Flere enn meg som faktisk ikke har venner...?

[Anonym bruker]

Jeg bor rett utenfor Bergen. Ikke mangel på folk her. Har har god jobb med flotte kollegaer. Alle barna er med i idrett og det mangler ikke på dugnader og tilstelninger hvor man er med andre. Men likevel har jeg ingen venner. Vi bor i mannens by og det er kjipt hver gang jeg ser venner hjemme reise på venninneturer og har juleverksted osv. Jeg byr på meg selv og er genuint interessert i andre - men folk virker å ha nok med seg selv. 

Anonymkode: fba0b...274

[Anonym bruker]

Jeg har aspergers. Da er vennskap nesten umulig.

Anonymkode: 955d9...86b

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner det mer og mer...

Er 45 år og har datteren min annenhver uke. Når hun drar til pappan fredag venter ei lang helg og uke alene. Lager meg mat, trener og ser tv alene.

Har faktisk ikke en eneste venn/venninne. Familien min bor et par timer unna. Gruer meg veldig til de dør for da har jeg ingen...

Har en sosial jobb og gode kollegaer så jeg gleder meg til mandag når det er jobb igjen.

Etter et par dårlige forhold har jeg ikke lyst på noen kjæreste heller.

Er det flere som har det som meg?

 

 

Anonymkode: c98d5...305

Hvor bor du da? Jeg kunne godt utvidet vennekretsen, har ikke mange, men mann og barn og kollegaer. Vi er på samme alder også😊

Anonymkode: 27562...55b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo aktiviteter der du bare leverer han fra deg også henter han når det er ferdig.Da blir riktig nok han kjent med noen men fortsatt ikke jeg.Han går på røde kors men siden vi foreldrene ikke får være med så har jeg aldri snakket med de andre foreldrene.

Anonymkode: f9152...fb6

Det trenger ikke være det. Når idrettslaget skal på tur trenger de voksne til å være med, det trengs kioskvarer, linjemenn, folk som rydder klubbhuset, vasker drakter osv. Speideren trenger foreldre påhyttedugnader og som troppsledere. Korpset ville synes det hadde vært fantastisk med en mor som kunne være fast foreldrevakt og ta ansvar for uniformer for eksempel. Alle organisasjonene jeg har vært borti med ungene hadde vært takknemlige for voksne som tilbød seg å gjøre en ekstra innsats og ikke bare levere barnet og dra igjen.

Anonymkode: 23f50...a4f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor bor du da? Jeg kunne godt utvidet vennekretsen, har ikke mange, men mann og barn og kollegaer. Vi er på samme alder også😊

Anonymkode: 27562...55b

Bor i Nordland.

Anonymkode: c98d5...305

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aspergers. Da er vennskap nesten umulig.

Anonymkode: 955d9...86b

Det er hva du gjør det til. Søsteren min har en veldig god venn å han har asperger,likevel er de veldig gode venner.

Anonymkode: f9152...fb6

[Anonym bruker]

Dere ensomme kan melde dere inn i et kor. Har forstått det slik at det er veldig sosialt. Mor mi synger i kor, og ho har ikke fin sangstemme. Men de lærer seg å treffe tonene og glir fint inn med de andre. Øving hver uke, konserter og øvingshelger. 

Anonymkode: bdee0...07c

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bor litt utenfor Bergen å opplever at for sønnen min på 7 år så er det heldigvis lett å få ny venner,men jeg får ingen venner til tross for at vi har bodd her i 2 år nå. Vet jo hvem foreldrene til de han liker å leke med er,men blir aldri noe mer en litt smalltalk.

Anonymkode: f9152...fb6

Bor på Os, du kan henge med oss en dag 🙂

Anonymkode: e018a...feb

[Anonym bruker]

Noen som bor i Oslo?

Alle vennene mine bor i Nord-Norge og det hjelper fint lite 😆

Anonymkode: 44ed4...8ef

[Stinepetrine]

Huff. Det er jo sørgelig egentlig. Man trenger venner. Jeg har familie som bor i annen by. Flyttet til Stavanger for to år siden og bor med forlovede og to barn. Mitt og hans. Venter et felles barn når som helst. Han er veldig sosial og har mange venner. Jeg har to bestevenninner og de bor i Bergen. Føler meg sosial med ungene,mannen og hans familie. Men gud som jeg savner en skikkelig venninne her i byen også. En å ringe, en å kjøre innom en kveld innimellom bare for å slå av en prat, drikke litt vin. Tror alle trenger det. 

[Anonym bruker]

Når jeg har kommet til hektene etter fødselen skal jeg begynne på taekwondo.. min sønn trener det og treneren har anbefalt meg å prøve.. lurt å få en hobby uansett. Jeg trener jo alltid mye på treningssenteret men d er ikke så sosialt 😊

Anonymkode: e7b49...64a

[Anonym bruker]

23 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har aspergers. Da er vennskap nesten umulig.

Anonymkode: 955d9...86b

dette er tull, jeg har det også,men mange venner, kan ikke bruke sykdom som unnskylding hele tiden

Anonymkode: feda0...35a

[Anonym bruker]

På 18.11.2018 den 9.47, Anonym bruker skrev:

Er veldig introvert og det er vanskelig å bli kjent med folk og å opprettholde de få vennskapene jeg har hatt i livet. Jeg har prøvd å få venner gjennom barselgrupper og fritidsaktiviteter men jeg blir alltid tredje hjulet på vogna og aldri noens førstevalg. Det er trist men jeg er takknemlig for familien. 

Men hvis du er veldig introvert så må du jo jobbe litt med å by mer på deg selv. Man blir jo ikke venner med noen som bare sitter stille i en krok og glor. 

Anonymkode: 79145...3c7

[Anonym bruker]

På 18.11.2018 den 20.34, Anonym bruker skrev:

Dere ensomme kan melde dere inn i et kor. Har forstått det slik at det er veldig sosialt. Mor mi synger i kor, og ho har ikke fin sangstemme. Men de lærer seg å treffe tonene og glir fint inn med de andre. Øving hver uke, konserter og øvingshelger. 

Anonymkode: bdee0...07c

Enig i denne. Det er et fantastisk fellesskap.

Anonymkode: 79145...3c7

[Anonym bruker]

Huff, har en bare jeg. Veldig trist. 

Ser på søsteren min som har en hel gjeng. De er vel 14 som har holdt sammen siden barneskole, møtes ofte, reiser på årlige turer. Har julebord. Snapchat vennegruppe. 

 

Skulle så ønske... 

Anonymkode: 5d19a...4e6

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet og reist mye og er vandt til å få nye venner. Her jeg bor nå har jeg fått flere ved å ta kontakt med mødre jeg synes er hyggelige i barnehagen/skolen og invitert dem på kaffe. Har også tatt kontakt med noen i nabolaget og det har de satt veldig pris på (og vært overrasket fordi få folk faktisk tar kontakt på den måten ) Noen av disse hadde jeg skikkelig kjemi med og de er mine venner i dag.

Husk å by på deg selv og vær en god lytter. Ikke vær redd for avvisning. Du har egentlig ingenting å tape og ingen blir sure om du virker interessert i å bli kjent med dem, selv om de ikke ønsker vennskap med deg.

Kom til å tenke på en noe; hvis du lever et veldig kjedelig liv har du kanskje ikke så mye å bidra med i en samtale? Å kun høre om mann og barn kan bli ganske kjedelig i lengden (hvis ikke du er skikkelig morsom og får alt til å høres vittig ut e.l) Hvis det gjelder deg ville jeg blitt mer aktiv. Finn en aktivitet der du møter folk. Det vil gjøre livet ditt mer innholdsrikt og også gjøre deg til en mer attraktiv venn.

 

Anonymkode: 6db49...1ea

[Anonym bruker]

Jeg er en person som har endel bekjente og 5-6 venner jeg har nærme. For å ha blitt kjent med de har jeg tatt kontakt, bydd på meg selv og ikke vært redd for avvisning. Jobber med en som ikke har noen venner, har prøvd å bli kjent med henne  og kan ofte ringe å slå av en prat. Hun derimot tar sjelden eller ikke kontakt med meg, da blir det lengre og lengre tid mellom hver gang jeg kontakter fordi jeg ikke får stor respons og det virker som at hun er redd for avvisning så derfor avviser hun meg, hvis det gir mening? Veldig synd for jeg har flere ganger pratet med henne og hun har fortalt at hun ønsker å ha kontakt. Allikevel er det akkurat som at noe stopper:/

Anonymkode: 9a2fb...e52

[Anonym bruker]

På 17.11.2018 den 21.41, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har ingen venner. Går på AAP, så har heller ingen kollegaer. Har ikke mann og barn, og lite kontakt med familie. Så jeg er alene stort sett hele tiden, eneste sosiale kontakten jeg kan ha på flere uker er når jeg er på butikk, snakker med mamma på tlf, eller er hos legen. Jeg synes det er kjempetrist at livet mitt har blitt sånn

Anonymkode: 07b60...ea0

Her i nærmiljøet finnes det grupper som «vi på stedsnavn som går tur på dagtid»! Dette er lavterskelsgrupper og opptatt av at alle skal få bli med på tur å trives. Ofte finnes frisklivssentralen i området som kan hjelpe i gang med aktivitet eller ulike tiltak for å få sosial omgang (Evt slanking, rus, røykeslutt osv)

Anonymkode: 43912...97d

[Anonym bruker]

På 18.11.2018 den 21.44, Anonym bruker skrev:

Noen som bor i Oslo?

Alle vennene mine bor i Nord-Norge og det hjelper fint lite 😆

Anonymkode: 44ed4...8ef

Jeg bor i Oslo. Har du barn?

Anonymkode: 43391...d77

[Anonym bruker]

Kun familie og jobb her også. Har kjempehyggelige kollegaer, men fe har jo sine egne liv og egne venner på fritiden. Den ene gangen jeg spurte en av dem med ut ble hn «kapret» av gamle venner. Mine gamle venner er alle borte grunnet forskjellige liv (mitt med barn og deres uten).

Anonymkode: 6fbb4...d5e

[Anonym bruker]

På 17.11.2018 den 21.41, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har ingen venner. Går på AAP, så har heller ingen kollegaer. Har ikke mann og barn, og lite kontakt med familie. Så jeg er alene stort sett hele tiden, eneste sosiale kontakten jeg kan ha på flere uker er når jeg er på butikk, snakker med mamma på tlf, eller er hos legen. Jeg synes det er kjempetrist at livet mitt har blitt sånn

Anonymkode: 07b60...ea0

Klarer sikkert å jobbe en dag eller to i uken, så kan du være sosial på jobb.

Anonymkode: 56410...673

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Klarer sikkert å jobbe en dag eller to i uken, så kan du være sosial på jobb.

Anonymkode: 56410...673

Sier du sier det, så gjør jeg nok det

Anonymkode: 07b60...ea0

[Anonym bruker]

Har hatt det sånn tidligere pga har flyttet en del ganger.

Det jeg har gjort er bl.a. å melde meg som støttekontakt og å logge meg inn på møteplassen og søkt etter venner. Anbefaler også frivillig arbeid som f.eks. besøksvenn.

Anonymkode: bdee0...07c

[Anonym bruker]

På 18.11.2018 den 9.29, jadajada80 skrev:

Ser at noen som har svart har selv valgt bort venner og lever godt med det. Men til dere som er ufrivillige venneløse forstår jeg dette er fryktelig vondt.

Men som en liten oppmuntring så har jeg fått mange av mine næreste venner i voksen alder... det med frykt for avvisning kjenner jeg så alt for godt igjen, og hater å være påtrengende.... det holdt meg tilbake i flere år... men jeg har oppdaget at det å være raus ved å by på seg selv og vise de rundt seg oppmerksomhet og omsorg blir tatt godt imot😊 Og øve seg på å tenke at i de situasjonene man føler seg avvist eller mislikt av noen, så er det greit. Kanskje de har en dårlig dag, mest sannsynlig handler det ikke om deg i det hele tatt, men at de har nok i eget liv. 

Hva vil det si rent praktisk å by på seg selv? 

Anonymkode: 877dd...099