Faren min er mangemillionær!

[Anonym bruker]

Store deler av livet har jeg bodd hos faren min. Allerede da jeg var 13 år begynte jeg å jobbe, da måtte jeg selv handle klær og nødvendig utstyr til meg selv. Som 16-åring hadde jeg 4 jobber jeg vekslet imellom, inkludert skole. Jeg måtte betale husleie+ kjøpe nødvendig utstyr til meg selv. Pappa klaget på dårlig råd, så jeg brukte ofte det jeg hadde på å kjøpe ting til lillesøsteren min i tillegg. Jeg syntes så synd på han, for jeg trodde virkelig at vi sto på rangen til å miste alt vi eide og hadde. Pappa levde svært nøkternt! Jeg følte jeg jobbet døgnet rundt og slet for å få ting til å gå rundt. Jeg gikk glipp av mye sosialt, ble en "loner" ingen ville være sammen med. Jeg skulle så gjerne ønske jeg fikk være ordentlig ungdom, men det har jeg aldri kjent på.

Likevel har jeg vært fast bestemt på at jeg ønsket å få meg utdannelse. Jeg har nå kommet meg langt i livet med svært god utdannelse, egen leilighet, bil, samboer og barn på vei. Alt har igrunn gått "min vei", og på mange vis har jeg gode verdier med meg hjemmenfra. Særlig er jeg flink med økonomi og har stålkontroll på det. 

I går oppdaget jeg derimot noe da jeg sjekket skattelistene for faren min sin kommune, av rein nysgjerrighet. Faren min er mangemillionær! Jeg klarte faktisk ikke dy meg, men måtte ringe for å snakke med han angående dette. Da viser det seg at han har vært stinn av gryn hele livet. Han sier selv at han ble gjeldsfri før vi ble født, og at kontoene bare har vokst. 

Likevel har han aldri bruk ei krone på oss. Jeg handlet klær til både meg og søsteren min. Vi frøys om vinteren og manglet ofte utstyr til turdager. Han prioriterte ikke dette til oss! Likevel har han hatt mer enn nok penger han kunne brukt for å kjøpe oss det vi ville hatt behov for. 

Jeg kjenner faktisk at jeg er både sint og skuffet. Jeg er veldig glad på hans vegne for at han har gjort det så bra, men blir også trist. Jeg følte faktisk at vi ikke har vært verdt så mye. Det lille jeg tjente som barn hadde han hjerte til å ta imot og bruke på seg selv- når jeg vil si jeg hadde større behov for det for å komme meg opp og frem. Jeg har om tidligere skrevet klart meg godt, men det har kostet og jeg har gått glipp av mye. 

Jeg mener ikke man skal øsle og bruke alt man har, men når jeg vet hvordan ting egentlig er, blir jeg forbannet. Og oppriktig trist. Dette fordi mye av hans "fattigdom" har gitt meg psykiske problemer i etterkant. Jeg har følt meg utenfor. Ikke dro jeg i bursdager. Ikke fikk vi nødvendig utstyr. Ikke fikk vi ordentlig middag (hadde ikke "råd") osv. 

 

Skulle ønske pappa ikke var så forferdelig kjip. Penger er absolutt ikke alt, men noen ganger kunne det uten tvil lettet MYE. 

Anonymkode: c9c98...4ae

[Anonym bruker]

Hva i alle dager skal han med disse pengene da, sitte på dem til han dør og da vil dere barna arve alt sammen? Har vanskelig for å forstå en slik tankegang, det er jo ikke når dere er i kanskje 50 årene og han dør dere trenger dem....

Men gniene folk er vanskelig å endre, det sitter liksom i beinmargen på dem.

Anonymkode: c49d6...35d

[Anonym bruker]

Jøss. Her er det noe som ikke stemmer? Hvis faren din er mangemillionær, hvordan er det mulig å ikke legge merke til dette når du har bodd med han under samme tak i årevis? De fleste som har en del penger kjøper seg gjerne dyre ting, fin bil, fine klær osv. Gikk faren din med hullete klær å kjørte gammel Passat eller?

Anonymkode: 07125...74b

[Anonym bruker]

Du er utrolig flink som klarer å se det på den måten du gjør. Jeg hadde bare vært forbanna, og lei meg! Fy søren så lusent av din far!! En ting er å ikke kaste penger på alt for barna, slike barn blir det ikke gode voksne av, men det finnes da en mellomting mellom dét og det og ikke kjøpe nødvendigheter til barna sine!? 

Fælt å si det, men det positive her er iallfall at du blir rimelig godt stilt når han går bort.. (vet det er en grusom tankegang, og jeg pleier ikke tenke eller si sånt, men dette gjorde meg skikkelig sint)

Anonymkode: 930c1...fcb

[Anonym bruker]

Han er antagelig ikke helt frisk i hodet. Tipper han er preget av omsorgssvikt i sin egen barndom, kanskje forårsaket av dårlig økonomi. Så nå kompenserer han med å spare penger i banken som han aldri kommer til å bruke. 

Ingen unnskyldning, men det finnes nok en forklaring. Spør han. Så slipper du å fylles med bitterhet. 

Anonymkode: c46ed...744

[Anonym bruker]

Dette er omsorgssvikt!

Anonymkode: b2ccd...b8e

[Anonym bruker]

😟😟😟

Anonymkode: a6ca1...47b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Her er det noe som ikke stemmer? Hvis faren din er mangemillionær, hvordan er det mulig å ikke legge merke til dette når du har bodd med han under samme tak i årevis? De fleste som har en del penger kjøper seg gjerne dyre ting, fin bil, fine klær osv. Gikk faren din med hullete klær å kjørte gammel Passat eller?

Anonymkode: 07125...74b

Han har aldri kjøpt seg særlig med ting generelt. Klærne han har på jobb får han der (går gjerne med samme klær på fritiden også), kjørt gammel bil i åresvis (Mazda fra 2001), drar aldri på ferier og har heller ikke tatt oss særlig ofte med på turer, møbler han har i huset arver han ofte fra foreldrene sine (de er enda i livet), huset pusser han ikke opp før han MÅ! Ting forfaller rundt han, så man skulle nesten tro han levde fra hånd til munn. Det har jeg trodd i alle år, for han har oppført seg slik! 

Anonymkode: c9c98...4ae

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er antagelig ikke helt frisk i hodet. Tipper han er preget av omsorgssvikt i sin egen barndom, kanskje forårsaket av dårlig økonomi. Så nå kompenserer han med å spare penger i banken som han aldri kommer til å bruke. 

Ingen unnskyldning, men det finnes nok en forklaring. Spør han. Så slipper du å fylles med bitterhet. 

Anonymkode: c46ed...744

Jeg har spurt. Han sier han hadde det greit. Derimot er familien hans svært hemmelighetsfulle og vil generelt snakke lite om tiden pappa og søsknene hans var barn. Jeg vet ikke hvordan ting egentlig var, tviler på at jeg vil få svar på det  Men kan kanskje tenkes at det ligger noe der, for han har et alkoholproblem. Tipper det også ligger noe vanskelig bak som har ført til det. 

Anonymkode: c9c98...4ae

[Anonym bruker]

Huff, jeg hadde nok blitt forbanna ja, spesiellt det at du måtte betale husleie for å bo hjemme. 

Så rart at han blir sånn når han har barn. 😳

 

Men er nok en egen type mennesker det der. Vi har en i nær familie som er sånn. Aner ikke hvor mange millioner han har, men han har ihvertfall en del. Koster ikke på seg noen ting. Drømmer om det ene og det andre, men tar seg ikke råd. Han er gjeldsfri og pengehaugen bare vokser og vokser.. 

Han har ikke barn da..

 

 

 

Anonymkode: be1b4...65e

[Snartvinter]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har aldri kjøpt seg særlig med ting generelt. Klærne han har på jobb får han der (går gjerne med samme klær på fritiden også), kjørt gammel bil i åresvis (Mazda fra 2001), drar aldri på ferier og har heller ikke tatt oss særlig ofte med på turer, møbler han har i huset arver han ofte fra foreldrene sine (de er enda i livet), huset pusser han ikke opp før han MÅ! Ting forfaller rundt han, så man skulle nesten tro han levde fra hånd til munn. Det har jeg trodd i alle år, for han har oppført seg slik! 

Anonymkode: c9c98...4ae

Sykt. Han virker syk. Jeg synes du er tøff, hadde jeg vært deg så hadde jeg kuttet han fra livet mitt. Han fortjener ikke å være en del av livet ditt, i alle fall ikke ditt kommende barn. Lurer på hva han skal kjøpe i gave til barnebarnet sitt? Gjerrigknark 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har spurt. Han sier han hadde det greit. Derimot er familien hans svært hemmelighetsfulle og vil generelt snakke lite om tiden pappa og søsknene hans var barn. Jeg vet ikke hvordan ting egentlig var, tviler på at jeg vil få svar på det  Men kan kanskje tenkes at det ligger noe der, for han har et alkoholproblem. Tipper det også ligger noe vanskelig bak som har ført til det. 

Anonymkode: c9c98...4ae

Høres ut som et klassisk tilfelle av gammel mann som ikke klarer å snakke om følelser. 

Penger i banken er hans måte å trøste seg selv som barn. Det barnet er fortsatt inni ham et sted. 

At han ikke klarer å gi sine egne barn tilstrekkelig omsorg skyldes at han ikke vet hva tilstrekkelig omsorg er, fordi han ikke har vokst opp med det selv. 

Anonymkode: c46ed...744

[Anonym bruker]

Men, hva sier han om at han lot deg delvis forsørge søsteren din fra du var et barn selv? Han kan da umulig mene at det er ok?

Anonymkode: 0d2be...0d9

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Her er det noe som ikke stemmer? Hvis faren din er mangemillionær, hvordan er det mulig å ikke legge merke til dette når du har bodd med han under samme tak i årevis? De fleste som har en del penger kjøper seg gjerne dyre ting, fin bil, fine klær osv. Gikk faren din med hullete klær å kjørte gammel Passat eller?

Anonymkode: 07125...74b

Det er faktisk ikke spesielt uvanlig at mennesker som sitter meget godt i det lever som om de var under fattigdomsgrensen. Sparer strøm så tennene klaprer, går i gamle klær, spiser kneip og hermetikk, mens pengene bugner på konto. 

Anonymkode: 7bffa...c86

[sug lut]

Du får trøste deg med at det ikke er lommer i likskjorta.

[Anonym bruker]

Hva skal man med penger dersom man ikke kan bruke dem på å gjøre andre glad (til en viss grad selvsagt). Jeg har det ganske så romslig selv, men jeg liker å dele med barna som ikke forventer noe. De har aldri bedt meg om noe. Jeg ser bare at de blir veldig glad dersom jeg sier at, vel, jeg skal betale halvparten av det du nå har spart til. De vil gjerne klare seg selv og de spør meg ikke men som sagt, gleden er stor for oss alle. Det må være ensomt å kun føle seg rik på penger. 

Anonymkode: aa5ac...ac3

[Nyttårs barn]

Dette er ikke så uvanlig HI, men jeg forstår godt du er bitter. Dette har lagt en skygge over barndommen din som ikke haddee trengt å være der. Visste ikke din mor om det heller?

Min eks eier haugevis av leiligheter han leier ut, men tar seg ikke råd til å sende barna på fritidsaktiviteter fordi det er så dyrt(!) så ja, det finnes flere.

[Anonym bruker]

21 minutter siden, sug lut skrev:

Du får trøste deg med at det ikke er lommer i likskjorta.

Joda, likskjorta kan ha lommer men ingen legger noe oppi og det er vanskelig å benytte seg av pengene dersom noen mot all formodning skulle finne på å gjøre det. Man kan jo velge å begrave seg i penger. Da vet man at man ligger ved siden av pengene for evig og alltid. Kanskje en trøst for dem som finner at pengene, altså gnisselyd og papirlyd er bedre enn livet? Synes igrunnen nesten litt synd på stakkaren som ikke har knukket noen som helst "koder". 

Anonymkode: aa5ac...ac3

[Anonym bruker]

Har en ganmel krok i familien som er stinn av gryn. Huset har han arvet og det råtner på rot. Søpla er ikke tømt og det som sto på kjøkkengulvet i 2012 står der enda. Det ser ut som en fylling, helt jævlig. Bilen er fra 1998, klærne er hullete og mannen har 12 mill på konto..... det triste er at han ikke engang har barn eller noen som arver. Så Joda. De finnes!

Anonymkode: 0c84d...d36

[Anonym bruker]

2 timer siden, sug lut skrev:

Du får trøste deg med at det ikke er lommer i likskjorta.

Mannen er bare i 40-årene, så vil nok aldri få noe glede av dem uansett. Heldigvis har jeg et annet syn på penger enn han, så jeg tror vi nyter livet mye mer. Og vi klarer oss veldig godt uten hans hjelp. Men kjente jeg ble svært trist og følte meg lite verdt. Penger er ikke alt, men hans måte å gjøre ting på har satt sine spor. 

Anonymkode: c9c98...4ae

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Store deler av livet har jeg bodd hos faren min. Allerede da jeg var 13 år begynte jeg å jobbe, da måtte jeg selv handle klær og nødvendig utstyr til meg selv. Som 16-åring hadde jeg 4 jobber jeg vekslet imellom, inkludert skole. Jeg måtte betale husleie+ kjøpe nødvendig utstyr til meg selv. Pappa klaget på dårlig råd, så jeg brukte ofte det jeg hadde på å kjøpe ting til lillesøsteren min i tillegg. Jeg syntes så synd på han, for jeg trodde virkelig at vi sto på rangen til å miste alt vi eide og hadde. Pappa levde svært nøkternt! Jeg følte jeg jobbet døgnet rundt og slet for å få ting til å gå rundt. Jeg gikk glipp av mye sosialt, ble en "loner" ingen ville være sammen med. Jeg skulle så gjerne ønske jeg fikk være ordentlig ungdom, men det har jeg aldri kjent på.

Likevel har jeg vært fast bestemt på at jeg ønsket å få meg utdannelse. Jeg har nå kommet meg langt i livet med svært god utdannelse, egen leilighet, bil, samboer og barn på vei. Alt har igrunn gått "min vei", og på mange vis har jeg gode verdier med meg hjemmenfra. Særlig er jeg flink med økonomi og har stålkontroll på det. 

I går oppdaget jeg derimot noe da jeg sjekket skattelistene for faren min sin kommune, av rein nysgjerrighet. Faren min er mangemillionær! Jeg klarte faktisk ikke dy meg, men måtte ringe for å snakke med han angående dette. Da viser det seg at han har vært stinn av gryn hele livet. Han sier selv at han ble gjeldsfri før vi ble født, og at kontoene bare har vokst. 

Likevel har han aldri bruk ei krone på oss. Jeg handlet klær til både meg og søsteren min. Vi frøys om vinteren og manglet ofte utstyr til turdager. Han prioriterte ikke dette til oss! Likevel har han hatt mer enn nok penger han kunne brukt for å kjøpe oss det vi ville hatt behov for. 

Jeg kjenner faktisk at jeg er både sint og skuffet. Jeg er veldig glad på hans vegne for at han har gjort det så bra, men blir også trist. Jeg følte faktisk at vi ikke har vært verdt så mye. Det lille jeg tjente som barn hadde han hjerte til å ta imot og bruke på seg selv- når jeg vil si jeg hadde større behov for det for å komme meg opp og frem. Jeg har om tidligere skrevet klart meg godt, men det har kostet og jeg har gått glipp av mye. 

Jeg mener ikke man skal øsle og bruke alt man har, men når jeg vet hvordan ting egentlig er, blir jeg forbannet. Og oppriktig trist. Dette fordi mye av hans "fattigdom" har gitt meg psykiske problemer i etterkant. Jeg har følt meg utenfor. Ikke dro jeg i bursdager. Ikke fikk vi nødvendig utstyr. Ikke fikk vi ordentlig middag (hadde ikke "råd") osv. 

 

Skulle ønske pappa ikke var så forferdelig kjip. Penger er absolutt ikke alt, men noen ganger kunne det uten tvil lettet MYE. 

Anonymkode: c9c98...4ae

Herregud...

Det vil jeg kalle ekstrem gjerrighet og omsorgssvikt.

Anonymkode: 88a26...e81

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Her er det noe som ikke stemmer? Hvis faren din er mangemillionær, hvordan er det mulig å ikke legge merke til dette når du har bodd med han under samme tak i årevis? De fleste som har en del penger kjøper seg gjerne dyre ting, fin bil, fine klær osv. Gikk faren din med hullete klær å kjørte gammel Passat eller?

Anonymkode: 07125...74b

Du har tydeligvis aldri kjent et skikkelig gjerrig menneske...

Anonymkode: 88a26...e81

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er faktisk ikke spesielt uvanlig at mennesker som sitter meget godt i det lever som om de var under fattigdomsgrensen. Sparer strøm så tennene klaprer, går i gamle klær, spiser kneip og hermetikk, mens pengene bugner på konto. 

Anonymkode: 7bffa...c86

Sant. Mange har selv opplevd sterk fattigdom og har senere store problemer med å gi slipp på følelsen av trygghet og kontroll som penger på konto gir dem.

Anonymkode: 88a26...e81

[Anonym bruker]

Hvor var moren din da HI?

Anonymkode: 88a26...e81

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor var moren din da HI?

Anonymkode: 88a26...e81

Alkoholiker, ble barnevernssak så hun mistet omsorgen for oss en periode. Da det "ordnet" seg og vi skulle få dra til henne igjen, turte vi ikke være der annet enn på besøk noen timer. Aldri overnatting. 

Anonymkode: c9c98...4ae