«Mine dine våre» - Noen tanker

[Anonym bruker]

her funker det veldig bra,selvsagt var det vanskelig det første året,men etterhvert som tiden gikk har vi blitt en sterk og fin familie, jeg hadde 2 fra før en gutt på 12 og en jente på 9, han hadde en gutt på 24, ei jente på 15 og en gutt på 12, gutten på 24 har alltid støttet oss, nå er barna 29, 20,17, 17 og 14, vi har også fått 2 stk som idag er snart 2 og 6mnd, er også bestemor til en herlig liten gutt på 3

Anonymkode: 5756f...e0d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sånne "burde" innlegg er så lite i interessante,  når det er helt urealistisk.

Alle burde ta gode valg. Okey, ingen kan være uenig.

Men alle er ikke modne nok, heldige nok, reflekterte nok, smarte nok, trygge nok, etc etc til å gjøre det.

Er faen meg enkelt å sitte på din høye hest og dømme

Og for ordens skyld. Jeg er godt på 10 året og venter nr 2 med samme mann, så jeg følte meg ikke truffet.

Anonymkode: 8122c...ba5

Poenget mitt var ikke å dømme men at samfunnet og folk rundt burde tilrettelegge bedre. Det er ikke lett å være ung i dag eller småbarnsforelder i dag.

Man må ha utdanning, lån, to fulltidsjobber og i tillegg være gode foreldre. Tror forholdet ofte får lide.

Da vårt barn hadde kolikk fikk vi ingen hjelp. Om alle småbarnsforeldre med kolikk hadde fått hjelp med avlastning fra helsestasjonen for eksempel, er jern overbevist om at det hadde blitt færre samlivsbrudd.

Med dårlig tid, trang økonomi og litt søvn er det ikke rart det går på forholdene løs, eller at man begynner å tenke at gresset er grønnere på den andre siden.

Jeg vil at vi som samfunn skal prøve å preventivt gjøre noe som bidrar til at flere ender opp sånn, ikke å dømme de som har endt opp eller ender opp sånn.

Akkurat som at jeg vil mobbing til livs, men jeg synes ikke de som mobbes er tapere av den grunn! Ofte er mobberne selv ofre de også. Jeg vil ikke dømme og fordømme, jeg vil at vi blir et varmere og rausere samfunn. Der folk har det bedre. Da vil de ta bedre valg også

Anonymkode: 25ef6...27e

[Anonym bruker]

On jeg vil at godteri skal være dyrere og frukt og grønt skal være billigere betyr ikke det at jeg dømmer de som spiser mye godteri! 

Om jeg vil at vi skal ha et samfunn der vi tar bedre vare på folk og ikke minst småbarnsforeldre for å blant annet unngå den høye andelen samlivsbrudd betyr ikke det at jeg dømmer de som ender opp med å skille seg!

Det er helt naturlig og forståelig at det blir sånn i det samfunnet vi har. Man må stå på hardt for å klare noe annet. Og det er det ikke alltid man klarer. Man må også være heldig og ha de rette forutsetningene for å klare det.

Er det veldig vanskelig å forstå?

For å ta et annet eksempel ville jeg ikke tatt abort selv men jeg er veldig for retten til selvbestemt abort og kunne ikke drømme om å dømme de som tar abort. 

Likevel kan jeg mene at vi bør gjøre kondomer mer tilgjengelig og gratis og gi seksualopplysning uten at det betyr at jeg dømmer de som blir planlagt gravide og velger abort.

Forstår dere sammenligningene? Jeg synes det hadde vært fint om flest mulig slapp å havne i de situasjonene, men dømmer ikke de som gjør det.

For de som tror jeg er så konservativ så stemmer jeg hverken KrF, Høyre eller noe annet parti på høyresiden for den saks skyld. Jeg er ateist også om det skulle ha noe å si.

Men jeg synes samfunnet har en del feil prioriteringer og verdier. I takt med at det blir mer kapitalistisk og «liberalistisk» (da snakker vi økonomisk liberalistisk, ikke overalt. Jeg er for alt av sosiale liberale rettigheter). Prestasjoner, penger osv blir viktigere enn at man har det bra. Barna måles på skolen fra de er fem og et halvt år. Foreldre må jobbe overtid og stresse for å rekke alt. Det sybes jeg er meget bekymringsverdig. Og ikke familievennlig.

Anonymkode: 25ef6...27e

[Anonym bruker]

1955 ringte. Du skulle komme hjem og spise.

Anonymkode: 688ab...820

[Anonym bruker]

Du, vi trenger ikke flere paralleller, du behøver ikke skjære det ut o papp for oss. Problemet er ikke at vi ikke skjønner poenget ditt. Alle bør være glade i hverandre og ingen bør trenge å skille seg. Mens de danser gjennom måneskinn med blomster i håret. 

Problemet er vel heller at du rett og slett ...tar feil. Det stemmer ikke at "folk skiller seg for lett" eller "folk er så umodne når de velger partner". Tvert om går de fleste MANGE runder med seg selv og med FVK før de bryter opp. Med de kriteriene som i dag ligger til grunn for å kunne kalle seg en ok forelder, så er det nesten umulig å være enslig mor eller far. Ungene skal jo følges opp hver time på døgnet, syns mange, og den økonomiske konsekvensen av samlivsbrudd er ingen spøk. 

Og likevel skilles folk. Så rart, da. Men det rareste er jo at du ikke ser ut til å skjønne at livet består av konstant endring. Både partene i forholdet og relasjonen mellom dem er i endring. Utenforliggende forhold også, som helse, alder, arbeidsforhold (og arbeidsledighet), dødsfall i familien, økonomi, og generell slitasje - på toppen av barnefødsler, barneoppdragelse, husarbeid og husoppussing, nattevåk og andre elementer. 

Og med eksterne endringer og livskriser, kommer endringer i forholdet. De som var lykkelige da de var 30, ødelegger hverandre når de er 40. De skiller seg ikke just for the heck of it. 

Anonymkode: 04e13...13c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du, vi trenger ikke flere paralleller, du behøver ikke skjære det ut o papp for oss. Problemet er ikke at vi ikke skjønner poenget ditt. Alle bør være glade i hverandre og ingen bør trenge å skille seg. Mens de danser gjennom måneskinn med blomster i håret. 

Problemet er vel heller at du rett og slett ...tar feil. Det stemmer ikke at "folk skiller seg for lett" eller "folk er så umodne når de velger partner". Tvert om går de fleste MANGE runder med seg selv og med FVK før de bryter opp. Med de kriteriene som i dag ligger til grunn for å kunne kalle seg en ok forelder, så er det nesten umulig å være enslig mor eller far. Ungene skal jo følges opp hver time på døgnet, syns mange, og den økonomiske konsekvensen av samlivsbrudd er ingen spøk. 

Og likevel skilles folk. Så rart, da. Men det rareste er jo at du ikke ser ut til å skjønne at livet består av konstant endring. Både partene i forholdet og relasjonen mellom dem er i endring. Utenforliggende forhold også, som helse, alder, arbeidsforhold (og arbeidsledighet), dødsfall i familien, økonomi, og generell slitasje - på toppen av barnefødsler, barneoppdragelse, husarbeid og husoppussing, nattevåk og andre elementer. 

Og med eksterne endringer og livskriser, kommer endringer i forholdet. De som var lykkelige da de var 30, ødelegger hverandre når de er 40. De skiller seg ikke just for the heck of it. 

Anonymkode: 04e13...13c

Synes det er litt som om du sier «du kan ikke si at vi bør gjøre sunn mat billigere og mat med sukker dyrere. Man er sliten og vil ha godteri etter en lang uke» 

Jeg kan mene at samfunnet bør endres uten at det betyr at jeg mener at folk skiller seg for the heck of it. Jeg kan mene at unge bør få mer hjelp og støtte, spesielt i etableringsfasen, og mer hjelp til å fatte gode valg og holde sammen (selvfølgelig ikke når de er sammen med en dust! Akkurat som at jeg ikke vil at en som er allergisk for en bestemt grønnsak skal spise den grønnsaken selv om jeg synes at på generelt grunnlag når grønnsaker vær mer tilgjengelig!).

 

Det går an å ha idealer og mål uten å mene at hvert eneste individ som ikke når det målet bør dømmes nedenom og hjem. Jeg mener ikke at de som ikke spiser grovbrød fordi de har cøliaki bør spise det. Men for andre er det kanskje sunt(?). Har man sterk solallergi bør man kanskje ikke være i sola i det hele tatt, men for de fleste av oss er et godt for humør og helse med litt sollys (med solkrem og fornuft så det er sagt).

Det vil alltid være unntak og jeg mener det er unyttig å dømme og fordømme enkeltmennesker. Men man kan endre måten skolesystemet er på. Man kan endre måten småbarnsforeldre følges opp. I stedet for å kaste mor ut av sykehuset 3 timer etter fødsel kan mor og far få et eget rom de kan være på så lenge de trenger opp til for eksempel en uke, med mye hjelp og støtte. Sånne ting.

Målet mitt var å dra i gang noen tanker rundt hva som kan gjøres annerledes så man unngår at det blir så mye mine-dine-våre. Fordi for mange (JA DA DET FINNES UNNTAK!! AKKURAT SOM DET FINNES FOLK SOM SPISER GODTERI HVER DAG OG RØYKER I 60 ÅR OG ALDRI BLIR SYKE!) blir det negativt for familien og spesielt for barna med mye konflikter og utrygghet. D e t  f i n n e s  u n n t a k. Og det virker som flere som har svart her (og som følte seg mer eller indre truffet) er ressurssterke og oppegående mennesker som har løst i utgangspunktet vanskelige situasjoner på svært gode måter. 

Det er ikke enkelttilfellene som er problemene. Og ja: det finnes de som vokser opp i hjem med mor og far sammen og har det forferdelig. Men om du tar tusen skilsmissebarn og tusen barn fra familier uten skilsmisser vil man se statistiske forskjeller.

Så jeg er ikke interessert i å le og peke på enkeltmennesker. Alle har sine grunner for alt. Men på generell basis mener jeg samfunnet bør bli varmere og rausere og tilrettelegge bedre for gode valg og for å hjelpe par (igjen, par som ikke slår hverandres helseløse... men helt vanlige par som går gjennom tøffe ting) med støtte som gjør at de klarer å bygge hverandre opp og holde sammen.

jeg har prøvd i flere innlegg å si hva jeg mener med dette. Men gang på gang får jeg at jeg vet ikke enkeltes situasjon. Jeg vet heller ikke hvorfor enkelte velger å spise godteri til frokost og jeg mener det må være opp til den enkelte å velge det. Men det bør være enklere å ta gode avgjørelser på den fronten også. 

Det med kosthold er ikke noen greie for meg, det er bare for å prøve å får dere til å forstå at det er på overordnet nivå jeg synes det bør gjøres en forskjell. På politisk nivå. På samfunnsnivå. Og det går an å både gjøre det enklere for folk OG å la være å dømme dem.

Anonymkode: 25ef6...27e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er litt som om du sier «du kan ikke si at vi bør gjøre sunn mat billigere og mat med sukker dyrere. Man er sliten og vil ha godteri etter en lang uke» 

Jeg kan mene at samfunnet bør endres uten at det betyr at jeg mener at folk skiller seg for the heck of it. Jeg kan mene at unge bør få mer hjelp og støtte, spesielt i etableringsfasen, og mer hjelp til å fatte gode valg og holde sammen (selvfølgelig ikke når de er sammen med en dust! Akkurat som at jeg ikke vil at en som er allergisk for en bestemt grønnsak skal spise den grønnsaken selv om jeg synes at på generelt grunnlag når grønnsaker vær mer tilgjengelig!).

 

Det går an å ha idealer og mål uten å mene at hvert eneste individ som ikke når det målet bør dømmes nedenom og hjem. Jeg mener ikke at de som ikke spiser grovbrød fordi de har cøliaki bør spise det. Men for andre er det kanskje sunt(?). Har man sterk solallergi bør man kanskje ikke være i sola i det hele tatt, men for de fleste av oss er et godt for humør og helse med litt sollys (med solkrem og fornuft så det er sagt).

Det vil alltid være unntak og jeg mener det er unyttig å dømme og fordømme enkeltmennesker. Men man kan endre måten skolesystemet er på. Man kan endre måten småbarnsforeldre følges opp. I stedet for å kaste mor ut av sykehuset 3 timer etter fødsel kan mor og far få et eget rom de kan være på så lenge de trenger opp til for eksempel en uke, med mye hjelp og støtte. Sånne ting.

Målet mitt var å dra i gang noen tanker rundt hva som kan gjøres annerledes så man unngår at det blir så mye mine-dine-våre. Fordi for mange (JA DA DET FINNES UNNTAK!! AKKURAT SOM DET FINNES FOLK SOM SPISER GODTERI HVER DAG OG RØYKER I 60 ÅR OG ALDRI BLIR SYKE!) blir det negativt for familien og spesielt for barna med mye konflikter og utrygghet. D e t  f i n n e s  u n n t a k. Og det virker som flere som har svart her (og som følte seg mer eller indre truffet) er ressurssterke og oppegående mennesker som har løst i utgangspunktet vanskelige situasjoner på svært gode måter. 

Det er ikke enkelttilfellene som er problemene. Og ja: det finnes de som vokser opp i hjem med mor og far sammen og har det forferdelig. Men om du tar tusen skilsmissebarn og tusen barn fra familier uten skilsmisser vil man se statistiske forskjeller.

Så jeg er ikke interessert i å le og peke på enkeltmennesker. Alle har sine grunner for alt. Men på generell basis mener jeg samfunnet bør bli varmere og rausere og tilrettelegge bedre for gode valg og for å hjelpe par (igjen, par som ikke slår hverandres helseløse... men helt vanlige par som går gjennom tøffe ting) med støtte som gjør at de klarer å bygge hverandre opp og holde sammen.

jeg har prøvd i flere innlegg å si hva jeg mener med dette. Men gang på gang får jeg at jeg vet ikke enkeltes situasjon. Jeg vet heller ikke hvorfor enkelte velger å spise godteri til frokost og jeg mener det må være opp til den enkelte å velge det. Men det bør være enklere å ta gode avgjørelser på den fronten også. 

Det med kosthold er ikke noen greie for meg, det er bare for å prøve å får dere til å forstå at det er på overordnet nivå jeg synes det bør gjøres en forskjell. På politisk nivå. På samfunnsnivå. Og det går an å både gjøre det enklere for folk OG å la være å dømme dem.

Anonymkode: 25ef6...27e

Hvordan syns du selv du lykkes i det...?

Anonymkode: 04e13...13c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan syns du selv du lykkes i det...?

Anonymkode: 04e13...13c

Men kjære vene, nå kan du gi deg. I stedet for å få til en debatt om et forsåvidt interessant tema legger jo du og mange andre her sin sterkeste vilje og kraft i å vri, vrenge og misforstå HI. 

Dib er ikke stedet for opplyste samfunnsdidkusjoner, det vet alle. Men det får være måte på vrangvilje...

Anonymkode: c3dc0...a7c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men kjære vene, nå kan du gi deg. I stedet for å få til en debatt om et forsåvidt interessant tema legger jo du og mange andre her sin sterkeste vilje og kraft i å vri, vrenge og misforstå HI. 

Dib er ikke stedet for opplyste samfunnsdidkusjoner, det vet alle. Men det får være måte på vrangvilje...

Anonymkode: c3dc0...a7c

Hvis "alle" misforstår og opplever henne som moraliserende og lite erfaren på emnet, er det da "alle" som tar feil, eller hun som uttrykker seg dårlig?

Anonymkode: 04e13...13c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis "alle" misforstår og opplever henne som moraliserende og lite erfaren på emnet, er det da "alle" som tar feil, eller hun som uttrykker seg dårlig?

Anonymkode: 04e13...13c

Hønsegården slår til igjen!! 😄

Anonymkode: c3dc0...a7c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hønsegården slår til igjen!! 😄

Anonymkode: c3dc0...a7c

Nei, vet du hva. Hvis man ikke lykkes i å kommunisere sitt budskap, nytter det ikke å skylde på mottakeren.

Anonymkode: 04e13...13c

[Anonym bruker]

5 hours ago, Anonym bruker said:

Poenget mitt var ikke å dømme men at samfunnet og folk rundt burde tilrettelegge bedre. Det er ikke lett å være ung i dag eller småbarnsforelder i dag.

Man må ha utdanning, lån, to fulltidsjobber og i tillegg være gode foreldre. Tror forholdet ofte får lide.

Da vårt barn hadde kolikk fikk vi ingen hjelp. Om alle småbarnsforeldre med kolikk hadde fått hjelp med avlastning fra helsestasjonen for eksempel, er jern overbevist om at det hadde blitt færre samlivsbrudd.

Med dårlig tid, trang økonomi og litt søvn er det ikke rart det går på forholdene løs, eller at man begynner å tenke at gresset er grønnere på den andre siden.

Jeg vil at vi som samfunn skal prøve å preventivt gjøre noe som bidrar til at flere ender opp sånn, ikke å dømme de som har endt opp eller ender opp sånn.

Akkurat som at jeg vil mobbing til livs, men jeg synes ikke de som mobbes er tapere av den grunn! Ofte er mobberne selv ofre de også. Jeg vil ikke dømme og fordømme, jeg vil at vi blir et varmere og rausere samfunn. Der folk har det bedre. Da vil de ta bedre valg også

Anonymkode: 25ef6...27e

Det er noe som heter matteuseffekten. Den som har lite å, vil få mindre..mens den som har mye skal få mer.

Samfunnstiltak med forebyggende formål er gull for de som enten ikke sliter noe særlig, eller bare strever bittelitt.

For å virkelig redde neste generasjon barn av foreldre som fikk utdelt elendige kort på hånda kreves det MYE. 

I barnevernet snakker de ofte om at det tar 3 generasjoner å bli frisk. Arvesynden lar seg ikke lett fikse på.

Husmorvikar ville vært gull for meg, for en 21-år gammel alenemamma med dårlig økonomi er det en dråpe i havet 

Anonymkode: 8122c...ba5

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri lest/hørt fra noen som har gode erfaringer med slike familier.

...

Og ikke minst at den enkelte selv tenker seg godt om. At kvinnen tenker «Er dette en mann jeg tror vil være en god far?» «er dette en mann jeg ser for meg å bli gsmmel med?» «er dette en mann jeg kan gå gjennom en tøff fødsel, kolikk, småbarnstid uten søvn med?» «er dette en ansvarlig mann som tar sin del av husarbeidet, og i ALLEFALL setter koppen sin oppvaskmaskinen og legger sokkene sine i skittentøyskurven. Men aller helst tar 50/50» «er dette en mann som er ferdig med å feste og «kødde» med kompiser?»

Og lignende. Sjekklisten bør ikke bestå av spørsmål som  «har han et kult skjegg» eller «drikker han øl på en morsom måte»...

Anonymkode: 25ef6...27e

Jeg tror du ville fått mer støtte om du ikke tok med det jeg har klippet ut, for det høres svært dømmende ut, uansett hvor mye du påstår at du ikke er det.

Man kan godt snakke om samfunnet som helhet og hvordan vi kan tilrettelegge mer for nye familier. Men når et av argumentene er at kvinner må slutte å velge farsemne basert på skjeggvekst, da mister du mange. De aller fleste (ikke unntakene) tenker seg godt om, men livet skjer og ting blir ikke alltid som planlagt. 

Anonymkode: 40032...a48