Aap når man har høyere stilling..

[graa]

23 minutes ago, Anonym bruker said:

Nei, skjønner det. Men jobbet man i butikk fra før og så kan jobbe i annen butikk på aap er ikke forskjellen så stor. Tror du greier tenke deg til at det kan være litt forskjell på de som ikke har noen spesiell utdannelse og kan jobbe med mye til de som har en høy spisskompetanse og må jobbe med noe «alle» kunne gjort. Man får jo ikke nyttiggjort hverken interessen eller kompetansen sin. Man må bare jobbe for å jobbe liksom. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Veldig mange som må jobbe for bare å jobbe.

Men problemet løser seg hvis du skaffer deg jobb selv.

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, skjønner det. Men jobbet man i butikk fra før og så kan jobbe i annen butikk på aap er ikke forskjellen så stor. Tror du greier tenke deg til at det kan være litt forskjell på de som ikke har noen spesiell utdannelse og kan jobbe med mye til de som har en høy spisskompetanse og må jobbe med noe «alle» kunne gjort. Man får jo ikke nyttiggjort hverken interessen eller kompetansen sin. Man må bare jobbe for å jobbe liksom. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Men altså, hva er målet ditt? Uføretrygd? 

Anonymkode: 04b64...4af

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men altså, hva er målet ditt? Uføretrygd? 

Anonymkode: 04b64...4af

Håper ikke det, for da får hun på en smell.. Hun vil riktig nok få noe mer enn på aap slik jeg har forstått det, men det vil fremdeles være langt unna denne høye inntekten denne viktige høyt utdannde personen ser for seg.. Men hun må nok nedverdige seg selv først til å prøve seg i forskjellige tiltak🙄😂 Fikk Svenske Hollywood fruer-vibber nå..

Anonymkode: 7911f...f5f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, skjønner det. Men jobbet man i butikk fra før og så kan jobbe i annen butikk på aap er ikke forskjellen så stor. Tror du greier tenke deg til at det kan være litt forskjell på de som ikke har noen spesiell utdannelse og kan jobbe med mye til de som har en høy spisskompetanse og må jobbe med noe «alle» kunne gjort. Man får jo ikke nyttiggjort hverken interessen eller kompetansen sin. Man må bare jobbe for å jobbe liksom. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Hvis det er dette som bekymrer deg mest, så er du kanskje ikke så veldig syk?
Jeg er på avklaring i butikk nå, har aldri jobbet med det før.  Har en forholdsvis lang utdannelse med noe helt annet og hadde ansvar for mye annet enn det jeg har nå. Men så kan jeg jo ikke ha jobben min lenger, jeg er for syk til å kunne klare den. Og da må man prøve å se om det er noe annet man kan gjøre, for meg ender det nok i 100 % uføre. Men jeg skulle gitt hva som helst for å kunne jobbe med et eller annet, samme hva. Du har en utrolig nedlatende måte å se på andre mennesker og deres yrker, jeg blir både irritert og trist av å lese innleggene dine.

Anonymkode: a5190...3da

[Anonym bruker]

HI, du hisser på deg mange med dette innlegget. Både fordi du nok får mer i AAP enn mange tjener og fordi du med din forventning om en interessant jobb kanskje høres litt nedlatende ut mot alle de som faktisk har hverdagen i en jobb som egentlig svært mange kan gjøre uten særlig utdannelse. Som butikkarbeid.

Jeg forstår dette svært godt, særlig dette som går på yrkesidentitet. Jeg har en solid utdanning innen et svært spesialisert område og har arbeidet med dette. I perioder har jeg vært arbeidsledig og fått dagpenger og har da blitt utkommandert på jobbsøkerkurs hvor målet er å få folk i arbeid. Og det er jo for så vidt greit det. men dår de begynner å oppfordre til vekterkurs og truckførerbevis så detter jeg jo litt av, det er ikke akkurat slike jobber jeg ser for meg.

Så jeg kan godt forstå at du er skeptisk til å skulle jobbe med hva som helst når du har hatt en svært spesialisert stilling der du har en særlig kompetanse.

Men kan den brukes til noe annet? Kan du jobbe i samme firmaet med noe annet, kan du starte opp noe eget? Dette er ting du bør tenke over.

Anonymkode: f6457...57e

[Anonym bruker]

Dette var flaut. Jeg har selv en spesialisert utdannelse (tannlege med spesialisering), og en doktorgrad på toppen. Gjennom hele studieløpet på embedsstudiet jobbet jeg som servitør og i butikk for å spe på økonomien. Jeg ser ikke på denne typen jobb som under min verdighet. Vi er alle viktige for å få hjulene til å gå rundt. Vi har ansvar for å livnære oss selv etter beste evne, og beggers can’t be choosers, sånn er det bare. Det bør ligge mye glede og stolthet i å være fleksibel nok til å brette opp ermene og velge nye veier når den man går på blir stengt.

Du mister ikke din kompetanse, interesse og kunnskap selv om du (en periode?) ikke kan leve av den. Eller kanskje du kan jobbe videre med den ved å fungere som rådgiver, mentor, undervise på universitet eller høyskole eller drive forskning? Du kan skrive fagartikler (gjerne populærvitenskapelige til aviser), eller du kan ha kompetansen din som hobby og starte en blogg eller noe.

jeg skjønner at dette er en sorg for deg, men vær så snill å ikke fremstille det som om det er den høye utdannelsen din som gjør deg kresen og arbeidssky. Vi er mange høyt utdannede som ville tatt det som var mulig å få.

 

Anonymkode: 6d0ad...e86

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette var flaut. Jeg har selv en spesialisert utdannelse (tannlege med spesialisering), og en doktorgrad på toppen. Gjennom hele studieløpet på embedsstudiet jobbet jeg som servitør og i butikk for å spe på økonomien. Jeg ser ikke på denne typen jobb som under min verdighet. Vi er alle viktige for å få hjulene til å gå rundt. Vi har ansvar for å livnære oss selv etter beste evne, og beggers can’t be choosers, sånn er det bare. Det bør ligge mye glede og stolthet i å være fleksibel nok til å brette opp ermene og velge nye veier når den man går på blir stengt.

Du mister ikke din kompetanse, interesse og kunnskap selv om du (en periode?) ikke kan leve av den. Eller kanskje du kan jobbe videre med den ved å fungere som rådgiver, mentor, undervise på universitet eller høyskole eller drive forskning? Du kan skrive fagartikler (gjerne populærvitenskapelige til aviser), eller du kan ha kompetansen din som hobby og starte en blogg eller noe.

jeg skjønner at dette er en sorg for deg, men vær så snill å ikke fremstille det som om det er den høye utdannelsen din som gjør deg kresen og arbeidssky. Vi er mange høyt utdannede som ville tatt det som var mulig å få.

 

Anonymkode: 6d0ad...e86

Beggars, selvfølgelig🙄

Anonymkode: 6d0ad...e86

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var flaut. Jeg har selv en spesialisert utdannelse (tannlege med spesialisering), og en doktorgrad på toppen. Gjennom hele studieløpet på embedsstudiet jobbet jeg som servitør og i butikk for å spe på økonomien. Jeg ser ikke på denne typen jobb som under min verdighet. Vi er alle viktige for å få hjulene til å gå rundt. Vi har ansvar for å livnære oss selv etter beste evne, og beggers can’t be choosers, sånn er det bare. Det bør ligge mye glede og stolthet i å være fleksibel nok til å brette opp ermene og velge nye veier når den man går på blir stengt.

Du mister ikke din kompetanse, interesse og kunnskap selv om du (en periode?) ikke kan leve av den. Eller kanskje du kan jobbe videre med den ved å fungere som rådgiver, mentor, undervise på universitet eller høyskole eller drive forskning? Du kan skrive fagartikler (gjerne populærvitenskapelige til aviser), eller du kan ha kompetansen din som hobby og starte en blogg eller noe.

jeg skjønner at dette er en sorg for deg, men vær så snill å ikke fremstille det som om det er den høye utdannelsen din som gjør deg kresen og arbeidssky. Vi er mange høyt utdannede som ville tatt det som var mulig å få.

 

Anonymkode: 6d0ad...e86

Det dreier seg vel også om å ha en jobb som er interessant og meningsfull. Jeg tror at vi mennesker er forskjellige når det kommer til hva vi vil og kan jobbe med.

For noen er jobben en måte å tjene penger på, for andre er det en måte og realisere seg på. Har selv hatt en kjæreste som sa til meg at han godt kunne jobbe med hva som helst- så lenge han fikk bruke fritiden sin på hobbyene sine. For meg er jobben hobbyen min, så jeg kan godt forstå HI som identifiserer seg sterkt med hva hun gjør.

Men så klart, kan man ikke lenger jobbe med yrket sitt så er det jo et poeng å se etter muligheter for å bruke utdannelse, kompetanse og kontakter til noe hun kan jobbe med.

Og at du har jobbet på restaurant mens du var student gjør ikke saken bedre for HI. Jeg har også hatt butikkjobber og vaskejobber i ungdomstiden uten at dette frister særlig i dag.

Anonymkode: f6457...57e

[Himmel og hav]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det dreier seg vel også om å ha en jobb som er interessant og meningsfull. Jeg tror at vi mennesker er forskjellige når det kommer til hva vi vil og kan jobbe med.

For noen er jobben en måte å tjene penger på, for andre er det en måte og realisere seg på. Har selv hatt en kjæreste som sa til meg at han godt kunne jobbe med hva som helst- så lenge han fikk bruke fritiden sin på hobbyene sine. For meg er jobben hobbyen min, så jeg kan godt forstå HI som identifiserer seg sterkt med hva hun gjør.

Men så klart, kan man ikke lenger jobbe med yrket sitt så er det jo et poeng å se etter muligheter for å bruke utdannelse, kompetanse og kontakter til noe hun kan jobbe med.

Og at du har jobbet på restaurant mens du var student gjør ikke saken bedre for HI. Jeg har også hatt butikkjobber og vaskejobber i ungdomstiden uten at dette frister særlig i dag.

Anonymkode: f6457...57e

Selvfølgelig er det sånn for mange at jobben er en måte å realisere seg på, men så handler det om å stikke fingere i jorda og innse at det er bedre å kunne forsørge seg selv ved å gjøre noe som i det minste gir lønn enn å sitte på rumpa og gråte over ubrukte studiepoeng. Kan man ikke lenger jobbe med det man er utdannet til, så kan man ikke. Da får man sørge over det med halve hjernen mens man finner ut hva man kan få til nå med den andre. Jeg sier ikke at det er enkelt, for jeg har gjort det og det er tungt å ta avskjed med en yrkesidentitet, men det er utrolig mange jobber der ute som er langt mer meningsfulle enn man skulle tro, og om man bare løfter blikket litt så er det ganske meningsfullt i seg selv å kunne jobbe. Spesielt når alternativet er å ikke kunne i det hele tatt.  

[Anonym bruker]

Jeg kan delvis kjenne meg igjen i hovedinnlegget ditt, ts, og delvis ikke.

Jeg utdannet meg til pilot og jobbet i et stort internasjonalt selskap i 15 år. Så, plutselig, ble jeg syk, og mistet det medisinske sertifikatet mitt. Jeg ble satt på bakken, og verden raste. Hele min identitet, livsstilen min, vennene mine, alt forsvant over natta. Jeg var syk og alene, og fikk beskjed om at bedriften ikke ville omplassere meg. 

Etter et år fram og tilbake til sykehus og til nav, fikk jeg avslag på aap. Det ble dagpenger, og beskjed om at med den utdannelsen jeg hadde, kunne jeg fint skaffe meg jobb selv. Jeg var nede. Langt nede. Det måtte kuttes økonomisk overalt. I en periode hadde jeg ikke råd til noenting, og alt jeg trengte ble kjøpt eller donert meg via finn.no. Etter en stund med å synes synd på meg selv, kom jeg fram til at det var KUN opp til meg selv hvordan jeg skulle leve livet mitt. Jeg satte igang å søke jobber, og fikk napp hos en bedrift der jeg kan bruke mye av det jeg har lært i luftfart. Jeg stortrives, og er nå glad for at det gikk som det gikk.

Mitt tips er å huske på at du ER ikke jobben din. Du må finne ut hvem du ønsker å være fra nå av, og prøve å se framover. Lykke til.

Anonymkode: 34794...a79

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan delvis kjenne meg igjen i hovedinnlegget ditt, ts, og delvis ikke.

Jeg utdannet meg til pilot og jobbet i et stort internasjonalt selskap i 15 år. Så, plutselig, ble jeg syk, og mistet det medisinske sertifikatet mitt. Jeg ble satt på bakken, og verden raste. Hele min identitet, livsstilen min, vennene mine, alt forsvant over natta. Jeg var syk og alene, og fikk beskjed om at bedriften ikke ville omplassere meg. 

Etter et år fram og tilbake til sykehus og til nav, fikk jeg avslag på aap. Det ble dagpenger, og beskjed om at med den utdannelsen jeg hadde, kunne jeg fint skaffe meg jobb selv. Jeg var nede. Langt nede. Det måtte kuttes økonomisk overalt. I en periode hadde jeg ikke råd til noenting, og alt jeg trengte ble kjøpt eller donert meg via finn.no. Etter en stund med å synes synd på meg selv, kom jeg fram til at det var KUN opp til meg selv hvordan jeg skulle leve livet mitt. Jeg satte igang å søke jobber, og fikk napp hos en bedrift der jeg kan bruke mye av det jeg har lært i luftfart. Jeg stortrives, og er nå glad for at det gikk som det gikk.

Mitt tips er å huske på at du ER ikke jobben din. Du må finne ut hvem du ønsker å være fra nå av, og prøve å se framover. Lykke til.

Anonymkode: 34794...a79

Problemet mitt er vel at jeg neppe vil være istand til å jobbe i det hele tatt. Men man jo likevel gjennom år med aap. 

Anonymkode: 9e36e...67f

[Anonym bruker]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Problemet mitt er vel at jeg neppe vil være istand til å jobbe i det hele tatt. Men man jo likevel gjennom år med aap. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Det vet du da ikke på forhånd.

Anonymkode: 6ecc7...a27

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet mitt er vel at jeg neppe vil være istand til å jobbe i det hele tatt. Men man jo likevel gjennom år med aap. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Kan jeg spørre om hva som feiler deg? 

Uansett, etter at året med aap er over, vil det da i såfall gå mot uføretrygd for deg, hvis du ikke kan finne noe å jobbe med. Har du ingen form for uføreforsikring? Privat eller gjennom jobben?

Anonymkode: 34794...a79

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet mitt er vel at jeg neppe vil være istand til å jobbe i det hele tatt. Men man jo likevel gjennom år med aap. 

Anonymkode: 9e36e...67f

Og det er ikke noe annerledes for deg enn det er for andre

Anonymkode: a5190...3da