Fordeler og ulemper med enebarn?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn selv. Hadde det bra i oppveksten

Foreldrene mine døde brått relativt unge (54 og 55 år). Da skulle jeg ønske jeg hadde hatt noen søsken å støtte meg på. Har ikke annen familie heller, bortsett fra en litt dement onkel på 75. Mine barn har da ikke hverken besteforeldre eller tanter og onkler (mannen er enebarn med kronisk syke foreldte), så i hverdagen så er vi helt alene.  Ingen familie og dele skolestart og avslutninger med. Konfirmasjonene har bestått av våre venner for å få fylt opp til ett selskap. Så det er litt ensomt voksen alder. Og en ser jo at barna burde hatt ett større nettverk rundt seg. Men heldigvis så beholder jo folk ofte foreldrene sine litt lenger

lite tillegg, siden du sa du fikk barn tidlig... mine foreldre var unge. 18 og 20 når de fikk meg. Alikevel døde mamma av en aggressiv sykdom som ga koldbrann i tarmen som 54, pappa av hjerteinfarkt som 55. Så unge foreldre er ingen garanti for at barna har de lenge

Anonymkode: c61e3...240

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring som enebarn - men har hele 6 søsken; 1 hel, 4 halve på hver sin kant og 1 som er adoptert.

Kan ikke se for meg livet uten søsknene mine, men er sikker på at det hadde vært fint alene og - om det var slik det var. Da hadde jeg jo ikke vært vant med den store flokken. Jeg er eldst og har alltid satt pris på stor familie. Hadde selv ambisjoner å få mange barn, men blir "kun" med 2 egne. Mannen har nemlig flere fra før som er endel større enn det våre er. 

 

Anonymkode: 94018...f3d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Barnet mitt har ingen stefar enda, så dere trenger ikke å sitte å spekulere i om det er synd i datteren min som har et dårlig forhold til stefar og holdes utenfor familien. Det er ikke tilfelle. Det høres ut som at dere tror jeg kommer til å kaste alt jeg har i armene og holde henne utenfor den dagen jeg finner en ny mann, men dere forstår jo ikke at tankene mine er stikk motsatt. 

Men hvis det kommer en stefar inn så seint i livet hennes, så vet jeg av egen erfaring at han aldri vil fungere som en FAR. Han kan være en knallbra stefar, absolutt. Men det vil ikke kunne gjøre opp for at faren hennes har sviktet henne. Og ja, kanskje er det en fordel for henne å få en stefar når hun ikke har en egen far, hvem vet. Jeg uttrykte bare bekymring for at det kunne bli problematisk for henne dersom jeg får ny mann og barn med denne mannen, fordi at uansett hvor flink han er og hvor glad han blir i henne, så vil han aldri kunne erstatte hennes egen far som svek henne. Nå merker jeg at jeg formulerer meg veldig kronglete og at alt jeg skriver kan tolkes og misforståes, men tro meg, min eneste intensjon er å gjøre det som er best for henne! 

hi

Anonymkode: d8e37...0ba

Men så vent til hun flytter ut, da, for pokker. Du problematiserer jo noe som ikke engang er aktuelt for deg selv?!

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men så vent til hun flytter ut, da, for pokker. Du problematiserer jo noe som ikke engang er aktuelt for deg selv?!

Anonymkode: 93241...fa7

Selvfølgelig kan det være aktuelt, hvorfor så spydig? HI vil sannsynligvis ha gjort opp med seg selv om hun vil ha flere barn før hun møter en ny mann, det er da noe de fleste lurer på og som kan ha betydning for fremtidige forhold? 

Anonymkode: 91f98...ac0

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig kan det være aktuelt, hvorfor så spydig? HI vil sannsynligvis ha gjort opp med seg selv om hun vil ha flere barn før hun møter en ny mann, det er da noe de fleste lurer på og som kan ha betydning for fremtidige forhold? 

Anonymkode: 91f98...ac0

Det er vel noe som i aller høyeste grad kommer an på MANNEN.

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel noe som i aller høyeste grad kommer an på MANNEN.

Anonymkode: 93241...fa7

Hennes vilje, ønsker og planer for fremtiden har ingenting å si, mener du? Mannen bestemmer om hun vil ha flere barn? Fascinerende. 

Anonymkode: 91f98...ac0

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel noe som i aller høyeste grad kommer an på MANNEN.

Anonymkode: 93241...fa7

Har lest alle innleggene dine i tråden. Du overtolker alt HI skriver og høres veldig enkel ut når du kommer med dine meninger.

Anonymkode: 9eb75...339

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hennes vilje, ønsker og planer for fremtiden har ingenting å si, mener du? Mannen bestemmer om hun vil ha flere barn? Fascinerende. 

Anonymkode: 91f98...ac0

Øøøøh... nei, var det det jeg sa? Men om man ønsker å få barn med akkurat HAM kommer vel i høy grad an på mannen?

Var det så vanskelig å se for seg? F eks har hun et ønske om at de skal være kjernefamilie, men at datteren fra før av skal føle seg som del av det. Jeg kan fint se for meg en situasjon der mannens egenskaper og mannens tilnærming til stefarrollen påvirker morens beslutninger. 

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da er jo ikke barnet ditt enebarn! Kjære. 

Anonymkode: 6aa71...234

Jo det er han, ser aldri ene pga det er adopert bort og det andre bor langt unna, kan gå år i mellom

Anonymkode: fba30...700

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har lest alle innleggene dine i tråden. Du overtolker alt HI skriver og høres veldig enkel ut når du kommer med dine meninger.

Anonymkode: 9eb75...339

Du høres veldig enkel ut når du overtolker hele min personlighet ut i fra én tråd. Finn deg en hobby.

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men så vent til hun flytter ut, da, for pokker. Du problematiserer jo noe som ikke engang er aktuelt for deg selv?!

Anonymkode: 93241...fa7

Så søt du er, som irriterer deg over noe så enkelt som at en person du ikke kjenner ønsker å ta en avgjørelse om barn/ikke barn. Må være flott å være deg. 

Når det er sagt, så er det absolutt aktuelt for meg selv. En så viktig avgjørelse som det å få barn vil kunne være avgjørende for om jeg bør gå inn i et forhold med en barnløs mann eller ikke, f. eks. Da er det lurt å ha noen tanker om det, og i mitt tilfelle kommer det ikke an på mannen altså. Den mannen jeg blir sammen med vil uansett være en mann jeg teoretisk sett kunne tenkt meg å få barn med  nettopp fordi han vil spille så stor rolle i livet mitt og jeg drar ikke inn en jeg ikke ser på som en god farsfigur. Så han i seg selv vil ikke utgjøre noe forskjell.  Det som betyr noe er hva som vil være best for barnet mitt og hva jeg ønsker. Derfor går det helt fint for meg å tenke på dette allerede nå, men jeg skjønner jo at du føler du kastet bort alle de hjelpsomme svarene dine og den dyre bare tiden du brukte på meg, da jeg plutselig skrev at jeg ikke har mann. 

Hi

Anonymkode: d8e37...0ba

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så søt du er, som irriterer deg over noe så enkelt som at en person du ikke kjenner ønsker å ta en avgjørelse om barn/ikke barn. Må være flott å være deg. 

Når det er sagt, så er det absolutt aktuelt for meg selv. En så viktig avgjørelse som det å få barn vil kunne være avgjørende for om jeg bør gå inn i et forhold med en barnløs mann eller ikke, f. eks. Da er det lurt å ha noen tanker om det, og i mitt tilfelle kommer det ikke an på mannen altså. Den mannen jeg blir sammen med vil uansett være en mann jeg teoretisk sett kunne tenkt meg å få barn med  nettopp fordi han vil spille så stor rolle i livet mitt og jeg drar ikke inn en jeg ikke ser på som en god farsfigur. Så han i seg selv vil ikke utgjøre noe forskjell.  Det som betyr noe er hva som vil være best for barnet mitt og hva jeg ønsker. Derfor går det helt fint for meg å tenke på dette allerede nå, men jeg skjønner jo at du føler du kastet bort alle de hjelpsomme svarene dine og den dyre bare tiden du brukte på meg, da jeg plutselig skrev at jeg ikke har mann. 

Hi

Anonymkode: d8e37...0ba

Du får det neppe heller. Så din egen tid ble også kastet bort her.

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

Jeg ønsket ikke at min unge skulle være enebarn, men var det frem til hun var ca 7 år. Møtte en mann da hun var 5 år. Han hadde ikke barn, men var veldig flink med henne. Det var aldri noe snakk om at han skulle ta noe farsrolle, da hun har fast samvær med sin far. 

Hun var veldig avhengig av meg, og det hadde vært bare hun og meg i noen år. Alt av fokus var på henne og hun fikk all min oppmerksomhet. 

Da hun fikk vite hun skulle bli storesøster, ble hun veldig glad. Og det gikk mye bedre enn fryktet. Hun var da 7 år og jeg kunne derfor snakke mye med henne og hun var flink til å fortelle hva hun følte. Nå som den minste er 2 år, så har de så mye glede av hverandre. Hun passer på, leker og koser med den minste. 

Selv om hun innimellom sier hun savner å være bare vi to, så sier hun også at hun er glad hun fikk lillesøsken.

Mitt råd er; ta det som det kommer dersom du møter en mann. Har han ikke lyst på barn, så er det jo greit. Men har han lyst på barn, så hopp i det. Selv om det kan bli sjalusi, så kommer hun nok til å få glede av en lillesøsken. Ikke overtenk så mye, det går stort sett veldig bra. 

Anonymkode: 0d3a6...33a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du får det neppe heller. Så din egen tid ble også kastet bort her.

Anonymkode: 93241...fa7

Så sørgelig du er. 

Anonymkode: 6aa71...234

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ønsket ikke at min unge skulle være enebarn, men var det frem til hun var ca 7 år. Møtte en mann da hun var 5 år. Han hadde ikke barn, men var veldig flink med henne. Det var aldri noe snakk om at han skulle ta noe farsrolle, da hun har fast samvær med sin far. 

Hun var veldig avhengig av meg, og det hadde vært bare hun og meg i noen år. Alt av fokus var på henne og hun fikk all min oppmerksomhet. 

Da hun fikk vite hun skulle bli storesøster, ble hun veldig glad. Og det gikk mye bedre enn fryktet. Hun var da 7 år og jeg kunne derfor snakke mye med henne og hun var flink til å fortelle hva hun følte. Nå som den minste er 2 år, så har de så mye glede av hverandre. Hun passer på, leker og koser med den minste. 

Selv om hun innimellom sier hun savner å være bare vi to, så sier hun også at hun er glad hun fikk lillesøsken.

Mitt råd er; ta det som det kommer dersom du møter en mann. Har han ikke lyst på barn, så er det jo greit. Men har han lyst på barn, så hopp i det. Selv om det kan bli sjalusi, så kommer hun nok til å få glede av en lillesøsken. Ikke overtenk så mye, det går stort sett veldig bra. 

Anonymkode: 0d3a6...33a

Takk for så fint svar! 

(og takk til alle andre som har gitt hjelpsomme svar i denne tråden). Det ble så mange svar at jeg ikke har rukket å svare, men jeg setter pris på deres synspunkter og erfaringer. Har tenkt litt med meg selv, og jeg vipper mot at jeg er åpen for flere barn hvis den rette dukker opp innen noen år. Som nevnt har jeg alltid ønsker mange barn, og jeg ser jo at det er flere fordeler enn ulemper med å ha søsken, spesielt i voksen alder. Tenker at jeg melder meg ut av tråden, nå!

Ha en fin dag! 

Anonymkode: d8e37...0ba