Merker jeg sliter mer og mer

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at de følelsene du har er ganske normale. Og trolig også et tegn på at du og mannen din ikke fullt ut har bearbeidet hans svik. Du sier at dette bare er ditt problem, men jeg mener det er deres (ditt og mannens) felles problem. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt og være bitter resten av livet - det er din oppgave å bearbeide din del av det han gjorde. Du sier at mannen din fremdeles skammer seg - det er noe han bør skaffe seg hjelp til å bearbeide også, for skam fører med seg mange negative følelser både for ham og for alle rundt, og vil være med på å hindre dere fra å fullt ut gå videre også.

Men dere som par må også bearbeide det sammen. Det virker på meg som om du (og mannen?) tror dere er ferdig med det siden dere snakket ut og tok et valg om å fortsette sammen. Tror dere begge må innse at dere ikke kan leve videre uten stadig nye påminnelser om utroskapen, og at dere må finne måter å håndtere dette på sammen som gjør at dere begge takler det. Jenta er en del av familien, og mannen din må dessverre ha en relasjon til jentas mor fordi de har dette barnet sammen. Og det vil komme mange, mange episoder i årene fremover hvor dere må forholde dere til dette.

Jenta er uskyldig, og det ser du også. Likevel er det henne du sliter med. Det gjør at jeg tror det er som en over sier, at du projiserer følelser for mannen (og ev. jentas mor) til jenta. Og der kommer terapi inn, både for deg alene, og for dere som par. Jeg tror begge deler er like viktige.

Ellers tror jeg også at det er viktig at du minner deg selv på en viktig ting, og det er at hvis mannen din hadde vært en langt dårligere mann, da hadde han ikke tatt ansvar for jenta. Da hadde han betalt bidrag, men valgt å ikke være far til sin datter. Det tror jeg ville vært en mann du ikke hadde greid å respektere! Javel, mannen din gjorde en feil, en alvorlig feil for forholdet deres, og uheldigvis for alle fikk hans feil langt større følger enn det slike feiltrinn normalt får. Men din mann tar ansvar for det han gjorde og han forsøker å gjøre det beste ut av det. Det synes jeg viser en mann som er langt mer enn sine feiltrinn, og også en mann som har mye kjærlighet for sine nærmeste.

Få hjelp til å bearbeide dine egne følelser, få mannen til å få hjelp til sine - og for all del, få fortsatt hjelp til å takle ting sammen som par, enten det er på familievernkontoret eller hos en psykolog.

Når de negative tankene kommer, forsøk å fokusere på alt det positive den lille jenta tross alt også fører med seg til familien din. Hun er en berikelse for sine søsken. I tillegg vil dine barn lære at det er lov å gjøre feil, og at feil ikke definerer hele personen, at kjærlighet også gjør at man blir sterk og kan takle mer sammen. De ser at tilgivelse er mulig og at det er mulig å finne løsninger selv på veldig krevende livsutfordringer.

Pass på at du og mannen din også prioriterer dere som par og får litt tid alene som par for å ikke ta hverandre for gitt.

All ære til deg, Hi. Jeg håper jeg ville greid å gjøre som deg, men vet det ikke sikkert. Før ville jeg kategorisk sagt at utroskap var kroken på døren - så innså jeg at verden ikke er så svart-hvitt og at den letteste veien kanskje ikke alltid er den riktigste når alt kommer til alt.

Lykke til videre!

Helt til slutt vil jeg berømme deg. Du har ikke valgt den letteste veien. Om dere greier dette sammen tror jeg likevel

Anonymkode: 50abf...58f

Ser det falt ut litt i siste setning... Om dere greier dette sammen, tror jeg likevel dere vil komme styrket og beriket ut av det, både som personer og som familie.

Anonymkode: 50abf...58f

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Jeg tenker at de følelsene du har er ganske normale. Og trolig også et tegn på at du og mannen din ikke fullt ut har bearbeidet hans svik. Du sier at dette bare er ditt problem, men jeg mener det er deres (ditt og mannens) felles problem. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt og være bitter resten av livet - det er din oppgave å bearbeide din del av det han gjorde. Du sier at mannen din fremdeles skammer seg - det er noe han bør skaffe seg hjelp til å bearbeide også, for skam fører med seg mange negative følelser både for ham og for alle rundt, og vil være med på å hindre dere fra å fullt ut gå videre også.

Men dere som par må også bearbeide det sammen. Det virker på meg som om du (og mannen?) tror dere er ferdig med det siden dere snakket ut og tok et valg om å fortsette sammen. Tror dere begge må innse at dere ikke kan leve videre uten stadig nye påminnelser om utroskapen, og at dere må finne måter å håndtere dette på sammen som gjør at dere begge takler det. Jenta er en del av familien, og mannen din må dessverre ha en relasjon til jentas mor fordi de har dette barnet sammen. Og det vil komme mange, mange episoder i årene fremover hvor dere må forholde dere til dette.

Jenta er uskyldig, og det ser du også. Likevel er det henne du sliter med. Det gjør at jeg tror det er som en over sier, at du projiserer følelser for mannen (og ev. jentas mor) til jenta. Og der kommer terapi inn, både for deg alene, og for dere som par. Jeg tror begge deler er like viktige.

Ellers tror jeg også at det er viktig at du minner deg selv på en viktig ting, og det er at hvis mannen din hadde vært en langt dårligere mann, da hadde han ikke tatt ansvar for jenta. Da hadde han betalt bidrag, men valgt å ikke være far til sin datter. Det tror jeg ville vært en mann du ikke hadde greid å respektere! Javel, mannen din gjorde en feil, en alvorlig feil for forholdet deres, og uheldigvis for alle fikk hans feil langt større følger enn det slike feiltrinn normalt får. Men din mann tar ansvar for det han gjorde og han forsøker å gjøre det beste ut av det. Det synes jeg viser en mann som er langt mer enn sine feiltrinn, og også en mann som har mye kjærlighet for sine nærmeste.

Få hjelp til å bearbeide dine egne følelser, få mannen til å få hjelp til sine - og for all del, få fortsatt hjelp til å takle ting sammen som par, enten det er på familievernkontoret eller hos en psykolog.

Når de negative tankene kommer, forsøk å fokusere på alt det positive den lille jenta tross alt også fører med seg til familien din. Hun er en berikelse for sine søsken. I tillegg vil dine barn lære at det er lov å gjøre feil, og at feil ikke definerer hele personen, at kjærlighet også gjør at man blir sterk og kan takle mer sammen. De ser at tilgivelse er mulig og at det er mulig å finne løsninger selv på veldig krevende livsutfordringer.

Pass på at du og mannen din også prioriterer dere som par og får litt tid alene som par for å ikke ta hverandre for gitt.

All ære til deg, Hi. Jeg håper jeg ville greid å gjøre som deg, men vet det ikke sikkert. Før ville jeg kategorisk sagt at utroskap var kroken på døren - så innså jeg at verden ikke er så svart-hvitt og at den letteste veien kanskje ikke alltid er den riktigste når alt kommer til alt.

Lykke til videre!

Helt til slutt vil jeg berømme deg. Du har ikke valgt den letteste veien. Om dere greier dette sammen tror jeg likevel

Anonymkode: 50abf...58f

Tusen takk for et fint og bra innlegg. mye av det du sier er helt riktig. selvsagt skal mannen bli med når jeg går til pyskolog,det trenger begge.

og så klart jeg ser på den lille jenta som en berikelse for mye barn. som sagt er det mye av min holding som er feil her

Anonymkode: d740a...489

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan ikke bryte opp en familie fordi far tenkte kun med den der nede 2 ganger.

Anonymkode: d740a...489

Jo, det kan man!

Man kan gå på grunn av utroskap, uavhengig av antall samleier.

Altså: Jeg synes det er veldig fint at du klarer å tilgi ham, men den setninga legger ansvaret på den bedratte. 

Hvis du hadde valgt å gå, hadde ansvaret for bruddet ligget på ham, og bare ham.

Det er lov å gå når den andre ikke holder løftet sitt.

Anonymkode: 643c6...155