Merker jeg sliter mer og mer

[Anonym bruker]

Min mann var utro mot meg et par ganger for 2 år siden, det endte når jeg fant det ut, elskerinne ble gravid, og barnet er snart 1 år nå.

Jeg tilga mannen fordi jeg virkelig elsker han og vi har 3 barn på 12,10 og 3 år sammen.

Men jeg merker jeg sliter veldig med og være nær halvsøsteren til mine barn, og vet det er egoistisk av meg, for er ikke babyen sin feil,men min mann og hennes mamma sin feil. hun er hos oss en dag i uke og anhver lørdag til søndag.

Hva skal jeg gjøre for det bilir bedre ? Jeg vil jo ikke at barnet skal føle jeg overser henne,men dette er svært vanskelig for meg.

ikke aktuelt og gå fra mannen da jeg elsker han og vi har det veldig bra sammen.

Anonymkode: d740a...489

[Anonym bruker]

Det må være kjempevanskelig å bli minnet på din manns svik så markant og såpass hyppig. Det synes jeg er det første du må erkjenne. Det _er _ vanskelig og det må få lov til å være vanskelig. 

Så må du uansett prøve å jobbe med relasjonen til denne uskyldige jenta. Finn ting ved henne du liker og fokuser på de. Er hun snill, hengiven, ler av når du fiser med munnen? Prøv å skap et bånd dere imellom og ta henne "ut av ligningen" når det kommer til utroskapen. 

Kan også hjelpe å snakke noen timer med en kognitiv terapeut. 

Anonymkode: b6dfa...323

[Anonym bruker]

Du skal ikke måtte møte dette barnet så ofte. Du er jo helt selvutslettende. Han får ta henne med seg et annet sted, iallefall mye av tida. Det er han som må tilpasse seg, på alle vis.

Anonymkode: c74f8...4a2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke måtte møte dette barnet så ofte. Du er jo helt selvutslettende. Han får ta henne med seg et annet sted, iallefall mye av tida. Det er han som må tilpasse seg, på alle vis.

Anonymkode: c74f8...4a2

Ehhh hallo? Det du skisserer er jo at barnet skal tilpasse seg. Hun skal ikke føle at pappas hus er hennes hjem. Hun skal føle seg uvelkommen, på besøk og ta minst mulig plass. 

Skam deg! Du høres ut som en stor egoist!

Anonymkode: b84d7...047

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke måtte møte dette barnet så ofte. Du er jo helt selvutslettende. Han får ta henne med seg et annet sted, iallefall mye av tida. Det er han som må tilpasse seg, på alle vis.

Anonymkode: c74f8...4a2

Men på den måten så er det jo det barnet som må tilpasse seg, og det er ikke riktig. Det er ikke det barnet sin feil å bli født inn i dette, barnet er helt uskyldig her og skal ikke straffes for dette. Hi sine barn er dette barnet sine halvsøsken, og mannen er pappaen hennes, og selvfølgelig skal barnet ha et hjem hos de. Det er de voksne som må være voksne i dette, og ikke la det gå utover barnet, heldigvis så virker ikke hi like egoistisk som deg

Anonymkode: aee3c...dae

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt! For en forferdelig situasjon å være i. Jeg forstår også valget ditt og hadde nok også valgt det samme selv, da et liv uten mannen min er utenkelig. Men blir ikke mannen din flau over situasjonen selv i forhold til øvrig familie, venner og bekjente? Og ikke minst nye personer dere blir kjent med og han må forklare hvorfor det minste barnet har en annen mor enn de andre selv om dere to er sammen? Jeg hadde ikke klart å se noen i øynene med dette på samvittigheten.

Anonymkode: 8c2bf...1ad

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ehhh hallo? Det du skisserer er jo at barnet skal tilpasse seg. Hun skal ikke føle at pappas hus er hennes hjem. Hun skal føle seg uvelkommen, på besøk og ta minst mulig plass. 

Skam deg! Du høres ut som en stor egoist!

Anonymkode: b84d7...047

Nei, dette er ikke hennes hjem. Riktignok bor hennes far der, men det er ikke hennes hjem. De fleste ville forlatt mannen på flekken! Men HI skal altså i tillegg til å være utrulig tilgivende, være "mor" til denne?? I Norge skal barn gå foran alt, men dette er for drøyt!!

Anonymkode: c74f8...4a2

[Anonym bruker]

Dette her er jo faktisk helt forferdelig!! Hadde dratt fra han på flekken jeg i alle fall! Du vet jo ikke om han fortsatt er utro... Ikke for å være frekk, men jeg HATER folk som har samvittighet til å være utro! FY!!

Anonymkode: 52b57...5f1

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, dette er ikke hennes hjem. Riktignok bor hennes far der, men det er ikke hennes hjem. De fleste ville forlatt mannen på flekken! Men HI skal altså i tillegg til å være utrulig tilgivende, være "mor" til denne?? I Norge skal barn gå foran alt, men dette er for drøyt!!

Anonymkode: c74f8...4a2

Det er HI selv som har valgt å bli hos mannen. Hvis hun ikke takler det får hun gå. 

Når hun velger å bli så må hun også akseptere at mannen har en datter og barna et søsken, som selvsagt har sitt andre hjem sammen med sin far. 

Anonymkode: b84d7...047

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er HI selv som har valgt å bli hos mannen. Hvis hun ikke takler det får hun gå. 

Når hun velger å bli så må hun også akseptere at mannen har en datter og barna et søsken, som selvsagt har sitt andre hjem sammen med sin far. 

Anonymkode: b84d7...047

Tenk når dette barnet blir stor nok til å forstå hva hun er resultat av? Og når hun endelig forstår hvilken ufattelig påkjenning hun er for farens kone?? Nei, det her er IKKE å gjøre dette barnet noen tjeneste.

Anonymkode: c74f8...4a2

[Anonym bruker]

Her må iallfall barnet komme først! Om du ikke klarer å forholde deg til barnet, bør du faktisk bryte med mannen din. Skjønner det er knalltøft. Jeg hadde ikke klart det iallfall. Er mannen klar over følelsene dine?

Anonymkode: 13528...f68

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, dette er ikke hennes hjem. Riktignok bor hennes far der, men det er ikke hennes hjem. De fleste ville forlatt mannen på flekken! Men HI skal altså i tillegg til å være utrulig tilgivende, være "mor" til denne?? I Norge skal barn gå foran alt, men dette er for drøyt!!

Anonymkode: c74f8...4a2

Selvfølgelig er det hjemmet hennes. Pappaen hennes bor der, og da er det også hennes hjem. 

Hi, på meg virker det som om du projiserer følelsene dine over på barnet. Barnet blir da "symbolet" på sviket som mannen din utsatte deg for. Han har du investert så mye i at du ikke vil risikere å miste han, men dette barnet har du ikke investert i og er derfor lett å legge skylden på. Det er bra at du er bevisst på at barnet er uskyldig og du må fortsette å plassere skylden der den hører hjemme., men jeg lurer på om du og mannen din egentlig har fått bearbeid dette skikkelig som par? 

Anonymkode: c5d69...0b0

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, dette er ikke hennes hjem. Riktignok bor hennes far der, men det er ikke hennes hjem. De fleste ville forlatt mannen på flekken! Men HI skal altså i tillegg til å være utrulig tilgivende, være "mor" til denne?? I Norge skal barn gå foran alt, men dette er for drøyt!!

Anonymkode: c74f8...4a2

Selvfølgelig er det barnets hjem og. Hi har selv valgt å bli hos mannen sin, da er barnet en del av den pakken, og en oppegående voksen oppfører seg ikke som det du ville ha gjort

Anonymkode: aee3c...dae

[Nyttårs barn]

Jeg tror du skal forsøke og snakke med en profesjonell om dette HI, gjerne med mannen din også. Dette er en svært krevende situasjon for deg, sikkert også for mannen din og dette barnet er en uskyldig part oppe i denne suppa.

Ingen kan klandre deg for disse følelsene, du har beviset på utroskapen på besøk jevnlig. Samtidig er det slik at om du ønsker å fortsatt være sammen med mannen din så må du finne en måte å takle dette på og da tror jeg en terapeut kan hjelpe deg med å sortere følelsene dine.

Endret 20. oktober 2018 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Nei vet du hva? Barnet hans som han fikk med sin elskerinne er hjemme hos dere på samvær?????? Det hadde jeg ALDRI akseptert!! Da kommer du aldri aldri i verden til å komme deg videre. Du blir jo minnet på hans utroskap konstant. Faren må finne et annet sted å se barnet sitt. Punktum. 

Anonymkode: c6df4...dcc

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her må iallfall barnet komme først! Om du ikke klarer å forholde deg til barnet, bør du faktisk bryte med mannen din. Skjønner det er knalltøft. Jeg hadde ikke klart det iallfall. Er mannen klar over følelsene dine?

Anonymkode: 13528...f68

Nei, her kommer kone nummer 1 først, for det er hennes hjem! Barnet hans får komme først for hennes egen mor, og hun og utroskapsfaren får finne et annet sted han kan treffe barnet, dette er hårreisende! Selvpining kalles det. 

Anonymkode: c6df4...dcc

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei vet du hva? Barnet hans som han fikk med sin elskerinne er hjemme hos dere på samvær?????? Det hadde jeg ALDRI akseptert!! Da kommer du aldri aldri i verden til å komme deg videre. Du blir jo minnet på hans utroskap konstant. Faren må finne et annet sted å se barnet sitt. Punktum. 

Anonymkode: c6df4...dcc

Heldigvis så høres hi klokere ut enn du

Anonymkode: aee3c...dae

[Anonym bruker]

Hmmm...du elsker fortsatt mannen som valgte å være utro, men har problemer med å akseptere et uskyldig barn som overhodet ikke valgte å bli født inn i denne situasjonen? Enten så tilgir du ham fullstendig og forsoner deg med slik ting er, eller så plasserer du følelsene dine der de hører hjemme, nemlig mannen, og går fra ham.

Du må slutte å være et offer, du valgte å bli (ikke jeg tilga ham og nå må jeg lide).  Stå for det kvinne!

Anonymkode: 28802...812

[Anonym bruker]

Hei, det går fint an å tilgi utroskap og komme videre. Tenk det. Mannen trenger ikke landsforvises. Han har trolig skammer seg nok. Elskerinnen fikk barn. I denne verden er voksne voksne og barn må være barn, de vokse må ta ansvar for følelser og handlinger. Hi har valgt å tilgi, beholde mannen og forsette livet. Da er det hennes oppgave å ikke la det gå ut over barnet som selvsagt skal på samvær hos sin far, barnets behov kommer foran de voksnes... at det er jævla vanskelig er imidlertid ikke vanskelig å forstå. Sukk og sukk. Jeg hadde tatt det profesjonelt og også forventet at jeg kunne bruke mannen som sparringspartner for bitre og vanskelige tanker og følelser. Elskerinnen derimot! Hun trenger du ikke ha inn i hjemmet. Øv deg på å skille mellom barnet og elskerinnen.!

Anonymkode: 80915...f2c

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er HI selv som har valgt å bli hos mannen. Hvis hun ikke takler det får hun gå. 

Når hun velger å bli så må hun også akseptere at mannen har en datter og barna et søsken, som selvsagt har sitt andre hjem sammen med sin far. 

Anonymkode: b84d7...047

Nettopp, så enkelt og så vanskelig er det.

Anonymkode: 90704...a16

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen for fine svar.

Jenta er velkommen til oss, vil ikke la dette gå utover henne, men merker jeg holder avstand.

Men skal gå til legen min og få videre hjelp hos en pyskolog, så håper jeg det hjelper over tid.

Jenta er ei nydelig, blid og herlig liten jente, er kun meg som er problemet her.

og dere har helt rett jeg har valgt og bli hos mannen og må bare godta det, skal ikke gå utover et uskyldig barn.

og jeg kan ikke bare gå fra han ,for det første elsker jeg han og for det andre så har vi 3 barn sammen som også trenger faren sin.

Kan ikke bryte opp en familie fordi far tenkte kun med den der nede 2 ganger.

Og til dere som lurer på om han skammer seg, så er svaret et stort JA.

Anonymkode: d740a...489

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk alle sammen for fine svar.

Jenta er velkommen til oss, vil ikke la dette gå utover henne, men merker jeg holder avstand.

Men skal gå til legen min og få videre hjelp hos en pyskolog, så håper jeg det hjelper over tid.

Jenta er ei nydelig, blid og herlig liten jente, er kun meg som er problemet her.

og dere har helt rett jeg har valgt og bli hos mannen og må bare godta det, skal ikke gå utover et uskyldig barn.

og jeg kan ikke bare gå fra han ,for det første elsker jeg han og for det andre så har vi 3 barn sammen som også trenger faren sin.

Kan ikke bryte opp en familie fordi far tenkte kun med den der nede 2 ganger.

Og til dere som lurer på om han skammer seg, så er svaret et stort JA.

Anonymkode: d740a...489

Du er sterk! ❤ Kan jeg spørre om hva deres barn synes om dette? Må jo være en ganske rar situasjon å takle for de også.

Anonymkode: 8c2bf...1ad

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Du er sterk! ❤ Kan jeg spørre om hva deres barn synes om dette? Må jo være en ganske rar situasjon å takle for de også.

Anonymkode: 8c2bf...1ad

de 2 største på 12 og 10 synes det var vondt den første tiden, og hold avstand , jeg og far snakket med de og sa at dette var ikke jenta sin feli så de måtte behandle henne fint , nå idag går det veldig fint.

Han som er 3 nå, var jo bare 2, så han forsto ikke så mye, men han har hele tiden vert veldig opptatt av henne

Anonymkode: d740a...489

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de følelsene du har er ganske normale. Og trolig også et tegn på at du og mannen din ikke fullt ut har bearbeidet hans svik. Du sier at dette bare er ditt problem, men jeg mener det er deres (ditt og mannens) felles problem. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt og være bitter resten av livet - det er din oppgave å bearbeide din del av det han gjorde. Du sier at mannen din fremdeles skammer seg - det er noe han bør skaffe seg hjelp til å bearbeide også, for skam fører med seg mange negative følelser både for ham og for alle rundt, og vil være med på å hindre dere fra å fullt ut gå videre også.

Men dere som par må også bearbeide det sammen. Det virker på meg som om du (og mannen?) tror dere er ferdig med det siden dere snakket ut og tok et valg om å fortsette sammen. Tror dere begge må innse at dere ikke kan leve videre uten stadig nye påminnelser om utroskapen, og at dere må finne måter å håndtere dette på sammen som gjør at dere begge takler det. Jenta er en del av familien, og mannen din må dessverre ha en relasjon til jentas mor fordi de har dette barnet sammen. Og det vil komme mange, mange episoder i årene fremover hvor dere må forholde dere til dette.

Jenta er uskyldig, og det ser du også. Likevel er det henne du sliter med. Det gjør at jeg tror det er som en over sier, at du projiserer følelser for mannen (og ev. jentas mor) til jenta. Og der kommer terapi inn, både for deg alene, og for dere som par. Jeg tror begge deler er like viktige.

Ellers tror jeg også at det er viktig at du minner deg selv på en viktig ting, og det er at hvis mannen din hadde vært en langt dårligere mann, da hadde han ikke tatt ansvar for jenta. Da hadde han betalt bidrag, men valgt å ikke være far til sin datter. Det tror jeg ville vært en mann du ikke hadde greid å respektere! Javel, mannen din gjorde en feil, en alvorlig feil for forholdet deres, og uheldigvis for alle fikk hans feil langt større følger enn det slike feiltrinn normalt får. Men din mann tar ansvar for det han gjorde og han forsøker å gjøre det beste ut av det. Det synes jeg viser en mann som er langt mer enn sine feiltrinn, og også en mann som har mye kjærlighet for sine nærmeste.

Få hjelp til å bearbeide dine egne følelser, få mannen til å få hjelp til sine - og for all del, få fortsatt hjelp til å takle ting sammen som par, enten det er på familievernkontoret eller hos en psykolog.

Når de negative tankene kommer, forsøk å fokusere på alt det positive den lille jenta tross alt også fører med seg til familien din. Hun er en berikelse for sine søsken. I tillegg vil dine barn lære at det er lov å gjøre feil, og at feil ikke definerer hele personen, at kjærlighet også gjør at man blir sterk og kan takle mer sammen. De ser at tilgivelse er mulig og at det er mulig å finne løsninger selv på veldig krevende livsutfordringer.

Pass på at du og mannen din også prioriterer dere som par og får litt tid alene som par for å ikke ta hverandre for gitt.

All ære til deg, Hi. Jeg håper jeg ville greid å gjøre som deg, men vet det ikke sikkert. Før ville jeg kategorisk sagt at utroskap var kroken på døren - så innså jeg at verden ikke er så svart-hvitt og at den letteste veien kanskje ikke alltid er den riktigste når alt kommer til alt.

Lykke til videre!

Helt til slutt vil jeg berømme deg. Du har ikke valgt den letteste veien. Om dere greier dette sammen tror jeg likevel

Anonymkode: 50abf...58f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at de følelsene du har er ganske normale. Og trolig også et tegn på at du og mannen din ikke fullt ut har bearbeidet hans svik. Du sier at dette bare er ditt problem, men jeg mener det er deres (ditt og mannens) felles problem. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt og være bitter resten av livet - det er din oppgave å bearbeide din del av det han gjorde. Du sier at mannen din fremdeles skammer seg - det er noe han bør skaffe seg hjelp til å bearbeide også, for skam fører med seg mange negative følelser både for ham og for alle rundt, og vil være med på å hindre dere fra å fullt ut gå videre også.

Men dere som par må også bearbeide det sammen. Det virker på meg som om du (og mannen?) tror dere er ferdig med det siden dere snakket ut og tok et valg om å fortsette sammen. Tror dere begge må innse at dere ikke kan leve videre uten stadig nye påminnelser om utroskapen, og at dere må finne måter å håndtere dette på sammen som gjør at dere begge takler det. Jenta er en del av familien, og mannen din må dessverre ha en relasjon til jentas mor fordi de har dette barnet sammen. Og det vil komme mange, mange episoder i årene fremover hvor dere må forholde dere til dette.

Jenta er uskyldig, og det ser du også. Likevel er det henne du sliter med. Det gjør at jeg tror det er som en over sier, at du projiserer følelser for mannen (og ev. jentas mor) til jenta. Og der kommer terapi inn, både for deg alene, og for dere som par. Jeg tror begge deler er like viktige.

Ellers tror jeg også at det er viktig at du minner deg selv på en viktig ting, og det er at hvis mannen din hadde vært en langt dårligere mann, da hadde han ikke tatt ansvar for jenta. Da hadde han betalt bidrag, men valgt å ikke være far til sin datter. Det tror jeg ville vært en mann du ikke hadde greid å respektere! Javel, mannen din gjorde en feil, en alvorlig feil for forholdet deres, og uheldigvis for alle fikk hans feil langt større følger enn det slike feiltrinn normalt får. Men din mann tar ansvar for det han gjorde og han forsøker å gjøre det beste ut av det. Det synes jeg viser en mann som er langt mer enn sine feiltrinn, og også en mann som har mye kjærlighet for sine nærmeste.

Få hjelp til å bearbeide dine egne følelser, få mannen til å få hjelp til sine - og for all del, få fortsatt hjelp til å takle ting sammen som par, enten det er på familievernkontoret eller hos en psykolog.

Når de negative tankene kommer, forsøk å fokusere på alt det positive den lille jenta tross alt også fører med seg til familien din. Hun er en berikelse for sine søsken. I tillegg vil dine barn lære at det er lov å gjøre feil, og at feil ikke definerer hele personen, at kjærlighet også gjør at man blir sterk og kan takle mer sammen. De ser at tilgivelse er mulig og at det er mulig å finne løsninger selv på veldig krevende livsutfordringer.

Pass på at du og mannen din også prioriterer dere som par og får litt tid alene som par for å ikke ta hverandre for gitt.

All ære til deg, Hi. Jeg håper jeg ville greid å gjøre som deg, men vet det ikke sikkert. Før ville jeg kategorisk sagt at utroskap var kroken på døren - så innså jeg at verden ikke er så svart-hvitt og at den letteste veien kanskje ikke alltid er den riktigste når alt kommer til alt.

Lykke til videre!

Helt til slutt vil jeg berømme deg. Du har ikke valgt den letteste veien. Om dere greier dette sammen tror jeg likevel

Anonymkode: 50abf...58f

Signerer denne

Anonymkode: aee3c...dae