Gravid, igjen...

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Pes_ skrev:

Ja, har snakket med en del som har tette og føler det er veldig forskjellig. Enkelte er kanskje ikke så ærlig, og romantiserer hele ideen. Mens enkelte også, som du sier, er ærlige og innrømmer at det er beinhardt. Og det tviler jeg ikke et sekund på. Vanskelig å si om dette er noe jeg er i stand til før jeg har opplevd det, om jeg bestemmer meg for å oppleve det.

Det med samvittighet har jeg klart å lagt litt til side, og prøvd å tenkt at hun kan få en søster/bror. Og det hadde jeg nok som du sier, følt uansett ja.

Vanskelig å ikke ta ting til seg, når man er så hormonell og har tenkt langt og lenge, er sliten og ønsket noen kanskje litt mere saklige svar. Tusen takk for at jeg fikk det av deg i alle fall! 

Det har ikke,vært annet enn saklige svar, men kanskje de ikke har vært som du ønsket.  Det er noe helt annet enn at de er usaklige.      

Anonymkode: 93dae...0fc

[Pes_]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det har ikke,vært annet enn saklige svar, men kanskje de ikke har vært som du ønsket.  Det er noe helt annet enn at de er usaklige.      

Anonymkode: 93dae...0fc

Hvordan er det å si at man ikke unner sine egne barn min situasjon, saklig? Og det å si at jeg gjorde en tabbe med mitt første barn, saklig? Synes ikke det er spesielt saklig å kalle det galskap heller.

Det er flere svar her jeg absolutt ikke synes besvarer det jeg lurer på i det hele tatt. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Pes_ skrev:

Far har veldig lyst, og er kjempe lei seg for at han ikke fikk tatt ut permisjon med første.

Hvordan blir det for deg å være fulltidsstudent og borte fra det barnet 8 timer hver dag? Å være sliten og trøtt på kvelden, kanskje bare få 4 timer på kveld/ettermiddag med barna? Å nesten ikke se dem når det er eksamensperiode og innlevering? Skal du amme? Du nevner å studere fra neste høst, og du er 11uker på vei nå. Hvordan gjør dere det økonomisk frem til du kommer i aktivitet?

Anonymkode: 999b0...5cd

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt abort. Nå er du et stykke på vei. Snart har du to barn, om et par år klarer barna seg litt mere selv, og du jo er klar til å studere. 

Hvis du hadde tatt abort nå, så blir det jo kanskje lenge til nr 2? 

Jeg vet ikke.. Men nå er du jo gravid med mannen din. Det er jo ikke med hvem som helst liksom. Og førstemann får et søsken. Kjør på, så blir du ferdig med småbarnsperioden og har lang tid til å studere og finne deg en jobb 😊

Anonymkode: 722af...65c

[Anonym bruker]

Vi har to tette hvor det er akuratt ett år i mellom dem. Ikke helt planlagt med nr to å jeg skal si deg at jeg svetter mye i svangerskapet pga angst. Angst for to så tette , ville jeg klart å ta vare på barn nr 1osv. Jeg gråt modige tårer for den stakkars storebroren. 

 

Datteren min ble født å storebror syntes det var litt stas. Det senket mine skuldre. Han fikk kjøre rundt med henne på sykehuset, vi skiftet Mie bleier på sofaen slik at storebror skulle føle seg inkluder. Han kastet bleier, hentet bleier , ga natta buss osv. Små ting for å inkludere han. Storebror har aldri bært sjalu, ikke i dag heller. De er nå 4og 3år. De er bestrvenner 80% av tiden om ikke mer. De leker med hverandre, passer på hverandre og jeg ser hvilken glede de har i hverandre. Dere har en stabil inntrkt å klarer dere kanskje på det. I tillegg har dere godt nettverk. Jeg ser du går litt i forsvarsmodus angående ett svar om å ta abort. Det er egentlig bra for da virker det som at du ønsker å beholde. Du kan kjøpe bolig senere, utdannelse kan du også ta. Så lenge du er målbevisst og har viljestyrke går det. Min venninne fikk tvillinger som 18 åring. (Og alenemor), med sine 5barn har hun straks fullført jordmorutdanningen med god støtte fra mormor og ny ektefelle. Det går om man vil.

 

ja det er hardt innimellom, men vi sammarbeider fint. Jeg tar meg EM pustepause ut uten barn innimellom. Hadde jeg valgt annerledes? Nei!!! Jeg vurderer til og med nr tre. Bare du kan ta valget her, men jeg tror du har bestemt deg. Lykke til, 

Anonymkode: 77942...e79

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vi har to tette hvor det er akuratt ett år i mellom dem. Ikke helt planlagt med nr to å jeg skal si deg at jeg svetter mye i svangerskapet pga angst. Angst for to så tette , ville jeg klart å ta vare på barn nr 1osv. Jeg gråt modige tårer for den stakkars storebroren. 

 

Datteren min ble født å storebror syntes det var litt stas. Det senket mine skuldre. Han fikk kjøre rundt med henne på sykehuset, vi skiftet Mie bleier på sofaen slik at storebror skulle føle seg inkluder. Han kastet bleier, hentet bleier , ga natta buss osv. Små ting for å inkludere han. Storebror har aldri bært sjalu, ikke i dag heller. De er nå 4og 3år. De er bestrvenner 80% av tiden om ikke mer. De leker med hverandre, passer på hverandre og jeg ser hvilken glede de har i hverandre. Dere har en stabil inntrkt å klarer dere kanskje på det. I tillegg har dere godt nettverk. Jeg ser du går litt i forsvarsmodus angående ett svar om å ta abort. Det er egentlig bra for da virker det som at du ønsker å beholde. Du kan kjøpe bolig senere, utdannelse kan du også ta. Så lenge du er målbevisst og har viljestyrke går det. Min venninne fikk tvillinger som 18 åring. (Og alenemor), med sine 5barn har hun straks fullført jordmorutdanningen med god støtte fra mormor og ny ektefelle. Det går om man vil.

 

ja det er hardt innimellom, men vi sammarbeider fint. Jeg tar meg EM pustepause ut uten barn innimellom. Hadde jeg valgt annerledes? Nei!!! Jeg vurderer til og med nr tre. Bare du kan ta valget her, men jeg tror du har bestemt deg. Lykke til, 

Anonymkode: 77942...e79

Masse skrivefeil her etter en travel kveldsvakt. Håper du forstår helheten. Ei annen venninne ble ferdig som lærer i dag. 3års utdannelse hvor ungene hennes er 5 og 6 1/2år. Hun hadde god støtte i sin mann. Alt går.

Anonymkode: 77942...e79

[Anonym bruker]

Du er ung, men ikke så ung. Dette klarer du. Men du må prioritere barna, først og fremst. Lev sunt  og ikke tull med snus o.l. Skriv samboeravtale. Få orden på livet, og ta deg av barna. Lykke til!

Anonymkode: 35d9c...e9b

[Anonym bruker]

To tette er beinhardt, men ikke uoverkommelig! Jeg ville bestilt time til parterapi ganske raskt. Dere kommer til å trenge hjelp til å takle dette, om dere sliter allerede nå. Økonomisk er det ikke en drømmesituasjon, men siden du allerede har ett barn, krever ikke ett til så veldig mye de første årene. Du har vel krav på engangsstønad, i det minste.

Søk barnehageplass med én gang. Det er slitsomt med to små hjemme. Får du ikke dette, så bruk familie for alt det er verdt til avlasting. Dette hjelper også, slik at dere kan fokusere på eldstemann og babyen hver for seg, og hjelper litt på samvittigheten. 

Søk på helgejobber el. Når minste er født, slik at du kan spe litt på inntekten, men far tar vare på barna. Jeg ville også søkt på deltidsutdanning, slik at du raskere kommer i skikkelig jobb, til ungene blir større, og koster mer penger. 

Jeg har ikke bare to, men tre tette. Da jeg gikk gravid med yngstemann startet jeg studier ved høyskole, og jobbet deltid. Jeg startet jobb igjen da minsten var 9 uker, dro hjem i pausen og ammet. Det var beintøff, men det lar seg gjøre. Ungene er nå i skolealder, og alt er lettere. De er kjempegode venner. Parforholdet her, fikk skikkelig juling, da det stod på som verst, men med hjelp fra fvk,  er vi kommet gjennom det.  

Uansett hva du velger, ønsker jeg deg lykke til. Ingenting er umulig😉

Anonymkode: 454ad...f83

[Anonym bruker]

1 time siden, Pes_ skrev:

Jo, men da stilles et aktivitetskrav til meg. 100% arbeid eller studie. Da får far ta ut permisjon.

Og da skal dere leve av jobben du ikke har? Fordi du ikke har iydanning heller, og ikke kan få noen jobb som betaler seg? Mens dere jobber med forholdet som ikke funker og tar dere av barna som ikke var planlagt? Eller blir alt NAV og Statens ansvar? Ta nå endelig abort da, vær voksen.

Anonymkode: fc581...026

[Anonym bruker]

3 timer siden, Pes_ skrev:

BEKLAGER DETTE BLIR LANGT. Men værsåsnill les.

Vet ikke om jeg er på riktig område i forumet jeg, men. Har ei fantastisk frøken på 9 mnd, og er for tiden ute i permisjon. For noen uker siden, fant jeg ut at jeg var gravid igjen. Snart 11 uker på vei. Min første tanke var at jeg aldri i livet kunne beholde, og at jeg måtte ta abort. Det skulle vise seg å bli veldig vanskelig. Har vært på samtale hos fastlege, amathea, forundersøkelse for abort, men har likevel (tror jeg) bestemt meg for å beholde. Har derfor tusen spørsmål.

 !!MÅ BARE UNDERSTREKE, at vi brukte kondom, til jeg fikk satt inn spiral, som jeg skulle uken jeg fant ut at jeg var gravid. 

Er bare 21 år, har ikke studert enda, har kun studiekompetanse fra videregående, samt at jeg er arbeidsledig, ikke opparbeidet meg foreldrepenger det første svangerskapet. Får heller ikke opparbeidet meg foreldrepenger denne gangen, da jeg jo er ut i permisjon, har vanvittig svangerskapskvalme og spyr annethvert måltid jeg prøver meg på. Vet også at jeg burde ta det rolig, da jeg i mitt forrige svangerskap hadde kraftig bekkenløsning (krykker/rullestol). Kjenner det allerede i bekken, som dog ikke er rart, da det bare er 9 mnd siden jeg ruslet rundt på krykker. Heldigvis har samboer en stabil inntekt og er utdannet! Vi leier bolig. Hadde selvfølgelig ikke søkt bhg plass til snuppa heller, da jeg ville ha henne hjemme til hun var 2. Dette va før jeg fant ut av det. Lurer da på, vet noen om jeg har krav på noe? Hva kan jeg gjøre? Burde jeg jobbe? Vet jeg har krav på kontantstøtte fra september da hun fyller 1 år. 

Ogsåå lurer jeg på, dere som har fått to tette, hvordan overlevde dere med en baby, kombinert med all djevelskapen et svangerskap fører med seg? Jeg blir sliten, hyperventilerer, skjelver og spyr, bare av å ta ut av oppvaskmaskina eller smøre ei brødskive til frøkena. Er det helt uforsvarlig av meg å utsette oss for dette? Kjenner liksom at kroppen ikke er helt kommet over det svangerskapet og fødselen den nettopp var gjennom. Kan far ta over permisjonen min, om jeg blir for dårlig? Har heldigvis en haug med familie og besteforeldre og oldeforeldre, tanter osv som gledelig tar det lille krapylet. Men jeg vil jo strekke til for hun jeg har allerede, som jeg er så vanvittig glad i. Føler jeg allerede går glipp deler av utviklingen hennes, og det ønsker jeg virkelig ikke.. for en situasjon å sette seg selv i.

Og dere med to tette, er det alt for tøft eller er det virkelig så værdt det som alle skal ha det til? Ønsker ærlige svar!

Det er vell det jeg lurer på. Det var også flere faktorer som gjorde at jeg vurderte abort, skyldfølelse ovenfor pia mi, forholdet mellom meg og samboer/bf, og at jeg har snust i de første to mnd, siden jeg trodde jeg skulle ta abort. Det var liksom det mest praktisk riktige. Men tror jeg må følge hjertet!

På forhånd, tusen takk for svar<3

 

 

 

Angående det økonomiske så har jeg ikke så god peiling. Du rekker nok ikke å jobbe lenge nok til å opparbeide deg rett til foreldrepenger. Det kan være at du kan søke om sosialhjelp siden du bare er samboer og ikke gift og da mener jeg din samboer ikke har forsørgeransvar for deg som han ville hatt hvis dere var gift, men litt usikker på akkurat det. Snakk med nav. Ellers er det kontantstøtte fra måneden etter barnet fyller 1 år. 

Jeg var bare 19 år når jeg ble gravid med første barnet (ikke planlagt) og fødte rett etter jeg var fylt 20 år. Andremann (planlagt) fikk vi da jeg var 22 år, så det er litt over 2 år mellom de.

Jeg gikk siste året på videregående da jeg ble gravid med første, hadde ikke opparbeidet meg foreldrepenger så det jeg gjorde var at jeg søkte meg inn på høgskolen og fikk plass der og søkte så om permisjon pga fødsel. Fikk da permisjon i et år og fikk fødselsstipend. Hadde termin rett før oppstart på studiet så det passet bra mtp permisjon fra studiet. Samboeren min var lærling da første barnet ble født og tok fagbrevet rett før andremann ble født. Og vi var heldig og fikk leie en 3 roms fra et familiemedlem ganske billig. Så økonomisk klarte vi oss veldig bra. 

Når eldste var blitt 1 år starter jeg å studere og fullførte 1.året på studiet før andre barnet ble født. Var hjemme i nesten 10 mnd med andremann før jeg startet å studere og fullførte de to siste årene. 

Jeg var heldig og var i kjempe fin form i hele det andre svangerskapet. Selvfølgelig var det tøft til tider med to små barn, studier og en samboer som var vekke 2 uker i strekk pga jobb, men det gikk. Jeg var veldig strukturert og planlagte dagene veldig godt. Etter jeg var ferdig utdannet fikk jeg fast jobb, jobbet et år før vi kjøpte bolig og ny bil. 

Nå er jeg 30 år og har 3 barn på 10, 8 og 1 år. Er fremdeles sammen med faren til barna, vi har kjøpt større bolig og har det helt fantastisk. Jeg har aldri angret på at jeg fikk barn tidlig, eneste jeg skulle ønske er at det ikke var så stor aldersforskjell mellom de to eldste og minstemann.

Og husk, du er kanskje dårlig i 6-7 mnd til,  det en bare en liten brøkdel av livet ditt. Og hvem vet, kanskje du ikke blir så dårlig like lenge denne gang? Og hvis du blir det så har du masse familie rundt deg som kan hjelpe deg.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 0e428...56d

[Anonym bruker]

Det siste her var et veldig godt svar. Gratulerer med graviditeten! Lykke til, dette går nok veldig fint 😊😊

Anonymkode: 2e820...e9b

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pes_ skrev:

Jo, men da stilles et aktivitetskrav til meg. 100% arbeid eller studie. Da får far ta ut permisjon.

Her tror jeg du tar feil. 

Anonymkode: 48e90...e8c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Pes_ skrev:

Nå har jeg allerede barn da, så er litt forseint å «leve» livet til midten av 20-åra, livet mitt er nok over for alltid. Noen foretrekker å få barn tidlig, slik at de slipper å være foreldre til de er 60 også. Når frøkena mi er 18 er jeg bare 38. Vet ikke helt hvor i tråden jeg spør om det er lurt å få barn så tidlig, men det hjelper spesielt å høre at det ikke er en situasjon du unner dine barn. Men dette blir man vant til å høre som ung mor, dessverre. 

Jeg ble mor da jeg var 19 år gammel. Nå er jeg over 30.  Jeg ser du skriver at ”livet ditt er allerede over”, noe som virker ganske trist. Er det slike følelser du har rundt det å være mor, så kanskje du skulle fått snakke med noen?  

Jeg angrer ikke på mitt barn, men hvis jeg kunne gå tilbake så hadde jeg ønsket for meg selv at jeg ventet- nettopp fordi utdanning og inntekt ikke var på plass. Det at du bagatelliserer disse punktene forteller at du er fryktelig ung fremdeles. Jeg har måttet ta mange tøffe valg som jeg hadde sluppet hvis jeg hadde ventet med å få barn. Nå har jeg utdanning og god inntekt på plass, og er endelig klar for å prøve på nummer to.  Jeg vet at det jeg har å tilby barn nå med tanke på bolig, inntekt og ikke minst modenhet, er en langt bedre og tryggere pakke. 

Kan forøvrig nevne at jeg ble alenemor da jeg var 21 år gammel. Det var helt forferdelig tøft. 

Ingen skal fortelle deg hva du skal og ikke skal gjøre, men du bør være såpass ydmyk at du tørr å ta inn over deg kunnskap og erfaring fra oss som har levd lengre enn deg. Vi vet jo hvor tøft det kan være  

masse lykke til! 

Anonymkode: efa4c...d3e

[Anonym bruker]

Lest HI, og noen av svarene - for noen stygge svar!!!! Hi; la det prelle av.

Mitt konkrete råd: behold!

Sett deg f.eks mål om at du skal begynne å studere høsten 2019, eller høsten 2020. Bestem deg for når du skal begynne, så har du det som konkret mål.

Hvis samboeren din har jobb har dere ihvertfall én inntekt! Regner med dere har vent dere til å leve sparsommelig, og klarer sikkert greit å fortsette med det noen år. (Har selv hatt lite penger pga studier og små barn. Det går jo greit!).

Aksepter at du er gravid, vær mild mot deg selv. Uplanlagt graviditet er utrolig vanlig, jeg vet om flere ressurssterke, oppegående mennesker hvor en eller flere ab barna kom som ‘overraskelser’. 

Tenk så mye glede de to små vil ha av hverandre, i løpet av livet. Kanskje er det disse to barna du får? En vet aldri hva fremtiden bringer!

Lykke til!🧡

 

 

Anonymkode: 65704...f7e

[Anonym bruker]

Hadde selvsagt tatt abort. Ingen utdannelse, ingen jobb, ingen evne til å forsørge det barnet du allerede har.... Trist å sette nok et barn til verden 

Anonymkode: fdb15...dbb

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tette barn, men svarer likevel. 

Å være student med barn har jeg bare godt å si om. Nå har jo ikke du opparbeidet deg permisjonsrettigheter, men som du sier kan far ta ut hele permisjonen mens du studerer. Det gir dere en enorm fleksibilitet og frihet i hverdagen, hvis du ikke velger et studie som krever voldsomt mye oppmøte. Du vil jo forøvrig få rett til permisjon om du studerer fra høsten, og har vesla i studentbarnehage. Hun kan ha korte dager, og det går helt fint selv om hun er liten. 

Jeg har fire år mellom mine barn, fordi jeg har vært så syk i svangerskapene. Jeg føler en stor sorg over å ha «mistet» nesten et år av eldstes liv, i forbindelse med sykehusopphold osv. Poenget er at den sorgen er der selv om hun var tre år. 

Lykke til! 

Anonymkode: c7ebf...e46

[Anonym bruker]

Du har ikke permisjon når du ikke har tjent deg opp foreldrepenger. Far mister fedrekvoten og du må ut i jobb eller studier om han skal kunne benytte seg av fellesdelen. 

Anonymkode: bbb65...e0f

[Nyttårs barn]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble mor da jeg var 19 år gammel. Nå er jeg over 30.  Jeg ser du skriver at ”livet ditt er allerede over”, noe som virker ganske trist. Er det slike følelser du har rundt det å være mor, så kanskje du skulle fått snakke med noen?  

Jeg angrer ikke på mitt barn, men hvis jeg kunne gå tilbake så hadde jeg ønsket for meg selv at jeg ventet- nettopp fordi utdanning og inntekt ikke var på plass. Det at du bagatelliserer disse punktene forteller at du er fryktelig ung fremdeles. Jeg har måttet ta mange tøffe valg som jeg hadde sluppet hvis jeg hadde ventet med å få barn. Nå har jeg utdanning og god inntekt på plass, og er endelig klar for å prøve på nummer to.  Jeg vet at det jeg har å tilby barn nå med tanke på bolig, inntekt og ikke minst modenhet, er en langt bedre og tryggere pakke. 

Kan forøvrig nevne at jeg ble alenemor da jeg var 21 år gammel. Det var helt forferdelig tøft. 

Ingen skal fortelle deg hva du skal og ikke skal gjøre, men du bør være såpass ydmyk at du tørr å ta inn over deg kunnskap og erfaring fra oss som har levd lengre enn deg. Vi vet jo hvor tøft det kan være  

masse lykke til! 

Anonymkode: efa4c...d3e

HI skrev dette som svar til en som sa at at "livet var over"(les ungdomstiden) når man fikk barn.

HI, du kommer til å klare dette fint, tøft blir det nok men du er ung og har rett innstilling.

Bestem deg for å ta en utdannelse og start opp enten neste høst eller året etter. inntil da får dere klare dere på en inntekt, kanskje du kan få deg en deltidsjobb også etter hvert.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

HI skrev dette som svar til en som sa at at "livet var over"(les ungdomstiden) når man fikk barn.

HI, du kommer til å klare dette fint, tøft blir det nok men du er ung og har rett innstilling.

Bestem deg for å ta en utdannelse og start opp enten neste høst eller året etter. inntil da får dere klare dere på en inntekt, kanskje du kan få deg en deltidsjobb også etter hvert.

Dette er vel og bra og idealistisk dette altså, men de er samboere og hva med om han plutselig dumper henne? Hvordan skal hun da forsørge seg selv og barna uten å hvile tungt på statskassa? 

Anonymkode: 999b0...5cd

[Nyttårs barn]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er vel og bra og idealistisk dette altså, men de er samboere og hva med om han plutselig dumper henne? Hvordan skal hun da forsørge seg selv og barna uten å hvile tungt på statskassa? 

Anonymkode: 999b0...5cd

Skulle hun bli alenemor så er det jo overgangsstønad som gis under studier. HI skriver også at hun har masse familie som støtter opp.

Jeg er helt enig i at dette ikke er en ønskesituasjon, men når det først er slik så er det ikke annet enn å gjøre det beste ut av det.

[Anonym bruker]

skjønner dette er slitsomt, hvis jeg var så ung som deg hadde jeg helt ærlig valgt abort,men forstår godt du ikke vil.

Jeg selv har 4 barn de 3 siste er det 11mnd mellom, har aldri angret på det, de er 10, 2 og 1 idag

Jeg selv er 41 og var langt i fra klar så tidlig, så sikkert derfor jeg hadde tatt abort i din posisjon

Anonymkode: ad558...1fc

[Anonym bruker]

Kjære Hi! 

 

Jeg fikk to barn i studietiden. Jeg var riktignok et par år eldre enn deg, men hadde ikke sikker inntekt, ferdig utdannelse osv. Og jeg syns det var fantastisk å få barn som student. Hadde masse tid til dem, korte dager i BHG, aldri problem med sykdom, planleggingsdager osv. Vi bodde trangt men det bryr ikke barn under 4 seg nevneverdig om! Ta en sikker utdannelse etterpå. En som leder til en direkte profesjon, lærer, sykepleier etc. 

 

Jeg er i dag 33 og mamma til 3 barn. Livet med jobb, huslån osv kommer tidsnok. Glad jeg ikke ventet til alt «var på plass», fordi det har mange fordeler å få barn som student. Ser mange argumenterer med viktigheten av å ha «alt på plass». Og det e event riktig at det er ubehagelig å ikke ha det når man etablerer seg som forelder. Men hei. Helt ærlig ser jeg omkostningene for mange som «venter til alt er på plass». Mange har etablert seg vaner som koster dem mye å bryte med, egentid, trening, reising. Venner osv. Som ung mor rekker du ikke å få sånne vaner som koster mye i tid og kapital. Jeg føler jeg har ofret lite av mitt liv for barn. Nå er de selvstendige på mye og jeg opplever livet som enkelt. Syns mange mødre som er eldre enn meg (og ventet til dere perfekte tidspunktet...) går i bakken av lite, de syter og sutrer hvis mannen er borte en helg, de må ha mye støtte av familie osv. Jeg er vant med å være alene med mine, stå i ubehag og omvendtninger og har ikke problem med å skjøte mitt eget liv som voksen mor til 3:-) 

 

Lykke til. Tror mange misunner deg, siden kvinner her skriver så nedlatende og stygt om deg. Å være ung mor er virkelig ikke sidestilt med å være dårlig mor!!!

Anonymkode: 06303...bd2

[Anonym bruker]

Jeg leser fort over og her og ser du får endel uriktige svar når det kommer til NAV og rettigheter etc. Anbefaler deg å ta et møte med NAV for å få korrekte svar. Her svarer folk litt i hytt og vær, basert på en kombinasjon av gamle regler og synsing på hvordan de synes det bør være, situasjoner som er nesten like din og det blir bare kaos. Få konkrete svar fra NAV angående din situasjon.

Gratulerer med graviditet! Dette blir helt sikkert alt på en gang, kjempeslitsomt og tøft, og mye lykke. Jeg har nettopp fått to tette og studerer ved siden av. Noen uker er det bare å bite tenna sammen og komme seg gjennom. Andre ganger er helt fantastisk. Slik har jo de fleste det.

Men, studer! Om det blir fra denne høsten, neste høst eller neste høst der igjen - studer! Det gir deg en fleksibel hverdag i småbarnstiden og det gir hjernepåfyll og modning og det gir deg tryggere fremtid. 

Det at du er ung er ikke bare en ulempe! Herregud å mye mer jeg tålte når jeg var 21 enn nå (33) av lite søvn og aktiv hverdag. Drit i surmaga dibbere - gå ut med løftet hode og vær en jævla superhelt! U can do it!

Anonymkode: e9eb8...e48

[Anonym bruker]

Heia til studenten iver meg her:-) 

 

Og ja! Har en nabo feks som nettopp har fått sitt fleste barn i en alder av 39. Hun har arva gigahus og har fast jobb. Men hun er helt most, orker ingen ting. Ganske utrolig. Glad jeg var ferdig da jeg var 32. 

Anonymkode: 06303...bd2