Fordeler og ulemper med enebarn?

[Anonym bruker]

Jeg kvier meg for å få flere enn det ene barnet jeg har.

Hun har svært lite kontakt med faren sin, og det sitter langt inne for meg å få er nytt barn med ny mann og gni kjernefamilien opp i ansiktet hennes, for å si det litt stygt. I tillegg er det så deilig nå som hun begynner å bli stor, alle ferier måtte plutselig ha blitt tilpasset en liten en, hektisk hverdag som gjør at jeg ikke alltid kan stille opp på fritidsaktiviteter. Jeg har alltid ønsket meg mange barn og jeg vet at søsken kan være en stor velsignelse,  men jeg er usikker på om hun noen gang vil se tilbake og være glad for at jeg fikk et barn til, spesielt når det blir så stor Aldersforskjell. 

Noen som har vært i samme situasjon? Noen som vil dele erfaringer med å være/ha enebarn? 

 

Anonymkode: d8e37...0ba

[Nyttårs barn]

Er enebarn selv og har alltid nytt godt av ubegrenset oppmerksomhet, kjærlighet og selv om vi ikke hadde så god råd så ble mine behov alltid satt først. En stor fordel med å være enebarn er at du blir vant til å stå alene og at du ikke blir sammenlignet med noen, du er på en måte i en klasse for deg selv.

Så er det mange fordeler med søsken, barna lærer å ta hensyn, ordne opp i konflikter og de har noen med seg på ferier og andre familieting. Som voksen savner jeg å ha søsken, mor min er gammel og skrøpelig og barna mine har ingen tanter/onkler på min side.

Nå står det ikke om du har en mann å få barn med, men jeg tror at om du skal få flere barn så skal det være av hensyn til deg selv, ikke til barnet ditt. Hun klarer seg nok bra uansett.

[Anonym bruker]

Sønnen min er enebarn, og jeg tror ikke han mangler noe i oppveksten av den grunn. Vi har åpent hus for vennene hans og har ofte med oss noen på aktiviteter og ferier. Han har absolutt lært å ta hensyn, dele, vente på tur osv, både fordi vi har vært veldig bevisst på det og fordi han har vært mye sammen med andre barn.

Jeg har selv fire søsken med en del aldersforskjell. Jeg hadde glede av dem i oppveksten, men tror nok jeg ville hatt det like fint uten, da det også ville hatt sine fordeler. (Våre foreldre hadde egentlig ikke kapasitet til så mange bl.a, samt at det har vært mye såre følelser pga forskjellsbehandling/favorisering.)

Den største fordelen med å ha søsken for min del er det å ha noen nå når vi er voksne. Jeg har alltid slitt sosialt og har ikke klart å beholde noen venner, men søsknene har man nesten uansett... og aldersforskjellen er jo ikke merkbar lenger. Akkurat dette synes jeg er litt trist å ikke kunne gi min sønn, men for oss er det rett og slett sånn at det ikke går, og da får man bare prøve å se det positive og gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 66d48...43b

[Anonym bruker]

Jeg har valgt som deg. Jeg har selv vokst opp med ste- halvsøsken og følte aldri jeg var «en av de». 

Og jeg kan ikke sette fingeren på noe spesifikt da både foreldre og steforeldre har vært supre. Men det var alltid noe de andre hadde opplevd uten meg, de var en fest jeg hadde gått glipp av fordi jeg var hos den andre. Jeg har fått oppleve mye og blitt inkludert men det var alltid den følelsen «å være invitert til dessert» når de andre kom til middag følelse. 

Det som gjør dette leit for min del er jo at alle inkluderte meg likevel følte jeg meg utenfor. Mulig jeg bare er ekstra sårbar og følsom. Jeg er i voksen alder glad for de søsken jeg har. Søsken er en berikelse. Det var bare mange vonde tanker og hvor hører jeg til følelser i oppveksten. 

 

Anonymkode: 1d806...8fe

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn selv. Hadde det bra i oppveksten

Foreldrene mine døde brått relativt unge (54 og 55 år). Da skulle jeg ønske jeg hadde hatt noen søsken å støtte meg på. Har ikke annen familie heller, bortsett fra en litt dement onkel på 75. Mine barn har da ikke hverken besteforeldre eller tanter og onkler (mannen er enebarn med kronisk syke foreldte), så i hverdagen så er vi helt alene.  Ingen familie og dele skolestart og avslutninger med. Konfirmasjonene har bestått av våre venner for å få fylt opp til ett selskap. Så det er litt ensomt voksen alder. Og en ser jo at barna burde hatt ett større nettverk rundt seg. Men heldigvis så beholder jo folk ofte foreldrene sine litt lenger

Anonymkode: c61e3...240

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kvier meg for å få flere enn det ene barnet jeg har.

Hun har svært lite kontakt med faren sin, og det sitter langt inne for meg å få er nytt barn med ny mann og gni kjernefamilien opp i ansiktet hennes, for å si det litt stygt. I tillegg er det så deilig nå som hun begynner å bli stor, alle ferier måtte plutselig ha blitt tilpasset en liten en, hektisk hverdag som gjør at jeg ikke alltid kan stille opp på fritidsaktiviteter. Jeg har alltid ønsket meg mange barn og jeg vet at søsken kan være en stor velsignelse,  men jeg er usikker på om hun noen gang vil se tilbake og være glad for at jeg fikk et barn til, spesielt når det blir så stor Aldersforskjell. 

Noen som har vært i samme situasjon? Noen som vil dele erfaringer med å være/ha enebarn? 

 

Anonymkode: d8e37...0ba

"Gni kjernefamilien opp i ansiktet hennes" - altså, du planla ikke at hun skulle være DEL av den familien, da...? 

Jeg syns du lyder egoistisk, hvis du virkelig vil vite det. Man er ikke barn hele livet. På denne måten garanterer du bare for at ensomheten blir permanent. Ett eneste barn og en eneste mor - ser du ikke hvor sårbar den konstellasjonen er? Ser du ikke hvilken plikt og gjeld du setter henne i, uten noen å dele den med? 

Anonymkode: 93241...fa7

[MammaTilFrøkna]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Gni kjernefamilien opp i ansiktet hennes" - altså, du planla ikke at hun skulle være DEL av den familien, da...? 

Jeg syns du lyder egoistisk, hvis du virkelig vil vite det. Man er ikke barn hele livet. På denne måten garanterer du bare for at ensomheten blir permanent. Ett eneste barn og en eneste mor - ser du ikke hvor sårbar den konstellasjonen er? Ser du ikke hvilken plikt og gjeld du setter henne i, uten noen å dele den med? 

Anonymkode: 93241...fa7

Gode poenger, men du formulerer deg så slemt at du mister meg helt. Og egoistisk er et rart ord å bruke i denne sammenhengen. 

Endret 30. mai 2018 av MammaTilFrøkna

[Anonym bruker]

16 minutter siden, MammaTilFrøkna skrev:

Gode poenger, men du formulerer deg så slemt at du mister meg helt. Og egoistisk er et rart ord å bruke i denne sammenhengen. 

Hvorfor er det et rart ord? 

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det et rart ord? 

Anonymkode: 93241...fa7

Hi her. Du har veldig gode poenger rundt det at det vil være en fordel når de blir voksne og det skal jeg absolutt ta i betraktning, men mine tanker rundt dette har vært alt annet enn egoistiske. Hadde du skrevet kortsiktige hadde skjønt deg.

Jeg tenker på barnet mitt som da vil måtte dele meg, ikke bare med en ny mann, men med vårt felles barn. Selvfølgelig vil hun jo være en like stor del av familien, men det forandrer jo ikke det faktum at det nye barnet mitt har en biologisk far som bryr seg og det har ikke hun. Jeg er redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen hennes. Det er kanskje en unødvendig tanke, hva vet vel jeg, men egoistisk er den langt i fra. 

Hi

Anonymkode: d8e37...0ba

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det et rart ord? 

Anonymkode: 93241...fa7

Fordi det alltid er en viss egoisme i å få barn, og det er verken mer eller mindre egoistisk å få flere barn.

Anonymkode: 9eb75...339

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Du har veldig gode poenger rundt det at det vil være en fordel når de blir voksne og det skal jeg absolutt ta i betraktning, men mine tanker rundt dette har vært alt annet enn egoistiske. Hadde du skrevet kortsiktige hadde skjønt deg.

Jeg tenker på barnet mitt som da vil måtte dele meg, ikke bare med en ny mann, men med vårt felles barn. Selvfølgelig vil hun jo være en like stor del av familien, men det forandrer jo ikke det faktum at det nye barnet mitt har en biologisk far som bryr seg og det har ikke hun. Jeg er redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen hennes. Det er kanskje en unødvendig tanke, hva vet vel jeg, men egoistisk er den langt i fra. 

Hi

Anonymkode: d8e37...0ba

Hun vil måtte "dele"? 

Så du ser ikke for deg at ditt barn kan motta kjærlighet fra andre enn deg? Eller gå inn i familierelasjoner med andre enn deg...? Ser du ikke for deg at hun vil bli elsket av sine småsøsken, eller at mannen din vil bli glad i henne, og vice versa? 

 

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det alltid er en viss egoisme i å få barn, og det er verken mer eller mindre egoistisk å få flere barn.

Anonymkode: 9eb75...339

Det er egoistisk å nekte sitt barn søsken med den begrunnelse at feriene blir kronglete når man har barn i ulik alder. Barndommens ferier er vel 2-3 uker i året i 10-12 år, dvs maks 40 uker av et liv.

Mens barnet på sin side kan bli stuck som eneste pårørende til en dement eller hjelpetrengende mor i 10-15-20 år av livet sitt. Det er egoistisk å ikke fordele den byrden på flere. Og det er egoistisk å legge opp til ensomhet. 

 

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er egoistisk å nekte sitt barn søsken med den begrunnelse at feriene blir kronglete når man har barn i ulik alder. Barndommens ferier er vel 2-3 uker i året i 10-12 år, dvs maks 40 uker av et liv.

Mens barnet på sin side kan bli stuck som eneste pårørende til en dement eller hjelpetrengende mor i 10-15-20 år av livet sitt. Det er egoistisk å ikke fordele den byrden på flere. Og det er egoistisk å legge opp til ensomhet. 

 

Anonymkode: 93241...fa7

Nå er det vel flere grunner til at HI nøler med å få flere barn enn feriekabalen.

Jeg er grunnleggende uenig med det du sier. Synes slett ikke det er egoistisk å få enebarn. Husk at når barnet er voksent har det sannsynligvis en egen familie å støtte seg til, de kan også være til hjelp med gamle foreldre.

Anonymkode: 9eb75...339

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun vil måtte "dele"? 

Så du ser ikke for deg at ditt barn kan motta kjærlighet fra andre enn deg? Eller gå inn i familierelasjoner med andre enn deg...? Ser du ikke for deg at hun vil bli elsket av sine småsøsken, eller at mannen din vil bli glad i henne, og vice versa? 

 

Anonymkode: 93241...fa7

Ja, "dele" som i at hun ikke lengre får 100% oppmerksomhet, og når tenårene kommer regner jeg med at det vil kunne by på problemer med en så stor omveltning i livet, også må man da jo se fordeler og ulemper med å gjøre noe noe som jeg vet vil bli vanskelig. Derfor spurte jeg her inne. Det morsomme er at om jeg hadde skrevet et innlegg her inne om at tenåringen min syns det er vanskelig når jeg som mor fikk en attpåklatt med en ny mann, hadde dere garantert gitt meg pepper for å ikke ha tenkt på det tidligere.

hi

Anonymkode: d8e37...0ba

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er egoistisk å nekte sitt barn søsken med den begrunnelse at feriene blir kronglete når man har barn i ulik alder. Barndommens ferier er vel 2-3 uker i året i 10-12 år, dvs maks 40 uker av et liv.

Mens barnet på sin side kan bli stuck som eneste pårørende til en dement eller hjelpetrengende mor i 10-15-20 år av livet sitt. Det er egoistisk å ikke fordele den byrden på flere. Og det er egoistisk å legge opp til ensomhet. 

 

Anonymkode: 93241...fa7

Om du klarer å lese litt mer enn akkurat det du vil lese, så ser du at feriekabalen bare er en liten del av alt jeg tenker på i forbindelse med dette. Det var rett og slett ment for å representere alle tingene som vil måtte endre seg om vi får flere barn. Ja, jeg er fullt klar over at det er mange fordeler også, og det er jo derfor jeg i det hele tatt vurderer det, og ja, jeg har alltid ønsket meg flere barn (fire faktisk!), men så ble jeg mor i ung alder og innen jeg ble klar for å få flere har førstebarnet plutselig blitt stor. 

Fordelen med at jeg fikk barn så tidlig er jo at det vil ta mange tiår før jeg blir gammel. Man kan aldri spå fremtiden, men hun har større mulighet for å ha meg i livet sitt til hun selv blir gammel enn mange andre. Og det er jo ikke slik at hun er helt alene i verden. Vi bor tett sammen med hennes tanter og onkler og søskenbarn. Innen jeg faller fra har hun sannsynligvis fått seg både mann og barn selv. Det er ikke slik at hun kun har meg, som du får det til å høres ut som.

hi

Anonymkode: d8e37...0ba

[Anonym bruker]

jeg er alene og ser bare fordeler med og ha enebarn, han har 2 halvsøsken da, så det er jo nok

Anonymkode: fba30...700

[Anonym bruker]

Masse fordeler med begge deler. Min var enebarn i nesten 7 år før hun fikk en søster. Mye fint med å ha bare en, vi hadde god tid til oppfølging og fullt fokus. Men veldig fint å ha to også, jentene har masse glede av hverandre og det tror jeg de vil ha fremover i livet også. Enebarn får  mer ro, ordren, bedre oppfølging, mer oppmersomhet, kvalitetstid med foreldre, de gjør det ofte bedre på skolen. Søsken får mer selskap, samhold, noen å bryne seg på, mer rot og kaos, litt mer slitne foreldre og mindre tid 1:1, men mer lek, moro og glede.

Anonymkode: 7b487...c8a

[Anonym bruker]

Jeg har i praksis et enebarn pga aldersforskjell på 15 og 20 år fra de eldste til den yngste. Dvs at hun kommer til å ja fordelen av søsken når hun blir voksen og det er jeg veldig glad for. Jeg har sett mange ensomme enebarn som både står alene med omsorg for gamle foreldre og alene i sorgen når de dør. 

Det jeg ser på som den største ulempen med å være enebarn er den naturlige knivingen det er mellom søsken. Når man har en bror eller søster så har man (som regel) en som alltid er der til tross for krangling og slåssing. Man lærer konfliktløsing på et helt annet nivå enn med venner og uansett hvor flinke man er til å inkludere og be med venner så blir det aldri det samme som å ha noen der alltid til å dele opplevelser og følelser med. 

Jeg ser egentlig få fordeler ved å være enebarn. Man får 100 % oppmerksomhet og oppfølging, ja, men er det alltid positivt? 

Vi jobber mye med å vise hensyn, dele, være oppmerksom og vente på tur, men det er ikke til å komme bort fra at hun får behovene sine dekket ganske umiddelbart i alle situasjoner. De eldste barna måtte fint både dele og vente mye mer enn attpåklatten og jeg tror ikke de hadde noe vondt av det. Det var kjærlighet, omsorg og ressurser nok til begge to. 

Så som du ser så sliter jeg med å finne noe positivt med å velge å bare få ett barn. 

Anonymkode: 6aa71...234

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

jeg er alene og ser bare fordeler med og ha enebarn, han har 2 halvsøsken da, så det er jo nok

Anonymkode: fba30...700

Da er jo ikke barnet ditt enebarn! Kjære. 

Anonymkode: 6aa71...234

[Juliea Ruler]

6,5 år mellom mine.

tenkte mye av det samme om deg hi, men nå som jeg ser den hengivenheten storesøsteren viser sin lillebror blir jeg helt rørt og så glad for at vi fikk han.

ja det er en del år fremover der ulike ting ønskes på ferie, men det er sånn det er. Vi kan finne på likt ulikt ulike dager og tilpasse oss.

og i sommer er det vann som gjelder for begge to uavhengig av alder. Lille får bare bli litt med på set som skjer og store får bare lære at vi er en til og alt ikke kun tilpasses henne. Det går over all forventning. Så glad hun store har søsken og han lille har søsken

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, "dele" som i at hun ikke lengre får 100% oppmerksomhet, og når tenårene kommer regner jeg med at det vil kunne by på problemer med en så stor omveltning i livet, også må man da jo se fordeler og ulemper med å gjøre noe noe som jeg vet vil bli vanskelig. Derfor spurte jeg her inne. Det morsomme er at om jeg hadde skrevet et innlegg her inne om at tenåringen min syns det er vanskelig når jeg som mor fikk en attpåklatt med en ny mann, hadde dere garantert gitt meg pepper for å ikke ha tenkt på det tidligere.

hi

Anonymkode: d8e37...0ba

Ikke jeg, men en del andre ville kanskje det. Men de sier det sjelden fordi de blør sånn over tenåringen. Det er nok mest fordi de får vondt i (dobbelt)moralen sin ved tanken på at kvinner har mer enn ett forhold i løpet av et liv. Den moderne formen for "slut shaming" er blitt "slutty mom shaming" her på dib. Heldigvis er den ikke like utbredt ute i samfunnet.

Anonymkode: 93241...fa7

[Anonym bruker]

Mitt barn er enebarn. Hun får all oppfølging og full fokus, og savner ingenting.

 

Jeg har 2 eldre brødre. Våre foreldre sliter med helsen men selv om jeg har søsken så er det jeg som må  ta meg av mine foreldre.  Det er ingen garanti for at man får det bedre med søsken. Ser mye av dette når jeg jobber i hjemmesykepleien også. Mange eldre som sitter alene selv om de har mange barn.

Anonymkode: 7d44d...f87

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Gni kjernefamilien opp i ansiktet hennes" - altså, du planla ikke at hun skulle være DEL av den familien, da...? 

Jeg syns du lyder egoistisk, hvis du virkelig vil vite det. Man er ikke barn hele livet. På denne måten garanterer du bare for at ensomheten blir permanent. Ett eneste barn og en eneste mor - ser du ikke hvor sårbar den konstellasjonen er? Ser du ikke hvilken plikt og gjeld du setter henne i, uten noen å dele den med? 

Anonymkode: 93241...fa7

Jeg tenkte det samme! Å ha familie er litt av poenget. Bli en del av kjernefamilien. Så HI bestemmer seg på forhånd at dattera skal ikke være en del av familien. Hva slags forhold har dattera nå til stefar da? 

Anonymkode: 6b43b...390

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenkte det samme! Å ha familie er litt av poenget. Bli en del av kjernefamilien. Så HI bestemmer seg på forhånd at dattera skal ikke være en del av familien. Hva slags forhold har dattera nå til stefar da? 

Anonymkode: 6b43b...390

Hei! Barnet mitt har ingen stefar enda, så dere trenger ikke å sitte å spekulere i om det er synd i datteren min som har et dårlig forhold til stefar og holdes utenfor familien. Det er ikke tilfelle. Det høres ut som at dere tror jeg kommer til å kaste alt jeg har i armene og holde henne utenfor den dagen jeg finner en ny mann, men dere forstår jo ikke at tankene mine er stikk motsatt. 

Men hvis det kommer en stefar inn så seint i livet hennes, så vet jeg av egen erfaring at han aldri vil fungere som en FAR. Han kan være en knallbra stefar, absolutt. Men det vil ikke kunne gjøre opp for at faren hennes har sviktet henne. Og ja, kanskje er det en fordel for henne å få en stefar når hun ikke har en egen far, hvem vet. Jeg uttrykte bare bekymring for at det kunne bli problematisk for henne dersom jeg får ny mann og barn med denne mannen, fordi at uansett hvor flink han er og hvor glad han blir i henne, så vil han aldri kunne erstatte hennes egen far som svek henne. Nå merker jeg at jeg formulerer meg veldig kronglete og at alt jeg skriver kan tolkes og misforståes, men tro meg, min eneste intensjon er å gjøre det som er best for henne! 

hi

Anonymkode: d8e37...0ba

[Anonym bruker]

Som enebarn vil jeg komme med min erfaring:

-jeg savnet søsken. Relevant til historien er at vi generelt har lite familie og mamma hadde lite nettverk. På julekvelden var vi tre stk. I familiebursdagene var vi fire stk. Mine foreldre var også enebarn.

 

- jeg så hvilken glede andre hadde av søsken. Storesøsken som passet på dem osv.

- huset deres var alltid fult. Det var det aldri hos meg. 

- de har fått tante og onkelbarn i voksen alder. Jeg har heldigvis to barn og mannen har stor familie. Jeg misunner han det forholdet han har til sine søsken. De stiller opp for oss og for hverandre. Ungene elsker sin tante og onkel og sine søskenbarn på farssiden.

- min mor ble etterhvert psykisk syk og mine foreldre skilte seg. Jeg er ensom i byrden vedrørende min mor. Hun er svært krevende å jeg skulle ønske jeg kunne delt prosessen med søsken.

- det virket alltid som om de med søsken hadde større nettverk. De kjente så mange flere og fikk flere venner enn meg. Spesielt de med barn tett i alder.

Anonymkode: f7f05...eac