Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #1 Skrevet 1. september 2018 Den yngste takler jeg ikke. Er det alderen hans? Er det meg? Er det han? Han sliter meg ut, han er utrolig krevende. Hver dag er et evig slit. Han er 17 mnd.. Blir det bedre? Hvor kan jeg/vi få hjelp? Har aldri opplevd dette før Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #2 Skrevet 1. september 2018 3 barn er noe annet enn to barn. Eller ett. Mer slitsomt. Halvannet-åring er en krevende tid.. det blir bedre Anonymkode: 7884a...4ca
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #3 Skrevet 1. september 2018 Hvor gamle er de andre? Anonymkode: 3c8c6...15b
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #4 Skrevet 1. september 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: 3 barn er noe annet enn to barn. Eller ett. Mer slitsomt. Halvannet-åring er en krevende tid.. det blir bedre Anonymkode: 7884a...4ca Veldig krevende alder. Men de to andre var ikke sånn som yngste da de var like små Mannen min mener jeg bør gå til psykolog... Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #5 Skrevet 1. september 2018 Barn er forskjellige. Du har i tillegg til dette barnet, 2 til som krever deg. Dette er jo dessuten en krevende alder, hvor de er mer mobile, de sover mindre på dagtid enn de har gjort tidligere. Det blir bedre, men dette barnet vil du sannsynligvis alltid se på som mer krevende enn de 2 andre siden du opplever dette nå. Du må klare å se det positive med dette barnet, ellers kan det fort sees på som uromoment, og også bli det fordi det er det som forventes. Lykke til. Alt blir bedre. Anonymkode: 29e2a...b9a
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #6 Skrevet 1. september 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hvor gamle er de andre? Anonymkode: 3c8c6...15b 5 og 10 år. Men de var aldri så krevende når de var små. Han yngste tar knekken på meg. Jeg gråter mye av frustrasjon og forstår ikke hvordan jeg skal få timene til å gå til leggetid... Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #7 Skrevet 1. september 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Barn er forskjellige. Du har i tillegg til dette barnet, 2 til som krever deg. Dette er jo dessuten en krevende alder, hvor de er mer mobile, de sover mindre på dagtid enn de har gjort tidligere. Det blir bedre, men dette barnet vil du sannsynligvis alltid se på som mer krevende enn de 2 andre siden du opplever dette nå. Du må klare å se det positive med dette barnet, ellers kan det fort sees på som uromoment, og også bli det fordi det er det som forventes. Lykke til. Alt blir bedre. Anonymkode: 29e2a...b9a Takk for svar 💙 Ja, jeg er livredd for at jeg bare skal se det negative 😔 det vil jeg ikke. Men jeg håper virkelig at det snart snur litt. Mannen min mener jeg bør gå til psykolog. Og det hjelper ikke akkurat på. Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #8 Skrevet 1. september 2018 Han er minst og vil 'ta igjen' de to største. Jeg har bare to, men minstemann på 2 er mye mer aktiv enn eldste. Og han skal gjøre alt og mer enn det storebror gjør. Anonymkode: ea6e7...15f
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #9 Skrevet 1. september 2018 Går de ikke i barnehage eller på skole/SFO? Anonymkode: a046a...fb1
Nyttårs barn Skrevet 1. september 2018 #10 Skrevet 1. september 2018 Uff da, vet du det er ikke noe nederlag å snakke med en psykolog. Det er kanskje noe alle kan ha bruk for en gang eller flere gjennom livet. Noen barn er mer krevende, og alderen han er i er jo kanskje også den verste. Mer og mer aksjonsradius og skjønner fremdeles lite🤣
Anonym bruker Skrevet 1. september 2018 #11 Skrevet 1. september 2018 Vår minste er også meget krevende,og har gitt meg uendelig antall prøvelser. Jeg har mange ganger følt meg mislykket i mammarollen når det kommer til denne meget viljesterke, aktive og oppfinnsomme gutten. Han er nå 13 år og gir meg fortsatt grå hår, og søvnløse netter. Men han er samtidig vår kosegutt som gir oss uendelig glede. Han kommer til å komme langt her i verden, for han gir seg ikke på tøre møka..😊 De trenger bare masse hjelp og veiledning på å bruke energien og viljen sin på rett måte. 😊 Anonymkode: 4e8e1...9ef
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #12 Skrevet 2. september 2018 Min med ADHD var også sånn. Men nå i første omgang må du få avlastning! La far ta mer enn sin tørn siden han ikke forstår problemet.. Anonymkode: 27d64...ed3
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #13 Skrevet 2. september 2018 På hvilke måte er han krevende da? Kan 5 åringen leke litt med han? Kan han leke litt selv? Går han i bhg? Anonymkode: 94938...fd1
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #14 Skrevet 2. september 2018 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Går de ikke i barnehage eller på skole/SFO? Anonymkode: a046a...fb1 Heldigvis går han yngste også i barnehage, men det har vært en lang sommer 😔😔 og helgene er verst. Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #15 Skrevet 2. september 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: På hvilke måte er han krevende da? Kan 5 åringen leke litt med han? Kan han leke litt selv? Går han i bhg? Anonymkode: 94938...fd1 5 åringen leker litt med han, men blir fort lei "babylek". Han er krevende på den måten at han vil bli underholdt HELE TIDEN. Han biter og slår hvis han ikke får viljen sin. Han klatrer på alt mulig og river ned ting. Når jeg skal skifte på han så blir han kjempe sint, klorer meg i ansiktet og river meg i håret 😥😥 Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #16 Skrevet 2. september 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Min med ADHD var også sånn. Men nå i første omgang må du få avlastning! La far ta mer enn sin tørn siden han ikke forstår problemet.. Anonymkode: 27d64...ed3 Kanskje han har ADHD? Er vell for tidlig å finne ut av...? Far er ikke her, han jobber hjemmefra flere uker av gangen. Ingen andre som hjelper til heller 😑😑 Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #17 Skrevet 2. september 2018 8 timer siden, Nyttårs barn skrev: Uff da, vet du det er ikke noe nederlag å snakke med en psykolog. Det er kanskje noe alle kan ha bruk for en gang eller flere gjennom livet. Noen barn er mer krevende, og alderen han er i er jo kanskje også den verste. Mer og mer aksjonsradius og skjønner fremdeles lite🤣 Tviler på at det hjelper at jeg går til psykolog, barnet blir ikke enklere å ha med å gjøre av den grunn. Jeg har gått til psykolog før, er helt greit det, men da har det vært pga JEG har slitt med ting. Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #18 Skrevet 2. september 2018 Jeg forstår deg helt! Jeg har også 3 barn. Den minste er 20 måneder. Jeg har forstått det slik at jeg var yngre med førstemann og andremann. Nå er jeg eldre og prøver å lære tredjemann for tredje gang det samme. For han er det jo første gang han lærer om å ikke velte tv-en. Jeg merker at jeg tåler dårligere når han prøver seg. Det hjelper ihvertfall meg når jeg tenker sånn. Tredjemann er jo ikke spesielt krevende, han gjør ting alle 2åringer gjør,prøver,utforsker og finner ut av hvor grenser går, det er meg som har gått gjennom denne fasen tre ganger. Anonymkode: 1bbcd...b47
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #19 Skrevet 2. september 2018 Hadde den yngste her kommet først, så hadde jeg stoppet og blitt 1.barnsmamma. Noen barn er mer krevende enn andre og min er nå 6 år som skal utredes videre. Er sliten så jeg omtrent spyr, og ønsker å sende deg en klem 😙 Anonymkode: 584d5...71a
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #20 Skrevet 2. september 2018 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hadde den yngste her kommet først, så hadde jeg stoppet og blitt 1.barnsmamma. Noen barn er mer krevende enn andre og min er nå 6 år som skal utredes videre. Er sliten så jeg omtrent spyr, og ønsker å sende deg en klem 😙 Anonymkode: 584d5...71a Samme her. Hadde helt klart blitt enebarn. Tusen takk for klemmen og sender deg en i retur 😍 lykke til med utredningen 😊 Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #21 Skrevet 2. september 2018 41 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår deg helt! Jeg har også 3 barn. Den minste er 20 måneder. Jeg har forstått det slik at jeg var yngre med førstemann og andremann. Nå er jeg eldre og prøver å lære tredjemann for tredje gang det samme. For han er det jo første gang han lærer om å ikke velte tv-en. Jeg merker at jeg tåler dårligere når han prøver seg. Det hjelper ihvertfall meg når jeg tenker sånn. Tredjemann er jo ikke spesielt krevende, han gjør ting alle 2åringer gjør,prøver,utforsker og finner ut av hvor grenser går, det er meg som har gått gjennom denne fasen tre ganger. Anonymkode: 1bbcd...b47 Takk for forståelsen. Men nei, de 2 eldste kunne fint leke litt alene, protesterte ikke når jeg skulle skifte på de osv. Så det har ikke noe med min alder å gjøre Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #22 Skrevet 2. september 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Heldigvis går han yngste også i barnehage, men det har vært en lang sommer 😔😔 og helgene er verst. Anonymkode: 19b1c...d16 Jeg kjenner meg så igjen. Nå er han 2 år og leker mer alene. Kan gå alene i trappa. Han vil til meg hele tiden fortsatt, men han skjønner hvis jeg sier at jeg må sette fra meg noe først. Han snakker mer nå. Det har hjulpet veldig syns jeg. At vi kan snakke sammen. Det hjalp veldig at jeg tenkte : Hva er det jeg stresser med ? Vips er denne lille tassen stor. Nå nyter jeg galskapen her hjemme. Huset er kaos . Men nå kan vi sitte og lese en bok sammen . Være sammen. Lover deg at det blir bedre😁 men prøv å lev i nuet. Slapp av. 😊 Anonymkode: 648e5...7fd
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #23 Skrevet 2. september 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg kjenner meg så igjen. Nå er han 2 år og leker mer alene. Kan gå alene i trappa. Han vil til meg hele tiden fortsatt, men han skjønner hvis jeg sier at jeg må sette fra meg noe først. Han snakker mer nå. Det har hjulpet veldig syns jeg. At vi kan snakke sammen. Det hjalp veldig at jeg tenkte : Hva er det jeg stresser med ? Vips er denne lille tassen stor. Nå nyter jeg galskapen her hjemme. Huset er kaos . Men nå kan vi sitte og lese en bok sammen . Være sammen. Lover deg at det blir bedre😁 men prøv å lev i nuet. Slapp av. 😊 Anonymkode: 648e5...7fd Tusen tusen takk for koselig svar 💙❤ Godt å høre at det blir bedre. Ja, tiden går fort. Gleder meg til han kan kommunisere litt. 😊😊 Anonymkode: 19b1c...d16
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #24 Skrevet 2. september 2018 Jeg har 4 barn, yngste er 9 år. Jeg føler meg fortsatt ubrukelig som mamma for han - jeg klarer ikke "løse" han. Har ingen diagnoser, men jeg lurer stadig vekk på om han burde utredes. Det er slitsomt og tappende å ha barn som man føler man ikke mestrer. Dette var egentlig langt fra noen trøst - bare et "vi er flere i samme båt" svar. Anonymkode: 6a518...c46
Anonym bruker Skrevet 2. september 2018 #25 Skrevet 2. september 2018 Klem til deg HI ❤️ Jeg har hatt det sånn med min yngste siden han ble født... Det har vært så innihampen tøft. Nå er han fire, begynner å roe seg noe... Anonymkode: f3425...e30
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå