Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #1 Skrevet 23. juni 2018 Har en gutt på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hvis jeg prøver å "advare" han om noe f.eks., reagerer han liksom ikke. Som her nettopp isted så jeg at han var i ferd med å løpe over veien i gaten. Både meg og min mann ropte stopp, det kommer bil! Men han løp over allikevel. Jeg stoppet han for å forklare at han ikke burde ha gjort det, og før jeg får sagt noe blir han kjempesur og raser hjem. Hvis han turner inne på møbler osv, reagerer han heller ikke hvis jeg sier at han kan slå seg eller lignende. Blir også bare kjempesur. Hvis jeg er midt oppi noe og spør om han kan skynde seg å hjelpe meg med å holde noe eller hente noe til meg reagerer han sjelden, det går evt i sneglefart hvis jeg er heldig. Samme hvis andre spør. Det jeg også har merket meg er at hvis noen andre slår seg, så har han ikke så mye medlidenhet. Det ser faktisk ut som om han må snu seg bort fordi han begynner å le. I dag ble lillebror borte på butikken da jeg snudde meg vekk i 2 sek, og jeg kunne ikke finne han, og ba han om å ta andre veien mens jeg tok den ene. Det gjorde han ikke, han hadde funnet en leke og syntes det var viktigere. Er dette noe å bekymre seg over eller er det vanlig på den alderen? Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #2 Skrevet 23. juni 2018 Et ordinært barn hører etter og utfører omlag 70%. Empati må læres. Om han ikke har lært det eller ikke evner å lære er vanskelig å si. Godt mulig at han ler fordi han ikke vet hvordan han skal reagere og derfor ler Anonymkode: 0c663...d70
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #3 Skrevet 23. juni 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har en gutt på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hvis jeg prøver å "advare" han om noe f.eks., reagerer han liksom ikke. Som her nettopp isted så jeg at han var i ferd med å løpe over veien i gaten. Både meg og min mann ropte stopp, det kommer bil! Men han løp over allikevel. Jeg stoppet han for å forklare at han ikke burde ha gjort det, og før jeg får sagt noe blir han kjempesur og raser hjem. Hvis han turner inne på møbler osv, reagerer han heller ikke hvis jeg sier at han kan slå seg eller lignende. Blir også bare kjempesur. Hvis jeg er midt oppi noe og spør om han kan skynde seg å hjelpe meg med å holde noe eller hente noe til meg reagerer han sjelden, det går evt i sneglefart hvis jeg er heldig. Samme hvis andre spør. Det jeg også har merket meg er at hvis noen andre slår seg, så har han ikke så mye medlidenhet. Det ser faktisk ut som om han må snu seg bort fordi han begynner å le. I dag ble lillebror borte på butikken da jeg snudde meg vekk i 2 sek, og jeg kunne ikke finne han, og ba han om å ta andre veien mens jeg tok den ene. Det gjorde han ikke, han hadde funnet en leke og syntes det var viktigere. Er dette noe å bekymre seg over eller er det vanlig på den alderen? Anonymkode: 26ad5...c13 Nei, jeg synes ikke dette er normalt. Har skolen meldt noen bekymringer rundt han? Anonymkode: 72881...5e3
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #4 Skrevet 23. juni 2018 Du bør nok få litt oppfølging på dette.. PPT og fastlege/BUP. Anonymkode: 3965a...42c
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #5 Skrevet 23. juni 2018 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har en gutt på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hvis jeg prøver å "advare" han om noe f.eks., reagerer han liksom ikke. Som her nettopp isted så jeg at han var i ferd med å løpe over veien i gaten. Både meg og min mann ropte stopp, det kommer bil! Men han løp over allikevel. Jeg stoppet han for å forklare at han ikke burde ha gjort det, og før jeg får sagt noe blir han kjempesur og raser hjem. Hvis han turner inne på møbler osv, reagerer han heller ikke hvis jeg sier at han kan slå seg eller lignende. Blir også bare kjempesur. Hvis jeg er midt oppi noe og spør om han kan skynde seg å hjelpe meg med å holde noe eller hente noe til meg reagerer han sjelden, det går evt i sneglefart hvis jeg er heldig. Samme hvis andre spør. Det jeg også har merket meg er at hvis noen andre slår seg, så har han ikke så mye medlidenhet. Det ser faktisk ut som om han må snu seg bort fordi han begynner å le. I dag ble lillebror borte på butikken da jeg snudde meg vekk i 2 sek, og jeg kunne ikke finne han, og ba han om å ta andre veien mens jeg tok den ene. Det gjorde han ikke, han hadde funnet en leke og syntes det var viktigere. Er dette noe å bekymre seg over eller er det vanlig på den alderen? Anonymkode: 26ad5...c13 Overhode ikke vanlig i min omgangskrets. Jeg har selv to gutter på 8år. De ville aldri reagert slik. Har også en nevø og en niese på 9 og 10 år. Selvfølgelig hører ikke barn alltid etter, men du reagerer selv også så antar at du har en magefølelse på at det ikke er helt normalt . Anonymkode: 957ef...f3c
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #6 Skrevet 23. juni 2018 Ikke normalt nei. men har dette plutselig oppstått nå?! Og hvis ikke, hvorfor har dere ikke tatt tak i det før? Anonymkode: d3c09...edb
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #7 Skrevet 23. juni 2018 Takk for svar. Jeg mener jo selv at dette ikke er normalt, jeg bare lurer på hva som kan gjøre at han er sånn. Skolen beskriver han som en rolig og beskjeden gutt, grei mot andre. De to første skoleårene fikk han litt oppfølging grunnet dårlig konsentrasjon i timene, men i 3. Klasse har han ikke trengt det. Jeg bor ikke med far og han har ikke alltid klart å skåne gutten for sitt sinne mot meg, så gutten har hatt en del vonde opplevelser i den forbindelse. Kan dette være en reaksjon på det? Jeg har prøvd å snakke med far om dette, men han mener gutten oppfører seg eksemplarisk hos han, så problemet må ligge i at jeg er en dårlig mor. Jeg har forsøkt å få time hos psykolog til gutten, men far nektet å samtykke. Fastlege ønsket å henvise til bup, men far nektet å samtykke der også. Ellers er han en veldig kjekk gutt. Smart og har godt humør, veldig glad i meg og lillebror. Liker ikke når jeg skal ut eller gjøre noe på kveldstid. Men det er dette plutselige sinnet og mangel på reaksjon som bekymrer meg 😔 Hi Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #8 Skrevet 23. juni 2018 Mye av dette er litt likt min som har fått adhd diagnose. Men min har empati da, og ville hjulpet meg om søstern ble borte for eksempel. Jeg vie kontaktet ppt med bekymringen din, så kan se ta en undersøkelse av han og evt sende han videre til bup. Jeg synes det kan høres litt ut som asperger jeg. En del autister har blant annet en "delay" på mottak av beskjeder også. Lykke til Anonymkode: c0576...4fc
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #9 Skrevet 23. juni 2018 Har han testet hørselen? Mulig han faktisk har dårlig hørsel og ikke får med seg det du sier til han. Anonymkode: 4af2c...313
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #10 Skrevet 23. juni 2018 Han er veldig likt mitt barn. Han er 8 år og har ADHD + spesifikke språkvansker. Konsentrasjonen, impulsiviteten og språkvanskene gjør at han ikke hører etter om lag ca 60% av tiden (eller mer..). I den situasjonen du beskriver om å løpe over veien, du forklarer han hvorfor han ikke skal gjøre det og han blir sint etter på - klassisk her. Det har skjedd MANGE ganger hos oss. Da er det helt vanlig at han blir sint fordi han ikke har gjort "det rette", fordi han blir irettesatt og fordi vi blir redde. Han har ikke på forhånd forstått at det var en farlig situasjon og bli dermed sur etterpå fordi han ikke forstår sammenhengen. Min har empati da, men ofte kan han misforstå situasjoner. Hvis det samme hadde skjedd oss og hvis han ikke hadde oppfattet at lillebroren var borte, ikke hadde forstått alvoret i situasjonen, så er det vel ikke så rart han heller vil fokusere på leker? Han kan le når andre slår seg, hvis han oppfatter det som en "tullesituasjon" (selv om det er veldig alvorlig). Men hvis han oppfatter situasjonen riktig, så viser han veldig mye empati. Hvis du føler barnet ditt trenger det, så kan du be om henvisning til PP. Enten via skolen eller så kan du ta kontakt selv. Anonymkode: 1a6d4...b4f
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #11 Skrevet 23. juni 2018 Det høres ut som far har vært og er en dårlig innflytelse i hans liv. Anonymkode: d3c09...edb
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #12 Skrevet 23. juni 2018 Tusen takk for gode svar. Jeg har vært innom tanken på ADHD noen ganger på grunn av konsentrasjonsproblemer, noe tendens til å lage lyder med munnen, og litt kroppslig urolig, men ikke veldig. Samtidig er jeg usikker. Da han var liten var han veldig rolig og grei, ikke hyperaktiv. Han sluttet med bleie når han var 2, lærte å lese og skrive når han var 5, og er veldig skoleflink. Hadde i 1. Og 2. Klasse matematikklekser som var på et nivå over resten av klassen. Han kan fint sitte å se film som varer i 2 timer uten å bli urolig, kommer aldri i konflikter med venner (som han selv er skyld i), liker brettspill, jukser ikke og er ikke dårlig taper. Det var fint det du skrev over om at han kanskje ikke skjønte alvoret. Han forklarte etterpå at lillebroren likte bamser, og derfor gikk han til bamseavdelingen for å se om lillebror var der. Han har ekstremt mye ørevoks, så har lurt på hørselen, men av og til hører han litt for godt også.. hi Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #13 Skrevet 23. juni 2018 Min gutt har add. Han gjør litt rare og impulsive ting i blant, men reagerer ikke med sinne når han blir irettesatt. Mer at han blir lei seg og later som om han ikke bryr seg. Men ting går ofte veldig tregt.. veldig! Får ikke med seg beskjeder, må forklare og be ham gjenta beskjeden og selv da sitter det som regel ikke. Få skylt ørene hans hos legen for å utelukke dårlig hørsel. Og far må samtykke til henvisning. Hvordan du får gjenomført det vet jeg ikke, men det finnes nok en vei. Anonymkode: bf7ee...6a5
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #14 Skrevet 23. juni 2018 Det er så synd at far må samtykke, i og med at han nekter. Hvor gammel er din gutt og når fikk han diagnosen? hi Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2018 #15 Skrevet 23. juni 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Har en gutt på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hvis jeg prøver å "advare" han om noe f.eks., reagerer han liksom ikke. Som her nettopp isted så jeg at han var i ferd med å løpe over veien i gaten. Både meg og min mann ropte stopp, det kommer bil! Men han løp over allikevel. Jeg stoppet han for å forklare at han ikke burde ha gjort det, og før jeg får sagt noe blir han kjempesur og raser hjem. Hvis han turner inne på møbler osv, reagerer han heller ikke hvis jeg sier at han kan slå seg eller lignende. Blir også bare kjempesur. Hvis jeg er midt oppi noe og spør om han kan skynde seg å hjelpe meg med å holde noe eller hente noe til meg reagerer han sjelden, det går evt i sneglefart hvis jeg er heldig. Samme hvis andre spør. Det jeg også har merket meg er at hvis noen andre slår seg, så har han ikke så mye medlidenhet. Det ser faktisk ut som om han må snu seg bort fordi han begynner å le. I dag ble lillebror borte på butikken da jeg snudde meg vekk i 2 sek, og jeg kunne ikke finne han, og ba han om å ta andre veien mens jeg tok den ene. Det gjorde han ikke, han hadde funnet en leke og syntes det var viktigere. Er dette noe å bekymre seg over eller er det vanlig på den alderen? Anonymkode: 26ad5...c13 Han er alt for gammel til å være så "avskrudd". Dette lukter utredning. Anonymkode: a699c...950
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #16 Skrevet 24. juni 2018 her lyser d ADHD lang vei. Anonymkode: 40794...ead
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #17 Skrevet 24. juni 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: her lyser d ADHD lang vei. Anonymkode: 40794...ead eller ADD en eller begge.. Anonymkode: 40794...ead
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #18 Skrevet 24. juni 2018 Hvis du involverer barnevernet/spør dem om råd: kanskje kan de hjelpe deg med å overstyre farens nekting av utredning. Anonymkode: 4cb59...0ac
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #19 Skrevet 24. juni 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: her lyser d ADHD lang vei. Anonymkode: 40794...ead Kan du utdype? hi Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #20 Skrevet 24. juni 2018 Hvorfor må far samtykke? Har vært på bupa i to omganger med mitt barn pga mistanke om ADHD, og nå adferdsproblemer. Trengte ikke samtykke han da. Og problemene er der nettopp pga far.... Anonymkode: 0ca87...81c
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #21 Skrevet 24. juni 2018 Så rart! Her har jeg forsøkt flere ting, må alltid ha samtykke fra far. Og da stopper det dessverre opp. Skal ta en ny runde med fastlege og barnevern nå og kreve at noe skjer. Anonymkode: 26ad5...c13
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #22 Skrevet 24. juni 2018 Jeg hadde fortalt far at det at han nekter gutten hjelp blir sett på som omsorgssvikt og at han kan vente seg et besøk av barnevernet hvis han ikke slutter å være vrang! Anonymkode: cf6ea...199
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #23 Skrevet 24. juni 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvis du involverer barnevernet/spør dem om råd: kanskje kan de hjelpe deg med å overstyre farens nekting av utredning. Anonymkode: 4cb59...0ac Der har du løsningen. Jeg har vært i noenlunde samme situasjon, bare at det var en annen årsak (helsemessig hos barn) , men barnevernet er til for å hjelpe, stort sett ihvertfall og jeg fikk mye hjelp. Var inne til en samtale, hvor de ikke noterte seg noe, fordi jeg bare var inne for å få deres syn og gode råd. Evt så kan du snakke med familievernkontoret Anonymkode: 00938...9f5
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #24 Skrevet 24. juni 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor må far samtykke? Har vært på bupa i to omganger med mitt barn pga mistanke om ADHD, og nå adferdsproblemer. Trengte ikke samtykke han da. Og problemene er der nettopp pga far.... Anonymkode: 0ca87...81c Har du gjerne hele foreldreansvaret ? For da trenger man ikke samtykke fra far Anonymkode: 00938...9f5
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2018 #25 Skrevet 24. juni 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg hadde fortalt far at det at han nekter gutten hjelp blir sett på som omsorgssvikt og at han kan vente seg et besøk av barnevernet hvis han ikke slutter å være vrang! Anonymkode: cf6ea...199 Ja, dette kan du også prøve på, kanskje det er alt som skal til for å få han til å snu. Eller kanskje far selv vet at han er årsaken til guttens problemer og derfor nekter ungen helsehjelp ? Dette må du ta tak i før det når for langt. Anonymkode: 00938...9f5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå