Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #26 Skrevet 26. november 2018 Du er absolutt ikke alene. Jeg er mamma til en 12 åring med lett pu, epilepsi og enkroprese. Hele livet til jenta mi har gått med til møter, leger, ppt, ansvsrsgruppemøte ol. Epilepsien er nylig, og må si at jeg gikk rett i kjelleren. Det var liksom nok med alt det andre, så fikk datteren min enda en diagnose😞 Vært alene med henne siden hun var 9mnd. Hatt ny samboer i 4 år. Men det er vanskelig for andre å sette seg inni vår historie, selv om han prøver så godt han kan. Jeg er utdannet førskolelærer, jobber som pedleder i barnehage. Min bagasje har jeg hatt brukt for i arbeid med foreldre, som har barn med ekstra behov. Hvilke rettigheter man har krav på og stått på kravene på veigne av andre foreldre😉 Anonymkode: 912ce...ef7
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #27 Skrevet 26. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: I utgangspunktet har det ikke noe å si. Men om man ser på hvilken faktor som spiller størst rolle inn på barns suksess i egen skolehverdag ligger foreldrenes utdannelse som den viktigste faktoren. Så, jo det har noe å si. Men, det trengs kanskje litt utdanning for å se det ? Anonymkode: 3bad5...0f1 Nyere forskning viser at det er mors deltakelse i arbeidslivet, og ikke foreldrenes utdanningsbakgrunn, som er den viktigste faktoren for barns skolemestring. Og mors yrkesdeltakelse korrelerer altså med barns mestring (ikke så overraskende). Anonymkode: a7f55...3f3
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #28 Skrevet 26. november 2018 Jeg har lik bakgrunn som deg. Har en sønn som sliter med vegring og angst. Det spiser meg opp innvendig. Er alltid i beredskap. Redd for dagen. Har et barn som klarer seg meget bra. Prøver å gi han også tid og oppmerksomhet. Hvor gammel er barna dine? Mine er ungdommer. Føler meg veldig alene med utfordringene. Har prøvd å være litt åpen. Det er mange unge som sliter. Anonymkode: dabe3...6a2
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #29 Skrevet 26. november 2018 Du er ikke alene! Vi har også to barn hvor eldste har add, angst og har hatt alvorlig skolevegring. Både skolen, ppt og bupa sier det aldri ville blitt oppdaget dersom vi foreldre ikke hadde stått på for å få hjelp til barnet vårt. Det er blitt min trøst, jeg kjenner systemet og mine rettigheter og har klart å skaffe barnet mitt hjelp. Men det betyr ikke at det ikke har vært slitsomt og fortsatt er vanskelig. Skolevegringen er heldigvis helt borte, men har følt at jeg til tider har vært lærerenes lærer og måtte passe på at alle møter barnet mitt på riktig måte, dette var før bupa kom ordentlig inn i bildet. Nå har de tatt over som «vaktbikkje» og det er veldig deilig. Vi har ikke tid eller mulighet til at systemet rundt barnet feiler, det har til tider vært så skjørt at å feile ikke har vært et alternativ. Jeg er mest forundret over hvor dårlig systemet er til å møte disse barna. Veldig glad jeg har hatt ressursene til å stå i dette og til å holde ut. Ekstremt mange går under radaren. Barnet mitt får hjelp og jeg vet at min jobb har gjort det lettere for de som kommer etter oss med samme utfordringer. Jeg tror rektor på vår skole kommer til å flagge den dagen siste barnet avslutter skolegangen der. Vi har vært plagsomme foreldre, avslørt skolens feil og rokket ved systemene deres. Fylkesmannen har vært tett med i bildet og gitt oss medhold på alt. Jeg legger ikke skjul på utfordringene vi har dersom det kommer naturlig opp. Ikke vær så hard mot deg selv og tenk at det er din feil, for det er det ikke. Anonymkode: c5f3a...569
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #30 Skrevet 26. november 2018 Vi er også høyt utdannede og har gode jobber etc. Og har et barn med ADHD som sliter veldig på skolen. Mye utagering etc. Vi tar i mot all hjelp vi kan få, fra ppt, bup og nå senest barnevernet. Så får vi håpe det hjelper. Jeg jobber også redusert. Vi har valgt å få flere barn, selv om mannen har samme diagnose og det derfor er sjanse for at de minste også vil få det. Hverdagen går stort sett bra, selv om vi føler oss ganske så stigmatisert i loKalsamfunnet. Så lenge vi vet at vi gjør det vi kan og at vi er gode foreldre så får de andre trolig mene hva de vil. Vi får ikke bekjempet fordommer uanset. Prøv å ta imot all mulig hjelp, og ikke tenk at dette er din skyld! Du vet inni deg hvis du har gjort noe galt, og hvis ikke må du ikle bruke energi på å ha dårlig samvittighet. Det hjelper ingen! Anonymkode: c332e...af2
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #31 Skrevet 26. november 2018 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Hva vet du om min utdanning? Det var en merkelig slutning å trekke. Og apropos slutninger - i bhg her jeg bor er alle problembarn barn av "høyt utdannede", merkelig nok. Ingen av foreldrene med lav utdanning har "vanskelige barn" som mobber andre osv. Ikke alle med høy utdanning har "problembarn", men alle barna som kan kalles det er barn av høyt utdannede. Det er en merkelig tilfeldighet. Anonymkode: f3775...9a3 Denne troen på "svogerforskning" gir ihvertfall inntrykk av at du ikke har noe særlig utdanning... Det er mest antakelig rent tilfeldig at det er slik i deres barnehage. Foreldrenes utdanning er dessverre den faktoren som har mest å si for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet. At dette er en generell tendens, er selvsagt ikke til hinder for at enkelte barn med høyt utdannede foreldre kan ha atferdsproblemer. Og jeg er helt enig med deg i at "høyt utdannet" ikke nødvendigvis er synonymt med "god omsorgsperson". Anonymkode: 22267...4a3
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #32 Skrevet 26. november 2018 Jeg håper virkelig ikke folk tror at det kun er foreldre med lav utdannelse (det dere kaller ressurssvake), alenemødre og unge mødre som får barn med diagnoser. Hvis det er tilfelle, så er ikke de ressurssterke foreldrene så smarte som de ønsker å fremstå som. Jeg er alenemor og jeg kjempet en kamp mot skolen og bup i 10 år før de la fra seg disse holdningene jeg ser mange her har. Fikk diagnose kraftig add kort tid etter at vi endelig kom inn på bup. Har to barn til som er skoleflinke og ligger langt over normalt nivå på skolen, så da er vel det bra jobbet eller kanskje griseflaks for en som er «ressurssvak»? Anonymkode: 3178b...450
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #33 Skrevet 26. november 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg håper virkelig ikke folk tror at det kun er foreldre med lav utdannelse (det dere kaller ressurssvake), alenemødre og unge mødre som får barn med diagnoser. Hvis det er tilfelle, så er ikke de ressurssterke foreldrene så smarte som de ønsker å fremstå som. Jeg er alenemor og jeg kjempet en kamp mot skolen og bup i 10 år før de la fra seg disse holdningene jeg ser mange her har. Fikk diagnose kraftig add kort tid etter at vi endelig kom inn på bup. Har to barn til som er skoleflinke og ligger langt over normalt nivå på skolen, så da er vel det bra jobbet eller kanskje griseflaks for en som er «ressurssvak»? Anonymkode: 3178b...450 Det samme tenker jeg. Innlegget til hi og flere andre provoserer meg, og de oser av fordommer Anonymkode: d3b37...7c9
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #34 Skrevet 26. november 2018 19 timer siden, Anonym bruker skrev: Et barn med skolevegring her også. De to andre er for små ennå. Tenker ikke at det er noe galt med oss, men noe galt med skolesystemet. Alle skal inn i samme mal, men dessverre så passer ikke alle inn i den💜 Anonymkode: 7cbb6...cb0 Dette 👆🏼 Anonymkode: e9e05...3c0
Nyttårs barn Skrevet 26. november 2018 #35 Skrevet 26. november 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg håper virkelig ikke folk tror at det kun er foreldre med lav utdannelse (det dere kaller ressurssvake), alenemødre og unge mødre som får barn med diagnoser. Hvis det er tilfelle, så er ikke de ressurssterke foreldrene så smarte som de ønsker å fremstå som. Jeg er alenemor og jeg kjempet en kamp mot skolen og bup i 10 år før de la fra seg disse holdningene jeg ser mange her har. Fikk diagnose kraftig add kort tid etter at vi endelig kom inn på bup. Har to barn til som er skoleflinke og ligger langt over normalt nivå på skolen, så da er vel det bra jobbet eller kanskje griseflaks for en som er «ressurssvak»? Anonymkode: 3178b...450 Jeg vet at barn med diagnoser har alle typer foreldre både med lang og kort utdanning og med varierende omsorgsevne. Allikevel er det en viss korrelasjon med diagnosebarn og de "risikofaktorene" som du nevner. En annen ting. I Norge er det jo nesten ingen som dør i krybbedød lenger, men i land som har høyere forekomst av dette er det faktisk en risikofaktor at foreldrene er sosialt underprivilegert.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #36 Skrevet 26. november 2018 43 minutter siden, Nyttårs barn skrev: Jeg vet at barn med diagnoser har alle typer foreldre både med lang og kort utdanning og med varierende omsorgsevne. Allikevel er det en viss korrelasjon med diagnosebarn og de "risikofaktorene" som du nevner. En annen ting. I Norge er det jo nesten ingen som dør i krybbedød lenger, men i land som har høyere forekomst av dette er det faktisk en risikofaktor at foreldrene er sosialt underprivilegert. Men du er flau over diagnoser eller tilstanden til barna fordi dere er ressurssterke? Skam deg i så fall Anonymkode: 3178b...450
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #37 Skrevet 26. november 2018 21 timer siden, Anonym bruker skrev: Dere er IKKE alene. Jeg går nesten dukken av alle bekymringer rundt ett barn med Aspergers og ett yngre barn med store problemer med sinne og konflikter med barn som utnytter/trigger ham bevisst, på skolen. Sistnevnte har så store problemer at han ikke lærer å lese eller skrive, til tross for helt normale evner. Både vi, lærer og ppt river seg i håret. Vi har også et tredje barn (barnehage) og jeg er livredd for hvilke bekymringer som vil dukke opp der. Vi er som foreldre velfungerende og kjærlige, høyt utdannet og bruker nesten all vår fritid på å følge opp barna, dog er barnet vårt med sinneutbrudd misforstått av de fleste andre foreldre (han blir nok sett på som et uromoment og utagerende på skolen). Vi orker ikke være åpne, da alle andre i dette miljøet har ‘perfekte’ barn og vi har ikke krefter til å være de som blir annerledes. Vi har nok med å holde hodene over vann. klem til deg, du er IKKE alene! Anonymkode: d5bb6...6d6 Må bare skrive noe til deg, fordi jeg kjenner meg litt igjen og lurer på om noe kan overføres. Min nummer to, som i utgangspunktet var det mest «harmoniske, lykkelige» barnet, har nå blitt vrang, sint og urolig. (Gradvis opp gjennom årene). Jeg mener ganske bestemt at det skyldes den behandlingen han har fått av eldste, (veeeeldi mye negativitet) og det at h»n må vokse opp i alt stresset rundt barnet med adhd. Hvordan er forholdet mellom deres? Anonymkode: c0bcb...ba2
Nyttårs barn Skrevet 26. november 2018 #38 Skrevet 26. november 2018 30 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men du er flau over diagnoser eller tilstanden til barna fordi dere er ressurssterke? Skam deg i så fall Anonymkode: 3178b...450 Folk med høyere utdannelse har gjerne også større forutsetninger for å forstå meningen bak det de leser.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #39 Skrevet 26. november 2018 3 minutter siden, Nyttårs barn skrev: Folk med høyere utdannelse har gjerne også større forutsetninger for å forstå meningen bak det de leser. Du kunne ikke vært litt mer nedlatende da? Anonymkode: d3b37...7c9
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #40 Skrevet 26. november 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Må bare skrive noe til deg, fordi jeg kjenner meg litt igjen og lurer på om noe kan overføres. Min nummer to, som i utgangspunktet var det mest «harmoniske, lykkelige» barnet, har nå blitt vrang, sint og urolig. (Gradvis opp gjennom årene). Jeg mener ganske bestemt at det skyldes den behandlingen han har fått av eldste, (veeeeldi mye negativitet) og det at h»n må vokse opp i alt stresset rundt barnet med adhd. Hvordan er forholdet mellom deres? Anonymkode: c0bcb...ba2 Hei! Det er klart at det har preget mellomstemann. Han har aldri hatt en storebror å leke med, fordi storebror har aldri lekt. Storebror kan være særdeles negativ, ja, og tar på seg en overvåknings-/etterretningsrolle ovenfor lillebror. Gir seg dessuten aldri i diskusjoner. Så selv om storebror er ekstremt omsorgsfull og god med små barn og dyr, har han nok lite omsorg for lillebroren sin. I perioder grenser det heller til hat. Jeg tror det har påvirket lillebror ved at han ikke har lært å være kompis av storebror. Vi har alltid visst at lillebror er et nydelig og sosialt vesen, med god humor og et vennlig sinn. Han var den herligste, roligste gutten mellom 0-3 år. Men et dårlig miljø i barnehagen (knallhardt guttemiljø med mye slåssing) i kombinasjon med en storebror med Aspergers, har ikke lagt til rette for å utvikle disse herlige egenskapene har var født med. Tvert i mot har han lært at det er ‘greit’ å være ekstremt utrivelig og stygg om man er irritert. Følelsesregulering og selvkontroll ser lillebror lite av hjemme. Det er hardt og bekymringsfullt å leve med en med diagnose. De eneste gangene vi har det fint som familie er når vi er på ferie og på utflukter. Slik at all oppmerksomhet er vendt utover, bort fra oss selv. Ferie- og langhelgbudsjettet vårt er enormt. Sikkert ikke den smarteste løsningen, men vi strever MYE i hverdagen. Så det er sånn vi overlever. Jeg ønsker egentlig avlastning til eldstemann, men det må være hos familie og kan ikke kalles avlastning. Hvordan håndterer dere søskenforholdet? Anonymkode: d5bb6...6d6
Nyttårs barn Skrevet 26. november 2018 #41 Skrevet 26. november 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Du kunne ikke vært litt mer nedlatende da? Anonymkode: d3b37...7c9 Ikke så sent på kvelden😂
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #42 Skrevet 26. november 2018 7 minutter siden, Nyttårs barn skrev: Folk med høyere utdannelse har gjerne også større forutsetninger for å forstå meningen bak det de leser. Hva vet du om min utdanning? Anonymkode: 3178b...450
Nyttårs barn Skrevet 26. november 2018 #43 Skrevet 26. november 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hva vet du om min utdanning? Anonymkode: 3178b...450 Svært lite. Det jeg ser er at du ikke forstår hva jeg skriver i innlegget du først svarte på.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2018 #44 Skrevet 26. november 2018 1 minutt siden, Nyttårs barn skrev: Svært lite. Det jeg ser er at du ikke forstår hva jeg skriver i innlegget du først svarte på. Hvorfor dømmer du da? Jeg forstår hva du skriver, men sannheten er vel heller at de som tør å snakke om barnas diagnoser ikke er de som kaller seg ressurssterke og tror at det er det samme som å ha høy utdannelse, penger så de klarer seg og litt til og hus/bil og andre materielle ting. De synes det er flaut at de får barn med «fattigdiagnoser». De tror de vil få vellykkede barn fordi de anser seg selv som vellykket og så blir de så skuffet fordi de ikke får det. Da blir jeg irritert og provosert. Og da vrir jeg på det hele og ser det fra en annen side. Ditt behov for å forsvare at vellykkede mennesker ikke får diagnosebarn like ofte som de «mislykkede» er et tydelig tegn på at min teori om at de er flaue stemmer. Anonymkode: 3178b...450
Nyttårs barn Skrevet 26. november 2018 #45 Skrevet 26. november 2018 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor dømmer du da? Jeg forstår hva du skriver, men sannheten er vel heller at de som tør å snakke om barnas diagnoser ikke er de som kaller seg ressurssterke og tror at det er det samme som å ha høy utdannelse, penger så de klarer seg og litt til og hus/bil og andre materielle ting. De synes det er flaut at de får barn med «fattigdiagnoser». De tror de vil få vellykkede barn fordi de anser seg selv som vellykket og så blir de så skuffet fordi de ikke får det. Da blir jeg irritert og provosert. Og da vrir jeg på det hele og ser det fra en annen side. Ditt behov for å forsvare at vellykkede mennesker ikke får diagnosebarn like ofte som de «mislykkede» er et tydelig tegn på at min teori om at de er flaue stemmer. Anonymkode: 3178b...450 Det jeg sier er at alle slags mennesker kan få barn med ulike diagnoser. Vi har vel en rekke dyslektikere blant kongelige har vi ikke. Det er allikevel slik at lavere sosioøkonomisk nivå har en korrelasjon med en rekke "lidelser". Som overvekt, røyking, diabetes, men også ADHD og andre diagnoser. Dette er også i en viss grad arvelig. Bare besøk en barneskole i et litt utsatt område i en storby så vil du få høre at blant barna er det svært mange som trenger ekstra oppfølging. Mer enn på en skole i Bærums fineste østkant hvor nesten alle barna kommer fra familier med ok økonomi og ofte følges svært godt opp. Dette betyr så klart ikke at en familie som får et barn med utfordringer har gjort noe galt eller ikke er ressurssterke.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2018 #46 Skrevet 27. november 2018 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Hei! Det er klart at det har preget mellomstemann. Han har aldri hatt en storebror å leke med, fordi storebror har aldri lekt. Storebror kan være særdeles negativ, ja, og tar på seg en overvåknings-/etterretningsrolle ovenfor lillebror. Gir seg dessuten aldri i diskusjoner. Så selv om storebror er ekstremt omsorgsfull og god med små barn og dyr, har han nok lite omsorg for lillebroren sin. I perioder grenser det heller til hat. Jeg tror det har påvirket lillebror ved at han ikke har lært å være kompis av storebror. Vi har alltid visst at lillebror er et nydelig og sosialt vesen, med god humor og et vennlig sinn. Han var den herligste, roligste gutten mellom 0-3 år. Men et dårlig miljø i barnehagen (knallhardt guttemiljø med mye slåssing) i kombinasjon med en storebror med Aspergers, har ikke lagt til rette for å utvikle disse herlige egenskapene har var født med. Tvert i mot har han lært at det er ‘greit’ å være ekstremt utrivelig og stygg om man er irritert. Følelsesregulering og selvkontroll ser lillebror lite av hjemme. Det er hardt og bekymringsfullt å leve med en med diagnose. De eneste gangene vi har det fint som familie er når vi er på ferie og på utflukter. Slik at all oppmerksomhet er vendt utover, bort fra oss selv. Ferie- og langhelgbudsjettet vårt er enormt. Sikkert ikke den smarteste løsningen, men vi strever MYE i hverdagen. Så det er sånn vi overlever. Jeg ønsker egentlig avlastning til eldstemann, men det må være hos familie og kan ikke kalles avlastning. Hvordan håndterer dere søskenforholdet? Anonymkode: d5bb6...6d6 Kjenner jeg blir helt satt ut, og lurer på om jeg har skrevet dette svaret i søvne.. Det er nøyaktig slik vi har det - bortsett fra at vi nesten har det bedre i hverdagen, da holder vi gutta for det meste hver for seg. I ferier blir de jo tvunget til å omgås, så det er mye mer intenst. Storebror er akkurat sånn; retter på han, kritiserer han, aldri et vennlig ord. Jeg har en stor sorg for mellombror som er utrygg i omgang med andre barn, og utagerer mye på skolen (skriker og krangler), noe som igjen har gitt han en veldig dårlig skolestart og ikke minst rykte. Den snille, milde gutten min er en vond klump av sinne og utrygghet (ute blandt andre). Avlastning hadde vært en drøm, men har dessverre ikke noen som er interessert. Hvor i Norge bor dere? Hadde vært morsomt å treffes.. Anonymkode: c0bcb...ba2
Anonym bruker Skrevet 27. november 2018 #47 Skrevet 27. november 2018 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor dømmer du da? Jeg forstår hva du skriver, men sannheten er vel heller at de som tør å snakke om barnas diagnoser ikke er de som kaller seg ressurssterke og tror at det er det samme som å ha høy utdannelse, penger så de klarer seg og litt til og hus/bil og andre materielle ting. De synes det er flaut at de får barn med «fattigdiagnoser». De tror de vil få vellykkede barn fordi de anser seg selv som vellykket og så blir de så skuffet fordi de ikke får det. Da blir jeg irritert og provosert. Og da vrir jeg på det hele og ser det fra en annen side. Ditt behov for å forsvare at vellykkede mennesker ikke får diagnosebarn like ofte som de «mislykkede» er et tydelig tegn på at min teori om at de er flaue stemmer. Anonymkode: 3178b...450 Nå ble jeg spent på hva du legger i å være ressurssterk? Bokmålsordboka definerer det slik: Oppslagsord Ordbokartikkel ressurssterkresurssterk ressurs|sterk a1; el resurs|sterka1 som har store ressurser ressurssterke bedrifter ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. Anonymkode: 44188...c0e
Anonym bruker Skrevet 27. november 2018 #48 Skrevet 27. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Nå ble jeg spent på hva du legger i å være ressurssterk? Bokmålsordboka definerer det slik: Oppslagsord Ordbokartikkel ressurssterkresurssterk ressurs|sterk a1; el resurs|sterka1 som har store ressurser ressurssterke bedrifter ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. Anonymkode: 44188...c0e Å være ressurssterk handler ikke bare om penger Anonymkode: d3b37...7c9
Anonym bruker Skrevet 27. november 2018 #49 Skrevet 27. november 2018 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Å være ressurssterk handler ikke bare om penger Anonymkode: d3b37...7c9 Nei, men den jeg siterer mener tydeligvis det er feil å tenke at det handler om "høy utdannelse og penger så de klarer seg og litt til". Dette er nettopp ting som, sammen med god helse etc, tradisjonelt sett definerer det å være ressurssterk.Derfor lurer jeg på hva denne personen legger i begrepet. Anonymkode: 44188...c0e
Anonym bruker Skrevet 27. november 2018 #50 Skrevet 27. november 2018 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei, men den jeg siterer mener tydeligvis det er feil å tenke at det handler om "høy utdannelse og penger så de klarer seg og litt til". Dette er nettopp ting som, sammen med god helse etc, tradisjonelt sett definerer det å være ressurssterk.Derfor lurer jeg på hva denne personen legger i begrepet. Anonymkode: 44188...c0e Nei, det er ikke det hun sier i det hele tatt Anonymkode: d3b37...7c9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå