Jeg HATER den dama..

[Anonym bruker]

Samboeren min gjennom mange år, og far til mine tre barn gikk fra meg for en annen.. 

De to skal ha barn etter svært kort tid. 

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg noen gang kan klare å forholde meg til at mine barn skal få et lite søsken. Jeg vil aldri være i samme rom som henne, aldri snakke med henne, aldri omgås henne. Ser for meg ting som er felles, kamper, konfirmasjon etc, der forventes det vel at hun skal få komme? 

Denne damen som (sammen med min eks såklart) splittet familien, gjorde at barna måtte selge rommene sine, måtte forholde seg til to hjem. Hun var og gift, og kunne konsentrert seg om det. 

 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal takle dette.. Jeg klarer ikke mer.. Sitter her i en liten leilighet hvor barna deler rom. Før hadde de hvert sitt rom rett ved skolen, men hagen full av venner.. nå har vi ikke plass til oss selv nesten engang.. Åååå jeg er så sint!!! 

 

Anonymkode: d2211...b8b

[Nyttårs barn]

Jeg skjønner godt at du er sint HI, men ta tiden til hjelp. Du trenger ikke forholde deg til henne før du eventuellt må og innen den tid kan ting ha endret seg.

Husk at din eksmann er like mye å klandre som henne, du må vel også forholde deg til han?  Og barnet de skal ha er helt uskyldig oppe i denne suppa.

Samtidig forstår jeg godt at du er skuffet og lei deg og de følelsene skal du ha lov til å ha.

[Syngensang]

Forstår godt at du er sint. Men kvifor er du meir sint på henne enn på han? Det var då han som gjekk frå deg, hass val som førte til at ungane må dele rom. Han som valde alt dette. Den dama er skuldig i oppløysinga av sin eigen familie, men mannen din er skuld i at din familie vart splitta.  

Men sidan den ungen kjem, og ungane dine absolutt tener på at du greier å forholde deg både til stemora til ungen og faren deira, i tillegg til at dei selvfølgeleg skal ha best mogleg kontakt med sitt nye søsken, så må du faktisk finne ein måte å forholde deg til denne dama. 

[Anonym bruker]

Noen ganger i livet hjelper det å skille mellom sanne tanker og nyttige tanker. Gi deg litt rom til å være sint, til de sanne tankene. Sett gjerne en dato - 14.november skal du slutte med de tankene f.eks. Så gir du rom til nyttige tanker. Du kan ikke forandre på fortiden, men du kan gjøre noe med hvordan det blir for dere framover. 

Du kan skape barn som føler de må ta side fordi mor ikke klarer å legge fra seg bitterhet og sinne. Barn som ikke tørr å fortelle om positive ting ved far og fars nye samboer og barn. 

Lag deg en plan for de neste fem årene - hvor vil du være da, og hvordan skal du oppnå det? Større hus? Ny jobb, høyere lønn. Kanskje kan du utdanne deg til noe nytt, eller heve kompetansen din. Ta ansvar for ditt liv! 

Mange klisjer samla i ett innlegg her, men bitterhet er så vannvittig ødeleggende, så jeg vil si at det er veldig viktig for din og dine barns livskvalitet at du klarer å komme vekk fra de "sanne" tankene og over på de nyttige tankene.

Anonymkode: 9c2b7...816

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Syngensang skrev:

Forstår godt at du er sint. Men kvifor er du meir sint på henne enn på han? Det var då han som gjekk frå deg, hass val som førte til at ungane må dele rom. Han som valde alt dette. Den dama er skuldig i oppløysinga av sin eigen familie, men mannen din er skuld i at din familie vart splitta.  

Men sidan den ungen kjem, og ungane dine absolutt tener på at du greier å forholde deg både til stemora til ungen og faren deira, i tillegg til at dei selvfølgeleg skal ha best mogleg kontakt med sitt nye søsken, så må du faktisk finne ein måte å forholde deg til denne dama. 

Nei, hun må ikke forholde seg til den damen. Min eksmann gikk fra meg og ble sammen med elskerinnen, de har i dag to barn sammen, og jeg hater begge to! Men! Jeg hadde et barn å ta hensyn til, og har derfor svelget en hel haug med kameler de siste 8-10 årene, fordi dette mennesket har noe med mitt barn å gjøre, men hun vil ikke. Hun vil ikke treffe meg, hun vil ikke at jeg skal finnes i livet hennes, og min eks har sagt at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Så her er det nydamen som ikke tar ansvar, ikke vet jeg, men regner med det handler om skal, dårlig samvittighet, eller noe, for det er ellers ingen grunn. De få gangene vi har vært i samme rom, overser hun meg og henger og klenger på han. Skal love deg at jeg gleder meg stort til jeg ikke trenger å forholde meg til dem mer!

Anonymkode: 59cc2...e0b

[Anonym bruker]

Det var mannen du var gift med, faren til barna, som var årsak til at familien ble splittet. Hvis dere hadde betydd mer for ham enn seksuell bekreftelse fra en annen kvinne, så hadde han ikke forlatt dere. Skjønner at det er lettere å skylde på henne, men ikke lat som om han var en uskyldig stakkar som ble forført. Han har selv valgt denne situasjonen.

Anonymkode: 1d384...892

[Syngensang]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, hun må ikke forholde seg til den damen. Min eksmann gikk fra meg og ble sammen med elskerinnen, de har i dag to barn sammen, og jeg hater begge to! Men! Jeg hadde et barn å ta hensyn til, og har derfor svelget en hel haug med kameler de siste 8-10 årene, fordi dette mennesket har noe med mitt barn å gjøre, men hun vil ikke. Hun vil ikke treffe meg, hun vil ikke at jeg skal finnes i livet hennes, og min eks har sagt at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Så her er det nydamen som ikke tar ansvar, ikke vet jeg, men regner med det handler om skal, dårlig samvittighet, eller noe, for det er ellers ingen grunn. De få gangene vi har vært i samme rom, overser hun meg og henger og klenger på han. Skal love deg at jeg gleder meg stort til jeg ikke trenger å forholde meg til dem mer!

Anonymkode: 59cc2...e0b

Eg håpar no at hi er litt meir anstendig enn denne dama du beskriv her. Det må jo vere slitsomt for borna, deg, eksen din og ikkje minst dama sjøl!

Alle er tente med at ein greier å vere i same rom, på same fotballkamp, i same konfirmasjon utan å gå i strupene på kvarandre. Det betyr ikkje at ein treng å like kvarandre. 

[Anonym bruker]

Jeg er like sint på han. Men samtidig har jeg jo en stor sorg over at jeg mistet han, og et stort savn. Jeg forstår jo hvorfor hun vil ha den kjekke mannen.. 

 

Jeg hater henne så innmari. Vi gikk i terapi da dette forholdet ble kjent. Vi ville prøve begge. Under terapien oppdaget jeg at hun drev og skrev mld til han.. Kjærlige, seksuelle meldinger. Hun la seg etter han. Han svarte ikke i starten, men etterkvart gjorde han nok det. Hun er 12 år yngre enn han, og har ikke barn. Hun burde holdt seg unna når vi prøvde å fikse dette. 

Klart han er like mye skyld i dette... Men jeg føler han ble lokket tilbake til henne.

Anonymkode: d2211...b8b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er like sint på han. Men samtidig har jeg jo en stor sorg over at jeg mistet han, og et stort savn. Jeg forstår jo hvorfor hun vil ha den kjekke mannen.. 

 

Jeg hater henne så innmari. Vi gikk i terapi da dette forholdet ble kjent. Vi ville prøve begge. Under terapien oppdaget jeg at hun drev og skrev mld til han.. Kjærlige, seksuelle meldinger. Hun la seg etter han. Han svarte ikke i starten, men etterkvart gjorde han nok det. Hun er 12 år yngre enn han, og har ikke barn. Hun burde holdt seg unna når vi prøvde å fikse dette. 

Klart han er like mye skyld i dette... Men jeg føler han ble lokket tilbake til henne.

Anonymkode: d2211...b8b

Det er ikke vanskelig å forstå følelsene dine. Det er selvsagt mye enklere å hate henne enn ham, som du har hatt, og antakelig fremdeles har, sterke følelser for - og som du har barn med, ikke minst! Men jeg tror egentlig du ser at det aller største ansvaret lå hos ham. Denne kvinnen hadde ikke noe ansvar overfor din familie, det hadde han. Han gikk i terapi med kona si, men lot seg likevel lokke av en 12 år yngre kvinne. Hadde han vært stø på hva han ville, hadde han bedt henne kutte ut og ikke svart mer. Man kan ikke lokke noen til noe de ikke vil, og han gjorde dette fordi han ville det. Du skriver at hun burde ha holdt seg unna når dere prøvde å fikse det, men det er selvsagt han som skulle holdt seg unna henne når han liksom prøvde å fikse forholdet til kona si. 

Prøver ikke å være slem med deg, men du haler ut smerten og sinnet  ved å prøve å  styre den mot andre enn rette vedkommende. Mannen din valgte bort familien sin til fordel for denne kvinnen. Sånn er det, det er jævlig, men ikke prøv å sukre den pillen. Gi deg selv sjansen til å bli ferdig med følelser som til syvende og sist går aller mest ut over deg.

Anonymkode: 1d384...892

[Anonym bruker]

Både HIs eksmann og denne nye dama har da et ansvar her, det er ingenting positivt med å ødelegge et forhold med tre barn. Jeg synes begge har opptrådt klanderverdig.

Foreslår at du HI insisterer på at de har barna mye slik at de holder kontakten med sin far. Det er nok ikke fullt så stats med en kjekk mann med tre barn.

Da kan du og få muligheten til å komme deg litt ut alene etter hvert og bruk fritiden til å hygge deg med gode venner og ta vare på deg selv.

Anonymkode: 03816...522

[Anonym bruker]

Ærlig talt folkens. Det er ikke rart at HI ikke orker å forholde seg til denne dama. Det betyr ikke at hun ikke ser at mannen er den skyldige.

Anonymkode: af659...54c

[Anonym bruker]

Det er alltid vanskelig å se seg selv i speilet. Han valgte å forlate deg. Skjønner at det kan være tungt å svelge. Men det var hans valg og du må ta din del av ansvaret for det valget. Hadde alt vært tipp-topp mellom dere hadde han aldri forlatt deg. Dere hadde begge ansvar for å skape et godt forhold og dere sviktet. 

Slutt å skylde på henne fordi du ikke vil se dine egne svakheter og mangler. Du klarte ikke ivareta    et godt nok forhold med mannen din. Det er alltid lettere å skylde på andre, men du graver deg ned i bitterhet med det tankemønsteret. 

Anonymkode: 633fb...5f8

[Syngensang]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er alltid vanskelig å se seg selv i speilet. Han valgte å forlate deg. Skjønner at det kan være tungt å svelge. Men det var hans valg og du må ta din del av ansvaret for det valget. Hadde alt vært tipp-topp mellom dere hadde han aldri forlatt deg. Dere hadde begge ansvar for å skape et godt forhold og dere sviktet. 

Slutt å skylde på henne fordi du ikke vil se dine egne svakheter og mangler. Du klarte ikke ivareta    et godt nok forhold med mannen din. Det er alltid lettere å skylde på andre, men du graver deg ned i bitterhet med det tankemønsteret. 

Anonymkode: 633fb...5f8

Å strå salt i såra er ein torturmetode frå middelalderen. Dette var absolutt ikkje nødvendig. Du veit vel ikkje kva hi har gjort og ikkje gjort. Somme folk er dritt støvlar, kan godt vere mannen til hi og den nye dama er det. Det veit ikkje du. Ikkje prøv å legg skulda over på hi, ho har det vanskeleg nok.  Klart begge har eit ansvar for forholdet, men mannen, og kun han, har ansvar for at han gjekk når dei prøvde å fikse opp i forholdet. 

[Anonym bruker]

Forstår deg godt! Har det ganske likt i forhold til eksen og samboeren, ennå det er 6 år siden vi gikk fra hverandre. Klarer å være i samme rom som henne men vi utveksler ikke flere ord enn nødvendig. Jeg virkelig hater henne og det er gjensidig. Snakker ikke negativt om henne til barna selvfølgelig, de er kjempe glade i henne. 

Har ingen gode råd dessverre😅 

Anonymkode: 549ba...7f2

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er alltid vanskelig å se seg selv i speilet. Han valgte å forlate deg. Skjønner at det kan være tungt å svelge. Men det var hans valg og du må ta din del av ansvaret for det valget. Hadde alt vært tipp-topp mellom dere hadde han aldri forlatt deg. Dere hadde begge ansvar for å skape et godt forhold og dere sviktet. 

Slutt å skylde på henne fordi du ikke vil se dine egne svakheter og mangler. Du klarte ikke ivareta    et godt nok forhold med mannen din. Det er alltid lettere å skylde på andre, men du graver deg ned i bitterhet med det tankemønsteret. 

Anonymkode: 633fb...5f8

Fy så stygg du er!! Jeg lurer fælt på hvor kjipt ditt liv er som må tråkke sånn på andre som har det vondt!? Bitter og fæl er lite attraktive sider, så du har nok en stusselig tilværelse!

Anonymkode: 59cc2...e0b

[Frida_22]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger i livet hjelper det å skille mellom sanne tanker og nyttige tanker. Gi deg litt rom til å være sint, til de sanne tankene. Sett gjerne en dato - 14.november skal du slutte med de tankene f.eks. Så gir du rom til nyttige tanker. Du kan ikke forandre på fortiden, men du kan gjøre noe med hvordan det blir for dere framover. 

Du kan skape barn som føler de må ta side fordi mor ikke klarer å legge fra seg bitterhet og sinne. Barn som ikke tørr å fortelle om positive ting ved far og fars nye samboer og barn. 

Lag deg en plan for de neste fem årene - hvor vil du være da, og hvordan skal du oppnå det? Større hus? Ny jobb, høyere lønn. Kanskje kan du utdanne deg til noe nytt, eller heve kompetansen din. Ta ansvar for ditt liv! 

Mange klisjer samla i ett innlegg her, men bitterhet er så vannvittig ødeleggende, så jeg vil si at det er veldig viktig for din og dine barns livskvalitet at du klarer å komme vekk fra de "sanne" tankene og over på de nyttige tankene.

Anonymkode: 9c2b7...816

Dette må jeg si var veldig gode råd, og det beste du kan gjøre for deg selv og ikke minst barna dine! 

[Anonym bruker]

Helt forståelig! Damer som bryter opp hjem med barn er ingenting verdt. Og mannen er heller ikke bedre. Bare husk at hverdagen kommer til disse også.. Og at ditt liv vil bli gradvis bedre igjen! Klem.

Anonymkode: c6c68...f63

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt forståelig! Damer som bryter opp hjem med barn er ingenting verdt. Og mannen er heller ikke bedre. Bare husk at hverdagen kommer til disse også.. Og at ditt liv vil bli gradvis bedre igjen! Klem.

Anonymkode: c6c68...f63

Det er ikke eksmannens nye samboer som har brutt opp Hi sin familie, det er det eksmannen som har gjort. Slutt å legg skylden på hun som ikke var ansvarlig for hi sin familie.

Anonymkode: 06a9a...6dc

[gale damen]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er alltid vanskelig å se seg selv i speilet. Han valgte å forlate deg. Skjønner at det kan være tungt å svelge. Men det var hans valg og du må ta din del av ansvaret for det valget. Hadde alt vært tipp-topp mellom dere hadde han aldri forlatt deg. Dere hadde begge ansvar for å skape et godt forhold og dere sviktet. 

Slutt å skylde på henne fordi du ikke vil se dine egne svakheter og mangler. Du klarte ikke ivareta    et godt nok forhold med mannen din. Det er alltid lettere å skylde på andre, men du graver deg ned i bitterhet med det tankemønsteret. 

Anonymkode: 633fb...5f8

Hva er dette for nor tull?

HI har slett ikke ansvar for at mannen har gått for å pule på noen andre! Mannen har selv ansvar for at han ikke har klart å holde buksesmekken lukket. HAN har opprettholdt kontakt med denne kvinnen, HAN har valgt å gå fra det han hadde. HAN, HAN, HAN.

IKKE hi.

Det må selvsagt to til for å opprettholde et godt forhold, men når den ene prøver og den andre er på utkikk etter noe annet, men ikke tør å si det før den andre løsningen er i boks, så er det kun EN som er ansvarlig, og det er ikke hi.

[Anonym bruker]

Hi jeg opplevde det samme i 2015. Min eks skyldte til og med på meg, at jeg ikke var attraktiv nok osv., for å kamuflere egen utroskap og ikke miste ansikt overfor omverden. Hun er drittrik og de bor nå i et av byens vakreste hus med giganthage og Masse plass til barna mens jeg holder på å gå i stykker av økonomi osv. Jeg klarte å slippe sinnet og bitterheten i sommer. Så lang tid tok det. Tross ny partner for meg og glad jeg ble kvitt drittsekken. Angrer imidlertid på at jeg ikke tok med barna å flytta hjem til min hjemby da barna var små nok. Nå er de forankret her (8 år den eldste) og jeg må stå for mine valg og skape min egen lykke. En dag tenker barna sitt. Ikke snakk ham ned. Men sørg for en samværsavtale nå som han tenker med tissen, som gir deg barna i mye større grad og derme mulighet for flytting om det er et alternativ for deg.

Anonymkode: b5465...a8c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hi jeg opplevde det samme i 2015. Min eks skyldte til og med på meg, at jeg ikke var attraktiv nok osv., for å kamuflere egen utroskap og ikke miste ansikt overfor omverden. Hun er drittrik og de bor nå i et av byens vakreste hus med giganthage og Masse plass til barna mens jeg holder på å gå i stykker av økonomi osv. Jeg klarte å slippe sinnet og bitterheten i sommer. Så lang tid tok det. Tross ny partner for meg og glad jeg ble kvitt drittsekken. Angrer imidlertid på at jeg ikke tok med barna å flytta hjem til min hjemby da barna var små nok. Nå er de forankret her (8 år den eldste) og jeg må stå for mine valg og skape min egen lykke. En dag tenker barna sitt. Ikke snakk ham ned. Men sørg for en samværsavtale nå som han tenker med tissen, som gir deg barna i mye større grad og derme mulighet for flytting om det er et alternativ for deg.

Anonymkode: b5465...a8c

Kona til min eks er en fin person som behandler barna bra. Jeg er ikke sint på henne men på ham. Og har kanskje foraktet henne fordi hun kunne falle for en så patetisk mann som gikk fra små barn. Det hadde jeg aldri klart å respektere hos en mann og dermed syns jeg hun har litt dårlig smak;-) 

Anonymkode: b5465...a8c

[Heihånåerdetjuligjen]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samboeren min gjennom mange år, og far til mine tre barn gikk fra meg for en annen.. 

De to skal ha barn etter svært kort tid. 

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg noen gang kan klare å forholde meg til at mine barn skal få et lite søsken. Jeg vil aldri være i samme rom som henne, aldri snakke med henne, aldri omgås henne. Ser for meg ting som er felles, kamper, konfirmasjon etc, der forventes det vel at hun skal få komme? 

Denne damen som (sammen med min eks såklart) splittet familien, gjorde at barna måtte selge rommene sine, måtte forholde seg til to hjem. Hun var og gift, og kunne konsentrert seg om det. 

 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal takle dette.. Jeg klarer ikke mer.. Sitter her i en liten leilighet hvor barna deler rom. Før hadde de hvert sitt rom rett ved skolen, men hagen full av venner.. nå har vi ikke plass til oss selv nesten engang.. Åååå jeg er så sint!!! 

 

Anonymkode: d2211...b8b

Strengt tatt var det din samboer som splittet familien. Det var hans familie, og hans ansvar. Det må du ikke glemme. 

Ellers tenker jeg at du må ta tiden til hjelp. Kanskje hvis du selv finner en ny, så vil det hjelpe på etter hvert. 

Stor klem til deg 🙂

[Anonym bruker]

Skaff deg hjelp! Få noen å snakke med før du går i stykker av smerte og bitterhet. Du trenger hjelp etter å ha blitt sviktet så grovt. Jeg orker ikke engang forestille meg hvor vondt det må gjøre. Selv ble jeg skilt i all vennskapelighet og ville det selv, men allikevel har det gjort virkelig vondt, særlig å miste familien og den tryggheten og stabiliteten man så gjerne ville gi barna sine. Og når du i tillegg fremdeles er glad i mannen og sjalu på den nye... Det må være et helvete. 

Finn noen du kan snakke med og øse all smerten utover. Og godta at det kommer til å ta tid, nyttige tanker (som en over skrev) er vel og bra, men du kan like gjerne innse at dette kommer til å ta tid. Ta en dag og en situasjon av gangen, fokuser på ungene - og tillat deg å sørge og rase, bare ikke så de ser det. Det er lov å si at man er lei seg, men ta ut sorgen på en som er voksen og kan hjelpe deg, gjerne en psykolog hvis du kan det. 

Tenk på hva sterke kvinner har klart før deg! Gi deg tid til å sørge, men husk også å rette ryggen og være snill mot deg selv. 

Anonymkode: e5637...e7a

[Anonym bruker]

Du står sterkest hvis du klarer å ikke fortelle hele verden at du hater henne. Da blir du bedre enn henne og sympatien faller automatisk din vei. Vær imidlertid ærlig med de nærmeste og pøS ut forakt og bitterhet der 😘

Anonymkode: b5465...a8c

[Tøystykke]

Nei. Hun trenger ikke å komme i noen konfirmasjon! Ikke med den historien der. Du kan fint nekte henne alt sånt! Slike folk fortjener ikke å få være med på noe. Møkkakjerring, og møkkamann. Synes synd på deg, og forstår godt at du sliter med tanken på et lite søsken.