Om din partner hadde dødd

[Anonym bruker]

Hvor lang tid tror du det ville gått før du kunne klart å bli seksuelt aktiv igjen?

Anonymkode: 97b12...294

[Anonym bruker]

Jeg er 44 år og har en kropp som virker veldig dårlig, så jeg ser ikke for meg at jeg noen gang ville blitt det igjen. Jeg hadde nok blitt alene resten av livet.

 

Anonymkode: 20bbd...3db

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lang tid tror du det ville gått før du kunne klart å bli seksuelt aktiv igjen?

Anonymkode: 97b12...294

Det er et spørsmål jeg ikke tror at noen som ikke har opplevd det selv klarer å sette seg inn i. Og uansett er det jo forskjellig hvordan og hvor lenge man blir preget av dødsfallet. Jeg tror noen kan komme over et slikt tap etter relativt kort tid, mens andre bruker hele resten av livet til å komme over det.

Noen kan kanskje ikke tenke seg å være seksuelt aktiv med andre enn mannen sin uansett død eller ikke. Min tante mistet mannen sin når hun var 38 år. Hun fikk seg ny kjæreste etter ca 2 år. De fikk barn 1,2-2 år etterpå, så jeg regner med de var seksuelt aktive.

Hun hadde ikke barn med den første mannen, og jeg vil tro det også spiller noen rolle om man har barn i sorg som også må taes vare på.

Anonymkode: 4c7b8...8d2

[Anonym bruker]

Fy f for et tåpelig spørsmål. 🤦🏻‍♀️

...det som er deilig med å henge på dette forumet i permisjonstiden er at jeg føler meg ekstremt smart. Litt som å se luksusfellen og annen reality på TV.

Anonymkode: 4b34a...5dc

[Anonym bruker]

Hvorfor er det ett tåpelig spørsmål? 

Jeg lurer fordi jeg er redd hva folk skal tenke om meg om jeg begynner å date. 

Mannen min døde for 3 måneder siden, og barna begynner å bli store.

Jeg er ikke ung lenger, og er skikkelig ensom.

Hi

Anonymkode: 97b12...294

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det ett tåpelig spørsmål? 

Jeg lurer fordi jeg er redd hva folk skal tenke om meg om jeg begynner å date. 

Mannen min døde for 3 måneder siden, og barna begynner å bli store.

Jeg er ikke ung lenger, og er skikkelig ensom.

Hi

Anonymkode: 97b12...294

Fordi ingen kan sette seg inn i det uten å ha vært der, så å stille spørsmålet generelt blir for dumt.

Alle er forskjellige, dødsfall er forskjellige. Prosessen er forskjellig, Jeg har selv stått og gitt dødsbudskap til så mange enker og enkemenn at jeg har ikke tall lenger. 

Hva som er rett for deg vet bare du. Hva som er din historie vet bare du. Altså, skal du bry deg om hva andre tenker? Er du klar så er du klar. Andre trenger ikke engang å vite at du dater. 

-Men er det barn i bildet, uansett alder, så tenk på de først. For de så kan det være vondt fordi de forstår ikke prosessen voksne går igjennom, de tror fort at du finner en erstatning -selv om det ikke er det du gjør. 

...har fortsatt problemer med å tro at innlegget er genuint, men svarer ekte just in case.

Anonymkode: 4b34a...5dc

[Anonym bruker]

Mannen din ønsket sikkert at du var lykkelig. Hvis sjansen byr seg gjør du det.

Anonymkode: 1c23d...c67

[Anonym bruker]

Jeg og min mann elsker hverandre veldig høyt, vi har vært sammen i 20 år og han er mannen i mitt liv. 

Dersom han hadde dødd hadde jeg nok kunne møtt andre menn og vært seksuelt aktiv nesten med én gang. Men det måtte vært menn jeg kjente fra før for jeg tror ikke jeg hadde hatt krefter til å stifte nye bekjentskaper med det første. 

Jeg ser ikke noe problem med å møte andre menn relativt raskt. Det reduserer ikke kjærligheten jeg føler for min mann. Det er vel også ganske sosialt akseptert å date andre relativt raskt er min oppfatning. 

Anonymkode: 56695...3aa

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fy f for et tåpelig spørsmål. 🤦🏻‍♀️

...det som er deilig med å henge på dette forumet i permisjonstiden er at jeg føler meg ekstremt smart. Litt som å se luksusfellen og annen reality på TV.

Anonymkode: 4b34a...5dc

Idiotisk kommentar. Du virker mindre smart. 

Anonymkode: 56695...3aa

[Anonym bruker]

Umulig å svare på, synes jeg. Det vil avhenge av så mange ulike faktorer at jeg ikke klarer å se det for meg. 

Anonymkode: 5b4ef...7fe

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lang tid tror du det ville gått før du kunne klart å bli seksuelt aktiv igjen?

Anonymkode: 97b12...294

Jeg var 45 da jeg ble enke, og var sammen med en mann for første gang etter dødsfallet da det var gått nesten et år. Det var passelig lenge for meg, men noen vil starte før, andre senere. 

Anonymkode: 62bf1...7aa

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fy f for et tåpelig spørsmål. 🤦🏻‍♀️

...det som er deilig med å henge på dette forumet i permisjonstiden er at jeg føler meg ekstremt smart. Litt som å se luksusfellen og annen reality på TV.

Anonymkode: 4b34a...5dc

Hva i alle dager er tåpelig med det???

Det spørsmålet har da alle stilt seg som har blitt aleine etter partnerens død! Og det er faktisk ikke til å stikke under en stol at omverdenen kan "mene" noe om hva som er for tidlig, hva som er upassende osv. Jeg har erfart det selv.

Anonymkode: 62bf1...7aa

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva i alle dager er tåpelig med det???

Det spørsmålet har da alle stilt seg som har blitt aleine etter partnerens død! Og det er faktisk ikke til å stikke under en stol at omverdenen kan "mene" noe om hva som er for tidlig, hva som er upassende osv. Jeg har erfart det selv.

Anonymkode: 62bf1...7aa

Jeg har svart over

Anonymkode: 4b34a...5dc

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din ønsket sikkert at du var lykkelig. Hvis sjansen byr seg gjør du det.

Anonymkode: 1c23d...c67

Som jeg skulle skrevet det selv

Anonymkode: 99d4b...026

[Anonym bruker]

Aldri, tror jeg. 

Anonymkode: 203b8...2d3

[Anonym bruker]

Det som er rett for deg er ikke nødvendigvis rett for andre, derfor skal du bare stole på deg selv i denne situasjonen. Er du klar for å date /være seksuell aktiv, så gjør du det.

Jeg har to venner som eksempel, den ene har nå gått i snart 8år uten  å ha sett til en annen mann engang. Hun andre fant seg en ny mann bare uker etter at mannen var blitt gravlagt. Ja,  det ble en snakkis av det, men ikke sånn veldig lenge. Dette er sikkert 20 år siden og de holder sammen enda. Det er alltid  noen som kommer til å mene noe, men hev deg over det. Det er ditt liv, du gjør som du vil med det. 

Jeg synest du skal følge hjertet ditt  😊

Anonymkode: 99d4b...026

[KellyTaylor]

Det finnes ingen fasitsvar tror jeg. Du må nesten kjenne på hva som føles rett for deg, og hva andre mener, gir du fullstendig f...i  Lykke til.

[Anonym bruker]

Om dere hadde barn er 3 mnd veldig lite for de barna. De er i sorg over å ha mistet sin far, og den sorgen vil nok være ganske sterk første året altså, første bursdager, første jula osv uten at pappa er der. 

Jeg tror nok det ville vært vanskelig for dem om du dro en ny mann inn med en gang...

Har en kamerat hvor det skjedde, faren døde ganske brått og fra det alle så på som et lykkelig ekteskap. Mammaen fant en ny mann nesten med en gang, og denne nye ble en del av familiemiddager, julefering osv med en gang, barnebarna som var vant til å være mye hos farmor og farfar, få være med på hytta osv ble skjøvet litt vekk for de var jo ikke barnebarna til denne nye mannen. Det ble litt vanskelig. Men tiden gikk og nå er det flere år siden han døde og den "nye" mannen er fremdeles der, og blitt kjent med familien, de har akseptert han. Jeg tror likevel denne dama kunne tjent mye på å vente litt med å introdusere han, for både barn og barnebarn tok veldig avstand fra han første tiden og det tok tid å bygge opp igjen det forholdet altså.

Så mitt tips er at du selvfølgelig er aktiv igjen når du ønsker det, men vent et år med å introdusere en ny partner for barn og familie. Jeg tror du i det lange løp vil tjene på det. La dem sørge uten å måtte forholde seg til en "erstatter".

Anonymkode: 20bbd...3db

[Anonym bruker]

Det finnes ingen fasit.

Men jeg føler selv for å vente, spes for ungenes del. En ting er å ligge med noen, men å involvere seg mer en ett ligg er tidlig etter bare noen mnd.

En annen ting er frykten for at ting skal gjenta seg. Skal ungene miste enda en? Sorgen er ikke like intens nå, men jeg vet ikke om jeg orker å miste flere. Mener ikke miste som død, men at de blir glad i en til også går forholdet ad undas. Og det tror jeg blir for mye for ungene også. Så vi venter, er sammen bare oss også får vi se om en stund. Akkurat nå er det godt med bare familie og venner.

Det var mine tanker om det og det er ikke sikkert noen andre føler det likt, men det er greit.

Du gjør som du selv vil og føler er bra for deg selv

Anonymkode: 78dfa...2f5

[Anonym bruker]

Kondolerer, så trist at du har mistet mannen din.

Jeg mistet min også for  seks år siden (er fortsatt singel). Det tok flere år (tre og et halvt) før jeg ble seksuelt aktiv (om man kan kalle det aktiv med de få gangene jeg har hatt sex de siste årene), men jeg kunne nok ha blitt det ca to år etter at han døde.

Men uansett hva jeg eller andre sier eller tenker: Du skal gjøre det som er bra for DEG. Om du vil bli seksuaelt aktiv i dag, tre måneder etter at mannen din har gått bort, betyr ikke det at du er respektløs eller var noe mindre glad i din mann enn jeg var i min.

 

Anonymkode: 387af...b72

[Anonym bruker]

Det kommer jo også an på hvilket forhold man hadde til den avdøde mannen. Hvis det var et dødt forhold uten nærhet vil man kanskje enda tidligere finne en ny.. 

min mann lever i beste velgående, mens jeg dør av mangel på nærhet. Om han forlater meg, på den ene eller andre måten, vil det ikke ta lang tid før jeg oppsøker nærhet med noen andre. 

Anonymkode: f2371...d40

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer jo også an på hvilket forhold man hadde til den avdøde mannen. Hvis det var et dødt forhold uten nærhet vil man kanskje enda tidligere finne en ny.. 

min mann lever i beste velgående, mens jeg dør av mangel på nærhet. Om han forlater meg, på den ene eller andre måten, vil det ikke ta lang tid før jeg oppsøker nærhet med noen andre. 

Anonymkode: f2371...d40

Samme her. 

Anonymkode: 970fb...efd

[Fotballflue]

Jeg tror ikke det er noe fasit på det svaret, men jeg kan si litt om min opplevelse.

Min far døde brått da jeg var i slutten av tjueårene. Jeg hadde flyttet hjemmefra og etablert min egen familie. 

Min mor som sikker var ensom begynte å ut å feste ganske fort. Ryktene begynte å gå om at hun hadde funnet seg ny mann bare måneder etter Far døde. 

Jeg hadde nettopp kommet meg litt ovenpå igjen, men dette dro meg rett ned igjen. Følte det som ett svik mot min far, og at hun var ferdig med sorgen. 

Hun tok litt avstand fra meg og ungene for hun hadde mye annet på tapeten, og jeg følte meg tilsidesatt og forlatt.

Ting har blitt litt bedre nå etter noen år,  men vi får aldri tilbake det forholdet vi hadde. Det samme gjelder mellom henne og mine søstre. 

Så mitt råd er, gjør hva du vil, men gjør det diskré. Om barna dine er voksne eller ikke bør du ta hensyn. Vent minst ett år før du introduserer noen ny mann.

Og prøv å være den samme personen du har vært hele tiden.

Min mor forandret seg veldig, så jeg sørget på en måte over at jeg hadde mistet henne også. 

 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart over

Anonymkode: 4b34a...5dc

Og da håpte jeg virkelig på at du bløffet. 

For hvis du har som del av din arbeidshverdag at du formidler dødsbudskap til pårørende, da er du i feil jobb. Maken til empatiløs drittsekk.

Anonymkode: 62bf1...7aa

[Anonym bruker]

Det kommer vel helt an på fra person til person. Er ekteskapet dårlig og man egentlig vil ut, så kan det ta kort eller lang tid. Noen vil føle seg fri, andre ha dårlig samvittighet. 

Etter 2 år med syk partner, så kanskje man allerede har funnet noen mens partneren var syk. Eller man synes det er så tungt at man ikke orker. 

Jeg hadde antakelig brukt lang tid. Hvis jeg var glad i mannen og han døde uventet.

Anonymkode: 20954...256