Flere enn meg som faktisk ikke har venner...?

[Anonym bruker]

Kjenner det mer og mer...

Er 45 år og har datteren min annenhver uke. Når hun drar til pappan fredag venter ei lang helg og uke alene. Lager meg mat, trener og ser tv alene.

Har faktisk ikke en eneste venn/venninne. Familien min bor et par timer unna. Gruer meg veldig til de dør for da har jeg ingen...

Har en sosial jobb og gode kollegaer så jeg gleder meg til mandag når det er jobb igjen.

Etter et par dårlige forhold har jeg ikke lyst på noen kjæreste heller.

Er det flere som har det som meg?

 

 

Anonymkode: c98d5...305

[Anonym bruker]

Jupp, har kun familie og jobb. Utenom det snakker jeg kun med de i kassa på matbutikken. Skikkelig trist.

Anonymkode: b0cff...36d

[Anonym bruker]

Hvorfor spørr dere ikke noen på jobben om å finne på noe ? Eller noen av barnas venners foreldre ?

Anonymkode: 98c46...7ca

[Anonym bruker]

Har ingen venner. Trives med livet mitt slik det er og savner ingenting. 

Anonymkode: 8209a...6d0

[Anonym bruker]

Ja, jeg har ingen venner. Går på AAP, så har heller ingen kollegaer. Har ikke mann og barn, og lite kontakt med familie. Så jeg er alene stort sett hele tiden, eneste sosiale kontakten jeg kan ha på flere uker er når jeg er på butikk, snakker med mamma på tlf, eller er hos legen. Jeg synes det er kjempetrist at livet mitt har blitt sånn

Anonymkode: 07b60...ea0

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn... ganske selvvalgt. Har barn og samboer, men syns nesten det er slitsomt å skulle sosialisere meg videre utenfor jobb... trives egentlig med det selv, men samboeren min som er supersosial syns det er veldig sært. 

Anonymkode: 7b191...a7e

[Anonym bruker]

Jeg flyttet fra nord til Oslo i august. Stortrives i ny jobb,men har ingen å henge med på fritiden. Har mange venner nordpå, men er ikke så ofte jeg får dratt dit.

Har vært sosial med familie tre ganger siden jeg kom hit. Har litt familie i Oslo-området. Har samboer og en datter, men trenger å være sosial utenom de

Anonymkode: 44ed4...8ef

[Anonym bruker]

Huff. Det er jo sørgelig egentlig. Man trenger venner. Jeg har familie som bor i annen by. Flyttet til Stavanger for to år siden og bor med forlovede og to barn. Mitt og hans. Venter et felles barn når som helst. Han er veldig sosial og har mange venner. Jeg har to bestevenninner og de bor i Bergen. Føler meg sosial med ungene,mannen og hans familie. Men gud som jeg savner en skikkelig venninne her i byen også. En å ringe, en å kjøre innom en kveld innimellom bare for å slå av en prat, drikke litt vin. Tror alle trenger det. 

Anonymkode: e7b49...64a

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Jupp, har kun familie og jobb. Utenom det snakker jeg kun med de i kassa på matbutikken. Skikkelig trist.

Anonymkode: b0cff...36d

Har ikke egen familie eller jobb. Ellers er det akkurat som med deg. Trist ja.

Anonymkode: 955d9...86b

[Anonym bruker]

Men hvorfor har du ikke venner? Prøver du å være hyggelig med andre mennesker, og byr litt på deg selv? Det krever en innsats fra din side også. 

Jeg har en nabo som heller ikke har venner, men det er ikke så rart, hun kritiserer alt og alle, og ingen vil ha noe med henne å gjør.

Anonymkode: b55c4...600

[Anonym bruker]

Ingen venner her heller. 

Har samboer som ukependler, ingen familie i nærheten (snakker på tlf max 2 ganger i året) og er ufør. Kan faktisk gå flere mnd mellom hver gang jeg har kontakt med andre. Bursdager er værst,  aldri få noen gaver, telefoner eller hilsninger. Før fikk man i allefall sms på bursdagen  fra alle kundeklubbenene man var medlem i, så fikk følelsen av at noen brydde seg, men nå får man jo ikke det heller... 

Handler hver dag bare for å komme meg ut og treffe folk.  Synes det er skikkelig tragisk at livet mitt er blitt dette!  Lever ikke lenger, bare eksisterer. Dagene bare glir forbi mens ungene vokser og om noen år skal flytte hjemmefra - og hva da? Da sitter jeg der helt alene da.

Anonymkode: d69c7...211

[Anonym bruker]

Ja! Har hatt barnefri helg nå men har kun vært alene hele helgen fordi jeg rett og slett ikke har venner.Er de dagene med barnefri at jeg blir minnet på for ett stusselig liv jeg egentlig har. Heldigvis har jeg hvertfall familie som jeg besøker litt når jeg har sønnen min.

Anonymkode: f9152...fb6

[Anonym bruker]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Ingen venner her heller. 

Har samboer som ukependler, ingen familie i nærheten (snakker på tlf max 2 ganger i året) og er ufør. Kan faktisk gå flere mnd mellom hver gang jeg har kontakt med andre. Bursdager er værst,  aldri få noen gaver, telefoner eller hilsninger. Før fikk man i allefall sms på bursdagen  fra alle kundeklubbenene man var medlem i, så fikk følelsen av at noen brydde seg, men nå får man jo ikke det heller... 

Handler hver dag bare for å komme meg ut og treffe folk.  Synes det er skikkelig tragisk at livet mitt er blitt dette!  Lever ikke lenger, bare eksisterer. Dagene bare glir forbi mens ungene vokser og om noen år skal flytte hjemmefra - og hva da? Da sitter jeg der helt alene da.

Anonymkode: d69c7...211

Du har ihvertfall barn. Noen har ingen ting.

Anonymkode: 955d9...86b

[Anonym bruker]

Uff, jeg får veldig vondt av dere. Dette må være fryktelig vondt. Men hvis dere vil ha en endring; er det ikke noe dere kan gjøre med det? Hvis det var meg, ville jeg meldt meg på feks dansekurs, tatt et kveldsstudium, hvis man har jobb ta initativ til lønningspils osv. Hvis man vil bli likt, må man ha fokus på andre, være raus, like å le, ha en god historie på lager, være lojal og pålitelig, lytte og investere følelser i relasjoner. 

Anonymkode: e2195...371

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor har du ikke venner? Prøver du å være hyggelig med andre mennesker, og byr litt på deg selv? Det krever en innsats fra din side også. 

Jeg har en nabo som heller ikke har venner, men det er ikke så rart, hun kritiserer alt og alle, og ingen vil ha noe med henne å gjør.

Anonymkode: b55c4...600

Jeg har få venner. Jeg er dyktig, kreativ, utadvendt og omtenksom. Likevel har jeg aldri vært flink til å knytte vennskapsbånd. En av grunnene er at jeg er veldig redd for å trenge meg på og bli avvist. Derfor tar lite sjangser og trekker meg fort. Jeg tolker hele tiden, ser etter hint som kan bety at jeg ikke er velkommen. Hater f.eks å ankomme jobbfester og måtte finne noen å prate med selv om jeg kjenner mange og ikke har problemer med selve praten.

Dette gjetter folk aldri når de treffer meg. Jeg virker visst veldig trygg på meg selv. Årsakene er kanskje flere, men det kommer nok mest av oppveksten min kombinert med latente egenskaper. Jeg husker at jeg hadde slike tanker helt fra tre års alder.

Anonymkode: 96f71...538

[jadajada80]

Ser at noen som har svart har selv valgt bort venner og lever godt med det. Men til dere som er ufrivillige venneløse forstår jeg dette er fryktelig vondt.

Men som en liten oppmuntring så har jeg fått mange av mine næreste venner i voksen alder... det med frykt for avvisning kjenner jeg så alt for godt igjen, og hater å være påtrengende.... det holdt meg tilbake i flere år... men jeg har oppdaget at det å være raus ved å by på seg selv og vise de rundt seg oppmerksomhet og omsorg blir tatt godt imot😊 Og øve seg på å tenke at i de situasjonene man føler seg avvist eller mislikt av noen, så er det greit. Kanskje de har en dårlig dag, mest sannsynlig handler det ikke om deg i det hele tatt, men at de har nok i eget liv. 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen venner utenom familien. Men har to søsken og er en del sammen med dem og deres partnere. Og har mannen min og snart tre barn. En venninne på andre siden av landet, vi ses aldri men holder kontakt. I gata der vi bor er vi en liten gjeng som møtes ca en gang i året. Ellers har jeg ingen. Ingen venninner å henge med eller snakke med. Er veldig introvert og det er vanskelig å bli kjent med folk og å opprettholde de få vennskapene jeg har hatt i livet. Jeg har prøvd å få venner gjennom barselgrupper og fritidsaktiviteter men jeg blir alltid tredje hjulet på vogna og aldri noens førstevalg. Det er trist men jeg er takknemlig for familien. 

Anonymkode: 267ac...4ce

[Tresøtesmå141517]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff. Det er jo sørgelig egentlig. Man trenger venner. Jeg har familie som bor i annen by. Flyttet til Stavanger for to år siden og bor med forlovede og to barn. Mitt og hans. Venter et felles barn når som helst. Han er veldig sosial og har mange venner. Jeg har to bestevenninner og de bor i Bergen. Føler meg sosial med ungene,mannen og hans familie. Men gud som jeg savner en skikkelig venninne her i byen også. En å ringe, en å kjøre innom en kveld innimellom bare for å slå av en prat, drikke litt vin. Tror alle trenger det. 

Anonymkode: e7b49...64a

Jeg bor også i Stavanger 👍 Opplever at det er ganske lett å få venner gjennom barna faktisk. Bodde lenge i Oslo og har de fleste vennene mine der, så måtte nesten begynne på ny når jeg flyttet tilbake, men føler det har gått veldig fint. Inviterte hjem, delte ut nummer, var med på arrangementer osv.

Lykke til med fødselen forresten! Gylden mulighet til å få gode venner gjennom barselgruppa 😊

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har få venner. Jeg er dyktig, kreativ, utadvendt og omtenksom. Likevel har jeg aldri vært flink til å knytte vennskapsbånd. En av grunnene er at jeg er veldig redd for å trenge meg på og bli avvist. Derfor tar lite sjangser og trekker meg fort. Jeg tolker hele tiden, ser etter hint som kan bety at jeg ikke er velkommen. Hater f.eks å ankomme jobbfester og måtte finne noen å prate med selv om jeg kjenner mange og ikke har problemer med selve praten.

Dette gjetter folk aldri når de treffer meg. Jeg virker visst veldig trygg på meg selv. Årsakene er kanskje flere, men det kommer nok mest av oppveksten min kombinert med latente egenskaper. Jeg husker at jeg hadde slike tanker helt fra tre års alder.

Anonymkode: 96f71...538

Jeg tror du ville hatt nytte av kurset «tankevirus» 

Anonymkode: 74cc3...c29

[Anonym bruker]

Dere som sier dere ikke snakker med andre enn dem som jobber i butikken øl, og som ønsker noe mer. Hvorfor blir dere ikke med i noen organisasjon er , melder dere som besøkdvenmer, tilbyr dere å gjøre dugnad for korpset eller noe annet? 

Dere ville kanskje ikke få nære venner med en gang, men dere ville få gode bekjente og en sosial omgangskrets.

Anonymkode: 23f50...a4f

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Tresøtesmå141517 skrev:

Jeg bor også i Stavanger 👍 Opplever at det er ganske lett å få venner gjennom barna faktisk. Bodde lenge i Oslo og har de fleste vennene mine der, så måtte nesten begynne på ny når jeg flyttet tilbake, men føler det har gått veldig fint. Inviterte hjem, delte ut nummer, var med på arrangementer osv.

Lykke til med fødselen forresten! Gylden mulighet til å få gode venner gjennom barselgruppa 😊

Jeg bor litt utenfor Bergen å opplever at for sønnen min på 7 år så er det heldigvis lett å få ny venner,men jeg får ingen venner til tross for at vi har bodd her i 2 år nå. Vet jo hvem foreldrene til de han liker å leke med er,men blir aldri noe mer en litt smalltalk.

Anonymkode: f9152...fb6

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke muligheten til å bare melde meg på ting på kveldstid ettersom jeg er alenemamma. Savner en finne på ting med sammen med sønnen min i helgene og savner en å finne på ting sammen med når jeg først har barnefri! Gjerne kino,standup show,ut å spise,ta en fjelltur sammen osv.

Anonymkode: f9152...fb6

[Anonym bruker]

Start i en organisasjon, da - barnas turlag, speideren, husflidsgruppe for barn - og vær aktiv, ta verv, bli kjent med andre voksne gjennom barnas aktiviteter. Invester tid.

Anonymkode: 49424...193

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har heller ikke muligheten til å bare melde meg på ting på kveldstid ettersom jeg er alenemamma. Savner en finne på ting med sammen med sønnen min i helgene og savner en å finne på ting sammen med når jeg først har barnefri! Gjerne kino,standup show,ut å spise,ta en fjelltur sammen osv.

Anonymkode: f9152...fb6

Hvis du melder deg på noe som passer ham også, som idrettslaget, DNT, speider, husflidslaget, korps eller hva må han liker, så får du masse kontakt der.

Anonymkode: 23f50...a4f

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du melder deg på noe som passer ham også, som idrettslaget, DNT, speider, husflidslaget, korps eller hva må han liker, så får du masse kontakt der.

Anonymkode: 23f50...a4f

Det er jo aktiviteter der du bare leverer han fra deg også henter han når det er ferdig.Da blir riktig nok han kjent med noen men fortsatt ikke jeg.Han går på røde kors men siden vi foreldrene ikke får være med så har jeg aldri snakket med de andre foreldrene.

Anonymkode: f9152...fb6