Jeg har 3 sønner

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

5 og 10 år. Men de var aldri så krevende når de var små. 

Han yngste tar knekken på meg. Jeg gråter mye av frustrasjon og forstår ikke hvordan jeg skal få timene til å gå til leggetid... 

Anonymkode: 19b1c...d16

Jeg har også tre gutter på ca samme alder som dine tre, bortsett fra at nummer to er litt eldre og går på skolen. Her er også minstemann på 1,5 år mye mer aktiv enn storebrødrene, og sliter oss dønn ut innimellom. Men det er jo den mest aktive perioden akkurat nå, jeg tenker ofte at det blir ikke mer slitsomt enn det er akkurat nå! Det hjelper. 

Men hvis du er deprimert, eller hvis barnet er mer enn normalt vanskelig å håndtere pga diagnose, blir det noe annet enn «bare» sliten pga aktivt barn. Da er det verdt å kontakte legen. Klem!

Anonymkode: 0f835...7c6

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også tre gutter på ca samme alder som dine tre, bortsett fra at nummer to er litt eldre og går på skolen. Her er også minstemann på 1,5 år mye mer aktiv enn storebrødrene, og sliter oss dønn ut innimellom. Men det er jo den mest aktive perioden akkurat nå, jeg tenker ofte at det blir ikke mer slitsomt enn det er akkurat nå! Det hjelper. 

Men hvis du er deprimert, eller hvis barnet er mer enn normalt vanskelig å håndtere pga diagnose, blir det noe annet enn «bare» sliten pga aktivt barn. Da er det verdt å kontakte legen. Klem!

Anonymkode: 0f835...7c6

Takk for klemmen.

Jeg er ikke deprimert, men må innrømme at jeg griner av frustrasjon noen ganger pga jeg er sliten og "forstår meg ikke på han"...

Får vell bare legge til at jeg er gravid i tillegg 😥😥😥😥

Anonymkode: 19b1c...d16

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Klem til deg HI ❤️ Jeg har hatt det sånn med min yngste siden han ble født... Det har vært så innihampen tøft. Nå er han fire, begynner å roe seg noe...

Anonymkode: f3425...e30

Tusen takk for klemmen. Sender en i retur ❤ godt å høre at det blir bedre og at dere har fått det bedre 😊😊

Anonymkode: 19b1c...d16

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 4 barn, yngste er 9 år. Jeg føler meg fortsatt ubrukelig som mamma for han - jeg klarer ikke "løse" han. Har ingen diagnoser, men jeg lurer stadig vekk på om han burde utredes. Det er slitsomt og tappende å ha barn som man føler man ikke mestrer. 

Dette var egentlig langt fra noen trøst - bare et "vi er flere i samme båt" svar. 

Anonymkode: 6a518...c46

Det hjelper mye at vi er flere i samme båt ❤💙 lykke til videre 

Anonymkode: 19b1c...d16

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige. Jeg har to jenter, den første tålmodig og rolig som baby og den andre med et helt annet temperament. Jeg husker hverdagen vart en annen da hun fikk språk, før det var det slitsomt.

Anonymkode: 848e8...970

[Anonym bruker]

Jeg har også 3 sønner hvorav de to minste er tette og fortsatt ganske små, det er to i trassalderen samtidig her nå og Texas fra morgen til kveld. Så her har jeg to som sliter meg fullstendig ut, men nr 2 som er det vanskeligste barnet. Sliter med han, og han får mange innfall i løpet av dagen å gjør ting som ikke er lov. (Oppmerksomhetsbehov?, enda han «får» meg mest pga han er vanskelig) Bryr seg ikke om tilsnakk, gjør gjerne det samme om og om igjen og det gjelder å ødelegge mest mulig. Han har et vanvittig raseri i tillegg til at han er overfølsom mot det meste (smerte, temperatur, lyd osv). Samtidig er han så snill og god med lillebroren sin, de to henger sammen som erteris. Men det er tøft! Og ville ikke valgt å få tre barn igjen hadde jeg visst hvordan livet ble. Da hadde jeg gitt meg etter det første barnet mitt som er en mye enklere gutt. 

Jeg vet ikke om flokken hadde vært enklere å håndtere med litt blanding av kjønn, men må si at tre gutter er en prøvelse for oss altså.

Anonymkode: ac42f...dca

[MarshOfDecay]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tviler på at det hjelper at jeg går til psykolog, barnet blir ikke enklere å ha med å gjøre av den grunn. Jeg har gått til psykolog før, er helt greit det, men da har det vært pga JEG har slitt med ting.

Anonymkode: 19b1c...d16

Jeg synes du skal snakke med helsestasjonen. Selv om det er sønnen din som er "problemet" kan fagpersoner lære deg noen verktøy for å takle ham. Jeg kan også anbefale KID-kurs, som mange kommuner tilbyr. 

I tillegg tenker jeg at pappa kan hjelpe til mer i de situasjonene som sliter mest på deg, som feks å skifte bleie

[Anonym bruker]

12 minutter siden, MarshOfDecay skrev:

Jeg synes du skal snakke med helsestasjonen. Selv om det er sønnen din som er "problemet" kan fagpersoner lære deg noen verktøy for å takle ham. Jeg kan også anbefale KID-kurs, som mange kommuner tilbyr. 

I tillegg tenker jeg at pappa kan hjelpe til mer i de situasjonene som sliter mest på deg, som feks å skifte bleie

Ja. Jeg skal se. Pinlig å innrømme at jeg ikke takler mitt eget barn. I tillegg er jeg gravid 🙈😥

Faren er ikke hjemme, jobber borte i flere uker i strekk 

Anonymkode: 19b1c...d16