Ensom jente 😢

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik på slutten av barneskolen og hele ungdomsskolen. Jeg har ingen diagnoser, har gode sosiale ferdigheter og er høyt utdannet. Da jeg kom på videregående ble livet mitt forandret, det ble uendelig mye bedre. Jeg fikk venner, mange av mine beste venner er fra de tre årene på videregående. 

Jenter mobber ikke alltid ved å si stygge ting. Mobbing kommer også i form av ekskludering. Jeg har dessverre ingen løsning for deg. Det som endret det for meg var ny skole og nye mennesker.

Anonymkode: 39aab...edf

[Anonym bruker]

Til deg som du er lei av foreldre som legger alt på lærerne, det er jo en del av jobben! Til HI, ta kontakt med skolen. Om det ikke blir bedre, er det langt til neste skole? Jeg kjenner ei jente som opplevde det samme, byttet skole med begrunnelse i dette, har mange venner og er ei helt annen jente i dag. Blid og fornøyd, hun var 11 da hun byttet.

Anonymkode: 61a29...7f1

[Anonym bruker]

Om dette varer hadde jeg ikke nølt med å prøve å bytte skole. Alt for mange mobbeoffer som blir gående et helt liv (som det kjennes ut når man er så ung) med vondt i magen og vondt i hjertet hver dag. Steinerskolen, katolsk skole, naboskolen, montesorri, flytte til andre siden av landet. Jeg hadde prøvd mye om jenta lå og gråt hver kveld fordi livet var kjipt på skolen.

Anonymkode: b4444...36c

[Anonym bruker]

På 6.9.2018 den 21.28, Anonym bruker skrev:

Har  selv en 10 åring som ikke har noen spesielle gode venner i klassen. 

det er vondt å sende hun på skolen når  jeg vet at hn gruer seg til friminutt pga at hun alltid er alene . 

Anonymkode: abc5e...085

Kjære vene, dere må ta tak i det, det hjelper ikke å klage, man må handle og helst før de starter på ungdomsskolen. 

Vi har selv hatt et barn som var altfor innadvent og hadde problemer med å få seg venner, men med et godt samarbeid med skole og helsesøster , så løste dette seg på en fin måte. 

Fikk klasselister og sendte meldinger til foreldrene  og inviterte et og et barn hjem til oss og med litt sånn hjelp i starten , så var det redningen for vårt barn. Hvis ungene ikke klarer å løse saken selv, må vi faktisk hjelpe de  på vei. 

Ta kontakt med lærer, hjelper ikke det, gå til rektor eller videre til fylkesmannen. Kan det være at ungen har behov for å snakke med noen , helsesøster/kommunepsykolog el.l ? 

Anonymkode: c3d87...264

[Anonym bruker]

På 7.9.2018 den 3.57, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Hun har ofte hatt med noen hjem men da er hun så anstrengt og redd for å gjøre noe feil. Og ofte får hun avslag når hun inviterer. De er  så store at jeg kan liksom ikke gå via foreldrene men jeg har noen ganger lurt på å gjøre et desperat tiltak og omtrent tigge at de kan snakke med barna sine og be dem inklydere henne.

Noen ganger kommer hun hjem og forteller at hun har vært med en viss jente i friminuttet og skal være med denne neste dag men neste dag er hun plutselig luft for denne personen. Hun forstår ikke hvorfor men hun er bare alltid siste prioritet hos andre. Uansett hvem hun er med så kommer noen og ødelegger og «stjeler» den andre. 

Det er mulig hun ikke alltid forstår samspillet men jeg skulle så ønske hun hadde noen som kunne alltid velge henne så hun var trygg og fikk litt bedre selvfølelse. Hun prøver så hardt. 

Anonymkode: 63a87...c4c

Skjønner så alt for godt hvordan du har det.Har to jenter som har slitt med det sosiale.Eldste ble holdt utenfor ,ikke bedt i bursdag og avtaler med å være med hverandre ble brutt.Hun hadde det veldig tøft!vi valgte å bytte skole og hun stortrives,men ser at hun er livredd for å bli sviktet igjen.                 Yngste har gjenger som ble satt sammen etter forste klasse.Min jente som sliter litt med det sosiale pga diagnose ble holdt utenfor.Heldigvis så har ei ny jente beg i klassen og de har det supert i sammen og stortrives.Så endelig nå vet jeg at barna mine har det fint.                     Ville tatt en telf til kontaktlærer og hørt hva dere skal gjøre.Ingen barn skal ha det slik og noe må gjøres.Det går under mobbing slik barnet ditt har det!Håper virkelig st det ordner seg for jenta di!

Anonymkode: f8178...eb3

[Anonym bruker]

Vi hadde nesten identisk situasjon med vår sønn da han var 10. Vi snakket med lærerne, som igjen satte igang tiltak. I tillegg inviterte vi med noen av barna han gjerne ville leke med på ulike aktiviteter (via foreldrene) Tiltakene og invitasjonene gikk over litt tid, men det hjalp veldig! Nå har han gode venner og stort sett alltid noen å være med. Du MÅ snskke med læreren snarest. Lykke til! 

Anonymkode: c81e5...cce

[Anonym bruker]

Jeg ville bare skyte inn her at jeg ville satt veldig stor pris på å få vite om det dersom et barn i mitt barns klasse ikke hadde det bra. Jeg ville definitivt opplevde det som et felles ansvar som foreldrene sammen måtte forsøke å løse. Det er faktisk fullt mulig at de andre foreldrene ikke er klare over situasjonen! Det går an å snakke med noen og forklare hvor vondt det er for dere. Folk flest har empati og vilje til å gjøre forandringer, i hvert fall så lenge de ikke føler seg angrepet eller ansvarliggjort. 

INGEN skulle behøve å gå på skolen hver eneste dag og føle seg ulykkelig. Snakk med læreren og hør om dere kan få litt hjelp. 

Anonymkode: f043b...c57