Vær så snill og les dette.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det ikke skjer slik. Enkelt og greit. 

Anonymkode: d2d11...504

Jeg skulle så inderlig ønske at dette ikke var sant. Jeg og mange med meg har vært og er helt sjokkert over at dette skjer i Norge. Du kan selvfølgelig tro hva du vil, men sant er det. 

Anonymkode: 9a373...1c9

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva var grunnen til at bv tok barna da? Etter loven så skal de prøve hjelpetiltak først før de går for omsorgsovertagelse, hvorfor fulgte de ikke loven der?

Anonymkode: 47664...135

Jeg kan ikke si så mye om det i fare for at saken blir gjenkjent, men det jeg kan si er at det har vist seg i ettertid at barnas nåværende fosterforeldre er venner og slekt av ansatte i barnevernet. 

Anonymkode: 9a373...1c9

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet jo at det er ikke sånn det skjer! Men dersom noen melder inn en falsk bekymringsmelding, så KAN det faktisk skje.

Anonymkode: 47664...135

Ja, om noen melder inn at det skjer seksuelle overgrep eller at du mishandler barna dine vil de forhåpentligvis hente barna. Om anklagene er falske og du har alt på det rene vil du selvfølgelig få mulighet til å bevise det, og samtaler med barna vil nok fort avkrefte anklagene og barna kommer tilbake til deg. Men hvor ofte melder noen inn så alvorlige påstander kun for moroskyld? Jeg vil si meget sjelden, så dersom du tar vare på barna er du ikke i risikosonen.

Alle gjør småfeil. Ungen kan dukke opp i møkkete klær på skolen en dag, du kan håndtere en situasjon helt feil, ha rotete hus en uke i strekk. Det gjør ikke at barnevernet blander seg, og i de aller fleste sakene hvor de faktisk kobles inn er det for å hjelpe barnet der det er. 

Jeg vet om minst to saker hvor barnevernet burde vært koblet inn men ikke kunne på grunn av mangel på bevis. Det skal altså mye til. 

Anonymkode: f781f...453

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, om noen melder inn at det skjer seksuelle overgrep eller at du mishandler barna dine vil de forhåpentligvis hente barna. Om anklagene er falske og du har alt på det rene vil du selvfølgelig få mulighet til å bevise det, og samtaler med barna vil nok fort avkrefte anklagene og barna kommer tilbake til deg. Men hvor ofte melder noen inn så alvorlige påstander kun for moroskyld? Jeg vil si meget sjelden, så dersom du tar vare på barna er du ikke i risikosonen.

Alle gjør småfeil. Ungen kan dukke opp i møkkete klær på skolen en dag, du kan håndtere en situasjon helt feil, ha rotete hus en uke i strekk. Det gjør ikke at barnevernet blander seg, og i de aller fleste sakene hvor de faktisk kobles inn er det for å hjelpe barnet der det er. 

Jeg vet om minst to saker hvor barnevernet burde vært koblet inn men ikke kunne på grunn av mangel på bevis. Det skal altså mye til. 

Anonymkode: f781f...453

Ja heldigvis har jeg ikke uvenner som kunne gjort noe sånt, så det er jeg ikke redd for. Men er redd for «vanlige» bekymringsmeldinger, der bv kaller inn til et møte for å så avtale besøk. Er ikke redd selve undersøkelsen, men er redd for prosessen. At jeg «driter meg ut», ved å si noe eller reagere «feil» når bv er der. Alle kan jo bli nervøs midt opp i en slik situasjon. 

Anonymkode: 47664...135

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja heldigvis har jeg ikke uvenner som kunne gjort noe sånt, så det er jeg ikke redd for. Men er redd for «vanlige» bekymringsmeldinger, der bv kaller inn til et møte for å så avtale besøk. Er ikke redd selve undersøkelsen, men er redd for prosessen. At jeg «driter meg ut», ved å si noe eller reagere «feil» når bv er der. Alle kan jo bli nervøs midt opp i en slik situasjon. 

Anonymkode: 47664...135

Men hvorfor skulle noen melde bekymring i utgangspunktet? 

Gjør du noe med barnet ditt som andre kan reagere på? 

Anonymkode: d2d11...504

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor skulle noen melde bekymring i utgangspunktet? 

Gjør du noe med barnet ditt som andre kan reagere på? 

Anonymkode: d2d11...504

Eh nei.

men jeg er stoler ikke på folk. Og i nabolaget som jeg bor har det vært bekymringsmeldinger «uten hold», men jeg vet jo ikke det heller, er bare noe jeg hørt. 

En annen ting er folk som vil noen vondt, eller en misforståelse rett og slett. Alt mulig rart. Men det er spesielt en person jeg er redd for kommer til å gjøre det. Kanskje, kanskje ikke... hvem vet. 

Anonymkode: 47664...135

[Anonym bruker]

Som i alle andre yrker finnes det de som ikke skjøter jobben sin, utnytter den eller gjør ander ting som ikke er greit. Så lenge det er mennesker kan slikt skje, selv om det ikke bør skje. Nå kommer kun de negative tingene frem i media, og jeg må faktisk si jeg tenker litt om de som utleverer seg selv og ikke minst barna for slikt. Jeg syns ikke det er greit å utlevere barnet sitt på første siden i VG, da tror jeg faktisk det er en grunn til at BV gjorde som de gjorde. Det virker også som noen syns det er viktigere å klage på det BV gjør enn å ta tak og gjøre de endringer som må til for at de kan beholde barna sine. 

Jeg har kun positive tin å si om BV. Jeg har hatt to samtaler med de, jeg trengte råd ang en barnefar som var psykisk syk og som endel år etterpå også innrømmet å ha vært voldelig med ett av barna. Tross at han kun hadde samvær når han foreldre var tilstede. De hjalp med med hva jeg måtte gjøre og ikke måtte gjøre. Siden det var psykisk sykdom inne i bilde var det lite de kunne gjøre, han hadde mer lover på sin side enn hva ungene hadde godt av. Men med råd fikk jeg ordnet det som var best for barna. Jeg trengte råd og noen å støtte med på, det fikk jeg. En tidligere kjæreste av meg hadde BV inne i familien, jeg gikk da på vidregående. Jeg hadde også samtale med de siden jeg var endel av familien, selv om jeg ikke bodde i huset. Moren hadde søkt BV om hjelp, hun klarte ikke å håndtere det yngste barnet og mente det hadde godt av å bli flyttet. Så jeg var med i perioden der de samlet informasjon, testet og prøvde ut ulike ting før de fant en egnet familie han flyttet til. Dette var det beste for denne familien og det hjalp BV de med. Gutten som var ekstremt utagerende, han hadde også noen diagnoser jeg ikke husker hva var, slet på skolen, hadde vel vært innom politiet endel ganger pga vold. Han kunne komme løpende mot deg med kniv, øks osv, han prøvde seg mot meg men merkelig nok så var min reaksjon riktig slik at han la fra seg øksen og beklaget. Tror ikke jeg sa noe mer enn at dette ikke var grei og at jeg ikke finner meg i å bli truet. (Drev med kamsport og selvforsvar på den tiden, så jeg følte jeg kunne forsvare meg om jeg måtte) Han ble en helt ny gutt etter han flyttet, dette var det han trengte. Ikke så mange årene siden jeg møtte han igjen. Da var han på tur med kone og barn. Han har fått seg en god jobb og livet har blitt veldig bra. Selv om han flyttet var han hjemme i noen helger, ferier osv. Nå har han en mor og to ekstra foreldre, de err fortsatt familien hans. 

Alt det gode BV gjør kommer aldri frem. Forldre bør ikke eksponere ungene sine i media når det kommer til slike ting, slikt skal barn være skånet mot. Selv om det er positivt. Og folk kjøper ikke avisa om det står hvor flinke BV er på forsiden, de kjøper den bare når det står hvor dårlige de er. 

Anonymkode: 8b9bf...868

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja heldigvis har jeg ikke uvenner som kunne gjort noe sånt, så det er jeg ikke redd for. Men er redd for «vanlige» bekymringsmeldinger, der bv kaller inn til et møte for å så avtale besøk. Er ikke redd selve undersøkelsen, men er redd for prosessen. At jeg «driter meg ut», ved å si noe eller reagere «feil» når bv er der. Alle kan jo bli nervøs midt opp i en slik situasjon. 

Anonymkode: 47664...135

Det skal mer til enn nervøse reaksjoner 😉 alle er litt nervøse over å bli gransket. At barna har skrubbsår på knærne eller er litt skitten rundt munnen, er heller ikke noe man ser på. Det skal mer til enn som så!

Drite deg ut? Altså med mindre du sier «Jeg slår ungen min hver tirsdag med pinner», så er du rimelig trygg altså. 

Anonymkode: cacb7...a38

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skal mer til enn nervøse reaksjoner 😉 alle er litt nervøse over å bli gransket. At barna har skrubbsår på knærne eller er litt skitten rundt munnen, er heller ikke noe man ser på. Det skal mer til enn som så!

Drite deg ut? Altså med mindre du sier «Jeg slår ungen min hver tirsdag med pinner», så er du rimelig trygg altså. 

Anonymkode: cacb7...a38

😂

Anonymkode: 47664...135

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som i alle andre yrker finnes det de som ikke skjøter jobben sin, utnytter den eller gjør ander ting som ikke er greit. Så lenge det er mennesker kan slikt skje, selv om det ikke bør skje. Nå kommer kun de negative tingene frem i media, og jeg må faktisk si jeg tenker litt om de som utleverer seg selv og ikke minst barna for slikt. Jeg syns ikke det er greit å utlevere barnet sitt på første siden i VG, da tror jeg faktisk det er en grunn til at BV gjorde som de gjorde. Det virker også som noen syns det er viktigere å klage på det BV gjør enn å ta tak og gjøre de endringer som må til for at de kan beholde barna sine. 

Jeg har kun positive tin å si om BV. Jeg har hatt to samtaler med de, jeg trengte råd ang en barnefar som var psykisk syk og som endel år etterpå også innrømmet å ha vært voldelig med ett av barna. Tross at han kun hadde samvær når han foreldre var tilstede. De hjalp med med hva jeg måtte gjøre og ikke måtte gjøre. Siden det var psykisk sykdom inne i bilde var det lite de kunne gjøre, han hadde mer lover på sin side enn hva ungene hadde godt av. Men med råd fikk jeg ordnet det som var best for barna. Jeg trengte råd og noen å støtte med på, det fikk jeg. En tidligere kjæreste av meg hadde BV inne i familien, jeg gikk da på vidregående. Jeg hadde også samtale med de siden jeg var endel av familien, selv om jeg ikke bodde i huset. Moren hadde søkt BV om hjelp, hun klarte ikke å håndtere det yngste barnet og mente det hadde godt av å bli flyttet. Så jeg var med i perioden der de samlet informasjon, testet og prøvde ut ulike ting før de fant en egnet familie han flyttet til. Dette var det beste for denne familien og det hjalp BV de med. Gutten som var ekstremt utagerende, han hadde også noen diagnoser jeg ikke husker hva var, slet på skolen, hadde vel vært innom politiet endel ganger pga vold. Han kunne komme løpende mot deg med kniv, øks osv, han prøvde seg mot meg men merkelig nok så var min reaksjon riktig slik at han la fra seg øksen og beklaget. Tror ikke jeg sa noe mer enn at dette ikke var grei og at jeg ikke finner meg i å bli truet. (Drev med kamsport og selvforsvar på den tiden, så jeg følte jeg kunne forsvare meg om jeg måtte) Han ble en helt ny gutt etter han flyttet, dette var det han trengte. Ikke så mange årene siden jeg møtte han igjen. Da var han på tur med kone og barn. Han har fått seg en god jobb og livet har blitt veldig bra. Selv om han flyttet var han hjemme i noen helger, ferier osv. Nå har han en mor og to ekstra foreldre, de err fortsatt familien hans. 

Alt det gode BV gjør kommer aldri frem. Forldre bør ikke eksponere ungene sine i media når det kommer til slike ting, slikt skal barn være skånet mot. Selv om det er positivt. Og folk kjøper ikke avisa om det står hvor flinke BV er på forsiden, de kjøper den bare når det står hvor dårlige de er. 

Anonymkode: 8b9bf...868

Takk for at du tok deg tid til å svare på dette ❤️

Anonymkode: 47664...135

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen ❤️

Ikke lett når man har angst, da søker man informasjon som kan berolige. Det er fremdeles veldig mye rart jeg ikke skjønner når det gjelder bv og deres håndteringer av saker, men det er kanskje like greit. 

Anonymkode: 47664...135

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle sammen ❤️

Ikke lett når man har angst, da søker man informasjon som kan berolige. Det er fremdeles veldig mye rart jeg ikke skjønner når det gjelder bv og deres håndteringer av saker, men det er kanskje like greit. 

Anonymkode: 47664...135

For å skjønne alt som foregår, burde du ta den relevante utdannelsen. Det ligger ekstremt mye bak alt arbeidet som blir gjort. 

Bare slapp av du 😉 Ikke noe å frykte!

Anonymkode: cacb7...a38

[Anonym bruker]

Ta deg en utdannelse og etabler deg med en solid mann, kanskje har du gjort det alt.

Det er sjelden oppegående stabile foreldre har kontakt med barnevernet.

Anonymkode: c3e1f...61f