Kan jeg motsi meg medisinsk behandling?

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

Jeg kjenner flere som har prøvd den aktuelle medisinen, og kun et fåtall sier at det fungerer for dem. De fleste sier at livssituasjonen blir verre, med alle bivirkningene den fører med seg. Jeg VET at den beste medisinen for meg er å stresse mindre, det har jeg erfart. Jeg har også forsøkt en annen type medisin, samtidig som jeg jobbet, og det virket ikke. Null effekt. Det overrasket spesialistene, og da de sykemeldte meg 100%, ble jeg bedre uten medisinen. 

Det blir litt som å sammenligne med utbrenthet, egentlig. Man kan ikke fortsette i samme spor og pøse på med antidepressiva.

 

Anonymkode: 8b28c...cfd

Men tenk om det virker bra for akkurat deg, for den virker tydeligvis for noen. Jeg har en kronisk sykdom, er på AAP og har prøvd all verdens medisiner for å bli bedre, de fleste har bare gitt meg bivirkninger og ikke så mye bedring. Og jeg blir lei når ikke noe hjelper, og jeg blir redd for å bli dårligere, så jeg blir litt skeptisk til å prøve stadig nye ting. Men jeg vil aldri la noe være uprøvd. Så jeg skjønner veldig godt tvilen din og at du er redd for å bli dårligere, men tenk om du faktisk blir bedre. Det vet du ikke før du har prøvd.

Anonymkode: f9fa5...38b

[Anonym bruker]

Hi blir ufør uansett hva dere damer sier så HI bare ta i mot alt, ingen som vet om du svelger de eller ikke. Men da slipper det å gå utover inntekt. Ikke legg så mye i det. Ønsker deg god bedring, og håper du finner roen 🌷

Anonymkode: 2ef4d...303

[Anonym bruker]

På vår avdeling får man alltid snakke med farmasøyt når man starter med biologisk eller cellegiftbehandling. Jeg synes du skal høre om ditt sykehus har et slikt tilbud. Du skal iallefall være trygg på at sykehuset prøver å gjøre deg bedre ikke verre. Det er garantert nok å gjøre likevel for de. Hør om det er mange som har fått denne medisinen på ditt sykehus og tilbakemeldingene på medikamentet. Hvis det er relativt få som har fått dette medikamentet på ditt sykehus så kan du be om et mer velutprøvd medikament. 

Mange, mange pasienter har fått helt nye liv etter oppstart med biologisk behandlig eller annen immunsuporessiv behandling. Den kan ikke reparere skade som allerede har skjedd, men bremser/stopper skadeutvikling. Jeg skjønner at bivirkningene kan virke skremmende, men hva med sykdomsutviklingen er ikke den like skremmende?

 

Anonymkode: 23eb2...879

[Anonym bruker]

Må bare kommentere til en over her: Medisiner bekjemper ofte årsaken til sykdommen, ikke bare symptomene. 

Anonymkode: dd4e6...3d2

[Anonym bruker]

HI, du har bestemt deg for at sugerør i NAV-kassa er det du ønsker, tydeligvis. Ikke kan du stresse ned på egenhånd (det er det alle vi andre gjør) og ikke kan du prøve medisiner. Jeg håper saksbehandleren din er tøff nok til å kjøre deg hardt.

Anonymkode: 8b6f8...4d7

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har du et fritt valg når det gjelder medisinsk hjelp, men valg har konsekvenser og i ditt tilfelle vil du ved å nekte medisinering ikke innfri kravene for uføre. 

 

Ditt valg, du vet konsekvensene. Ikke klag hvis du dropper behandling og dermed får beskjed om at uføre ikke kan innvilges pga ikke fullført behandling.

Anonymkode: 232dc...5d4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å prøve medisinene først? Om du ikke tåler de, så er det nok ingen som tvinger deg å ta de. Om du er helt bestemt på å ikke ta medisinene, så kan du jukse. Bare si at du ikke tåler de. Vondt i magen, migrene, kvalmen er alle slike bivirkninger som er umulig å sjekke. Men vil ikke anbefale det. Husk at alle vil egentlig ditt beste. Men før en kan søke uføre så skal all behandling være utprøvd. Så om du nekter for å prøve, så kan det slå ut negativt.

Anonymkode: 70425...7e4

En enkel blodprøve vil avsløre slikt juks tvert, og da sliter man!

Anonymkode: 61e18...d95

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En enkel blodprøve vil avsløre slikt juks tvert, og da sliter man!

Anonymkode: 61e18...d95

Man kan vel ikke se enkelte medisiner i blodet?

Anonymkode: f9fa5...38b

[Anonym bruker]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Man kan vel ikke se enkelte medisiner i blodet?

Anonymkode: f9fa5...38b

Tror du at de gir cellegift uten å kontrollere det nøye??

Anonymkode: bf0ae...925

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du at de gir cellegift uten å kontrollere det nøye??

Anonymkode: bf0ae...925

Cellegift? Hi har ikke sagt at det gjelder cellegift

Anonymkode: f9fa5...38b

[Anonym bruker]

Hvordan kan du avgjøre at denne medisinen gjør mer utnytte enn gagn? 

Jeg har to autoimmune sykdommer og har gått på det meste av medisiner. Humor, Enbrel tllsigere og nå Remsima og metotroxat. Så jeg har vært immunsupprimert siden 2010. Men vet du hva, har ikke hatt en eneste influensa eller forkjølelse. Mindre syk enn de fleste andre selv med neutrophile på bånn. Jeg jobber fult og er så og si aldri syk. Bortsett fra fra sykdommene mine som blusser opp i ny og ne  

Syns det er rimelig merkelig å avgjøre at denne medisinen ikke er bra for deg før du har prøvd. 

Det å gå mot uføre uten å ha prøvd medisiner som kan gi deg en helt annen hverdag sier vel mye om deg og sykdommen din. Da kan du umulig være spesielt dårlig, og heller ikke dårlig nok til uføre. Uten behandling for meg så lå jeg omtrent og skreik av smerter og raste ned 10 kg på noen få uker da jeg ikke klarte å spise pga smerter i rygg/nakke. Tygging av mat ble for smertefullt. Jeg hadde takket ja til hva som helst før jeg fikk disse medisinene. Hvis du vurderer å takke nei så kan din hverdag umulig være så påvirket. 

Anonymkode: b5a0f...b85

[Mostly Harmless]

Nå er det ikke gitt at det er tabletter TS har fått tilbudt. Kan bli vanskelig å jukse seg unna infusjoner på sykehuset, som det meget mulig her er snakk om. 

Uansett har hun lite å tape på å prøve medisin. Det går alltid an å slutte igjen om de ikke fungerer etter hensikten, og sjansen er der for at TS kan få en helt ny, friskere hverdag. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan kan du avgjøre at denne medisinen gjør mer utnytte enn gagn? 

Jeg har to autoimmune sykdommer og har gått på det meste av medisiner. Humor, Enbrel tllsigere og nå Remsima og metotroxat. Så jeg har vært immunsupprimert siden 2010. Men vet du hva, har ikke hatt en eneste influensa eller forkjølelse. Mindre syk enn de fleste andre selv med neutrophile på bånn. Jeg jobber fult og er så og si aldri syk. Bortsett fra fra sykdommene mine som blusser opp i ny og ne  

Syns det er rimelig merkelig å avgjøre at denne medisinen ikke er bra for deg før du har prøvd. 

Det å gå mot uføre uten å ha prøvd medisiner som kan gi deg en helt annen hverdag sier vel mye om deg og sykdommen din. Da kan du umulig være spesielt dårlig, og heller ikke dårlig nok til uføre. Uten behandling for meg så lå jeg omtrent og skreik av smerter og raste ned 10 kg på noen få uker da jeg ikke klarte å spise pga smerter i rygg/nakke. Tygging av mat ble for smertefullt. Jeg hadde takket ja til hva som helst før jeg fikk disse medisinene. Hvis du vurderer å takke nei så kan din hverdag umulig være så påvirket. 

Anonymkode: b5a0f...b85

*Humor har jeg forøvrig ikke prøvd. 😆 Humira derimot! 

I tillegg vil jeg også si at medisinene ikke kun gjør smertene etc bedre men bremser utviklingen av sykdommen. Bechterew for eksempel. I gamle dager gikk de med denne sykdommen omtrent i 90 grader vinkel forover da skjellettet er ødelagt. Nå har man gudskjelov medisiner som stopper denne ødeleggelsen og man får både en bedre hverdag men også en bedre alderdom. 

Anonymkode: b5a0f...b85

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Må bare kommentere til en over her: Medisiner bekjemper ofte årsaken til sykdommen, ikke bare symptomene. 

Anonymkode: dd4e6...3d2

Så da kan du slutte på dem med det samme du blir bedre? Medisiner er ingen kur med mindre det er medisiner du tar for å bli frisk for så å slutte med de (alla antibiotika).

Om du feks har høyt blodtrykk og kolesterol så får du medisiner for det enda det er bevist at man kan få det ned om man bare endrer kosten. Da vil du også få mange helsefordeler i tilegg. Mange medisiner kamuflerer kun symptomene, kanskje hensiktsmessig noen ganger mens andre ganger så kan det gjøre vondt verre. Ingen blir sunne og friske av medisiner alene, helse er mer sammensatt. 

Anonymkode: 8d00b...a27

[Anonym bruker]

Hi her. 

Denne tråden tok litt av. 

For å oppklare uten å si for mye: sykdommen jeg har, gjør at jeg tidvis ligger i fosterstilling og griner. Det kan vare i dagesvis, og plutselig er jeg helt fin igjen. Så smerter, det har jeg.

Likevel. Jeg kjenner flere som har den samme sykdommen som meg - som har blitt tilbud og gått på - den samme medisinen som jeg er blitt tilbudt. Én fungerte det fint for, tre andre fikk redusert livskvaliteten da de ble generelt mer syke. 

Jeg jobber 100%, har tre barn alene, og har stått på siden jeg var 22, så jeg har bidratt til velferdssamfunnet. (Er 40 nå.) Jeg har forsøkt medisinering, men jeg fikk kronisk soppinfeksjon og forstoppelse (hurra), så det fungerte dårlig. 

Selvsagt ønsker jeg ikke å bli ufør, men etter 10 år + i helsevesenet, vet jeg hva som vil hjelpe meg. Mindre stress. Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg? 

Anonymkode: 8b28c...cfd

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Hi her. 

Denne tråden tok litt av. 

For å oppklare uten å si for mye: sykdommen jeg har, gjør at jeg tidvis ligger i fosterstilling og griner. Det kan vare i dagesvis, og plutselig er jeg helt fin igjen. Så smerter, det har jeg.

Likevel. Jeg kjenner flere som har den samme sykdommen som meg - som har blitt tilbud og gått på - den samme medisinen som jeg er blitt tilbudt. Én fungerte det fint for, tre andre fikk redusert livskvaliteten da de ble generelt mer syke. 

Jeg jobber 100%, har tre barn alene, og har stått på siden jeg var 22, så jeg har bidratt til velferdssamfunnet. (Er 40 nå.) Jeg har forsøkt medisinering, men jeg fikk kronisk soppinfeksjon og forstoppelse (hurra), så det fungerte dårlig. 

Selvsagt ønsker jeg ikke å bli ufør, men etter 10 år + i helsevesenet, vet jeg hva som vil hjelpe meg. Mindre stress. Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg? 

Anonymkode: 8b28c...cfd

JA. fordi eventuelle bivirkninger av medisin er forbigående.  Å ikke prøve en medisin som kan endre hele livet ditt er helt uforståelig. 

Anonymkode: bf0ae...925

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. 

Denne tråden tok litt av. 

For å oppklare uten å si for mye: sykdommen jeg har, gjør at jeg tidvis ligger i fosterstilling og griner. Det kan vare i dagesvis, og plutselig er jeg helt fin igjen. Så smerter, det har jeg.

Likevel. Jeg kjenner flere som har den samme sykdommen som meg - som har blitt tilbud og gått på - den samme medisinen som jeg er blitt tilbudt. Én fungerte det fint for, tre andre fikk redusert livskvaliteten da de ble generelt mer syke. 

Jeg jobber 100%, har tre barn alene, og har stått på siden jeg var 22, så jeg har bidratt til velferdssamfunnet. (Er 40 nå.) Jeg har forsøkt medisinering, men jeg fikk kronisk soppinfeksjon og forstoppelse (hurra), så det fungerte dårlig. 

Selvsagt ønsker jeg ikke å bli ufør, men etter 10 år + i helsevesenet, vet jeg hva som vil hjelpe meg. Mindre stress. Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg? 

Anonymkode: 8b28c...cfd

Hvor har du «høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg» fra? Det er poenget. Du har ikke kroppen til de du kjenner. DU må prøve de. Baser nå ikke resten av ditt liv på erfaringene fra 3 stykker du kjenner. 

Helse er sammensatt men å ikke få medisiner gjør også st sykdommen holder på i bakgrunnen og gjør at du antakelig får en vondere og dårligere alderdom pga store ødeleggelser av skjellett/ledd.

jeg er 41 selv og har jobbet livet av meg siden jeg var ferdig utdannet som 25 åring. Er alene med 2 barn. Virker som du da mener at du nå «fortjener» å ta det med ro. Kjenner følelsen men det er jo ikke det det er snakk om. Ufør kan du antakelig bli uansett men medisknering er uavhengig. Kan gi deg et bedre liv, et lengre liv. Syns du det er greit å ligge i fosterstilling i dagesvis av gangen da med 3 barn alene? 

Anonymkode: b5a0f...b85

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. 

Denne tråden tok litt av. 

For å oppklare uten å si for mye: sykdommen jeg har, gjør at jeg tidvis ligger i fosterstilling og griner. Det kan vare i dagesvis, og plutselig er jeg helt fin igjen. Så smerter, det har jeg.

Likevel. Jeg kjenner flere som har den samme sykdommen som meg - som har blitt tilbud og gått på - den samme medisinen som jeg er blitt tilbudt. Én fungerte det fint for, tre andre fikk redusert livskvaliteten da de ble generelt mer syke. 

Jeg jobber 100%, har tre barn alene, og har stått på siden jeg var 22, så jeg har bidratt til velferdssamfunnet. (Er 40 nå.) Jeg har forsøkt medisinering, men jeg fikk kronisk soppinfeksjon og forstoppelse (hurra), så det fungerte dårlig. 

Selvsagt ønsker jeg ikke å bli ufør, men etter 10 år + i helsevesenet, vet jeg hva som vil hjelpe meg. Mindre stress. Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg? 

Anonymkode: 8b28c...cfd

Men så la være å stresse, da! 

Stress er, som jeg skrev over, en selvvalgt plage. 

Anonymkode: 3fc29...047

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvor har du «høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg» fra? Det er poenget. Du har ikke kroppen til de du kjenner. DU må prøve de. Baser nå ikke resten av ditt liv på erfaringene fra 3 stykker du kjenner. 

Helse er sammensatt men å ikke få medisiner gjør også st sykdommen holder på i bakgrunnen og gjør at du antakelig får en vondere og dårligere alderdom pga store ødeleggelser av skjellett/ledd.

jeg er 41 selv og har jobbet livet av meg siden jeg var ferdig utdannet som 25 åring. Er alene med 2 barn. Virker som du da mener at du nå «fortjener» å ta det med ro. Kjenner følelsen men det er jo ikke det det er snakk om. Ufør kan du antakelig bli uansett men medisknering er uavhengig. Kan gi deg et bedre liv, et lengre liv. Syns du det er greit å ligge i fosterstilling i dagesvis av gangen da med 3 barn alene? 

Anonymkode: b5a0f...b85

En liten ting til.. å finne medisiner som passer DEG er tidkrevende og kan være en slitsom prosess. Men du ser ikke epileptikere som får anfall på anfall med den ene medisinen etter den andre sier at «jeg gidder ikke prøve». 

Poenget er at det kan være tidkrevende og slitsomt å finne noe som passer deg men å sitte å si at fordelene ikke oppveier ulempene uten å prøve er bre idiotisk. Tenk hvis de fungerer utmerker (slik som med meg...fortsatt mye vondt men uten er jeg ikke oppegående) og du kan greie deg i 50% jobb? 

Anonymkode: b5a0f...b85

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man kan vel ikke se enkelte medisiner i blodet?

Anonymkode: f9fa5...38b

Eh? Selvsagt kan man se medisiner i blodet! På samme måte som man kan påvise narkotika og alkohol. 

HI: Det heter "å motsette" når det gjelder en handling, ikke "å motsi". 

Anonymkode: 61e18...d95

[Anonym bruker]

Du har ingenting å tape på å prøve medisinene? Syns det er ganske rart at du har bestemt deg for at du blir sykere av medisinen, endel får bivirkninger av div medisiner, men for veldig mange flere betyr det et nytt liv og en mulighet til å kunne gjøre mer som man vil. Jeg får en følelse av at du egentlig bare har lyst på ufør, du har allerede bestemt deg for at det beste for deg er å gjøre ingenting. Aner du hva det vil si å være uvirksom over tid? Å miste mye av det sosiale og alt andre tar som en selvfølge, bare fordi de er frisk?

Anonymkode: aeaa9...d1e

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg?

Ja, jeg mener det, for det kan være at du er en de få som medisinen virker godt på. Og det kan du ikke vite før du har prøvd

Anonymkode: f9fa5...38b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt! Jeg har vært psykisk syk i fire år nå. De første 3,5 årene har jeg gått i gruppebehandling og samtaletimer hos psykolog. Jeg har vært alt for dårlig til å jobbe, men jeg har fungert i hjemmelivet sånn ganske godt. Vært veldig sliten iblant, men klart det i alle fall. Så startet jeg denne høsten på en tyngre mer konkret traumebehandling og antidepressiva, og jeg er helt, helt ødelagt! Klarer meg aldri gjennom en dag uten å sove på dagtid. Dagen etter noe spesielt (noe så enkelt som et møte eller noe sosialt) må jeg sove halve dagen. Jeg orker knapt å lage middag, og takk gud for muligheten til å kjøpe julegaver på nettet. Jeg er en skygge av meg selv, som takker nei til alt for jeg har ikke energi. Jeg gruer meg til å kjøre barn på aktiviteter fordi jeg vet at jeg er så trøtt når ettermiddagen/kvelden kommer og jeg klarer knapt å stå opp om morgenen. Og dette går bare på trøtthet/ utmattelse. For deg kan det bli mye mer av enda mer reell sykdom. Jeg skjønner at det virker utrolig skummelt når du er alene med tre barn. For man har jo egentlig ikke helt muligheten til å fungere dårlig da. Likevel, så vet du jo ikke hvor avgjørende disse medisinene er for verken aap eller ufør, siden du ikke engang har kommet til det å være langtidssykemeldt. Det er en ganske lang prosess du skal gjennom før ufør blir vurdert og i løpet av den tiden vil du få vite om det egentlig er viktig/ avgjørende at du prøver de medisinene eller ikke. 

Anonymkode: 8c179...49d

[Anonym bruker]

Hi, det beste tipset du har på på disse to sidene er den som nevner at pasienter på hennes avdeling får tilbud om samtale med farmasøyt. Be om å få en slik samtale, du har rett på nok informasjon for å kunne ta riktig valg om egen helse.På forhånd er det lurt å lese medisinsk forskning på resultatene med den typen medisin du nå er tilbudt, og også sette seg inn i virkning og ev. bivirkninger på medisinen (søk på Felleskatalogen). Etter en slik samtale vil du ha mer kunnskap og dermed også kunne ha bedre grunnlag for samtale med legene om akkurat dette.

Slike medisiner kan ha veldig god virkning på enkelte, og det motsatte på andre. Hverken du eller legene kan vite på forhånd hvilken gruppe du vil tilhøre, de som den ikke fungerer på, de som den gir store bivirkninger for, eller de den har veldig god effekt på. Siden ingen kan vite dette før du ev. har forsøkt medisinen tror jeg de viktigste spørsmålene dine være:

Hvor stor risiko er det for varige forverringer pga. bivirkninger om man skulle være så uheldig å være blant de som får mange/store bivirkninger? Eller hvor lenge etterpå vil bivirkningene ev. sitte i om du må slutte på medisinen? Om immunforsvaret reduseres betydelig, hvor lang tid vil det ev. ta å bygge dette opp igjen etter forsøkt behandling, om denne ikke fungerer? Hvor lenge må man ev. stå på medisinen før man kan konkludere med effekten? Er det mer bivirkninger i begynnelsen, og kan disse gå over, eller vil bivirkninger kunne vakke på seg? Men også hvor god effekt du ev. kan få av medisinen hvis du skulle være blant de heldige som den fungerer bra for? Etter svar på dette kan du diskutere mer konkret livssituasjonen din, og da må også legene sammen med deg vurdere om sjansen for ev. bli bedre er verdt risikoen for bivirkninger akkurat deg mtp. de hensynene du må ta siden du er alene med ungene. Undersøk gjerne før en slik samtale også hvilke hjelpetiltak kommunen din ev. kan stille opp med om du skulle være blant de uheldige som får større bivirkninger, da dette er noe som også må tas med i vurderingen om du ikke har andre som kan stille (nok) opp for deg.

Så søk kunnskap via Felleskatalogen og medisinske databaser og forskning (f.eks. pubmed, uptodate, seriøse medisinske fagblad innen ditt sykdomsfelt). Da vil du bedre kunne ta et informert valg, og kunne ha langt mer konstruktive samtaler med både legene og farmasøyt slik at dere sammen kan ta den beslutningen som er riktigst for deg.

Jeg har vært i en lignende situasjon, der var det snakk om en annen type medisin, spesialist ønsket å forsøke en medisin. Jeg hadde satt meg godt inn i medisinbruk ved diagnose som det da var mistanke om at jeg hadde. Jeg nektet den gangen å forsøke medisinen, og jeg valgte også å være i forkant med Nav og forklarte hvorfor, samt viste til forskning som støttet mine argument. Det fikk aldri noen følger for min aap. Og lenge etterpå er det også vist at det var riktig beslutning å ikke ta den medisinen siden den med sikkerhet ville gjort meg mye sykere, fordi den kan være farlig å bruke om man ikke har diagnosen, noe det har vist seg at jeg ikke har. Hva som er riktig for deg, det vet jeg ikke, Hi, men les deg opp, skaff deg kunnskap (hverken legene eller Nav vil se på "jeg kjenner flere som..." som et godt argument), da først kan du ha gode dialoger med dem. Ikke vær redd for å stille veldig direkte spørsmål til legene, bl.a. er det med hvem som skal hjelpe deg om du får for mye bivirkninger til å ta deg av ungene, noe som må avklares.

Uansett hva du ender med - lykke til videre!

Ps... siden stressreduksjon fungerer så bra på deg, hva med å "bevise" dette sammen med legene først? At du f.eks. har en 50 % sykemelding over tid, hvor du også f.eks. lærer deg meditasjon og går til yoga, samtidig som du ev. legger om kostholdet ditt til mest mulig optimalt for din sykdom? Det vil du uansett ha nytte av.

 

Anonymkode: 81497...ef8

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. 

Denne tråden tok litt av. 

For å oppklare uten å si for mye: sykdommen jeg har, gjør at jeg tidvis ligger i fosterstilling og griner. Det kan vare i dagesvis, og plutselig er jeg helt fin igjen. Så smerter, det har jeg.

Likevel. Jeg kjenner flere som har den samme sykdommen som meg - som har blitt tilbud og gått på - den samme medisinen som jeg er blitt tilbudt. Én fungerte det fint for, tre andre fikk redusert livskvaliteten da de ble generelt mer syke. 

Jeg jobber 100%, har tre barn alene, og har stått på siden jeg var 22, så jeg har bidratt til velferdssamfunnet. (Er 40 nå.) Jeg har forsøkt medisinering, men jeg fikk kronisk soppinfeksjon og forstoppelse (hurra), så det fungerte dårlig. 

Selvsagt ønsker jeg ikke å bli ufør, men etter 10 år + i helsevesenet, vet jeg hva som vil hjelpe meg. Mindre stress. Mener dere oppriktig da at jeg bør sette igang med enda en runde medisinering som høyst sannsynlig ikke vil hjelpe meg? 

Anonymkode: 8b28c...cfd

Men hvorfor er dette et tema egentlig når du er i full jobb, en evt ufør er ganske langt unna

Anonymkode: f9fa5...38b