Mangel på sex og nærhet --> brudd?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i mer enn 15 år. Begge var jomfru den gangen, nå har vi tre barn 7-14 år gamle.

Hun er nær aseksuell. Ikke helt, altså: Vi har sex kanskje en gang pr mnd, noen ganger går det to mnd. Jeg ønsker helst sex daglig, eller hvorfor ikke 2x daglig? For all del, jeg skjønner at hverdagen ikke gir rom for det, men det er rimelig stor avstand her, som dere skjønner. 

Hun tar ikke fem øre for å avvise meg, nesten litt skadefryd over det. Eller en stadig mer kreativ grunngiving for hvorfor hun ikke orker eller hvorfor jeg ikke fortjener det. Når det skjer er sexen dårlig, repetitiv, kun misjonær. Mine mange forsøk på alternativer opp gjennom årene har blitt sablet ned. BJ har jeg aldri fått. Jeg har slikket henne noen ganger, flere år siden nå faktisk, men får ikke lenger lov å prøve engang.

I hverdagen er det minimalt med nærhet. Det henger vel litt sammen. Hun ber om massasje nesten hver dag, og det får hun. Både på sofaen og i sengen. Men det blir ikke noe mer, da er hun trøtt etc.

Forøvrig går det veldig bra med barna. De er alle flotte, omsorgsfulle, flinke, etc. Hun er noe strengere med de enn meg, kjefter mer, mer kontrollerende, jeg vil i større grad enn henne stole på at de klarer å ta egne avgjørelser. Men stort sett kompromisser vi. Sett fra utsiden er vi nok nær en idealfamilie. Og det er nok akkurat slik hun vil ha det, "fasade" betyr nok mer for henne.

I sum føler jeg vi er mer kollegaer ansatt for å oppdra unger og har felles hjem enn vi er kjærester. Jeg blir lei meg av å bli avvist, i en så utstrakt grad at jeg ikke lenger tar initiativ i sengen. Til tross for store udekkede seksuelle behov. Og det blir ikke bedre av det! Ja, det blir mye høyrehånda, la oss si 99% av tilfellene. Det gjør meg nesten deprimert.

Jeg er glad i hun, som et familiemedlem. Og hun er kjempelekker å se på. Men som en kjæreste fungerer hun ikke. Og seksuelt er det altså dødt. Jeg er ikke på noen måte interessert i eller forelsket i noen andre. Annet enn generell nærhet og sex, det må jeg innrømme at jeg drømmer om hver eneste dag. Så det er vanskelig for meg.

Vi har snakket om dette flere ganger, selvsagt. Og forrige gang sa jeg ganske tydelig ifra om at jeg ikke orket å bli avvist så ofte og at det måtte bli bedre, ellers måtte det bli slutt. Den neste måneden hadde vi faktisk sex to ganger! Men etter det var det tilbake til 1-2 mnd mellom hver gang.

Hva gjør jeg? Det virker for meg veldig egoistisk å gå fra en velfungerende familie med barn for å få dekket mitt sexbehov. Men på den andre siden ser jeg heller ikke en framtid med oss etter at de flytter ut. Skal jeg vente 10 år til tikker klokken, skal jeg først da lete etter en ny livspartner? Redd jeg sprekker snart, er desperat!

Anonymkode: 896cf...2ee

[Anonym bruker]

Hadde det som du. Min mann "ofret seg" ca en gang i måneden og tilgodeså meg med litt sex, men da måtte jeg ta til takke med den typen sex han likte. Alltid bakfra, aldri noe kjæling, petting eller massasje. 

Gjorde det slutt etter 6 år på den måten. Følte at jeg sultet i hjel, emosjonelt og menneskelig. Nærheten uteble både i samtale, kos, kyssing og sex. Vi hadde ikke psykologisk nærhet heller. Og jeg mener seriøst at de tingene er gjensidig selvforsterkende: mangel på kosing gjør at man blir fjernere for hverandre. Mens økt kosing gjør at man også mentalt nærmer seg hverandre. 

Hadde ikke holdt ut å leve som du gjør nå. 

Anonymkode: 3bb46...e44

[Anonym bruker]

Virker som hun er lei av deg. Hun tenner ikke på deg lengre. Og å bli mast på gjør det enda verre. Lite håp med andre ord. 

Anonymkode: 95999...4b7

[Anonym bruker]

Det kunne vært mannen min som skrev dette. I mitt tilfelle hadde jeg en lengre periode med voldsomt stress og press, både på jobb og hjemme. Dette gjorde at jeg mistet lysten, det siste jeg hadde ork til var sex. Dessverre taklet mannen dette særdeles dårlig, truet med brudd og maste nesten daglig. Mas gjør det verre. Det førte til at jeg trakk meg unna all form for nærhet og kos, fordi alt ble oppfattet som starten på noe mer. 

Nå har jeg fått tilbake lysten, men ikke på han. Da klarer jeg meg heller uten. Føler meg så lite verdsatt. Så skal du ha håp, ville jeg gått rolig frem, vis på andre måter at du er glad i henne og bryr deg. Og for all del ikke mas, det er det verste du kan gjøre. Hjelper ikke dette, er det kanskje på tide at dere går hver til dere?

Anonymkode: 61aed...b1b

[Anonym bruker]

Her er det motsatt, min mann tar sjelden initiativ.  Jeg skulle gjerne følt meg mer begjæret og attraktiv enn nå. Kan gå både en og to mnd hvis jeg ikke tar initiativ. Virker ikke som det er i tankene hans engang. Jeg har en helt normal kropp og opplever at andre menn flørter og uttrykker at de er tiltrukket av meg. Mao. jeg tror nok ikke det er jeg som har «forfalt»...

Anonymkode: 88a69...057

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Vi har vært sammen i mer enn 15 år. Begge var jomfru den gangen, nå har vi tre barn 7-14 år gamle.

Hun er nær aseksuell. Ikke helt, altså: Vi har sex kanskje en gang pr mnd, noen ganger går det to mnd. Jeg ønsker helst sex daglig, eller hvorfor ikke 2x daglig? For all del, jeg skjønner at hverdagen ikke gir rom for det, men det er rimelig stor avstand her, som dere skjønner. 

Hun tar ikke fem øre for å avvise meg, nesten litt skadefryd over det. Eller en stadig mer kreativ grunngiving for hvorfor hun ikke orker eller hvorfor jeg ikke fortjener det. Når det skjer er sexen dårlig, repetitiv, kun misjonær. Mine mange forsøk på alternativer opp gjennom årene har blitt sablet ned. BJ har jeg aldri fått. Jeg har slikket henne noen ganger, flere år siden nå faktisk, men får ikke lenger lov å prøve engang.

I hverdagen er det minimalt med nærhet. Det henger vel litt sammen. Hun ber om massasje nesten hver dag, og det får hun. Både på sofaen og i sengen. Men det blir ikke noe mer, da er hun trøtt etc.

Forøvrig går det veldig bra med barna. De er alle flotte, omsorgsfulle, flinke, etc. Hun er noe strengere med de enn meg, kjefter mer, mer kontrollerende, jeg vil i større grad enn henne stole på at de klarer å ta egne avgjørelser. Men stort sett kompromisser vi. Sett fra utsiden er vi nok nær en idealfamilie. Og det er nok akkurat slik hun vil ha det, "fasade" betyr nok mer for henne.

I sum føler jeg vi er mer kollegaer ansatt for å oppdra unger og har felles hjem enn vi er kjærester. Jeg blir lei meg av å bli avvist, i en så utstrakt grad at jeg ikke lenger tar initiativ i sengen. Til tross for store udekkede seksuelle behov. Og det blir ikke bedre av det! Ja, det blir mye høyrehånda, la oss si 99% av tilfellene. Det gjør meg nesten deprimert.

Jeg er glad i hun, som et familiemedlem. Og hun er kjempelekker å se på. Men som en kjæreste fungerer hun ikke. Og seksuelt er det altså dødt. Jeg er ikke på noen måte interessert i eller forelsket i noen andre. Annet enn generell nærhet og sex, det må jeg innrømme at jeg drømmer om hver eneste dag. Så det er vanskelig for meg.

Vi har snakket om dette flere ganger, selvsagt. Og forrige gang sa jeg ganske tydelig ifra om at jeg ikke orket å bli avvist så ofte og at det måtte bli bedre, ellers måtte det bli slutt. Den neste måneden hadde vi faktisk sex to ganger! Men etter det var det tilbake til 1-2 mnd mellom hver gang.

Hva gjør jeg? Det virker for meg veldig egoistisk å gå fra en velfungerende familie med barn for å få dekket mitt sexbehov. Men på den andre siden ser jeg heller ikke en framtid med oss etter at de flytter ut. Skal jeg vente 10 år til tikker klokken, skal jeg først da lete etter en ny livspartner? Redd jeg sprekker snart, er desperat!

Anonymkode: 896cf...2ee

hadde gått, er gift, vert det i snart 10 år, har sex daglig

Anonymkode: d8d82...7a0

[Anonym bruker]

Her er det 4-7 mnd mellom og nettopp har det gått et helt år uten nærhet og sex. Jeg har prøvd og tatt initiativ, men det er så vondt å bli avvist.. når vi endelig hadde sex etter et helt år uten ble det bare kleint, (på hans initiativ) og jeg lurer på om det kommer til å gå et år igjen til neste gang.. 

utad er vi også et perfekt par, men jeg også føler at jeg dør innvendig! Ingen nærhet, aldri kyss, aldri kos, kun en høffelig klem og dunk på ryggen til julogbursdag, liksom.. 

jeg hater livet mitt og jeg lengter etter nærhet og anerkjennelse! 

Anonymkode: 636d8...0a4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

utad er vi også et perfekt par, men jeg også føler at jeg dør innvendig! Ingen nærhet, aldri kyss, aldri kos, kun en høffelig klem og dunk på ryggen til julogbursdag, liksom.. 

jeg hater livet mitt og jeg lengter etter nærhet og anerkjennelse! 

Anonymkode: 636d8...0a4

Skjønner deg godt. Det er viktig å føle seg verdsatt. Nærhet og kos går hånd i hånd med dette!

Anonymkode: 3bb46...e44

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kunne vært mannen min som skrev dette. I mitt tilfelle hadde jeg en lengre periode med voldsomt stress og press, både på jobb og hjemme. Dette gjorde at jeg mistet lysten, det siste jeg hadde ork til var sex. Dessverre taklet mannen dette særdeles dårlig, truet med brudd og maste nesten daglig. Mas gjør det verre. Det førte til at jeg trakk meg unna all form for nærhet og kos, fordi alt ble oppfattet som starten på noe mer. 

Nå har jeg fått tilbake lysten, men ikke på han. Da klarer jeg meg heller uten. Føler meg så lite verdsatt. Så skal du ha håp, ville jeg gått rolig frem, vis på andre måter at du er glad i henne og bryr deg. Og for all del ikke mas, det er det verste du kan gjøre. Hjelper ikke dette, er det kanskje på tide at dere går hver til dere?

Anonymkode: 61aed...b1b

HI her.

Maser ikke lenger, orker ikke, blir så ofte avvist. Men det hjelper dessverre ikke å la være å mase heller. Ingen forskjell. Og i tillegg til at det skjer sååå sjelden, hater jeg å bli fortalt hver gang at "jeg kan få lov om jeg er rask" eller lignende. Og gjerne ligger hun der som en dau blekksprut under akten. 

Ellers noe todelt til svarene her. Glad for å ikke føle meg alene i verden, men føler med dere, er noe dritt å ha det sånn. 

Anonymkode: 896cf...2ee

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og i tillegg til at det skjer sååå sjelden, hater jeg å bli fortalt hver gang at "jeg kan få lov om jeg er rask" eller lignende. Og gjerne ligger hun der som en dau blekksprut under akten. 

Da vil hun det jo egentlig ikke. Hva er poenget, liksom. Tror du må si til henne at hvis hun ikke vil ha sex med deg, så må du finne noen som vil. Det må da være helt OK. Hun går jo ikke glipp av noe.

Anonymkode: 3bb46...e44