Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Er i et forhold i 12 året. Vi møttes via felles interesse. Etter som årene har gått har vi fått 4barn. Føler ofte at jeg er alene i familien.

Mannen er ikke med i det sosialet å ønsker ikke at jeg skal være sosial. i jobben min har jeg 2 sjefer som er  menn og ofte  sier mannen min i barnas nærvær at jeg har et forhold til mine sjefer, noe som såklart ikke er sant. Jeg jobber endel oljeskift 14 timers vakter for å få økonomien til å gå opp dette gjør jeg i helgene på hverdagene jober jeg vanlig 0730-15 eller 15 til 23, mannen har også arbeid, men han jobber kun overtid for avspasering.Når jeg jobber kveldsvakter gjør ikke mannen lekser sammen med barna, så jeg og barna må altd gjør dobbel lekse dagen før vakten min så jeg er sikker på at lekser blir gjort. 

Hovedproblemet mitt er at mannen min ofte er sint og sur de få helgene jeg har fri å kan være sammen med barna. Begynner gjerne på fredag etter jobb, om jeg forsøker å få en samtale igang får jeg beskjed at jeg ikke får snakke om det jeg ønsker å ta opp for han er sliten. Mannen min bruker veldig mye tid på data spill det er fast at han begynner å spille kl 18 på kvelden og da nekter han å delta i det som skjer hjemme, da vi har barn er det ofte at de er på besøk hos andre og de må hentes, det er foreldremøte og idrett men etter kl 18 nekter han å delta. så ofte ender det med at jeg er sjåfør rett etter jobb før jeg gjør lekser med de som ikke er på idrett eller på besøk, forsøker jeg å få han til å hjelpe til med aktiviteter på ettermiddagen får jeg beskjed at det er tull å barna bør klare seg selv om de ønsker å gjøre noe utenfor hjemmet. Eldste er 10 år neste er 8, 5 og 3 år, han har enda ikke vært i 1 foreldremøte eller foreldre samtale. Når vi kommer hjem fra skole,barnehage, jobb bruker den av oss som kommer først hjem å starte på middag. Når middagen er spist, legger mannen seg på sofaen eller i senga for å sove,jeg gjør da lekser, leker med barna og kjører de på aktiviteter/venner. Når klokken er 18 begynner han å spille. forsøkte 1 gang å nevne for han at vi ikke har det bra pga spillingen, han kontaktet da familievernkontoret å la frem sitt synspunkt at jeg ikke gjorde nok hjemme, han fikk da beskjed om å lage skjema om hvem som skulle gjøre hva i hjemmet, etter at det skjemaet var satt opp var det tydelig at hade sakt at jeg var den store stygge ulven,for det stod blandt annet at jeg skulle være delaktig i klesvask, husvask,oppfølging av barna.

Forsøkte å spørre han da om han hadde snakket med familievernkontoret om hovedproblemet som er tiden brukt på spill, noe han ikke hadde. Gikk inn på mannen sin konto for å se hvor mye tid han hadde brukt på spill å fikk opp totalt på 1035 dager fra 2007 å til i dag noe som er alt for mye. Jeg er veldig sensitiv for menneskers humør, og reagerer ofte negativt når mennesker rundt meg er sur. Takler dårlig å bo sammen med noen som stort sett ikke annerkjenner meg foruten om de gangene vi har sex. Planen min er å gi han ultimatum om familien eller spill.

Barna spør meg ofte om jeg ikke har tenkt å skille meg for de mener stor sett at faren er dum å slem da han ofte er sur og ikke klarer å se/late som han ser humor i ting barna sier/gjør. Dråpen var nok i dag når han skulle se film sammen med barna, hvor han satt på en film med aldersgrense 16 år for denne ville han se. 8 åringen syntes den var skummel å spurte om ikke hun å faren kunne se en barnefilm, å hun fikk beskjed at han ville se den filmen men han kunne sette på en barnefilm men da orket ikke han å sitte oppe sammen med henne for han var ikke interessert i å se en barnefilm.

Er jeg urimelig når jeg stiller ultimatum? føler litt jeg har tapt siden han har brukt familievernkontoret og etter tilbakemeldinging fra det er jeg lat og stiller ikke opp i familien, kommer aldrig til å forlate/ stille ultimatum om det kan ende med at far får omsorg for barna for da kommer ikke de til å få det bra. Samtidig vet jeg at de ikke har det bra med en far som kjefter og som generelt er negativ, men de har meg der så om jeg ikke er 100% på at barna får bo hos meg så velger jeg heller å være sammen med barna i den familien vi har hvor jeg kan passe på de å følge de opp

Anonymkode: 83646...094

[Toneelise]

Å slik orker du å leve ?

Jeg hadde gitt han beskjed om å flytte for lenge siden. Slik oppførsel hadde jeg aldri tollerert. Du mister ikke omsorgen for barna dine. Det er han som ikke får samvær alene. (Krev det) barna dine er så store at de kan fortelle hvordan dere har det i familien hvis han prøver seg på å si at du ikke tar vare på barna dine. Han bryr seg jo hverken om deg eller dem. Han er kontrollerende,sjalu,slem og sur. Vel hvorfor i all verden har du holdt ut så lenge. Jeg hadde brutt for lenge siden.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Toneelise skrev:

Å slik orker du å leve ?

Jeg hadde gitt han beskjed om å flytte for lenge siden. Slik oppførsel hadde jeg aldri tollerert. Du mister ikke omsorgen for barna dine. Det er han som ikke får samvær alene. (Krev det) barna dine er så store at de kan fortelle hvordan dere har det i familien hvis han prøver seg på å si at du ikke tar vare på barna dine. Han bryr seg jo hverken om deg eller dem. Han er kontrollerende,sjalu,slem og sur. Vel hvorfor i all verden har du holdt ut så lenge. Jeg hadde brutt for lenge siden.

Det bruker alltid å bli bedre desverres, han er sur å sint men når han har herjet noen dager er han fantastisk med meg å barna åhan lover at det skal bli bedre, Det blir veldig bra men etter noen uker er vi tilbake til hvor jeg er nå. Jeg ønsker å gi barna en trygg å god oppvekst med humor å latter, men bruker det meste av tiden tilå få barna til å rydde å til å være stille for pappa sover eller nå kommer pappa hjem. Værste er at jeg blir skit provosert for jeg gir meg katta i at barna roter å bråker, det blir stille å rydig når de sover, å tror at de blir bra mennesker selvom. mens far mener at barn som ikke vokser opp i plettfrie hjem blir totalt slask og ikke kan ta vare på seg selv...vi er så forskjellige

Anonymkode: 83646...094

[Anonym bruker]

Dette sier jeg ekstremt sjelden, men her trengs det: Kast han ut! Det er ingen vits i å stille ultimatum, du sier jo at han lover og lover, at det holder ei uke eller to før han er tilbake i det samme, gamle sporet.

Voksne, ansvarlige fedre oppfører seg ikke slik, det du beskriver her, er en superegoist, forvokst og bortskjemt slabbedask. 

For barnas skyld, men også for din egen: kvitt deg med denne udugelige slasken, jo før, jo bedre. 

Anonymkode: 152d3...946

[Anonym bruker]

Barna deres lever under alvollig omsorgssvikt, og det er du delaktig i. 

Ta tak og redd barna NÅ!

 

Anonymkode: ac36b...012

[Anonym bruker]

Gidder du å leve slik da? Det hadde ikke jeg orket. Med unntak av middagslaging så har du jo ansvar for 4 små barn og en humørsyk tenåring med et gaming-problem. 

Anonymkode: a62a7...5c2

[Anonym bruker]

Gå! Det gjør jeg nå.

Min mann deltar kun på familieaktiviteter utenfor huset når jeg tilrettelegger alt. Innenfor husets fire vegger vasker han gulv og vasker opp en gang i måneden. Han gamer ikke, men trykker på telefonen og lever sitt eget, parallelle liv.

Vi har to barn (5 og 9). De er likegyldige til at faren flytter - de ser ham jo sjelden uansett. 

Jeg skal ha hovedomsorgen, far samvær 6 netter i måneden.

 

Anonymkode: 11aca...942

[Anonym bruker]

Du kommer til å klare deg mye bedre alene! Du gjør jo allerede hele jobben. Uten ham vil du fortsatt måtte gjøre hele jobben, men du vil slippe å ha han å irritere deg over. Jeg tipper at det at han har meldt seg ut av familien er verre enn at du må gjøre alt. 

Jeg ville flyttet/kastet han ut. Når ungene spør om dere skal skilles, og tydelig har et så dårlig forhold til sin far, tenker jeg at det er best for alle om dere skilles. Kanskje han klarer å ha ungene annenhver helg og da klarer å være tilstede for dem... Uansett vil de ha det mye bedre sammen med en mor som har det bra. Og det har du ikke nå. Du vil få det mye bedre uten ham. 

 

Lykke til! 

Anonymkode: 98507...d54

[Anonym bruker]

Han behandler deg som en dørmatte. 

La ungene slippe å vokse opp med en mor som er dørmatte, det er skadelig for dem 

Anonymkode: d0372...9a7

[Anonym bruker]

4 timer siden, Toneelise skrev:

Å slik orker du å leve ?

Jeg hadde gitt han beskjed om å flytte for lenge siden. Slik oppførsel hadde jeg aldri tollerert. Du mister ikke omsorgen for barna dine. Det er han som ikke får samvær alene. (Krev det) barna dine er så store at de kan fortelle hvordan dere har det i familien hvis han prøver seg på å si at du ikke tar vare på barna dine. Han bryr seg jo hverken om deg eller dem. Han er kontrollerende,sjalu,slem og sur. Vel hvorfor i all verden har du holdt ut så lenge. Jeg hadde brutt for lenge siden.

Oi du er veldig naiv! Har du peiling på hvor mye som skal til for at samvær er med tilsyn?? Det skal ekstremt mye til! Barnefaren her burde ikke hatt barnet alene men dessverre er bv uenig så nå har far barnet alene annenhver helg. Det er absolutt ikke til barnets beste!

Anonymkode: 2a098...75a

[Anonym bruker]

Ultimatum? Har du ikke nok bevis for at han er en stor egoist? Han kommer aldri til å bli bra nok

Anonymkode: f5b4e...58a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ultimatum? Har du ikke nok bevis for at han er en stor egoist? Han kommer aldri til å bli bra nok

Anonymkode: f5b4e...58a

Må bare få si at det er første gang jeg har vært så krass i en kommentar, er ikke meningen å virke ufølsom. Men synes virkelig synd på barna dine. Hvem barn er det som ønsker foreldrene skal skille seg? Hva er det egentlig du ser i han`?

Anonymkode: f5b4e...58a

[Anonym bruker]

Hør på rådene du får.

Tenk så deilig det blir når dere slipper å ta hensyn til den mannen. Tenk å fint du og ungene dine kommer til å få det. ❤️ Ingen å gå på tå for. Og ingen som ikke bidrar med sitt.

Anonymkode: 0a79f...241

[Anonym bruker]

Hadde gått for lenge siden,

Stakkars barn

Anonymkode: 081a4...172

[Gjest Marihønne]

Vokste selv opp med en humørsyk far som veldig ofte skiftet temperament og aldri deltok hjemme eller var med på foreldresamtaler/ skoleavslutninger osv.  Har selv i voksen alder båret på nag ovenfor min mor som ikke valgte å dra. Det er ikke spesielt gunstig for barn og vokse opp med en foreldre som ikke møter opp til foreldresamtaler og ikke deltar samtidig som han bidrar til ustabilt humør. Ikke la barna tro at de ikke er viktige nok til at far ikke orker å være til stedet  for de! Dårlig humør påvirker både deg og barna! spesielt barn da de mye lettere legger merke til humørsvingninger hos foreldrene. Og det er langt i fra greit måten han behandler deg på! Både du og dine barn fortjener så mye bedre enn dette

[Anonym bruker]

Han her er ikke verdt å bruke krefter på! Han ødelegger deg! Du klarer deg bedre uten han! Og det vet du nok selv også. Bestill en egen time til familievernkontoret, du. Og fortell hvordan det er fatt. Man trenger ikke alltid gå ilag. 

Det er ekstremt vanskelig å gå. Men her hadde jeg ikke orket mer! 

Anonymkode: f94e0...fdd

[Anonym bruker]

Du er nok sammen med han enda fordi han fortsatt har noen sider som du liker ved han. 

Vil råde deg til å starte å spare litt penger selv, uten at han vet det så om dagen skulle   Komme hvor du drar så har du litt mer å rutte med. 

Og det han har sagt til familievernkontoret er ikke OK. Ikke la han få deg til å virke som den store stygge ulven hos dem. Det vil ikke lønne seg for deg i lengden. 

Få han med på å gå i parterapi og la han forstå at nok er nok. Ta tak I det ordentlig. Fungerer ikke det så er jo det beste at du går da. Men det er lettere sagt en gjort. 

Jeg personlig ville sagt at jeg må reise bort med jobben og latt han ta seg av alt i en uke. Så han innser at det er mye jobb.

 

men ikke Finn deg i deg lenger. Finn en løsning som passer deg også. Lykke til ❤️ Og jeg mener personlig ikke at barna dine lider fordi de har deg ved siden av! Som står på! 

Anonymkode: 714b1...aa0

[Anonym bruker]

På 17.10.2018 den 15.16, Anonym bruker skrev:

Du er nok sammen med han enda fordi han fortsatt har noen sider som du liker ved han. 

Vil råde deg til å starte å spare litt penger selv, uten at han vet det så om dagen skulle   Komme hvor du drar så har du litt mer å rutte med. 

Og det han har sagt til familievernkontoret er ikke OK. Ikke la han få deg til å virke som den store stygge ulven hos dem. Det vil ikke lønne seg for deg i lengden. 

Få han med på å gå i parterapi og la han forstå at nok er nok. Ta tak I det ordentlig. Fungerer ikke det så er jo det beste at du går da. Men det er lettere sagt en gjort. 

Jeg personlig ville sagt at jeg må reise bort med jobben og latt han ta seg av alt i en uke. Så han innser at det er mye jobb.

 

men ikke Finn deg i deg lenger. Finn en løsning som passer deg også. Lykke til ❤️ Og jeg mener personlig ikke at barna dine lider fordi de har deg ved siden av! Som står på! 

Anonymkode: 714b1...aa0

Takk. Prøver i det lengste å gi barna en trygg og god oppvekst. Vi har mye humor og mange gode stunder i lag. Barna er harmoniske og pliktoppfyldende og veldig tillitsfulle. Men de er ikke begeistret for humørsvingningene til faren. Ser mange skriver her om omsorgsvikt. Å kan nok ikke kalle det for omsorgsvikt. Blir ganske provosert over det. For barna sin del er de vant til at far ikke deltar, men det betyr ikke at barna ikke får gode minner og tradisjoner, men de fleste tradisjoner er med meg og barna. Barna vet at far er urimelig og de gir alltid meg beskjed når urimeligheter har skjedd og jeg tar det opp med far så barna vet at det hjelper å si ifra. Men etter fler tilfeller vet jeg at så lenge far er god å snakke for seg så går det ofte i fars favør. Han har vært i kontakt med familievern kontoret, å vet enda ikke hva som er sakt der, han har familie som jobber i høyesteretten så med god innsats er det barna som sitter igjen som tapere i denne saken. Så lenge jeg er med barna har de en trygg og god oppvekst. Det er ofte lett å sitte på side linja å fortelle hvor lett det er å gå ut av noe. Her er det heller ikke snakk om økonomiske årsaker. Jeg har en god jobb med mer enn god lønn for å kunne klare oss selv, men jeg er nesten helt sikker at far her vil kunne klare å vinkle hverdagen slik at han fikk omsorg. Og da vet jeg at barna ikke vil ha det bra

Anonymkode: 83646...094

[Anonym bruker]

Var du ikke med på familievernkontoret? Kanskje dere skulle starte med en felles time der?

Anonymkode: 621d5...080

[Anonym bruker]

På 3.11.2018 den 5.23, Anonym bruker skrev:

Var du ikke med på familievernkontoret? Kanskje dere skulle starte med en felles time der?

Anonymkode: 621d5...080

Nei jeg var aldri med. Vi har kranglet noen ganger i barnas nærvær å dra truet han med å gå, da jeg ikke ga han tilbakemelding på det så fikk han panikk å ringte familievernkontoret, der la han frem 1 side av saken, å tilbakemeldingene der kjente jeg meg ikke igjen i så vet ikke hva han sa.

Barna har det bra sammen med meg men tror egentlig at de ville ha det mye bedre om jeg var aleneforsørger over de.

Bare det å kunne spille høy musikk å danse når vi er hjemme er noe jeg savner dypt, å tror ungene ville satt pris på om vi kunne gjøre, Istede er vi stive kjedelig å veldig stille, for pappa sover, har vondt i hodet eller er opptatt. jeg er av den formeining at barn skal høres og sees, mens far er mer den eldre gardeat barn skal sees men kke høres.så vi ender desverre ofte i konflikter grunnet det

Anonymkode: 83646...094

[Anonym bruker]

Han hørtes ut som han har noen ustabile trekk, og kan gå så langt som å si at han høres ut som han har noen psykopatiske trekk. Det med å ikke ville at du skulle være sosial, og at gan beskylder deg for å ha forhold med begge sjefene dine. Og det verste er at han tok kontakt med familievernkontoret og sa usanne ting om deg. Du skrev selv at han er god til å snakke for seg. Dette vil bli mye verre om du går. Tro meg. Han vil nok kreve full omsorg selv om han ikke er tilstede i dag.

Men gå. Du kan ikke bli i dette forholdet. Og vær et skritt foran hele veien. Skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du skal være forberedt. 

Anonymkode: 4cc59...dc3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn mann. En dag ble han en eks og jeg så meg aldri tilbake. 

Anonymkode: 510a1...988