Gå til innhold

Tiltak/reaksjoner fra BV


Anbefalte innlegg

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trodde det var slik at de hentet inn opplysninger hos fastlege osv. Og i journalen min står det jo at jeg har angst og står per dags dato på medisiner mot det. Er det slik at jeg kan be legen å ikke nevnte dette til barnevernet? Er ikke leger pliktig til å utgi sånn type informasjon til BV når de ber om det? 

Anonymkode: 36f49...1b3

De fikk ikke journalen min nei. Ikke at jeg egentlig har noe å skjule heller,men vil unngå at de skal få vite at jeg har angst. Jeg hadde ikke bedt legen om å ikke nevne det.

Anonymkode: 95435...f13

Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

De fikk ikke journalen min nei. Ikke at jeg egentlig har noe å skjule heller,men vil unngå at de skal få vite at jeg har angst. Jeg hadde ikke bedt legen om å ikke nevne det.

Anonymkode: 95435...f13

Regner med det er slik at dersom det hadde vært relevant med tanke på hva bekymringen gikk ut på, så hadde de nok fått vite det. Jeg vet ikke hvorfor du hadde med BV å gjøre, men tror det kommer an på hvem som sender bekymringen også. 

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen trusler. Er bare noen som påstod at usikre foreldre som i tillegg hadde angst kan være potensielt skadelig for barnet. Og dermed meldte inn til BV.

Anonymkode: 36f49...1b3

Hvem påstod dette, da? En barnevernsansatt, eller bare en tilfeldig forståsegpåer? 

Syns du skal slutte å la folk uten fagkunnskap informere deg. Og fastlegen har ikke meldeplikt omkring slike diagnoser som du nevner. Jeg kjenner til kun én som har opplevd at fastlegen meldte henne inn, og det var fordi hun kom til lege med skader etter vold påført av ektemannen. Da var legen pliktig til å melde inn.

Anonymkode: 00bc2...92d

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Regner med det er slik at dersom det hadde vært relevant med tanke på hva bekymringen gikk ut på, så hadde de nok fått vite det. Jeg vet ikke hvorfor du hadde med BV å gjøre, men tror det kommer an på hvem som sender bekymringen også. 

Anonymkode: 36f49...1b3

Det var jo egentlig barnefaren som fikk flere bekymringsmeldinger på seg å jeg bor ikke med han engang. Men ettersom vi hadde ett barn som utagerte mye i barnehagen så ville de også se hvordan min omsorgsevne var.

Anonymkode: 95435...f13

Skrevet

Var barnehagen som sendte den ene bekymringsmeldingen.

Anonymkode: 95435...f13

Skrevet
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var jo egentlig barnefaren som fikk flere bekymringsmeldinger på seg å jeg bor ikke med han engang. Men ettersom vi hadde ett barn som utagerte mye i barnehagen så ville de også se hvordan min omsorgsevne var.

Anonymkode: 95435...f13

Tror du kan ta det helt med ro. Det har jo ikke noe med deg å gjøre.

Anonymkode: 00bc2...92d

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvem påstod dette, da? En barnevernsansatt, eller bare en tilfeldig forståsegpåer? 

Syns du skal slutte å la folk uten fagkunnskap informere deg. Og fastlegen har ikke meldeplikt omkring slike diagnoser som du nevner. Jeg kjenner til kun én som har opplevd at fastlegen meldte henne inn, og det var fordi hun kom til lege med skader etter vold påført av ektemannen. Da var legen pliktig til å melde inn.

Anonymkode: 00bc2...92d

En «venninne» som sier hun har snakket med barnevernsansatt og den ansatte mente at det kan være skadelig for barna. Det er en venninne som jeg har fortalt litt for mye tydeligvis, da vi var bestevenner så fortalte jeg hvordan jeg hadde det. Bekymringer, angst og usikkerhet. Dette bruker hun i mot meg nå fordi vi er ikke så gode venner lenger. Før gjorde det ingenting, nå er det tydeligvis farlig for barna og vokse opp slik, enda jeg hadde det verre da jeg var gravid faktisk. Gikk til psykolog og fikk medisiner mot angst, mener jeg fungerer godt i hverdagen og ungene merker ingenting til det, alle i familien mener også at de ser på barna at de har det bra, og det burde være nok for meg. Og det var det, helt til nå. 

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En «venninne» som sier hun har snakket med barnevernsansatt og den ansatte mente at det kan være skadelig for barna. Det er en venninne som jeg har fortalt litt for mye tydeligvis, da vi var bestevenner så fortalte jeg hvordan jeg hadde det. Bekymringer, angst og usikkerhet. Dette bruker hun i mot meg nå fordi vi er ikke så gode venner lenger. Før gjorde det ingenting, nå er det tydeligvis farlig for barna og vokse opp slik, enda jeg hadde det verre da jeg var gravid faktisk. Gikk til psykolog og fikk medisiner mot angst, mener jeg fungerer godt i hverdagen og ungene merker ingenting til det, alle i familien mener også at de ser på barna at de har det bra, og det burde være nok for meg. Og det var det, helt til nå. 

Anonymkode: 36f49...1b3

Du bør fase ut sånne "venner" og kun opprettholde en høflig smilende fasade overfor henne. Omgi deg med folk som bygger deg opp.

Anonymkode: 00bc2...92d

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du bør fase ut sånne "venner" og kun opprettholde en høflig smilende fasade overfor henne. Omgi deg med folk som bygger deg opp.

Anonymkode: 00bc2...92d

Har kuttet henne ut for lengst. Og har ikke snakket med henne noe særlig i det siste, plutselig så skjer det. Klart man blir usikker på seg selv når man sliter med det i fra før. 

Og hva skal barnevernet gjøre i denne saken? Ungene har jo det bra! 

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hva skal barnevernet gjøre i denne saken? Ungene har jo det bra! 

Anonymkode: 36f49...1b3

Altså, du, slapp av. Påstanden er jo riktig den. Bekymrede foreldre med angst kan potensielt sett være skadelig for barn. Med trykk på de to ordene. Alt avhenger av kontekst. Og om det skulle være slik, så betyr ikke det at barneverntjenesten kommer løpende for å ta barna fra dere. Da snakker man om hvordan situasjonen er og tilbyr eventuelt noen frivillige hjelpetiltak.

Det at en forelder har en angstdiagnose, betyr selvfølgelig ikke at barnet ikke kan ha en helt utmerket omsorgssituasjon. Det er ikke slik at vi leter med lys og lykter etter noe å ta foreldre på når vi gjennomfører en barnevernundersøkelse. Vi sjekker ut omsorgssituasjonen og ser om det er noe det kan behøves bistand med. Dersom ja, forsøker vi å tilby noe som kan være egnet til å forandre det vi ser som utfordrende - selvfølgelig helst i et samarbeid med familien. Om familien ikke ønsker et slikt tiltak, skal det være enormt alvorlig før det er snakk om å tvinge noen til noe som helst.

Jeg tror du vil komme langt med å forklare saksbehandlerne du møter at du blir stresset og bekymret i denne situasjonen og be dem forklare i detalj hva de tenker å gjøre og hvorfor de gjør det de gjør i undersøkelse. Dette er helt vanlig. Du er dessverre langt fra den første som har hørt negative rykter om hvordan barneverntjenesten jobber og som møter en undersøkelse med mange bekymringer.

 

Anonymkode: 2b03c...ccf

Skrevet
40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, du, slapp av. Påstanden er jo riktig den. Bekymrede foreldre med angst kan potensielt sett være skadelig for barn. Med trykk på de to ordene. Alt avhenger av kontekst. Og om det skulle være slik, så betyr ikke det at barneverntjenesten kommer løpende for å ta barna fra dere. Da snakker man om hvordan situasjonen er og tilbyr eventuelt noen frivillige hjelpetiltak.

Det at en forelder har en angstdiagnose, betyr selvfølgelig ikke at barnet ikke kan ha en helt utmerket omsorgssituasjon. Det er ikke slik at vi leter med lys og lykter etter noe å ta foreldre på når vi gjennomfører en barnevernundersøkelse. Vi sjekker ut omsorgssituasjonen og ser om det er noe det kan behøves bistand med. Dersom ja, forsøker vi å tilby noe som kan være egnet til å forandre det vi ser som utfordrende - selvfølgelig helst i et samarbeid med familien. Om familien ikke ønsker et slikt tiltak, skal det være enormt alvorlig før det er snakk om å tvinge noen til noe som helst.

Jeg tror du vil komme langt med å forklare saksbehandlerne du møter at du blir stresset og bekymret i denne situasjonen og be dem forklare i detalj hva de tenker å gjøre og hvorfor de gjør det de gjør i undersøkelse. Dette er helt vanlig. Du er dessverre langt fra den første som har hørt negative rykter om hvordan barneverntjenesten jobber og som møter en undersøkelse med mange bekymringer.

 

Anonymkode: 2b03c...ccf

Jeg kjenner personlig en ansatt i barnevernet. Og det h*n har sagt er at h*n ser ikke på meg som en dårlig mor. H*n har også sagt at h*n har «sett» meg, barna og mannen og barna og generelt hele familien i lag og det var absolutt ingenting å si på det sa h*n. Godt samspill osv. Så egentlig er jeg ikke redd for barnevernet, fordi jeg vet med meg selv at vi har det bra, også ungene er et godt eksempel på det. Men jeg er bekymret likevel. Etter noen samtaler med psykolog og medisiner så kan jeg ikke akkurat si at angsten hemmer meg i hverdagen. Det er derfor det er så surt at noen andre påstår det, når de åpenbart ikke ser helheten. At de tror de kjenner oss og situasjonen vår, men det gjør de absolutt ikke. 

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, du, slapp av. Påstanden er jo riktig den. Bekymrede foreldre med angst kan potensielt sett være skadelig for barn. Med trykk på de to ordene. Alt avhenger av kontekst. Og om det skulle være slik, så betyr ikke det at barneverntjenesten kommer løpende for å ta barna fra dere. Da snakker man om hvordan situasjonen er og tilbyr eventuelt noen frivillige hjelpetiltak.

Det at en forelder har en angstdiagnose, betyr selvfølgelig ikke at barnet ikke kan ha en helt utmerket omsorgssituasjon. Det er ikke slik at vi leter med lys og lykter etter noe å ta foreldre på når vi gjennomfører en barnevernundersøkelse. Vi sjekker ut omsorgssituasjonen og ser om det er noe det kan behøves bistand med. Dersom ja, forsøker vi å tilby noe som kan være egnet til å forandre det vi ser som utfordrende - selvfølgelig helst i et samarbeid med familien. Om familien ikke ønsker et slikt tiltak, skal det være enormt alvorlig før det er snakk om å tvinge noen til noe som helst.

Jeg tror du vil komme langt med å forklare saksbehandlerne du møter at du blir stresset og bekymret i denne situasjonen og be dem forklare i detalj hva de tenker å gjøre og hvorfor de gjør det de gjør i undersøkelse. Dette er helt vanlig. Du er dessverre langt fra den første som har hørt negative rykter om hvordan barneverntjenesten jobber og som møter en undersøkelse med mange bekymringer.

 

Anonymkode: 2b03c...ccf

Faren har jo ingen «lidelser» så jeg vil tro at dersom det hadde vært så gale i familien, slik som enkelte påstår, så hadde han bare tatt over omsorgen og jeg måtte flyttet ut. Og det regner jeg med barnevernet hadde gått med på, og kanskje satt pris på, at vi tenker på barnets beste og velger å gjøre ting som kanskje ikke alle ville gått med på. Alt for at barna skal ha det bra. Men jeg føler meg overhode ikke så «syk» at jeg bør vurdere dette alternativet.

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Faren har jo ingen «lidelser» så jeg vil tro at dersom det hadde vært så gale i familien, slik som enkelte påstår, så hadde han bare tatt over omsorgen og jeg måtte flyttet ut. Og det regner jeg med barnevernet hadde gått med på, og kanskje satt pris på, at vi tenker på barnets beste og velger å gjøre ting som kanskje ikke alle ville gått med på. Alt for at barna skal ha det bra. Men jeg føler meg overhode ikke så «syk» at jeg bør vurdere dette alternativet.

Anonymkode: 36f49...1b3

Er det egentlig noen som har påstått det, da? At du ikke burde ha omsorgen for barn? Denne venninnen du ikke lenger er venn med, har hun sagt noe mer enn at "angst hos foreldre kan være skadelig for barn"? For det kan det, det er en kjensgjerning. Men at noe kan være skadelig for barn, betyr verken at det automatisk er det eller at den skaden det kan medføre er av en slik grad at det betyr at vedkommende forelder ikke burde ha omsorgen for barnet. Noen svakheter i foreldreegenskapene våre har vi stort sett alle - barneverntjenesten ser ikke etter perfeksjon, vi ser etter bra nok. De aller, aller fleste er bra nok.

For meg høres det ut som du spinner veldig på disse tankene nå, og det er jo også ganske typisk for angst. Det vil sannsynligvis hjelpe deg å snakke med noen om det, som kan hjelpe deg å kalibrere. Faren til barnet? Fastlegen? En god venn? Du kan godt snakke med saksbehandler om det, dette er ingen ukjent problemstilling, men jeg tror kanskje ikke du er helt der at du har den tilliten at det vil trygge deg.

Anonymkode: 2b03c...ccf

Skrevet
23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det egentlig noen som har påstått det, da? At du ikke burde ha omsorgen for barn? Denne venninnen du ikke lenger er venn med, har hun sagt noe mer enn at "angst hos foreldre kan være skadelig for barn"? For det kan det, det er en kjensgjerning. Men at noe kan være skadelig for barn, betyr verken at det automatisk er det eller at den skaden det kan medføre er av en slik grad at det betyr at vedkommende forelder ikke burde ha omsorgen for barnet. Noen svakheter i foreldreegenskapene våre har vi stort sett alle - barneverntjenesten ser ikke etter perfeksjon, vi ser etter bra nok. De aller, aller fleste er bra nok.

For meg høres det ut som du spinner veldig på disse tankene nå, og det er jo også ganske typisk for angst. Det vil sannsynligvis hjelpe deg å snakke med noen om det, som kan hjelpe deg å kalibrere. Faren til barnet? Fastlegen? En god venn? Du kan godt snakke med saksbehandler om det, dette er ingen ukjent problemstilling, men jeg tror kanskje ikke du er helt der at du har den tilliten at det vil trygge deg.

Anonymkode: 2b03c...ccf

Nei, ingen har påstått det. Heldigvis. Det er bare en generell prat, at dersom det ville grått så langt, så ville jeg (som har angst) flyttet ut slik at barna kunne bo hos faren, istedet for at barna ikke får lov å bo hjemme i det hele tatt. Tankene spinner ja, men det gjør de av og til, noen perioder er verre enn andre og sånn er det bare. Heldigvis kommer det oftest på kvelden, da ungene har lagt seg og jeg har muligheten til å slappe av. Men da har jeg samboeren min her som støtter meg og hører på meg. Ofte er det nok med en prat, lufte tankene litt, så er man ferdig med det. Men alt det jeg skriver om omsorgsovertagelse osv, det er bare en bekymring, noe som ikke er det samme som virkelighet. Per dags dato er det bare en bekymring, at jeg er redd jeg ikke er god nok osv. Men når jeg ser meg rundt, på ungene, så ser jeg jo at her sitter problemet i hodet mitt, som jeg faktisk får hjelp for.

Anonymkode: 36f49...1b3

Skrevet
35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det egentlig noen som har påstått det, da? At du ikke burde ha omsorgen for barn? Denne venninnen du ikke lenger er venn med, har hun sagt noe mer enn at "angst hos foreldre kan være skadelig for barn"? For det kan det, det er en kjensgjerning. Men at noe kan være skadelig for barn, betyr verken at det automatisk er det eller at den skaden det kan medføre er av en slik grad at det betyr at vedkommende forelder ikke burde ha omsorgen for barnet. Noen svakheter i foreldreegenskapene våre har vi stort sett alle - barneverntjenesten ser ikke etter perfeksjon, vi ser etter bra nok. De aller, aller fleste er bra nok.

For meg høres det ut som du spinner veldig på disse tankene nå, og det er jo også ganske typisk for angst.

 

Anonymkode: 2b03c...ccf

Dette. Ikke kok mer suppe på den spikeren.

Anonymkode: 00bc2...92d

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du kan ta det helt med ro. Det har jo ikke noe med deg å gjøre.

Anonymkode: 00bc2...92d

Dette er ett helt år siden nå å bv hadde kun posetive ting å si etter hjemmebesøket. Det vi fant ut etter hvert var at sønnen min ble mye ertet i bhg uten at de voksne så det,så godt mulig det var derfor han utagerte så mye. Nå går han på skolen å sønnen vår er blitt en trygg gutt som nesten alltid er i godt humør å har fått seg mange venner :) Ikke utagerer han heller lengre :)

Anonymkode: 95435...f13

Skrevet

Slutt å stress med dette. Er det du som har laget de tre-fire andre barnevernstrådene? Du sliter deg ut med å bekymre deg for ting som ikke har skjedd eller kommer til å skje. Bruk kreftene dine på noe som er styrkende for deg og familien din!

Angsten kødder med hodet ditt, ikke la den få lov til det!

Anonymkode: 05aff...b87

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...