Nysgjerrig. Sier dere ja til å donere organer?

[sug lut]

Selvfølgelig. Alt de kan bruke, alle som en.

[Anonym bruker]

Selvsagt sier vi nei. Hele familien. Om det skulle bli aktuelt å motta, får vi ta stilling til det da.

Anonymkode: ae74f...b2c

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært for. Men ble plutselig i tvil. Jeg vet jo ingenting om hvem som mottar organene mine. Tenk om de går til noen som står for alt jeg kjemper imot? En rasist. En som kjemper for mer til de rike og mindre til de fattige. En som støtter krigføring. En psykopat, o.s.v.

Synes den tanken er veldig vemmelig. 

Men, må vel bare godta at det er en mulighet..

Anonymkode: 37157...08f

[Anonym bruker]

Vi sier ja, hele familien.

Hva skal man med friske organer om man dør? Hvor er logikken i det? 

 

Anonymkode: 1d243...93d

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt sier vi nei. Hele familien. Om det skulle bli aktuelt å motta, får vi ta stilling til det da.

Anonymkode: ae74f...b2c

Hvorfor er det selvsagt at dere sier nei?

For meg er det selvsagt at jeg sier JA!!

Anonymkode: b5b44...945

[Anonym bruker]

Ja, og har informert mine nærmeste om det.

Anonymkode: 55241...702

[Anonym bruker]

Jeg sier nei. Mannen sier ja, men tviler på om han har noe som er brukende den dagen han vandrer. 

 

Anonymkode: a0ef4...99f

[Anonym bruker]

Jeg og mannen sier klart ja. Vil ikke si noe på vegne av barnet på forhånd, for jeg har en irrasjonell frykt for at ikke alt vil bli gjort for å redde ham i en livstruende situasjon dersom det blir kjent at han er organdonor. Jeg håper vi ville klart å si ja til det også om det skulle bli aktuelt, men da skal selvsagt absolutt alt håp være ute først.

Men hvem er det egentlig som bestemmer på mine vegne dersom jeg og mannen går fra hverandre og barnet vårt er mindreårig? Mine foreldre? Kan jeg i tilfelle velge på forhånd at det er noen andre enn dem som skal avgjøre det? Har oppgitt broren min som pårørende i tillegg til mannen på den siden der man registrerer seg som donor, for jeg tror mine foreldre ville sagt nei.

Anonymkode: 05e61...95f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier helt klart ja, men er redd det ikke hjelper, for min mor er imot. Min far ville nok ikke klart å stå imot henne, og siden jeg er enslig finnes det ikke noen mann som har noe han skulle ha sagt. Jeg synes det er helt uforståelig at pårørende skal få lov å ta den avgjørelsen i tilfeller der den døde selv har gitt klart uttrykk for sitt ønske! Jeg er voksen. Det er min kropp, med mine organer, jeg vil at de skal doneres hvis mulig, hvorfor skal da min mor ha lov til å si nei?

Anonymkode: 80b44...250

Du legger inn ditt ønske om å være donor i kjernejournalen din. Da skal det være tungtveiende grunner til at dine foreldre skal kunne motsette seg ditt ønske.. 

 

Anonymkode: 311c5...d57

[Anonym bruker]

Jeg sier nei. Er redd de ikke vil gjøre ALT, fordi de ser vi har organer som sårt trengs. 

Sier selvfølgelig ja hvis vi trenger organer. Og heldigvis så mister vi ikke retten til å få, selv om vi ikke gir. 

 

Hadde donert til egne barn og mannen, fra levende meg

Anonymkode: ed993...44e

[Mumua]

Ja, men om de vil ha noe fra meg er mer usikkert pga sykdom. Jeg ønsker å si ja på barna sine vegne også, men vet av erfaring at det er mye vanskeligere når man står i situasjonen. Da mannen jeg elsket døde ble jeg hysterisk av at de skulle skjære i han (obduksjon), selv om jeg visste at de måtte. Men hvis jeg noen gang havner i den situasjonen håper jeg at jeg klarer å si ja. Mine organer kan de iallefall få, det har jeg ingen problemer med.

[Toneelise]

Nei. Jeg kommer aldri til å godta organ donasjon hvis ikke barna mine skulle trenge det. For dem kan jeg gjøre alt men ikke til fremmede og ingen får skjære i mine (forhåpentligvis ikke) døde barn. Aldri i verden. 

[Rabbenreka]

Ja selvfølgelig. Både på vegne av meg og barna. Det kan jo hende at om jeg kommer i en situasjon der et av barna mine dør at jeg vil tenke det er forferdelig at de skal kutte i barnet mitt, men jeg håper jeg fortsatt tenker at et annet barn kan overleve pga mitt barn. 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig. De får ta rubbel og bit som kan brukes for å hjelpe andre.

Anonymkode: 2df1a...e41

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Toneelise skrev:

Nei. Jeg kommer aldri til å godta organ donasjon hvis ikke barna mine skulle trenge det. For dem kan jeg gjøre alt men ikke til fremmede og ingen får skjære i mine (forhåpentligvis ikke) døde barn. Aldri i verden. 

Kan jeg be deg om å utdype meningene dine her ? Hvis du allerede er død, men lungene dine kan redde en person som ligger på vei til å dø, så er det blankt nei? 
Og hvis et av barna dine lå for en garantert død, mens et lite barn på naborommet trengte sårt et hjerte for å overleve, hadde du heller valgt at det barnet dør, fordi du ikke vil at ditt barn skal bli skåret i etter døden? 
Du kan se noen youtubevideoer der mødre som har mistet barna sine møter de som fikk hjertet deres. Se den takknemmeligheten, se det barnet som en gang lå koblet til en seng oppe å gå og frisk. Man har selv kjent på redselen av å miste et barn. Man kan gi en familie en glede, fremfor å gi dem samme sorgen som man selv måtte gå gjennom. 
Men du vil ikke hjelpe til å redde et menneske? Du har selv opplevd ditt barns død, derfor skal alle andre oppleve det samme? Gud forby at en familie kan slippe samme smerte, bare fordi du nekter at noen skjærer i barnet ditt. 

Anonymkode: c1423...446

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg be deg om å utdype meningene dine her ? Hvis du allerede er død, men lungene dine kan redde en person som ligger på vei til å dø, så er det blankt nei? 
Og hvis et av barna dine lå for en garantert død, mens et lite barn på naborommet trengte sårt et hjerte for å overleve, hadde du heller valgt at det barnet dør, fordi du ikke vil at ditt barn skal bli skåret i etter døden? 
Du kan se noen youtubevideoer der mødre som har mistet barna sine møter de som fikk hjertet deres. Se den takknemmeligheten, se det barnet som en gang lå koblet til en seng oppe å gå og frisk. Man har selv kjent på redselen av å miste et barn. Man kan gi en familie en glede, fremfor å gi dem samme sorgen som man selv måtte gå gjennom. 
Men du vil ikke hjelpe til å redde et menneske? Du har selv opplevd ditt barns død, derfor skal alle andre oppleve det samme? Gud forby at en familie kan slippe samme smerte, bare fordi du nekter at noen skjærer i barnet ditt. 

Anonymkode: c1423...446

Du er heldig. 

Du er heldig fordi du ikke aner hvordan du vil reagere når det kjæreste og mest dyrebare du har i livet ikke får leve mer.

Du er heldig som tror at man alltid er rasjonell og fornuftig når verden faller i grus. 

Du er heldig som har luksusen det er å være politsk korrekt i en slik diskusjon. 

Jeg håper med hele meg at du fortsatt vil være så heldig ❤️ Og at du aldri vil skjønne hva vi opplevde og gjenopplever daglig. 

Anonymkode: 4a9b0...088

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er heldig. 

Du er heldig fordi du ikke aner hvordan du vil reagere når det kjæreste og mest dyrebare du har i livet ikke får leve mer.

Du er heldig som tror at man alltid er rasjonell og fornuftig når verden faller i grus. 

Du er heldig som har luksusen det er å være politsk korrekt i en slik diskusjon. 

Jeg håper med hele meg at du fortsatt vil være så heldig ❤️ Og at du aldri vil skjønne hva vi opplevde og gjenopplever daglig. 

Anonymkode: 4a9b0...088

Beklager men dette syntes jeg ble et tåpelig svar.

- Ja jeg er heldig. Jeg mistet broren min da, så ikke ta fra meg følelsene... 
- Nei jeg tror ikke at man er rasjonell når verden faller i grus. Men har du lest tråden og hva den handler om? Virker ikke slik, mtp hvordan du svarer meg. 
- Er jeg politisk korrekt? Å være for organdondono trodde jeg ikke gikk under politisk korrekt, men ok. Da er jeg politisk korrekt.


Jeg er lei meg for all smerte du har gått gjennom. Du har min dypeste medfølelse. Men din opplevelse er ikke fasiten

 

 

Anonymkode: c1423...446

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er heldig. 

Du er heldig fordi du ikke aner hvordan du vil reagere når det kjæreste og mest dyrebare du har i livet ikke får leve mer.

Du er heldig som tror at man alltid er rasjonell og fornuftig når verden faller i grus. 

Du er heldig som har luksusen det er å være politsk korrekt i en slik diskusjon. 

Jeg håper med hele meg at du fortsatt vil være så heldig ❤️ Og at du aldri vil skjønne hva vi opplevde og gjenopplever daglig. 

Anonymkode: 4a9b0...088

Og jeg er uheldig som desverre vet hvordan det føles å bli frarøvet mitt dyrebare barn. 💔 Mitt elskede barn som for alltid lever videre i hjertet mitt... 💔

så trist at du også har mistet barnet ditt.😢 Allikevell kan vi ikke bare la være og ville hjelpe andre?

 

Både jeg og mine er organdonorer. 

 

Ingen trenger organene når de er døde, og ingen sykehus prøver å redde et liv mindre hvis de får høre at en er organdonor. 

En blir organdonor når alt håp er ute, og da gjøres det dobbelt og trippeltester for å bekrefte at personen som ligger i respirator er død. 

Anonymkode: 7e5c1...ac8

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er heldig. 

Du er heldig fordi du ikke aner hvordan du vil reagere når det kjæreste og mest dyrebare du har i livet ikke får leve mer.

Du er heldig som tror at man alltid er rasjonell og fornuftig når verden faller i grus. 

Du er heldig som har luksusen det er å være politsk korrekt i en slik diskusjon. 

Jeg håper med hele meg at du fortsatt vil være så heldig ❤️ Og at du aldri vil skjønne hva vi opplevde og gjenopplever daglig. 

Anonymkode: 4a9b0...088

Nå er det heldigvis en del mennesker som opplever å miste sine nærmeste som ikke tenker som deg. De har tatt et valg. Et valg om å ikke gjøre seg selv til offer slik du gjør her. Så det er synd at ikke du klarer å bidra til å redde andre menneskers liv i en slik situasjon, men heldigvis et det mange som ikke tenker som deg. 

Håper aldri dine barn får behov for organer, men så finnes det ingen, for det er ingen som vil gi. 

Anonymkode: 38f77...c24

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Beklager men dette syntes jeg ble et tåpelig svar.

- Ja jeg er heldig. Jeg mistet broren min da, så ikke ta fra meg følelsene... 
- Nei jeg tror ikke at man er rasjonell når verden faller i grus. Men har du lest tråden og hva den handler om? Virker ikke slik, mtp hvordan du svarer meg. 
- Er jeg politisk korrekt? Å være for organdondono trodde jeg ikke gikk under politisk korrekt, men ok. Da er jeg politisk korrekt.


Jeg er lei meg for all smerte du har gått gjennom. Du har min dypeste medfølelse. Men din opplevelse er ikke fasiten

 

 

Anonymkode: c1423...446

Dette

Anonymkode: cbe2c...832

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier helt klart ja, men er redd det ikke hjelper, for min mor er imot. Min far ville nok ikke klart å stå imot henne, og siden jeg er enslig finnes det ikke noen mann som har noe han skulle ha sagt. Jeg synes det er helt uforståelig at pårørende skal få lov å ta den avgjørelsen i tilfeller der den døde selv har gitt klart uttrykk for sitt ønske! Jeg er voksen. Det er min kropp, med mine organer, jeg vil at de skal doneres hvis mulig, hvorfor skal da min mor ha lov til å si nei?

Anonymkode: 80b44...250

Du kan registrere deg som donorgiver i kjernejournal på helsenorge.no

Anonymkode: 62fd7...d36

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er viktig å tenke gjennom dette før man er i situasjonen. Hvis man aldri har tenkt over det og står midt i situasjonen, tror jeg det er vanskelig å ta et fornuftig valg. For oss som aldri har vært i situasjonen og som allerede nå tenker at det ikke er et annet alternativ enn å si ja, vil det nok være mye lettere å ta det valget hvis vi noen gang skulle måtte gjøre det. 

Jeg har nok tiltro til helsevesenet i Norge til å være sikker på at de uansett før hva de kan for å redde mitt barn og at når de ber meg ta valget, er det uansett for sent for barnet mitt. Så selvfølgelig vil jeg si ja og jeg har registrert på helsenorge.no, at jeg selv ønsker å være det. 

Anonymkode: ff1d2...2b2

[Anonym bruker]

Min mann var donor, der og da var jeg knust i sorg, men likevel sa jeg ja. Moren hans ville ikke, det ble en kjempediskusjon på sykehuset. Jeg måtte overtale henne. Det var det sønnen hennes ville og det skulle vi respektere.

Så fikk vi beskjeden senere, 3 liv og en persons syn reddet. Hvor fantastisk er ikke det da? ❤️

Jeg er donor, og det er barnet også. Om en av oss lå der, nær døden og trengte et organ, så hadde jeg grått av glede og vært evig takknemlig for at noen andre også sa ja.

 

Anonymkode: fb14a...747

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier nei. Er redd de ikke vil gjøre ALT, fordi de ser vi har organer som sårt trengs. 

Sier selvfølgelig ja hvis vi trenger organer. Og heldigvis så mister vi ikke retten til å få, selv om vi ikke gir. 

 

Hadde donert til egne barn og mannen, fra levende meg

Anonymkode: ed993...44e

Du lar konspirasjonsteorier og irrasjonell frykt komme i veien for muligheten til å redde liv? Jøss... Håper aldri du selv opplever å ligge der dødssyk og vente på organer som ingen vil gi fordi de lar irrasjonelle følelser styre. 

Anonymkode: 38f77...c24

[FlinkePike]

Selvfølgelig. Hva skal jeg med organene mine om jeg ikke lever? Gi de til noen som trenger dem.