Samliv Når mannen sier det ikke er noe oss lenger

[anonym1992]

Jeg lurer litt på hva jeg kan gjøre. Og derfor tenkte jeg at jeg kunne høre med andre sin erfaring og eventuelle tips.

Jeg og min samboer har vært sammen i snart 6 år og har en unge på snart 2. 
Vi har full jobb begge to, hus og jeg trodde alt var greit med vår lille familie.
Frem til her en dag som det sprakk for han, da kom det ut masse om at det ikke var oss to lenger. Vi hadde aldri tid sammen på kveldene og det var min feil fordi jeg gjorde alltid noe. Det vil si at etter ungen er lagt så gjør jeg litt husarbeid, som å sette på vaskemaskin, støvsuge osv. De vesentlige tingene som man gjør dagligdags. Vi holder på med en del ute, da vi kjøpte hus for ca 1 år siden. Noe maling osv, så han gjør som regel det på dagtid mens jeg er med ungen. Jeg har merket at han har begynt å bli lei og har forslått at vi kan bytte litt på rollene, men det vil han ikke. Jeg har også fått ordnet litt barnevakt innimellom så vi kan holde på begge to. Jeg prøver å hjelpe til, men av og til på kveldene så må det gjøres litt inne også. 

Så det som kom frem var egentlig at han var "dritt" lei av at jeg maste så mye, for han hadde jo så mye å gjør allerede. (Selvom jeg hjelper til ute også). Og når jeg spør hva jeg kan gjør for å gjøre ting bedre så sier han bare jeg vet ikke.
Det har gått en tid nå uten at vi nesten pratet på kveldene pga dette. Så jeg prøver bare å "holde" meg litt unna og la han tenke så ikke det blir så masete.

Han er veldig spontan person og var nok ikke så klar for unge som han trodde. Pga det at nå må ting planlegges noe mer enn tidligere.
Jeg har prøvd å gjøre det bedre, men det er ikke så enkelt når vi begge har full jobb. Da må vi av og til ordne ting på kvelden, og tingene som gjøres inne har blitt automatisk blitt mitt ansvar. Så da får jeg ikke alltid tid til å sette meg ned så mye på kvelden. Jeg kjenner at jeg ikke helt vet hvor jeg har han og hva jeg kan gjøre. Føler på en måte at jeg gjør en del allerede. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er nok ikke så flink til å gi han "kjærlighet" på kvelden, da jeg er ganske sliten. Men det blir vel i gjennomsnitt 1-2 ganger i uka. Og der har vi nok litt forskjellig behov. Men jeg prøver å gi mer enn hva jeg trenger, hvis dere forstår.

Har noen noe tips eller erfaring på hva jeg kan gjør for å "fikse" dette?
 

Tips og svar mottas med et stort takk!

[Anonym bruker]

Er vel ganske typisk 7-års krise dette?

Google syvårskrise og les litt, det er mange som går seg litt fast i rutiner på den tiden av forholdet..

Anonymkode: c895a...c78

[Anonym bruker]

Prøv vaskehjelp en periode, slik at dere kan ta de andre tingene sammen?

Og vi mødre har nok en tendens til å bli hodestups forelsket når ungen kommer, og leeenge etterpå, ubevisst tror jeg vi da kan bli ganske så avvisende ovenfor partner, nettopp fordi vi er så slitne at det liksom ikke er noe mer til overs.

Prøv å fire litt på krava angående husarbeid, det er faktisk veldig viktig å sette av tid til å bare være kjærester også, og i småbarnsfasen er det da andre ting som må vike.

Anonymkode: f6f09...30b

[Anonym bruker]

Høres ut som om dere kanskje burde hatt vaskehjelp som også kunne brette litt klesvask osv.

Og så bruker dere barnevakten til å få tid til dere selv - gå ut ogs pise sammen, kino, en treningstur i marka osv. Og også ha litt tid sosialt hver for dere kanskje en kveld i uken.

Den tiden dere er i nå er kanskje den mest utfordrende for et forhold. Og du må passe på så du ikke bruke all energien på husarbeid og alt som må gjøres. Prioriter en god samtale og litt voksentid innimellom.

Anonymkode: b5c05...7e8

[Anonym bruker]

Prøv å avtal kvelder hvor dere bare driter i alt annet enn hverandre. Ungen legger seg vel forholdsvis tidlig.. dere burde klare å ha masse tid til hverandre! 

Anonymkode: dd5f8...34b

[anonym1992]

Kravene mine for hvordan det skal se ut inne har sunket mye pga det at jeg brukte for mye tid. Når gjør jeg kun det nødvendige så vi har nok tøy osv. Og det å få han til å gjøre noe inne, da får jeg bare et irritert blikk og svar på at han har holdt på i hele dag og vil slappe av. 

Muligens jeg skal sjekke opp i vaskehjelp. Men det er ikke selve vaskingen, jeg gjør det for å være helt ærlig litt for sjeldent. Men det er typisk oppvaskmaskin, vaskemaskin, brette tøy osv.

Takk for svar, jeg skal sjekke opp i 7 års krisen. Og prøve å bli flinkere til å bruke tid sammen, men da må nesten han også hjelpe litt til hvertfall.
Når han fylt år så ga jeg en tur som kun meg og han skal på også skal vi på konsert på favorittbandet hans. Men det hadde visst ikke noe med saken. Tror nesten det gjorde det verre.

[anonym1992]

Det å avtale en tid syns han blir feil, hvis jeg for eksempel sier til søndag skal vi se en film sammen og kose oss da? Da blir det å planlegge for mye. 
Men hovedsaken er vel at det har vært en del å gjøre ute, og da har ikke bare jeg holdt på på kvelden.

[anonym1992]

Det er vel også en sammenheng med at ungen vår er veldig mamma dalt, og han føler ikke han gjør det bra nok. Jeg sier at han er en helt fantastisk pappa, men det går ikke gjennom. Han vil heller at jeg skal ha ansvare for han også skal han holde på ute. Og jeg forstår selvsagt at det er en del tungt arbeid ute, men da kan vi gjerne bytte for min del. Jeg er egentlig veldig glad i å holde på ute.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, anonym1992 skrev:

Det er vel også en sammenheng med at ungen vår er veldig mamma dalt, og han føler ikke han gjør det bra nok. Jeg sier at han er en helt fantastisk pappa, men det går ikke gjennom. Han vil heller at jeg skal ha ansvare for han også skal han holde på ute. Og jeg forstår selvsagt at det er en del tungt arbeid ute, men da kan vi gjerne bytte for min del. Jeg er egentlig veldig glad i å holde på ute.

Da våre eldste var små, fikk mannen min og jeg en avtaloe med av de ansatt i barnehagen at hun skulle passe barna en ettermiddag/kveld hver uke. Da tok hun dem med hjem etter barnehagen og passet dem til vi kom hjem om kvelden. Da MÅTTE vi finne på noe sammen. Det kunne være å bare gå en tur, ta et glass vin, besøke venner, kjøpe en ny jakke til mannen, gå på teater, sitte p en benk og prate...Hva som helst, bare det var oss to. Lav terskel.

Det var nettopp fordi vi så at det ble veldig mye hverdagm husarbeid og logistikk og at det etterhvert kunne begynne å true forholdet oss to imellom.

Hvis det er en fast tid hver uke, og dere ikke bestemmer dere lang tid i forveien for hva dere gjør de dagene, trenger det ikek å føles for planlagt for mannen din.

Og en vaskehjelp kan oftest også brette klesvask, skifte sengetøy og rydde inn/ut av oppvaksmaskinen hvis dere ønsker det.  Bare å få gjort sånt én dag hver uke føles som en stor lettelse.

Anonymkode: b5c05...7e8

[Anonym bruker]

Samme hva han skylder på når han snakker med deg: jeg GARANTERER at det ikke er deg, husarbeidet eller familielivet som var den utslagsgivende faktor her. Han har fått seg dame, men skylder på deg og oppussingsarbeidet for å forsvare bruddet overfor seg selv...

Anonymkode: 6f690...9dc

[Anonym bruker]

HI, jeg syns du virker som en utrolig snill og god dame som gjør mye for å prøve å få et godt forhold til mannen din. Du gjør også mye for at familien skal ha det bra.

Jeg syns det virker som om mannen din bare klager og sutrer. Nå er det på tide at han selv kommer med forslag til løsninger. La han foreslå hva dere skal finne på. Han kan skaffe barnevakt og invitere deg på en date. Han kan ikke forvente at du skal fikse opp i alt.

Angående barnet. Han kan heller ikke forvente å få et godt forhold til barnet sitt uten å sette av tid til å være sammen med det. Det hjelper ikke å sutre til deg om at han føler seg annenrangs. Skjerpings til gubben 😉

 

Heia, heia!

Anonymkode: e2803...f4d

[Anonym bruker]

Høres ut som han føler det er all business and no pleasure. Egentlig positiv at han sier ifra om at ting ikke er helt bra. Dere har jo da en sjanse til å komme til bunns i hva denne utilfredsheten egentlig består i. 

Savner han deg som kjæreste, rett og slett? 

Anonymkode: b90b4...675

[anonym1992]

Helt enig i at jeg er glad han sier ifra, skulle bare ønske han sa ifra tidligere. Istedenfor at bobla sprekker og alt jeg forslår er bare masete. Jeg håper jo han kan "fortelle" meg hva jeg kan gjør annerledes så vi kan finne ut av dette.

Ja han sa at han savnet meg, eller at jeg trengte meg.

[Anonym bruker]

La oppvasken stå og gi han en blowjob et par ganger i uka, så ordner deg seg. Menn er enkle😛

Anonymkode: 54251...7b1

[Anonym bruker]

Her har vi som regel kjærestetid hver kveld etter barna har lagt seg. Ca kl.20. Da har vi 2-3 timer for oss selv. 

Den ene legger og den andre rydder stua. Kjøkkenet taes etter det siste måltidet. Støvsuging gjøres et par ganger i uka etter behov. Vasking av klær gjør seg selv. Henger opp klær sammen før vi legger oss. Jeg legger sammen klær rett etter jeg har lagt minste. 

Anonymkode: fbb22...d93

[Anonym bruker]

Det høres jo ikke ut som han egentlig har lyst å få ordnet opp i dette da.

Anonymkode: 4faf6...0b7

[mamma_bergen]

Han må jo være med selv om det skal bli forandring, dette er ikke din jobb alene. Han kan ikke bare legge det over på deg og be deg fikse samlivet, det trengs to til det..

[Anonym bruker]

Ta initiativ til datekvelder

Anonymkode: 800cd...0b6

[Anonym bruker]

1 time siden, anonym1992 skrev:

Helt enig i at jeg er glad han sier ifra, skulle bare ønske han sa ifra tidligere. Istedenfor at bobla sprekker og alt jeg forslår er bare masete. Jeg håper jo han kan "fortelle" meg hva jeg kan gjør annerledes så vi kan finne ut av dette.

Ja han sa at han savnet meg, eller at jeg trengte meg.

Det er helt vanlig med en sånn "krise" når man skjønner at livet har blitt rutine, at alt er likt uke etter uke osv

Plutselig har man blitt den "satte" fyren med stakittgjerde og stasjonsvogn, livet har på en måte blitt som foreldrenes og man er ikke helt klar for å gi slipp på ungdommens spontantitet og alt det der.

Han må rett og slett lande litt, samtidig som han må ta de takene som må tas for å beholde det unge og lekne i livet. 

Mange går fra partneren sin i denne perioden, en gang mellom 5 og 9 år etter at man ble sammen kommer skilsmissene på rekke og rad. Om han er villig til å gjøre jobben sammen med seg kan dere komme styrket ut av denne krisen som par.

Anonymkode: c895a...c78

[Anonym bruker]

Her var det mange mer eller mindre "gode råd" som HI kan iverksette.... For meg høres det ut som HI allerede har gjort en innsats for å komme mannen i møte. Men HALLO - det er da ikke ditt ansvar alene, HI, å få forholdet på bena?? Hus og barn, fulle jobber, oppussing osv osv... Javisst er familielivet hektisk i perioder, og om DET kommer som en bombe på noen av partene, ja så får man finne en måte å deale med det på, og komme seg videre. Når man jobber full stilling, så er det nå en gang sånn at en god del husarbeid må gjøres på kvelden etter at småen er lagt. Å om ikke HI gjør det - vil det da finnes reine klær og mat i kjøleskapet? Vil mannen da gjøre noe av disse "innetingene"? Nei, har han allerede sagt, han vil ikke "bytte" arbeidsoppgaver med HI, han fortsetter i stedet å sutre og klage. At han ikke var klar for familieliv og småbarn, ja det må han faktisk ta på sin egen kappe, det kan ingen i verden hjelpe han med. At barnet er mammadalt sier nok (dessverre) mye om hvor delaktig han faktisk har vært i livet til barnet...

MITT råd til deg HI, er som følger: Sett ned foten - KRAFTIG! Si fra på en måte som ikke kan misforstås, at du er MØKK LEI av gnålet hans! Du står faktisk også mitt oppi det med småbarn og slitsomme dager. Du har EVIG NOK med å holde hodet over vannet selv, og har ikke bruk for en sutrekopp som ikke bidrar i forholdet. KREV at han umiddelbart endrer holdning, og finner ut av hvordan han ønsker å leve fremover. Er det som familiefar, ja så får han jaggu ta det ansvaret som følger. Om han ikke ønsker dette, skaff deg et godt liv med barnet ditt - uten denne energityven av en "mann" (les: bortskjemt, sutrete guttevalp). La det være opp til han hva han velger, men la det være helt tydelig at du ikke lenger finner deg i dette TULLET! Om han vil fortsette å dele familielivet med deg, slutter denne oppførselen hans NÅ! I DETTE SEKUND!!

LYKKE TIL, HI!

Anonymkode: 4e155...a08

[3 i april]

Høres ut som om det er hi sin skyld at forhold går dunken.

Veldig enkelt for gubben å skylde på dama når han helt utav det blå har gitt henne ansvar for hus og barn. 

Barnet er bare 2 år og krever derfor mye og må holdes under oppsikt. 

HVORFOR kan ikke han støvsuge eller sette inni oppvaskmaskinen mens du legger barnet ? Hvorfor kan ikke han foreslå kino, lage et bedre måltid etter at barnet er lagt ? Er det din oppgave å redde forholdet ? Om han er så misfornøyd så bør han jammen komme med forslag om hva dere kan gjøre sammen og hvordan dere skal løse hverdagen sammen. 

Virker som om du hi er litt kuet i forholdet og er livredd for at han skal gå, om han er klar over det så fortsetter han å klage for han vet hvor stresset du blir av det og samtidig gjør alt for ham. 

Snu på det! Gi han beskjed om at han må selv komme med forslag om han ikke har noen så bør han heller ikke si noe 😊

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er helt vanlig når man har småunger, at livet bærer preg av det. Vi har to barn, 1 og 5 år.  Mannen min og jeg er enige om at disse årene nå er fullt opp med dem. Det er først nå vi har tid og ork til å se en film eller snakke sammen igjen.

Rart ikke mannen din skjønner at det blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: 47665...fe9

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samme hva han skylder på når han snakker med deg: jeg GARANTERER at det ikke er deg, husarbeidet eller familielivet som var den utslagsgivende faktor her. Han har fått seg dame, men skylder på deg og oppussingsarbeidet for å forsvare bruddet overfor seg selv...

Anonymkode: 6f690...9dc

Samme tanke slo meg.....

Og hvordan i alle dager skulle det gått om hi hadde flere barn...

Anonymkode: b693c...8db

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI, jeg syns du virker som en utrolig snill og god dame som gjør mye for å prøve å få et godt forhold til mannen din. Du gjør også mye for at familien skal ha det bra.

Jeg syns det virker som om mannen din bare klager og sutrer. Nå er det på tide at han selv kommer med forslag til løsninger. La han foreslå hva dere skal finne på. Han kan skaffe barnevakt og invitere deg på en date. Han kan ikke forvente at du skal fikse opp i alt.

Angående barnet. Han kan heller ikke forvente å få et godt forhold til barnet sitt uten å sette av tid til å være sammen med det. Det hjelper ikke å sutre til deg om at han føler seg annenrangs. Skjerpings til gubben 😉

 

Heia, heia!

Anonymkode: e2803...f4d

Enig

Anonymkode: a53fd...28f

[Anonym bruker]

Høres ut som oss.. har vært sammen i fem år.. 

Anonymkode: 5317a...7f7