Barna mine sliter meg ut 😔

[Anonym bruker]

Har to nydelige barn i bhg alder som jeg elsker høyere enn alt, men livet med dem sliter meg helt ut 😔 Har en oppegående mann som tar sin del, og et helt «normalt» hverdagsliv, ingen ekstra utfordringer. Familie i nærheten som stiller opp ved behov og er der for oss, de er også som regel barnevakt en gang/helg per mnd. 

Likevel er jeg fullstendig utslitt, frustrert og lei store deler av tiden. Alltid for mye å gjøre med jobb (vurderer å gå ned til 80%, har såvidt råd til det), det evinnelige husarbeidet og generelt stess og mas. Synes aldri vi får slappe av. Barna krever sitt hele tiden (naturligvis), og selv om de var dypt ønsket og planlagt, så sliter de og hele hverdagen meg altså fullstendig ut 😔 Føler meg så mislykket som mor, synes jeg stadig blir mindre tålmodig og mer og mer kjeftete. Vil virkelig ikke være slik! Ante ikke at livet med barn skulle bli sånn, hadde virkelig ingen anelse om hvor slitsomt og krevende dette skulle bli. Føler meg kvalt, og bare lei, lei, lei... Skal dette virkelig være livet? 

Råd, innspill, noen? 😫 Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre, eller være en bedre mor 😔

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

Å, kjære deg, velkommen i klubben! Du er på ingen måte alene, problemet er at man ikke finner ut hvor krevende det er med barn før det er for sent.

Mange ganger har jeg tenkt at det jo ikke er barna som egentlig er slitsomme, det er alt rundt man skal rekke, og ikke minst være: blid, bakende, gjestfri, ha ryddig og pent hjem, flott jobb, trene, ha overskudd og ork til det meste.. Og så er det faktisk veldig lite givende.. Ikke rart mange er slitne!

Anonymkode: 6b932...a1b

[Anonym bruker]

Har du for mye på gang ? Setter du for høye krav til deg selv? Ta deg litt fri, og gjerne en dag i uka hvor far tar barna så kan du sove ut, eller bare ligge i senga med en kopp kaffe. Ang jobben så må du sørge for at den er glemt når du kommer hjem. Du kan ikke ta med problemer hjemmefra til jobben, så sørg for at du ikke gjør det den andre veien heller. Jobb kan byttes, familie kan ikke.

ang husarbeidet så prøv å skaff deg en vaskehjelp? Kanskje det hjelper. Og la familie passe barna litt oftere så du kan få tid til å bare være deg selv og ikke mamma hele tiden. 

jeg og mannen bytter på å lage middag, den som lager maten den rydder kjøkkenet også. Mens den andre leker med barna. Så spiser vi. mannen tar kveldsstellet halve uka og jeg resterende. 

Våre barn legger seg et sted mellom 19.00-19.30 etter det så slapper jeg og mannen av. Alt er ryddet tidligere på kvelden så vi slipper å gjøre noe annet enn å ha fri selv også. Det har hjulpet mye. Hver fredag så rydder og vasker vi så er alt klart for resten av uka. Det tar maks 2 timer. Med mindre de små sørger for litt ekstra såklart.

Hver søndag så er det familie dag. Da har vi ikke besøk og vi drar heller ikke på besøk. Da gjør vi gjerne noe hyggelig og spiser ute/take away. Det gir ro før en ny uke med jobb og styr starter.

Ta små grep der du føler det trengs, med tiden så løsner deg seg.

 

Anonymkode: 5d2d5...6f8

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å, kjære deg, velkommen i klubben! Du er på ingen måte alene, problemet er at man ikke finner ut hvor krevende det er med barn før det er for sent.

Mange ganger har jeg tenkt at det jo ikke er barna som egentlig er slitsomme, det er alt rundt man skal rekke, og ikke minst være: blid, bakende, gjestfri, ha ryddig og pent hjem, flott jobb, trene, ha overskudd og ork til det meste.. Og så er det faktisk veldig lite givende.. Ikke rart mange er slitne!

Anonymkode: 6b932...a1b

Tusen takk for svaret ditt, dette ga meg faktisk litt trøst 🌹

Det er nettopp slik jeg føler det, og for meg var det ikke mulig å forstå rekkevidden av hvor tøft det skulle bli, før barna var her... 

Også er det også det, at det føles lite givende og ganske så kjedelig til tider... Bare jobb og atter jobb, borte og hjemme. 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

«Alle» føler det sånn , men det er ikke rom for å snakke om det  

Jeg har to barn som aldri sover... Mitt mantra er «fire år til» 😂 Eldste sov hele natten fra han var fire. 

Hold ut! Klem til deg! 

Stikkord for overlevelse:

-Slipp den dårlige samvittigheten

-«godt nok»

-Missbruk barnevakten -få minst to døgn sammenhengende barnevakt. Dra til nermeste hotell, sov og spis i 48t  

Anonymkode: 646c5...5e8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du for mye på gang ? Setter du for høye krav til deg selv? Ta deg litt fri, og gjerne en dag i uka hvor far tar barna så kan du sove ut, eller bare ligge i senga med en kopp kaffe. Ang jobben så må du sørge for at den er glemt når du kommer hjem. Du kan ikke ta med problemer hjemmefra til jobben, så sørg for at du ikke gjør det den andre veien heller. Jobb kan byttes, familie kan ikke.

ang husarbeidet så prøv å skaff deg en vaskehjelp? Kanskje det hjelper. Og la familie passe barna litt oftere så du kan få tid til å bare være deg selv og ikke mamma hele tiden. 

jeg og mannen bytter på å lage middag, den som lager maten den rydder kjøkkenet også. Mens den andre leker med barna. Så spiser vi. mannen tar kveldsstellet halve uka og jeg resterende. 

Våre barn legger seg et sted mellom 19.00-19.30 etter det så slapper jeg og mannen av. Alt er ryddet tidligere på kvelden så vi slipper å gjøre noe annet enn å ha fri selv også. Det har hjulpet mye. Hver fredag så rydder og vasker vi så er alt klart for resten av uka. Det tar maks 2 timer. Med mindre de små sørger for litt ekstra såklart.

Hver søndag så er det familie dag. Da har vi ikke besøk og vi drar heller ikke på besøk. Da gjør vi gjerne noe hyggelig og spiser ute/take away. Det gir ro før en ny uke med jobb og styr starter.

Ta små grep der du føler det trengs, med tiden så løsner deg seg.

 

Anonymkode: 5d2d5...6f8

Tusen takk for svar, her var det mange gode tips. Så fint dere har lagt det opp. Ser at jeg/vi har en del å få på plass med tanke på struktur, få bedre rutiner på ting. Føler vi har rutiner på mye, som leggetider, forberedelser til neste dag, middagslagingen osv, men det er fortsatt mer vi kan sette i system og få bedre orden på. Ikke minst legge inn pauser for oss selv... 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Alle» føler det sånn , men det er ikke rom for å snakke om det  

Jeg har to barn som aldri sover... Mitt mantra er «fire år til» 😂 Eldste sov hele natten fra han var fire. 

Hold ut! Klem til deg! 

Stikkord for overlevelse:

-Slipp den dårlige samvittigheten

-«godt nok»

-Missbruk barnevakten -få minst to døgn sammenhengende barnevakt. Dra til nermeste hotell, sov og spis i 48t  

Anonymkode: 646c5...5e8

Tusen takk for svar, dette hjalp å lese ☺️

Likte spesielt godt «misbruk barnevakten» 😂 

Men det er helt sant, barnevakt et par døgn kan virkelige gjøre underverker. 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

Ja, du er langt fra alene! Barnehagebarn er i den morsomme fasen der de egentlig trenger foreldre for nesten alt mulig, men samtidig krever masse plass og tid til å utfolde seg og spør om alt mulig og har et sinnsykt aktivitetsnivå. Ikke rart man blir sliten. Når jeg er med sønnen min hele dagen er jeg helt matt når han endelig kommer seg i seng. Selv når han løper og sykler og klatrer og er i full aktivitet i flere timer har han alltid litt mer energi til å sette i gang sisten når det er på tide å pusse tenner eller skifte klær. Hadde jeg holdt på som han en dag hadde jeg vært utmatta innen lunsj. 

Jeg og mannen gir hverandre en dag hver i helga der vi kan sove til kl 9-10 hver. Det hjelper litt. Også tar vi det ikke så innmari tungt at det synes at det bor to unger her. 

Vi er mange (jeg sier ikke at alle har det sånn, noen er skapt for å klare dette livet) småbarnsforeldre som føler at ting er litt slitsomt nesten hele tiden. Vi er ikke dårlige folk, vi er bare inne i en krevende tid. Det blir bedre, bare vær litt raus med deg selv på veien og gi deg selv noen pusterom. Enten det er ved å legge deg klokka åtte en kveld eller å møte venninner innimellom eller hoppe over å støvsuge stua en uke. 

Anonymkode: dfbae...eb5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Alle» føler det sånn , men det er ikke rom for å snakke om det  

Jeg har to barn som aldri sover... Mitt mantra er «fire år til» 😂 Eldste sov hele natten fra han var fire. 

Hold ut! Klem til deg! 

Stikkord for overlevelse:

-Slipp den dårlige samvittigheten

-«godt nok»

-Missbruk barnevakten -få minst to døgn sammenhengende barnevakt. Dra til nermeste hotell, sov og spis i 48t  

Anonymkode: 646c5...5e8

Tusen takk for svar, dette hjalp å lese ☺️

Likte spesielt godt «misbruk barnevakten» 😂 

Men det er helt sant, barnevakt et par døgn kan virkelige gjøre underverker. 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan gjøre mye bare ved å senke dine egne forventninger til livet.

Det er ikke bare enhjørninger og solnedganger altså, livet går i faser og man kan ikke leve i 80 + år uten å ha noen faser som bare er kjedelige, slitsomme o.l.

Hverdagene kan i perioder virke litt grå, men det er da du må finne rom for ting som gir deg energi også, ikke bare tapper deg. Noe å glede seg til, om det er konsertbilletter eller en hotellweekend med søsteren din spiller ingen rolle, bare det er et lite avbrekk.

Anonymkode: 8d770...962

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du er langt fra alene! Barnehagebarn er i den morsomme fasen der de egentlig trenger foreldre for nesten alt mulig, men samtidig krever masse plass og tid til å utfolde seg og spør om alt mulig og har et sinnsykt aktivitetsnivå. Ikke rart man blir sliten. Når jeg er med sønnen min hele dagen er jeg helt matt når han endelig kommer seg i seng. Selv når han løper og sykler og klatrer og er i full aktivitet i flere timer har han alltid litt mer energi til å sette i gang sisten når det er på tide å pusse tenner eller skifte klær. Hadde jeg holdt på som han en dag hadde jeg vært utmatta innen lunsj. 

Jeg og mannen gir hverandre en dag hver i helga der vi kan sove til kl 9-10 hver. Det hjelper litt. Også tar vi det ikke så innmari tungt at det synes at det bor to unger her. 

Vi er mange (jeg sier ikke at alle har det sånn, noen er skapt for å klare dette livet) småbarnsforeldre som føler at ting er litt slitsomt nesten hele tiden. Vi er ikke dårlige folk, vi er bare inne i en krevende tid. Det blir bedre, bare vær litt raus med deg selv på veien og gi deg selv noen pusterom. Enten det er ved å legge deg klokka åtte en kveld eller å møte venninner innimellom eller hoppe over å støvsuge stua en uke. 

Anonymkode: dfbae...eb5

Tusen takk for innlegget ditt, dette gjorde godt å lese ❤️ føler meg litt mindre alene og håpløs en litt ekstra krevende mandag.. 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du kan gjøre mye bare ved å senke dine egne forventninger til livet.

Det er ikke bare enhjørninger og solnedganger altså, livet går i faser og man kan ikke leve i 80 + år uten å ha noen faser som bare er kjedelige, slitsomme o.l.

Hverdagene kan i perioder virke litt grå, men det er da du må finne rom for ting som gir deg energi også, ikke bare tapper deg. Noe å glede seg til, om det er konsertbilletter eller en hotellweekend med søsteren din spiller ingen rolle, bare det er et lite avbrekk.

Anonymkode: 8d770...962

Tusen takk for viktige refleksjoner, jeg tar de med meg. Vet at jeg har en del å jobbe med her, rent mentalt. 

HI 

Anonymkode: c8c56...706

[ulenissen]

Heeelt normalt 😁

senk forventningene til deg selv! La huset flyte litt, og bruk penger på vaskehjelp fremfor å gå ned i stilling! Det handler både om rettigheter dersom noe skulle skje (sykdom og ulykker) og pensjon!

sov lenge hver sin dag i helgen! Få barnevakt en hel helg!

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er. Hadde tre barnehagebarn samtidig med at jeg nettopp hadde startet i ny og krevende jobb. 

Nå går de på skolen og selv om det er travelt er alt SÅ mye enklere. Det er en slitsom fase for deg akkurat nå, men det er ikke så lenge til det blir bedre!

Anonymkode: a392b...0bf

[Anonym bruker]

Ser du har fått mange fine svar her. Tror det du beskriver er ganske normalt, det er lett å la seg spise opp av hverdagen. Jeg er alene, og har mine tre barn annenhver uke. Det er på mange måter slitsomt, men struktur i hverdagen er alfa omega. Husarbeid bruker jeg lite tid på, rydder og vasker etterhvert som behovet melder seg, da tar det ikke lang tid. Vasker og støvsuger alle gulv hver torsdag og ellers hvis det trengs. Matpakker ordnes dagen i forveien. 

Når jeg lager middag hører vi på musikk og danser og tuller, ungene synes det er kjempegøy og det forhindrer mye krangling når vi alle gjør ting sammen. Det er så lite som skal til. 

Håper du finner noe som funker for deg og dere, og gjør små endringer hver dag til du ser at det blir bedre. ❤️

Anonymkode: a8135...985

[Anonym bruker]

Det går seg til. De flytter jo ut... men må si skole og aktiviteter sliter meg ut på en helt annen måte enn når de gikk i bhg... og nei, det er ikke gøy!!! Det er bare tull 

Anonymkode: d15ed...6dc

[gale damen]

Vaskehjelp.

Skaff deg en vaskehjelp. Det frigjør tid som du sårt trenger til å få slappet av.

Hverdagen i den perioden er rutiner, rutiner og rutiner, og du er helt normal. En så stor arbeidsbyrde over tid sliter deg ut, fordi du aldri kommer på toppen av haugen. Ha barnevakt, så du og mannen kan slappe litt av sammen, del på å ha en frikveld hver, der dere kan gjør andre ting. Noen over nevner å bytte på å få sove litt lengre i helgen.

Det går seg til 🙂

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det! Vi har 4 barn (siste ikke planlagt, oppdaget i uke 15 og på vanlig ul var det plutselig tvillinger).

 

vi har ordnet mye i huset siste året, ting tar tid. Har brukt garasjen til stasjon for kast, gis bort, selges og mulig inn igjen. Har tatt rom for rom og sett hva vi virkelig trenger. Fått bort omtrent halvparten av det vi hadde i hus. Nå vet vi hvor alt er og vi har faktisk litt tomme skuffer. Har hatt barnevakt to helger og styrt på med opprydning fra morgen til kveld. 

 

Mye leker til ungene er pakket i ulike kasser, har framme litt om gangen. Da blir det mindre rot og de får «nye» leker ofte ved at vi bytter kasser. 

 

Det er enkelt å vaske, fordi huset er ryddig. Alle vet hvor ting skal være. Til og med 2 åringen henger opp jakken etter barnehagen! 

 

Etter middag rydder alle kjøkkenet. De små setter i oppvaskmaskinen og hjelper. De synes jo det er kjempegøy. Før legging rydder alle rommene sine. Vi hjelper de små. Legobygging osv får stå mens rot ryddes. Dermed er rommene klar til neste dag. 8 og 10 åringen rydder rommet selv, uten at vi trenger si noe. Alle legger fram klær og pakker ransel.

 

badet ryddes og vaskes over når de små bader. Så når de legger seg kl 18.30-19. Er huset nesten ryddig! Hver kveld bruker meg og mannen 15 minutter etter barnas leggetid. Setter på maskin med klær, rydder, vasker osv. Forskjellig hver kveld etter hva som trengs. Det vi ikke rekker på 15 minutter tar vi neste dag.

 

klær bretter jeg når jeg ser TV. Vi har fast barnevakt 1 fredag i måneden. Det er gull verdt og noe vi gleder oss til! 

 

Det gjelder å lage system og rutiner. Nå vet jeg hvor luciadraktene, julelysene ute og alt annet er. Dermed stresser jeg mye mindre. Vi har laget middagsplan som rullerer hver 3. Uke. Dermed vet jeg hva vi skal ha til middag og handler 1 gang i uka. Blir det tomt for melk, må de drikke vann. Blir det tomt for banan må de spise eple osv. Dermed kaster vi mye mindre mat. Hver helg lager jeg ekstra mat. Feks lasagne, suppe, gryterett, lapskaus, komler osv. Lager 4-5 lasagner og fryser ned. Dermed har jeg til senere. To dager i uken har vi dermed bare oppvarmet mat og vi slipper bruke tid på kjøkkenet!

 

vi kuttet pakkekalender. Bruker elf on the shelf, har lagt listen lavt. Finnes en app med ideer og dermed er det fort gjort. Ungene synes det er stas med en pepperkake mens vi leser bok. Unger er ikke så kravstore, det er bare mødrene som stresser ig skal gjøre alt perfekt. Unger ønsker tid med foreldre, at man kan slenge et teppe over kjøkkenbordet og krabbe under å lese eventyr. 

 

Det viktigste trikset: legg deg tidlig! (Og bruk tid på nærhet og sex!)

Anonymkode: 44cb3...850

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det går seg til. De flytter jo ut... men må si skole og aktiviteter sliter meg ut på en helt annen måte enn når de gikk i bhg... og nei, det er ikke gøy!!! Det er bare tull 

Anonymkode: d15ed...6dc

Så kjipt! For deg altså, bare en støtteerklæring fra meg, ikke kritikk! 

Har en som går i 6.klasse nå, og ca fra han startet i 1. har det vært en helt ny verden. Jeg er nok virkelig ikke skapt for småbarnsperioden, og var utslitt fra 2007-2012 😅 Nå er det rom for mer av det JEG syns er kos, spill -og filmkvelder med ungen, god mat som faktisk jeg liker også, jeg kan ta meg en gåtur alene helt uten å ordne barnevakt på forhånd osv, det er faktisk ganske fantastisk!

Blir selvfølgelig fortsatt sliten til tider, men ikke i nærheten av sånn det var da han var mindre. Jeg føler med deg. Syns du har fått mange gode tips over her, men jeg vil også legge til: Få til en weekend tur med mannen, ha barnevakt til unga og dra avgårde. Man trenger å være bare kjærester innimellom, og om man reiser bort for å gjøre det slipper man opprydding og annet hverdagsmas som man har hver eneste dag uansett.

Anonymkode: 6e059...787

[Anonym bruker]

Lurer på det samme som deg hi, hvordan takle hverdagen? Selv er jeg 100 % alene med et barn på snart 6 år og hun har en del traumer pga hendelser med hennes far. Det krever mye oppfølging pga det, det krever mye energi å takle å få trusler fra min eksmann hver dag, samt at jobben min krever veldig mye (jeg sitter som daglig leder i et selskap med 150 ansatte).

Det er 2 år siden min eksmann ble fradømt retten til vanlig samvær (han har rett til samvær under tilsyn en gang i måneden, men benytter ikke den retten), og jeg har ikke hatt en natt hvor jeg har bare vært meg da min datter er ekstremt trygghetssøkende mot meg pga hendelser med hennes far. Det eneste livet mitt består av er å jobbe, ta vare på min datter og ikke minst skjerme henne i forhold til hennes far. Men jeg er totalt utslitt og vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene. Jeg har begynt å ta grep ved å skaffe meg vaskehjelp (jeg har et hus på 300 kvadratmeter med 3 mål tomt), men jeg har også bestemt meg for å selge huset så fort jeg får kjøpt meg et mindre hus/rekkehus i samme området. Jeg begynte også å se meg om etter en ny jobb for to uker siden og innen en uke hadde jeg en ny lederstilling, men uten personalansvar og det tror jeg vil lette livet litt. Jeg håper de grep jeg tar og har tatt skal gjøre at jeg får en mulighet til å være meg selv som person oppi alt sammen også og det er noe du Hi bør tenke på. Er det noen forandringer du kan gjøre i livet ditt slik at du får mer tid til å bare være deg? Kan du f.eks ha en fast dag i uken hvor du har kvelden for deg selv og kan gjøre som du ønsker? Kan du og din mann kanskje gi hverandre en kveld i uken for å være et selvstendig individ? Og til sist ikke sammenligne deg med andre mennesker da alle mennesker har forskjellig kapasitet. Jeg har flere venninner som sier at hvis de hadde stått i min situasjon så hadde de ikke overlevd og det forstår jeg veldig godt ettersom jeg vet hvor tøft det er, og ikke minst jeg vet at et par av de sliter med kroniske smerter og ville aldri kunne klare å stå i det stresset og presset som min situasjon gir. Men det igjen sier ingenting om dem eller meg som mennesker da alle har forskjellige utgangspunkt, og hver enkelt må finne ut hva den tåler og så tilrettelegge livet sitt etter det.

Anonymkode: c0ab9...634

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det går seg til. De flytter jo ut... men må si skole og aktiviteter sliter meg ut på en helt annen måte enn når de gikk i bhg... og nei, det er ikke gøy!!! Det er bare tull 

Anonymkode: d15ed...6dc

Jeg er ikke enig med deg. Jeg synes barnehagelivet er langt mer slitsomt. Skole og aktiviteter er vanskelig å få til rent logistikkmessig, men ikke så utmattende som jeg synes det var å ha småbarn på kroppen hele tiden.

Jeg synes cuper, dugnad og FAU osv er til tider travelt, men samtidig hyggelig og sosialt. Jeg har fått et stort lokalt nettverk gjennom barnas aktiviteter og det gir meg energi. I motsetning til endeløse timer i sandkassen eller i pøsende regnvær mens man dytter på husken.

Anonymkode: 29818...05a

[Anonym bruker]

Derfor har jeg bare ett barn. Jeg skjønte med den første at to er for mye for meg. Du har min dypeste medfølelse. Det blir bedre. 

Anonymkode: 65b6a...c45

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Jeg synes barnehagelivet er langt mer slitsomt. Skole og aktiviteter er vanskelig å få til rent logistikkmessig, men ikke så utmattende som jeg synes det var å ha småbarn på kroppen hele tiden.

Jeg synes cuper, dugnad og FAU osv er til tider travelt, men samtidig hyggelig og sosialt. Jeg har fått et stort lokalt nettverk gjennom barnas aktiviteter og det gir meg energi. I motsetning til endeløse timer i sandkassen eller i pøsende regnvær mens man dytter på husken.

Anonymkode: 29818...05a

Ja, man takler jo ting forskjellig Jeg blir helt utslitt av klokka. Hele tiden rekke noe. Rekke treninger, kamper, cuper, møter osv osv er pyton! Virkelig! Jeg har 3 barn da, spredd fra 4 til 15, så jeg har jo ordna meg greit kan du si... Ikke noe barnevakt og en mann som er mye borte. Så det er slitsomt, syns jeg da

Anonymkode: d15ed...6dc

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, man takler jo ting forskjellig Jeg blir helt utslitt av klokka. Hele tiden rekke noe. Rekke treninger, kamper, cuper, møter osv osv er pyton! Virkelig! Jeg har 3 barn da, spredd fra 4 til 15, så jeg har jo ordna meg greit kan du si... Ikke noe barnevakt og en mann som er mye borte. Så det er slitsomt, syns jeg da

Anonymkode: d15ed...6dc

Kan ikke 15 åringen være barnevakt innimellom?

Anonymkode: 44cb3...850

[Anonym bruker]

Så trist at såpass mange opplever se verdifulle årene som utmattende og slitsomme. 

Jeg har barn fra 6-26 år og ser hvor fort barneårene går. Det gjør at jeg har helt senkede skuldre når det gjelder hva man bør og må, og velger bevisst bort alle tidstyver. 

Plutselig kjører man flyttelass og kommuniserer gjennom snap og FaceTime. 

Barna fortjener glade og opplagte foreldre og det er foreldrenes plikt å tilrettelegge for dette på best mulig måte. 

Jeg har selvsagt stor forståelse for at noen er i vanskelige livssituasjoner som ikke er så enkelt å få gjort noe med, men når alt annet er på plass, som grei økonomi, godt forhold til partner og god helse så er det ingen unnskyldning for å ordne seg slik at man er utkjørt og sur hele tiden. 

Ta tak i eget liv, disse årene kommer aldri tilbake. 

Anonymkode: b2de3...4bc