Nysgjerrig. Sier dere ja til å donere organer?

[Virre Vips]

Selvfølelig. Er også legemedonor når den tid kommer. 

Skjønner virkelig ikke dere som sier nei. Men, det har dere heldigvis lov til  Men, om dere sier nei til å donere men ja til og ta imot synes jeg dere er hyklerske og kjipe små mennesker.  Men hyklerske og kjipe små mennesker har en tendens til å ikke bry seg om hva andre mener om dem.

Nå skal det sies at jeg har full sympati for dere som har mistet små barn og i den situasjonen ikke klarte å ta valget om å donere av en eller annen grunn. Det er ikke alltid lett å være rasjonell i kriser. ❤️

 

[Anonym bruker]

Ja såklart, mener systemet burde være slike at sier du nei til donasjon kan du heller ikke få organer fra andre. Skal uansett kremeres så tviler det er noen forskjell om de kutter i meg eller ikke 🙂

Anonymkode: 77492...2d8

[Anonym bruker]

1/3 sier faktisk nei, inkludert meg selv. Merkelig at noen ikke klarer å godta det. 

https://www.nrk.no/norge/flere-sier-nei-til-organdonasjon---antallet-hjertetransplantasjoner-halvert-1.13211498

Anonymkode: ae74f...b2c

[Håpet ble virkelighet!]

Selvfølgelig ja, ser ingen gode grunner til å ikke si ja, har ikke lest gjennom tråden så mulig andre har gode nok grunner. 

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier nei. Er redd de ikke vil gjøre ALT, fordi de ser vi har organer som sårt trengs. 

Sier selvfølgelig ja hvis vi trenger organer. Og heldigvis så mister vi ikke retten til å få, selv om vi ikke gir. 

 

Hadde donert til egne barn og mannen, fra levende meg

Anonymkode: ed993...44e

Fådeg noen piller mot paranoiaen din. 

Anonymkode: 68ef9...bc1

[Anonym bruker]

8 timer siden, Virre Vips skrev:

Selvfølelig. Er også legemedonor når den tid kommer. 

Skjønner virkelig ikke dere som sier nei. Men, det har dere heldigvis lov til  Men, om dere sier nei til å donere men ja til og ta imot synes jeg dere er hyklerske og kjipe små mennesker.  Men hyklerske og kjipe små mennesker har en tendens til å ikke bry seg om hva andre mener om dem.

Nå skal det sies at jeg har full sympati for dere som har mistet små barn og i den situasjonen ikke klarte å ta valget om å donere av en eller annen grunn. Det er ikke alltid lett å være rasjonell i kriser. ❤️

 

Det er det jeg mener. Man kan ha de beste intensjoner, men når man sitter der med en død/dødssyk baby er det ikke like enkelt å gjennomføre det man selv alltid har trodd man sto for. 

At noen skulle skjære i min lille baby, nei, det klarte jeg bare ikke å gi klarsignal til. Nå fikk vi ha han hos oss til vi virkelig følte at alt liv var borte og bare 'skallet' var igjen.

Det er ikke dermed sagt at det hadde blitt nei i en annen situasjon, men poenget mitt er at man ofte ikke kan forutsi hvordan man reagerer når situasjonen er der. 

 

Anonymkode: 4a9b0...088

[Anonym bruker]

Jeg sier ja til å donere, enda jeg har kvaler.

Jeg er egentlig den eneste her så vidt jeg kan se som har sagt et egentlig argument mot å donere, og det er at jeg ikke liker tanken på å potensielt donere organene mine til noen jeg ikke kan utstå, som en pedofil overgriper el.l. 

Eneste andre argumentene jeg har hørt her er at man ikke vil at de døde kroppene skal skjæres i? Det argumentet forstår jeg virkelig ikke. Er det bedre at organene kastes bort ved at de blir markspiste eller brennes opp?

Eller konspirasjonsteorier om at man tror man ikke vil bli reddet om man har sagt ja til donasjon. (Altså, legene selger ikke organene dine på svartemarkedet til egen vinning).

Anonymkode: 37157...08f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Virre Vips skrev:

Selvfølelig. Er også legemedonor når den tid kommer. 

Skjønner virkelig ikke dere som sier nei. Men, det har dere heldigvis lov til  Men, om dere sier nei til å donere men ja til og ta imot synes jeg dere er hyklerske og kjipe små mennesker.  Men hyklerske og kjipe små mennesker har en tendens til å ikke bry seg om hva andre mener om dem.

Nå skal det sies at jeg har full sympati for dere som har mistet små barn og i den situasjonen ikke klarte å ta valget om å donere av en eller annen grunn. Det er ikke alltid lett å være rasjonell i kriser. ❤️

 

Kjipe mennesker er de som ikke gir uten å kreve nøyaktig det samme i retur. Som mener det bør være et 1-1 forhold mellom den som yter og den som mottar.

Alle mennesker har evne til å bidra med noe, men alle bidrar ikke med det samme. En som ikke er organdonor, men som har brukt hele yrkeslivet sitt på å hjelpe andre i nød og kanskje til og med reddet liv, som helsearbeider, brannmann, beredskap ved ulykker osv osv, fortjener ikke de å bli reddet ved organdonasjon hvis muligheten er der? Hva med alle frivillige som på ulike måter gjør en innsats for at andre får et bedre liv? Skal vi slutte å hjelpe hverandre under påskudd av at «du hjalp ikke meg med det samme»?

DET kaller jeg hyklersk, for da er man ikke motivert av godhet, men en forventning om å få det samme tilbake.

Anonymkode: fe45e...8ac

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier ja til å donere, enda jeg har kvaler.

Jeg er egentlig den eneste her så vidt jeg kan se som har sagt et egentlig argument mot å donere, og det er at jeg ikke liker tanken på å potensielt donere organene mine til noen jeg ikke kan utstå, som en pedofil overgriper el.l. 

Eneste andre argumentene jeg har hørt her er at man ikke vil at de døde kroppene skal skjæres i? Det argumentet forstår jeg virkelig ikke. Er det bedre at organene kastes bort ved at de blir markspiste eller brennes opp?

Eller konspirasjonsteorier om at man tror man ikke vil bli reddet om man har sagt ja til donasjon. (Altså, legene selger ikke organene dine på svartemarkedet til egen vinning).

Anonymkode: 37157...08f

Argumentet ditt før å ikke være donor, av frykt for at noen av dine organer blir gitt til en pedofil er helt ute. Hvis du tar summen av antall pedofile og summen av antall mennesker som står i donorkø, da tror jeg litt enkel sannsynlighetsregning vil vise at sjansen for at en pedofil får et av dine organ er svinnende liten. Kategoriserer man i tillegg de ulike organene (nyrer, hjerte, lever, osv) så vil sjansene bli ennå mindre. Hva er oddsen for hvis du kommer i en alvorlig ulykke og spørsmål om donasjon kommer opp at det står flerr pedofile i hjertekø,  lungekø, nyrekø osv, som i tillegg matcher med deg?

Du må nok finne et annet argument, for dette holder ikke vann. 

 

Anonymkode: 62fd7...d36

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier ja til å donere, enda jeg har kvaler.

Jeg er egentlig den eneste her så vidt jeg kan se som har sagt et egentlig argument mot å donere, og det er at jeg ikke liker tanken på å potensielt donere organene mine til noen jeg ikke kan utstå, som en pedofil overgriper el.l. 

Eneste andre argumentene jeg har hørt her er at man ikke vil at de døde kroppene skal skjæres i? Det argumentet forstår jeg virkelig ikke. Er det bedre at organene kastes bort ved at de blir markspiste eller brennes opp?

Eller konspirasjonsteorier om at man tror man ikke vil bli reddet om man har sagt ja til donasjon. (Altså, legene selger ikke organene dine på svartemarkedet til egen vinning).

Anonymkode: 37157...08f

Med den tankegangen kan du jo ikke sette barn til verden. For tenk om ett av dem ender opp som kriminelle.

Og du må jo også være motstander av sykehus og legehjelp?

Anonymkode: 38f77...c24

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt et standpunkt til dette, men ser at jeg nok må gjøre det. Hadde nok tatt imot til mine nærmeste dersom det ble aktuelt. 

Anonymkode: 87416...bce

[Anonym bruker]

Jeg er donor, og skulle gjerne også vært blodgiver, hadde det ikke vært for at jeg har en kronisk sykdom.

Jeg har bestandig tenkt at dersom spørsmålet skulle komme opp, ville jeg naturligvis si ja. Så fikk vi en baby som var alvorlig syk, og det så veldig mørkt ut en stund. I den tiden tenkte jeg at ingen skal skjære i vår lille baby, og tanken på at hun skulle "dø" på operasjonsbordet uten oss foreldre var helt forferdelig. Det gikk heldigvis bra med babyen vår.

Det kan hende jeg hadde tenkt mer rasjonelt om jeg hadde snakket med lege, men i ettertid har innsett at det ikke er så enkelt å bare si ja. I hvert fall ikke når det gjelder barna.

Anonymkode: 8829b...1fe

[Anonym bruker]

Selvfølgelig sier vi ja, alle sammen. Hvis vi ikke selv er i stand til å benytte organene lengre så skulle det bare mangle at noen andre skal få overta dem. 

Og forhåpentligvis vil ingen av oss noen gang trenge et organ, men om jeg har behov for et organ og får tilbud om det så takker jeg ja!

Anonymkode: a7d56...d38

[Anonym bruker]

Ja, så klart.

Har allerede måttet ta stilling til det - min mann døde i en ulykke for 2 år siden, og i den forbindelse ble vi spurt. Det viste seg at 3 mennesker fikk et nytt og bedre liv ved hjelp av hans lever og nyrer, og det gjør meg glad og takknemlig den dag i dag.

Anonymkode: 67d1d...cd4

[Anonym bruker]

Nei

Anonymkode: f6f60...908

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, så klart.

Har allerede måttet ta stilling til det - min mann døde i en ulykke for 2 år siden, og i den forbindelse ble vi spurt. Det viste seg at 3 mennesker fikk et nytt og bedre liv ved hjelp av hans lever og nyrer, og det gjør meg glad og takknemlig den dag i dag.

Anonymkode: 67d1d...cd4

Tenk! Så nydelig og viktig avgjørelse! Takk og pris for mennesker som deg når livet er grusomt og sorgen så stor! Klem! 

Anonymkode: 311c5...d57

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenk! Så nydelig og viktig avgjørelse! Takk og pris for mennesker som deg når livet er grusomt og sorgen så stor! Klem! 

Anonymkode: 311c5...d57

Det er jo ikke egentlig noe å takke meg eller barna for - det vi ble spurt om var om vi trodde HAN ville ha vært imot å donere. Og det visste jeg at han godt ville ha sagt ja til.

(Og sånn a propos de innleggene her som nevner at et dårlig menneske kan ha fått organene: ja, ja. Det driter jeg da langt og tynt i! Det endrer ikke noe på min takknemlighet over at mannen min kunne gi nytt liv til andre. Å leve er ikke noe man gjør seg "fortjent" til.)

Anonymkode: 67d1d...cd4