Mor som ikke har fast samvær for egne barn

[Anonym bruker]

Litt inspirert av den andre tråden.. 

Jeg og en bekjent av meg fikk barn omtrent samtidig med samme hjertefeil. Vi hadde mye kontakt det første året, spesielt fordi vi hadde omtrent samme oppfølging på sykehuset.

Så flyttet hun og mannen. Jeg så på Facebook at de skilte seg for noen år siden, og at hun fant en ny mann etterhvert. Hun flyttet tilbake hit. De har fått to barn sammen. 

Nå har vi har igjen jevnaldrende babyer og traff hverandre etter treff på helsestasjon.

I samtale kommer det frem at de to første barna bor med far,  i en annen landsdel. Fikk litt sjokk.

Jeg trodde jeg var rimelig åpensinnet, men å få to nye barn etter at du har flyttet vekk fra dine to første...?

Hva ville dere tenkt? Mulig jeg er for streng

 

Anonymkode: 46a72...938

[Anonym bruker]

Det er mange menn som gjør det uten at de får slik "sjokk-reaksjoner".
Hvorfor skulle det være anderledes dersom mor gjør det.

Hva vet du om den første tiden etter samlivsbruddet, det kan være menge grunner til at de ble hos faren

Anonymkode: 27905...3b3

[Det var en gang et menneske]

Det er jo en elendig egenskap, uavhengig om det er mor eller far gjør det, men vi blir litt mer sjokkerte når mor tar et såpass dårlig valg. 

 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Jul herfra og til månen skrev:

Det er jo en elendig egenskap, uavhengig om det er mor eller far gjør det, men vi blir litt mer sjokkerte når mor tar et såpass dårlig valg. 

 

Poenget mitt i innlegg #2 er likevel det samme, vi vet ingenting og hvorfor det valget opprinnelig ble tatt.

Hva viss hun ikke hadde en jobb eller ordentlige bo forhold, hva viss hun hadde psykiske eller fysiske utfordringen på det tidspunktet når bruddet var slik at hun ville ha problemer med å ta seg av barna alene?

Og hva skal man gjøre når ting ordner seg, være egoistisk og bryte opp barnas liv hos far, ta dem ut fra skole/barnehage og vekk fra venner bare for å ha dem hos seg?

Hva så om hun fikk 2 til

Anonymkode: 27905...3b3

[Nyttårs barn]

Dette er det svært mange menn som også gjør HI. 

Det kan jo være så enkelt som at hun og mannen flyttet til et annet sted. Forholdet gikk ikke så bra og når det ble avsluttet så valgte hun å flytte tilbake hit, mens det beste for barna var å bli boende. Derfor ble de hos far.

[Det var en gang et menneske]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Poenget mitt i innlegg #2 er likevel det samme, vi vet ingenting og hvorfor det valget opprinnelig ble tatt.

Hva viss hun ikke hadde en jobb eller ordentlige bo forhold, hva viss hun hadde psykiske eller fysiske utfordringen på det tidspunktet når bruddet var slik at hun ville ha problemer med å ta seg av barna alene?

Og hva skal man gjøre når ting ordner seg, være egoistisk og bryte opp barnas liv hos far, ta dem ut fra skole/barnehage og vekk fra venner bare for å ha dem hos seg?

Hva så om hun fikk 2 til

Anonymkode: 27905...3b3

Man kan ta et valg om å være involvert i barnas liv, selv om den andre forelderen har hovedansvaret. Det bør være svært tungtveiende grunner til at man ikke er involvert i barnas liv. Jeg skjønner at ting ofte er mer sammensatt enn man vet, men det ser ikke bra ut at man har nyetablering når man ikke tar ansvar for de barna man allerede har fått. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Jul herfra og til månen skrev:

Man kan ta et valg om å være involvert i barnas liv, selv om den andre forelderen har hovedansvaret. Det bør være svært tungtveiende grunner til at man ikke er involvert i barnas liv. Jeg skjønner at ting ofte er mer sammensatt enn man vet, men det ser ikke bra ut at man har nyetablering når man ikke tar ansvar for de barna man allerede har fått. 

Bare det å ta ett valg om å flytte langt unna barna sine er jo sjokkerende, enten det er mor eller far. Hvem klarer å gjøre noe slikt, man må ha litt manglende sjelsevner da tenker jeg.

Anonymkode: 72e77...95a

[Anonym bruker]

11 minutes ago, Anonym bruker said:

Bare det å ta ett valg om å flytte langt unna barna sine er jo sjokkerende, enten det er mor eller far. Hvem klarer å gjøre noe slikt, man må ha litt manglende sjelsevner da tenker jeg.

Anonymkode: 72e77...95a

Ja, det er litt det jeg også tenker. Og det at hun har fått to barn til. Det virker så brutalt å bare ha ansvar for 2 av sine barn.

Hadde forstått det bedre hvis hun ikke hadde fått nye barn.

Anonymkode: 46a72...938

[Anonym bruker]

24 minutes ago, Nyttårs barn said:

Dette er det svært mange menn som også gjør HI. 

Det kan jo være så enkelt som at hun og mannen flyttet til et annet sted. Forholdet gikk ikke så bra og når det ble avsluttet så valgte hun å flytte tilbake hit, mens det beste for barna var å bli boende. Derfor ble de hos far.

Og de mennene synes jeg ikke er et gram bedre.

Men avgjørelsen av å flytte langt vekk fra egne barn, den er vanskelig å forstå. Og her snakker vi om en times flytur unna, ikke nabobyen..

Anonymkode: 46a72...938

[Nyttårs barn]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og de mennene synes jeg ikke er et gram bedre.

Men avgjørelsen av å flytte langt vekk fra egne barn, den er vanskelig å forstå. Og her snakker vi om en times flytur unna, ikke nabobyen..

Anonymkode: 46a72...938

Jeg er enig i at det er spesielt.

Kjenner en (mann) som fikk jobb og familie i Tyskland. Ble etter hvert skilt og flyttet hjem til Norge, mens ungene jo ble igjen hos moren. Han har i dag fått ny familie, og de store barna hans er her i feriene.

[Anonym bruker]

Så rare dere som argumenterer med at det er mange menn som gjør slikt er? Mener dere at det gjør saken bedre, eller? 

Man er en elendig forelder når man gjør slikt, uansett. 

Anonymkode: 1b603...3aa

[Anonym bruker]

Vel. Pappa ga en lang faen i meg. Fikk to nye barn og gifta seg og sier «jeg er gift og har to barn» når han skal fortelle sivilstatus. 

Pappaen til min eldste har bedt mannen min adoptere barnet. Han har to barn med ny dame. 

Har enda til gode å møte noen som blir sjokkert. Er det fordi vi er så vant med det? JEG syns det er hårreisende å velge vekk egne barn, enten man er mamma eller pappa, men fedre slipper ganske billig unna...

Anonymkode: cbdb9...88c

[Nyttårs barn]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så rare dere som argumenterer med at det er mange menn som gjør slikt er? Mener dere at det gjør saken bedre, eller? 

Man er en elendig forelder når man gjør slikt, uansett. 

Anonymkode: 1b603...3aa

Nei det er ikke noe bedre at en mann gjør det, men folk reagerer ikke på det. Det er nesten vanlig. Leste i avisa i går om Knausgård som har flyttet til London og fått seg dame der. Han har riktignok tatt med to av sine fire barn dit.

[Twintipp]

Det er hårreisende, det er hva det er.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Nei det er ikke noe bedre at en mann gjør det, men folk reagerer ikke på det. Det er nesten vanlig. Leste i avisa i går om Knausgård som har flyttet til London og fått seg dame der. Han har riktignok tatt med to av sine fire barn dit.

'Folk' reagerer jo på det? Det er nok ikke så sjokkerende som at mødre gjør det, historien viser jo at det er fler fedre som forlater barna sine, men alle som flytter langt bort fra barna blir stigmatisert uansett kjønn. Jeg ser ned på slike folk. 

Anonymkode: 1b603...3aa

[Anonym bruker]

7 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Nei det er ikke noe bedre at en mann gjør det, men folk reagerer ikke på det. Det er nesten vanlig. Leste i avisa i går om Knausgård som har flyttet til London og fått seg dame der. Han har riktignok tatt med to av sine fire barn dit.

Men de eldste barna hans må da være voksne?

Skikkelig bedritent ting å gjøre uansett. Og ja, menn slipper unna.

Anonymkode: 83e19...e13

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men de eldste barna hans må da være voksne?

Skikkelig bedritent ting å gjøre uansett. Og ja, menn slipper unna.

Anonymkode: 83e19...e13

De er 16, 14, 13 og 4 år.

Anonymkode: 1d23b...e44

[Anonym bruker]

På 2.12.2018 den 8.04, Anonym bruker skrev:

Men de eldste barna hans må da være voksne?

Skikkelig bedritent ting å gjøre uansett. Og ja, menn slipper unna.

Anonymkode: 83e19...e13

Ingen her som vedgår seg å ville ha mer enn 50% samvær med barna mot fars vilje? Fedre taper 87% av barnefordelingssaken. De betaler av egen lomme, blir ruinert og sitter igjen med bidrag. Noen ønsker ikke å ta sjansen, da det er liten mulighet for å vinne. Andre har ikke pengene og kan ikke kjempe for å se barna sine. Det er en sekkepost på 8% som enten A ikke vil se barna mer enn avtalt og B ny kjæreste ønsker ikke at far skal se barna sine mer. Søk opp de offentlige undersøkelsene på området. 

«Menn slipper unna». Unyansert og smakløst. Fedre blir frarøvet det viktigste de har i livet. 

Anonymkode: 1a35a...025

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen her som vedgår seg å ville ha mer enn 50% samvær med barna mot fars vilje? Fedre taper 87% av barnefordelingssaken. De betaler av egen lomme, blir ruinert og sitter igjen med bidrag. Noen ønsker ikke å ta sjansen, da det er liten mulighet for å vinne. Andre har ikke pengene og kan ikke kjempe for å se barna sine. Det er en sekkepost på 8% som enten A ikke vil se barna mer enn avtalt og B ny kjæreste ønsker ikke at far skal se barna sine mer. Søk opp de offentlige undersøkelsene på området. 

«Menn slipper unna». Unyansert og smakløst. Fedre blir frarøvet det viktigste de har i livet. 

Anonymkode: 1a35a...025

Menn slipper unne sosiale konvensjoner når de selv velger å ikke ha kontakt med egne barn. 

At andre menn opplever det du skisserer endrer ikke det. Det blir whatabout-isme.

Anonymkode: 83e19...e13

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Menn slipper unne sosiale konvensjoner når de selv velger å ikke ha kontakt med egne barn. 

At andre menn opplever det du skisserer endrer ikke det. Det blir whatabout-isme.

Anonymkode: 83e19...e13

Helt riktig. De slipper å bli stemplet, fordi «alle» vet at mor vil ha all omsorg, samvær og dermed pengene og menn har lite å stille med, hvorfor skulle noen se ned på dem. Det er tross alt ikke deres feil. Det er ikke whataboutisme. Det gir en annen innfallsvinkel på dette forskrudde forumet, som stort sett bare gir synet fra et kvinneperspektiv og i stor grad fra venstresiden politisk. Mindre enn 8% som jeg sa. Her snakkes det om «menn». 

Anonymkode: 1a35a...025

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen her som vedgår seg å ville ha mer enn 50% samvær med barna mot fars vilje? Fedre taper 87% av barnefordelingssaken. De betaler av egen lomme, blir ruinert og sitter igjen med bidrag. Noen ønsker ikke å ta sjansen, da det er liten mulighet for å vinne. Andre har ikke pengene og kan ikke kjempe for å se barna sine. Det er en sekkepost på 8% som enten A ikke vil se barna mer enn avtalt og B ny kjæreste ønsker ikke at far skal se barna sine mer. Søk opp de offentlige undersøkelsene på området. 

«Menn slipper unna». Unyansert og smakløst. Fedre blir frarøvet det viktigste de har i livet. 

Anonymkode: 1a35a...025

I senere tid, så er det faktisk sånn, at i saker hvor mor og far blir sett på som like gode omsorgspersoner, så vinner far i flere saker. Problemet er jo, at i de fleste tilfeller, så er det mor som har hatt hovedomsorgen for barnet. Er vel og ofte en grunn til bruddet, at far ikke deltar nok. Og etter å ha vist svært lite interesse for barnet i flere år, skal han plutselig ha full omsorg. Det er jo ikke sånn det funker. 

Selv tilbød jeg far 50% samvær da vi gikk fra hverandre, men det ville han ikke. Var jo slitsomt å ha barna. Og han har gjort alt, både flyttet til andre siden til landet, for ei dame, ikke sett barna mer enn 2 ganger i året, heller ikke tatt noe kontakt med de, heller ikke svart om barna har ringt eller sendt meldinger. Og de få gangene han har barna, så klager han til meg, over hvor slitsomt det er. For en idiot, hva tror han, at det er en lek for meg og ha de 99% av tiden.

Anonymkode: 85041...c37

[Anonym bruker]

Blir litt matt av dette, at det man selv mener er det som er sannheten. Man kan egentlig ikke gjøre seg opp en mening om hvordan andre helger før man vet årsaken. Her kan det være alt fra en vondt brudd, jobbmuligheter,  kjærester, helse, økonomi, bolig osv som er grunn til at mor har flyttet. Etter mange år i barnehagen har jeg lært at det ikke finnes noen fasit.

Vet om en skilsmisse hvor moren ikke fikk ha barna (rettsak)fordi hun ville flytte hjem til sin familie etter bruddet fordi hun ikke hadde noen der hvor hun og eksen hadde bodd sammen. Ikke fordi hun ikke var en god mor, men retten mente pga forskjellige årsaker så trengte barna spesielt den ene å slippe å bytte skole og få seg ett nytt nettverk.

Anonymkode: 292ca...11e

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I senere tid, så er det faktisk sånn, at i saker hvor mor og far blir sett på som like gode omsorgspersoner, så vinner far i flere saker. Problemet er jo, at i de fleste tilfeller, så er det mor som har hatt hovedomsorgen for barnet. Er vel og ofte en grunn til bruddet, at far ikke deltar nok. Og etter å ha vist svært lite interesse for barnet i flere år, skal han plutselig ha full omsorg. Det er jo ikke sånn det funker. 

Selv tilbød jeg far 50% samvær da vi gikk fra hverandre, men det ville han ikke. Var jo slitsomt å ha barna. Og han har gjort alt, både flyttet til andre siden til landet, for ei dame, ikke sett barna mer enn 2 ganger i året, heller ikke tatt noe kontakt med de, heller ikke svart om barna har ringt eller sendt meldinger. Og de få gangene han har barna, så klager han til meg, over hvor slitsomt det er. For en idiot, hva tror han, at det er en lek for meg og ha de 99% av tiden.

Anonymkode: 85041...c37

Problemet er at litt mer likestilling er langt fra likestilt. Det er fortsatt morspresumsjonen som rår. Dette i FVK, Bup, barnvevern. I domstolene er det til kun til dels dette, da en totalt hårreisende sak har satt presidens. Mors følelser spiller en større rolle enn fakta og dommen kom fra høyesterett. Det har ingenting å gjøre med liten deltagelse fra far og at dette er bruddet. Det er heller ikke et logisk resonnement, da å dele barna 50/50 hadde gitt mor 50% av arbeidet. Er logikken din at når mor gjør opptil 100% av jobben, så kan hun like gjerne kutte ut mannen og få pengene? Da er det pengene som frister og ikke mindre arbeid med barn. Det er dessuten ikke i barnets interesse å ikke se far halvparten av tiden. Der svikter en god del av mødrene barna til fordel for penger, hevn etc. 35% av fedre som ikke har sett sitt barn siste måned oppgir at mor har hindret dem i dette. 

Familievernet, BUFDIR, FOSAP og Barneombudet har feilaktige anbefalinger som direkte fraråder overnattingssamvær for barn fra 0-3 år og at man skal være forsiktig med det for barn fra 3-6 år. Domstolene får jo ikke engang lov til å dømme delt bosted for barn fra under 7 år. Hovedvekten av forskningen tilsier dette og land som Sverige, Danmark og til og med USA er det dette som følges. De norske instansene er totalt avleggs. Det samme gjelder holdningene til de kvinnene som fedre møter når de kommer til mekling. Undersøkelsene tilsier at fedrene ikke blir hørt, de ønsker halvparten av tiden. Mor ønsker mer (likestilling?). Det er konflikt. Enten går saken til rettsvesenet, eller så er vi en snarvei innom beskyldninger om vold eller frykt for incest. Barnevernet gjør et hastetiltak om bosted hos mor inntil rettsaken kommer opp hvor barnet kun kan tildeles ett bosted. Gjett hvor? 

Jeg mener du synser om liten deltagelse fra far. Der det er enighet, ordner foreldrene fordelingen selv. De med høyere utdannelse velger delt bosted. Det er synd at lovgivningen ikke henger med og må dømme ett bosted ved konflikt. 

Delt bosted som utgangspunkt burde være loven. Det fordrer at den som ønsker mer må kjøre rettssak for egen regning. I dag er det slik at noen som skilles som venner, ender opp i kampen om å sverte den andre i rettsvesenet med alskens løgn fordi all uenighet ender med ett bosted. Det burde også være som i Danmark, at et barn har en kostnad (bidrag) uavhengig av hva den andre (som regel far) tjener. Dette hindrer også konflikt. Dagens system er konfliktdrivende som fordrer vinnere og tapere. 

Litt raskt skrevet fra min side. Dette er en smakebit av realiteten av dagens tilstand, lovgivning, årsakene til resultatene i saker eller hvordan Norge står i forhold til andre land som har tatt inn over seg forskningen de siste 25-årene, hvor de norske ekspertene fremdeles mener at vi trenge mer forskning. 

Anonymkode: 1a35a...025

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet om en skilsmisse hvor moren ikke fikk ha barna (rettsak)fordi hun ville flytte hjem til sin familie etter bruddet fordi hun ikke hadde noen der hvor hun og eksen hadde bodd sammen. Ikke fordi hun ikke var en god mor, men retten mente pga forskjellige årsaker så trengte barna spesielt den ene å slippe å bytte skole og få seg ett nytt nettverk.

Anonymkode: 292ca...11e

Et godt eksempel på at barnets beste settes i fokus. At foreldrene ikke lenger er sammen skal ikke gjøre at mor i dette tilfellet kan ta med seg barna som 

A blir tatt bort fra sine kjente omgivelser, skole og venner (spesielt den ene, antar den eldste)

B: Bort fra far. Lang reisevei gir også mindre samvær. 

Uklart hva du mener med "moren ikke fikk ha barna". Om hun ville flytte og ha hele omsorgen synes jeg også det hadde vært urimelig. Endte dette med 50/50 slik at det eldste barnet kunne fortsette på samme skole og se mor og far, er det klart det beste for barnet. 

Anonymkode: 1a35a...025

[Anonym bruker]

Det finnes ALDRI en god nok grunn til å ikke ha kontakt med eller ikke se barna sine. ALDRI! 

Det er det absolutt verste sviket et barn kan oppleve. Det er noe fundamentalt galt med slike menn/kvinner. Det er også noe veldig galt med de nye partnerene de finner seg.

Anonymkode: c8942...471