Mange dårlige foreldre eller urettferdig barnevern?

[Anonym bruker]

Reagerer litt på hvor mange som klager på barnevernet nå til dags. Greit nok, veldig mange som klager på barnevernet i sosiale medier muligens ikke har selvinnsikt osv. Men så mange mennesker kan vel ikke miste barna sine «uten grunn»? Da er det jo noe som ikke stemmer. Muligens det har skjedd at i enkelte saker har familiene mistet barna uten grunn, eller pga en misforståelse, men er det virkelig så mange dårlige foreldre nå til dags? Foreldre uten foreldreferdigheter? Og går det ikke an å få hjelp for det? Jeg mener at rus, vold, psykisk utviklingshemming etc er god nok grunn til å ta fra barna, men virker ikke som det er alltid disse årsakene som er lagt til grunn for omsorgsovertagelse. Hva mener dere?

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

Folk som har mistet barna til BV er vel ALLE enige om at de har gjort en feil. 

I tidligere år hadde vi ikke sosiale medier der man kunne rope om dette. De historiene vi fikk var jo om vi kjente noen. 

Folk som får barn og ikke klarer å ta vare på de mangler selvsagt «etellerannet» så selvsagt har de ikke selvinnsikt til å innse hvor dårlige foreldre de er. 

Når det er sagt, BV begår også feil, men det er sjelden disse foreldrene roper høyt. De er vel smartere enn de som driter seg ut i SoMe. 

Selvsagt er det vondt å miste barna sine, forstår det veldig godt, men evner de ikke å ta vare på de så må de selvsagt flyttes. 

Anonymkode: ebe3a...2aa

[Nyttårs barn]

Det sto akkurat en artikkel i Aftenposten hvor avisen hadde fulgt en sak i fylkesnemnda om baby "Lukas"

Lukas var født i uke 34, slet med å ta til seg mat og hadde nikotinabstinenser etter morens snusbruk.

Foreldrene var unge rundt 18, de bodde hos familie og hadde ikke jobb. Begge hadde selv vært i kontakt med bv under oppveksten. De fikk hjelp etter fødselen bodde på mødrehjem og fikk masse veiledning og støtte for best å kunne ta vare på sønnen. Dette fungerte imidlertid ikke, de greide ikke å ta til seg informasjon og sov over matetider av babyen osv. Babyen var undervektig og slet med å legge på seg.

Dette var en baby som var prematur, som trengte ekstra god oppfølging og foreldrene ble ikke ansett som egnet til å kunne ta vare på ham, barnet kom i fosterhjem etter noen måneder.

Foreldrenes versjon: vi er unge og fattige derfor tok de babyen.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det sto akkurat en artikkel i Aftenposten hvor avisen hadde fulgt en sak i fylkesnemnda om baby "Lukas"

Lukas var født i uke 34, slet med å ta til seg mat og hadde nikotinabstinenser etter morens snusbruk.

Foreldrene var unge rundt 18, de bodde hos familie og hadde ikke jobb. Begge hadde selv vært i kontakt med bv under oppveksten. De fikk hjelp etter fødselen bodde på mødrehjem og fikk masse veiledning og støtte for best å kunne ta vare på sønnen. Dette fungerte imidlertid ikke, de greide ikke å ta til seg informasjon og sov over matetider av babyen osv. Babyen var undervektig og slet med å legge på seg.

Dette var en baby som var prematur, som trengte ekstra god oppfølging og foreldrene ble ikke ansett som egnet til å kunne ta vare på ham, barnet kom i fosterhjem etter noen måneder.

Foreldrenes versjon: vi er unge og fattige derfor tok de babyen.

Jeg vet om et tilfelle nå hvor en mor er rett ved å miste sitt barn pga. hun har store psykiske problemer etter svært alvorlige traumer. Hun selv sier hun ikke har noen problemer og vil ikke ta imot hjelp for egen del. Hennes versjon av saken er at barnevernet er etter henne pga. hennes bakgrunn og fordi hun er fattig og kvinne.

Ellers enig i det anonym 2aa sa også, at det ofte går på innsikten til de som mister barna sine.

Anonymkode: a6dc9...56f

[Anonym bruker]

Litt av begge deler, kanskje? 

Bør jo kanskje ha en diskusjon om når barnevern bør involveres? Er terskelen for lav, eller er den for høy, eller er den passe? 

Drukner alvorlige saker, i en mengde med mindre alvorlige? 

Bruker vi nok penger i barnevernet, eller bruker vi for lite? Brukes de rett? 

Er barnevernets involvering alltid det beste for barnet? (Mener ikke bare omsorgsovertakelser) Eller er det krevende perioder, som kan forlenges ved økt stress, men som totalen allikevel er OK. 

Jeg kjenner en del til barnevernet, både privat og gjennom jobb. Jeg er ikke alltid enig i deres vurderinger og prioriteringer. (Gjelder ikke min omsorgsevne, eller mine barn)

Det som er viktig er at vi har en debatt om barnevernet. Det er nå en lukket organisasjon, der vurderinger de står ovenfor og deres prioriteringer ikke diskuteres offentlig. Det er ikke gunstig. Det er våre barn, de skal være der for, og det er våre skattekroner de forvalter. 

Anonymkode: 13e3b...db3

[Anonym bruker]

Jeg sliter selv psykisk etter en grusom barndom. Har nå 2 barn og sliter like mye enda. Barnevernet har vært i bilde 2 ganger så langt og synes jeg er en god mor. Så jeg tenker at de som blir tatt av barnevernet sliter med selvinnsikt og ikke skjønner hvor mye de skade barna. Jeg selv jobber aktivt med mine problemer og gjør så godt jeg kan for barna og aldri har s3t vært noen bekymring fra barnevernet. 

Anonymkode: e518c...d09

[Anonym bruker]

Barnevernet her i norge er ikke bra i det hele tatt! Nabo land reagere sterkt og det har blitt så hysterisk. De tar alt for lett med å fjerne barn fra familie og ikke hjelper til slik at barnet kan hver med familien sin. JA er det slåing, rus og vold så må det gripes inn. Men og hjelpe foreldrene med å hver gode foreldre. Er ikke rart at enkelte sliter når det skal hver så perfekt i samfunnet nå til dags. Alt skal hver pedagogisk og hvis ikke så er man dårlige foreldre.. Er barn hjemme og ikke i barnehagen så regnes det som omsorgssvikt. Er det ikke vi som er foreldre og ikke barnehagen? De vil ha alle inn i en firkanta boks der alle skal hver like, og hvis noen skiller seg ut så er det noe gale med en gang

Anonymkode: 1000d...1a0

[Anonym bruker]

Barnevernet gjør en god jobb de altså, men man kommer ikke utenom det at de også er kulturelt bundet. De vil alltid forfekte verdier og forståelsesmekanismer som favoriserer noen og undertrykker andre. Det er også ganske godt kjent at barnevernets vurderinger er mer og mer psykologrettet. Det fokuseres på foreldres «evner» og man har mindre fokus på foreldres materielle og økonomiske situasjon, og generelle msrginaliseringsprosesser som foreldrene utsettes for. De som kommer i kontakt med barnevernet har ofte begrenset med ressurser til å håndtere hverdagen og er under et ikke ubetydelig stress og press fra før. Da er det urimelig å vurdere foreldres evner før man har avhjulpet dette. 

Anonymkode: 0bfed...a70

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt av begge deler, kanskje? 

Bør jo kanskje ha en diskusjon om når barnevern bør involveres? Er terskelen for lav, eller er den for høy, eller er den passe? 

Drukner alvorlige saker, i en mengde med mindre alvorlige? 

Bruker vi nok penger i barnevernet, eller bruker vi for lite? Brukes de rett? 

Er barnevernets involvering alltid det beste for barnet? (Mener ikke bare omsorgsovertakelser) Eller er det krevende perioder, som kan forlenges ved økt stress, men som totalen allikevel er OK. 

Jeg kjenner en del til barnevernet, både privat og gjennom jobb. Jeg er ikke alltid enig i deres vurderinger og prioriteringer. (Gjelder ikke min omsorgsevne, eller mine barn)

Det som er viktig er at vi har en debatt om barnevernet. Det er nå en lukket organisasjon, der vurderinger de står ovenfor og deres prioriteringer ikke diskuteres offentlig. Det er ikke gunstig. Det er våre barn, de skal være der for, og det er våre skattekroner de forvalter. 

Anonymkode: 13e3b...db3

Tror du det foregår mye urett i barnevernet?

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

Nå er det ikke sånn at barnevernet bare kan ta barna, det skal gjennom ett rettsvesen og. 

Jeg ble utsatt for vold, psykisk terror, grovt seksuelt misbruk fra jeg kom til denne verden. Og vet du hva? Mine foreldre har aldri gjort noe galt mot meg, de var flott foreldre de, ifølge de. Selvfølgelig lyver foreldrene, de går ikke ut å sier at de voldtok barnet sitt, denget det, holdt på med psykisk terror. 

Nå har jeg vært åpen om hva jeg ble utsatt for, og det er utrolig hvor mange i min omgangskrets, som har åpnet seg for meg, og fortalt om dårlige barndommer. Men den gangen var det mye mer hysj, hysj, vi ble ikke opplyst på den måten som vi blir i dag. Jeg trodde alle fedre voldtok sine barn, at det var normalt. 

Så det er vel like mange elendige foreldre i dag, som det var før. Men nå blir mange flere barn, fjernet fra sine foreldre.

Anonymkode: 8d779...3d7

[Anonym bruker]

Skulle vi flyttet alle barna som lever i hjem hvor det foregår eller har foregått rus eller vold, hadde vi knapt drevet med annet...

Min erfaring fra ti år i førstelinjebarnevernet i Oslo, er at det slett ikke er for lav terskel for omsorgsovertakelse. Heller tvert i mot. Nå er det svært få av sakene jeg kjenner til som har vært internettaktivister, men noen vet jeg om. Der kan det vel sies at det jeg ville beskrevet som virkeligheten er svært langt fra det foreldrene opplever som virkeligheten. Jeg tenker i midlertid slett ikke at "systemet" er perfekt, men min bekymring ligger i at mange barn får for svak oppfølging, heller enn at for mange familier opplever den alvorligste inngripenen. Kontrollorganene er gode, som jeg ser det. Fylkesnemnda, som beslutter tvangstiltak, fremstår for meg like grundig i sin behandling som Tingretten og Lagmannsretten gjør når saker ankes dit. Det bekymrer meg langt mer at mange barn ikke får den oppfølgingen de burde ha, fordi saksbehandlere sitter med for mange saker og for lite tid. Det kan selvsagt også tenkes at noen kunne fått snudd en negativ utvikling på et tidligere tidspunkt, hadde den som skulle følge dem opp hatt mer ressurser, og at man slik kunne unngått en alvorlig skjevutvikling lenger ned på linja.

Ellers synes jeg vedkommende her oppe som sier noe om generell marginalisering har et godt poeng. Hadde de ulike systemene jobbet bedre sammen, og det at man risikerer å miste omsorgen for barn f.eks kunne utløst et års totalt frikjøp fra NAV og evt UDI, hvor man bare skulle fokusere på foreldrerollen, tror jeg det kunne bidratt til å få frem noen ressurser som ellers er begravd i en dynge av totalstress som er så ekstremt at "alt" blir kaos for en familie. Dessverre rår ikke barneverntjenesten over dette, og dermed kan det være at eneste virkemiddel for å skjerme barna, blir å skjerme dem fra foreldrenes ekstremstress og konsekvensene av dette (vold, insensitivitet, høykonflikt, rus, ustabilitet, svekket kognisjon etc).

At "naboland reagerer sterkt" er vel ikke korrekt, apropos anonym #1ao; Danmark har et relativt sett betydelig høyere tall omsorgsovertakelser enn Norge, jeg mener også tallet for Sverige er en del høyere, uten at jeg er helt sikker på om det er justert for enslige mindreårige. Det måtte eventuelt være om Polen skal anses som naboland, men det er ikke slik at polske barn er overrepresentert blant barn som blir tatt under offentlig omsorg i Norge, selv om det tidvis kan fremstå slik i antibarnevernspropaganda. Russland har vi ikke hørt så mye fra i media det siste året, vel?

Anonymkode: ba344...627

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er skremmende mange foreldre som ikke eier selvinnsikt og sunn fornuft i forhold til det å ta seg av barna sine, de foreldrene forstår heller ikke hvorfor de evt mister barna og synes det er veldig urettferdig. Det som jeg synes er felles for mange av de foreldrene som uttaler seg i SoMo om dette, er at de har folkus på hvor synd det er på de som foreldre som har mistet barna, og ikke på hvordan det påvirker barna deres. Og det synes jeg sier ganske mye om manglende selvinnsikten

Anonymkode: 36838...ec5

[Anonym bruker]

Jeg har lest en artikkel hvor det er blitt slik at ofte (dersom det ikke er snakk om alvorlig omsorgssvikt) at omsorgsevnen vurderes kraftig. Og det fører til at mange «går på en smell». De vurderer foreldre opp ned og «leter etter feil» siden de først er på besøk og undersøker. Det er en advokat som har skrevet artikkelen. Og han var veldig bekymret for denne utviklingen. 

Anonymkode: e5564...c52

[Modesty Blaise.]

Fikk lyst til å linke til denne bloggen, som sier mye om miljøet rundt antibarnevernsmiljøet, og litt av det som ligger til grunn.

I tillegg lenker / viser dette innlegget mye statistikk, som sier en god del om at Norge ikke er så ille. Vi er faktisk ganske bra sammenlignet med veldig mange andre land...

Litt avsporing fra tråden, men fremdeles veldig relevant.

https://tovsugeren.blogspot.com/?m=1

 

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har lest en artikkel hvor det er blitt slik at ofte (dersom det ikke er snakk om alvorlig omsorgssvikt) at omsorgsevnen vurderes kraftig. Og det fører til at mange «går på en smell». De vurderer foreldre opp ned og «leter etter feil» siden de først er på besøk og undersøker. Det er en advokat som har skrevet artikkelen. Og han var veldig bekymret for denne utviklingen. 

Anonymkode: e5564...c52

Så du velger å tro på en artikkel, skrevet av en mann. Som sitter å hører på alle løgnene til foreldre.

Anonymkode: 8d779...3d7

[Anonym bruker]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/42w5V/advokater-slaar-alarm-barnevernet-tar-for-mange-barn-fra-foreldrene

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

http://m.bistikk.blogg.no/1435810932_mikroanalyse_av_forel.html den forrige var feil link, googlet for å finne den jeg ville dere skulle lese. 

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Litt av begge deler, kanskje? 

Bør jo kanskje ha en diskusjon om når barnevern bør involveres? Er terskelen for lav, eller er den for høy, eller er den passe? 

Drukner alvorlige saker, i en mengde med mindre alvorlige? 

Bruker vi nok penger i barnevernet, eller bruker vi for lite? Brukes de rett? 

Er barnevernets involvering alltid det beste for barnet? (Mener ikke bare omsorgsovertakelser) Eller er det krevende perioder, som kan forlenges ved økt stress, men som totalen allikevel er OK. 

Jeg kjenner en del til barnevernet, både privat og gjennom jobb. Jeg er ikke alltid enig i deres vurderinger og prioriteringer. (Gjelder ikke min omsorgsevne, eller mine barn)

Det som er viktig er at vi har en debatt om barnevernet. Det er nå en lukket organisasjon, der vurderinger de står ovenfor og deres prioriteringer ikke diskuteres offentlig. Det er ikke gunstig. Det er våre barn, de skal være der for, og det er våre skattekroner de forvalter. 

Anonymkode: 13e3b...db3

Det stemmer ikke at BV er en "lukket organisasjon". Men hver enkelt sak er taushetsbelagt. Det er imidlertid noe annet. De generelle retningslinjene kan alle få greie på, og hvilke tiltak BV tilbyr. Men detaljer om hvert enkelt barns liv i dets familie kan de aldri gi ut. Familiene står fritt til å løse BV fra taushetsplikten hvis de mener de ikke har gjort noe feil. Det gjør de imidlertid veldig sjelden... 

Jeg glemmer ikke den såkalte "Svanhild-saken" der både Svanhild selv og familien hennes sto steilt på at barna ble tatt fra mor på grunn av en dårlig IQ-test. Så løste de BV fra taushetsplikten. Og så kom det plutselig i trynet på alle at feilen ikke var IQ, men at ungene levde i ustabile forhold med mors stadig nye samboere som misbrukte dop og alkohol, og som hun ikke klarte å skjerme barna fra. 

Men det er jo bekvemt å skylde på IQ-testen, som riktignok sto i mappa, men som ikke ble tillagt vekt i fylkesnemndssaken. Så får man det hele til å lyde som et maktovergrep. Sannheten var jo at mange hadde prøvd å hjelpe, men familien nektet å motta hjelpen.

Anonymkode: bb46f...6b5

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du velger å tro på en artikkel, skrevet av en mann. Som sitter å hører på alle løgnene til foreldre.

Anonymkode: 8d779...3d7

Og ikke minst tjener penger på foreldrene.

Anonymkode: bb46f...6b5

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

http://m.bistikk.blogg.no/1435810932_mikroanalyse_av_forel.html den forrige var feil link, googlet for å finne den jeg ville dere skulle lese. 

Anonymkode: e5564...c52

For hva det er verdt og uten at jeg er spesielt begeistret for Totlands faglige forståelse verken av jussen eller barnefagligheten; det er en tre år gammel blogg med fem år gamle tall. Dette er ting som allerede har endret seg mye. Fylkesnemnda oppnevner ikke så voldsomt ofte sakkyndige (men har jo fagkyndige nemndsmedlemmer), Tingretten gjør det oftere. Men det er - som jeg kjenner barnevernet - også mindre og mindre utbredt at barneverntjenestene bruker sakkyndige. Rett og slett fordi kompetansen i tjenestene er økende og fordi man er tiltagende skeptisk til at enkeltpersoner, de sakkyndige jobber jo som oftest helt alene, skal utrede komplekse saker. Det er mulig det stiller seg annerledes i andre regioner, selvsagt.

Det jeg ser mer og mer av er at man bruker de instanser som allerede eksisterer i større grad; tverrfaglige samarbeid med BUP, familievernkontor (som har blitt en mye bredere instans de senere årene) etc. Bruken av familiesentre har også blitt redusert, mens familieveiledning i hjemmet og andre mindre inngripende utredningstiltak er på vei opp, samtidig som det satses på tiltak som f.eks nettverks- og familieråd.

Anonymkode: ba344...627

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du det foregår mye urett i barnevernet?

Anonymkode: e5564...c52

Jeg tror ikke en nødvendigvis er veldig enig om hva som er rett og hva som ikke er rett, og grensen for hvor det offentlige skal steppe inn. 

Et uformelt eksempel er, den tråden om leggetider når man er sammen med andre. To søstre, ulike regler. 

En seksåring våken til midnatt? På helgetur? Ungen skal på skolen mandags morgen? Problemer med grensesetting? Skal barnet miste forutsigbare rutiner og nattesøvn, for at foreldre skal ta igjen tapt samvær? Eller fleksible foreldre, som koser seg sammen som familie?

Jeg har enda svært positive minner etter en 17. Mai fest, foreldre var sannsynligvis godt beruset. (Mine drakk lite og sjeldent, det var et engangstilfelle) Vi barna gikk på selvstyr, jeg var yngst, og det begynte å bli lyst igjen. 

Er totalen bra, når skal det gripes inn? Dette må debateres. Hva er vi enige om? Hvor skal ressursene brukes? 

Det er urett i barnevernet. Denne Christoffer saken, det var urett det. Saker som ikke skal henlegges, blir henlagt. 

Jeg tror også det er urett den andre veien, at de tar barn ut av halvgode hjem, uten at de gir et bedre alternativ. Det å bytte fire fosterhjem før skolestart er ikke en god ting. Det kunne vært unngått ved å bruke besteforeldre eller tanter, onkler i en kritisk fase for familien. 

Hva med institusjonene for tenåringer, der de går mer eller mindre uten tilsyn, og blir offer for dop, prostotusjon etc.

Ja, det skjer urett i barnevernet. Mulig det i enkelte tilfeller kan forklares med systemet, alternativer Som er begrenset med regelverk, rutiner og ressurser. Trenger ikke være pga ond vilje. 

Sier bare at en ikke kan ha blind tillit til et lukket system. Vi trenger åpenhet og debatt. Det må være samsvar med det barnevernet faktisk gjør, og det folk flest mener barna fortjener. 

Er det bedre med fire forskjellige fosterhjem, enn en mor som er halv god? Hvor skal grensen gå? Og det er store lokale forskjeller, til og med fra bydel til bydel i samme kommune. Vi har ikke en barnevernstjeneste. I små kommuner er det ikke et stort fagmiljø å spille på. 

Anonymkode: 13e3b...db3

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke en nødvendigvis er veldig enig om hva som er rett og hva som ikke er rett, og grensen for hvor det offentlige skal steppe inn. 

Et uformelt eksempel er, den tråden om leggetider når man er sammen med andre. To søstre, ulike regler. 

En seksåring våken til midnatt? På helgetur? Ungen skal på skolen mandags morgen? Problemer med grensesetting? Skal barnet miste forutsigbare rutiner og nattesøvn, for at foreldre skal ta igjen tapt samvær? Eller fleksible foreldre, som koser seg sammen som familie?

Jeg har enda svært positive minner etter en 17. Mai fest, foreldre var sannsynligvis godt beruset. (Mine drakk lite og sjeldent, det var et engangstilfelle) Vi barna gikk på selvstyr, jeg var yngst, og det begynte å bli lyst igjen. 

Er totalen bra, når skal det gripes inn? Dette må debateres. Hva er vi enige om? Hvor skal ressursene brukes? 

Det er urett i barnevernet. Denne Christoffer saken, det var urett det. Saker som ikke skal henlegges, blir henlagt. 

Jeg tror også det er urett den andre veien, at de tar barn ut av halvgode hjem, uten at de gir et bedre alternativ. Det å bytte fire fosterhjem før skolestart er ikke en god ting. Det kunne vært unngått ved å bruke besteforeldre eller tanter, onkler i en kritisk fase for familien. 

Hva med institusjonene for tenåringer, der de går mer eller mindre uten tilsyn, og blir offer for dop, prostotusjon etc.

Ja, det skjer urett i barnevernet. Mulig det i enkelte tilfeller kan forklares med systemet, alternativer Som er begrenset med regelverk, rutiner og ressurser. Trenger ikke være pga ond vilje. 

Sier bare at en ikke kan ha blind tillit til et lukket system. Vi trenger åpenhet og debatt. Det må være samsvar med det barnevernet faktisk gjør, og det folk flest mener barna fortjener. 

Er det bedre med fire forskjellige fosterhjem, enn en mor som er halv god? Hvor skal grensen gå? Og det er store lokale forskjeller, til og med fra bydel til bydel i samme kommune. Vi har ikke en barnevernstjeneste. I små kommuner er det ikke et stort fagmiljø å spille på. 

Anonymkode: 13e3b...db3

Hvordan tenker en «halvgod» mor er? Hva som gjør at hun er bare halvgod? 

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

Mener å ha hørt noe plass at barnevernet har tatt i bruk onkler og tanter når det gjelder omsorgsovetagelse? At de gjør det mer og mer nå. Stemmer dette? Dersom det er snakk om omsorgsovertagelse, er det alltid vurdert før man går så langt at man sender barna i fosterhjem? I følge barnevernsmotstandere, så er det aldri snakk om slikt, selv om det står i loven. Hva skal man tro?

Anonymkode: e5564...c52

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke en nødvendigvis er veldig enig om hva som er rett og hva som ikke er rett, og grensen for hvor det offentlige skal steppe inn. 

Et uformelt eksempel er, den tråden om leggetider når man er sammen med andre. To søstre, ulike regler. 

En seksåring våken til midnatt? På helgetur? Ungen skal på skolen mandags morgen? Problemer med grensesetting? Skal barnet miste forutsigbare rutiner og nattesøvn, for at foreldre skal ta igjen tapt samvær? Eller fleksible foreldre, som koser seg sammen som familie?

Jeg har enda svært positive minner etter en 17. Mai fest, foreldre var sannsynligvis godt beruset. (Mine drakk lite og sjeldent, det var et engangstilfelle) Vi barna gikk på selvstyr, jeg var yngst, og det begynte å bli lyst igjen. 

Er totalen bra, når skal det gripes inn? Dette må debateres. Hva er vi enige om? Hvor skal ressursene brukes? 

Det er urett i barnevernet. Denne Christoffer saken, det var urett det. Saker som ikke skal henlegges, blir henlagt. 

Jeg tror også det er urett den andre veien, at de tar barn ut av halvgode hjem, uten at de gir et bedre alternativ. Det å bytte fire fosterhjem før skolestart er ikke en god ting. Det kunne vært unngått ved å bruke besteforeldre eller tanter, onkler i en kritisk fase for familien. 

Hva med institusjonene for tenåringer, der de går mer eller mindre uten tilsyn, og blir offer for dop, prostotusjon etc.

Ja, det skjer urett i barnevernet. Mulig det i enkelte tilfeller kan forklares med systemet, alternativer Som er begrenset med regelverk, rutiner og ressurser. Trenger ikke være pga ond vilje. 

Sier bare at en ikke kan ha blind tillit til et lukket system. Vi trenger åpenhet og debatt. Det må være samsvar med det barnevernet faktisk gjør, og det folk flest mener barna fortjener. 

Er det bedre med fire forskjellige fosterhjem, enn en mor som er halv god? Hvor skal grensen gå? Og det er store lokale forskjeller, til og med fra bydel til bydel i samme kommune. Vi har ikke en barnevernstjeneste. I små kommuner er det ikke et stort fagmiljø å spille på. 

Anonymkode: 13e3b...db3

Tror ikke helt du vet hva du snakker om. Tanter, onkler, besteforeldre og annen familie blir alltid vurdert først. Men det er faktisk ikke så klart og enkelt. F eks er det ofte prekært at ungene ikke blir utsatt for foreldrene utenom fastsatt samvær med tilsyn. Å ha dem boende hos nær familie kan fort bety at mamma tråkker dørene ned hos mormor og mormor ikke klarer å holde henne ute. 

Anonymkode: bb46f...6b5

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener å ha hørt noe plass at barnevernet har tatt i bruk onkler og tanter når det gjelder omsorgsovetagelse? At de gjør det mer og mer nå. Stemmer dette? Dersom det er snakk om omsorgsovertagelse, er det alltid vurdert før man går så langt at man sender barna i fosterhjem? I følge barnevernsmotstandere, så er det aldri snakk om slikt, selv om det står i loven. Hva skal man tro?

Anonymkode: e5564...c52

Det blir alltid vurdert. Det var faktisk også stridens eple i Svanhild-saken: at BV tilrådde henne å bruke familien mye mer, fordi bl a foreldrene hennes og annet nettverk var veldig ressurssterke. BV tryglet dem om å bistå henne. Men alle nektet av prinsipp, både hun og familien. Det skulle liksom trumfes igjennom at hun selv var kompetent nok, og at BV tok feil.

Anonymkode: bb46f...6b5