Korrigere barna, eller ikke?

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det prinser og prinsesser vi skal oppdra? At barn ikke tåler slikt er tull og galskap!! Hvordan er det vi oppdrar ungene på? Er det ungene som bestemmer eller er det vi voksne? Pedagogisk riktig, største dritten som er blitt oppfunnet. Derfor det florere med ufordragelige unger med mangel på oppdragelse og respekt! 

Skremmende utvikling . Har ei i familien som utdannet aeg som pedagog og sliter som f... med ungene sine. 

Anonymkode: e87e1...d99

Forresten.. Umulige unger har ikke noe med pedagogikk i bhg å gjøre. Det handler om foreldre som ikke setter grenser. 

Anonymkode: 30838...880

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hallo i luken ! Barn er ikke verre enn før. De har forsket på dette i mange år, og funnet ut hva som er best. Ja til pedagogikk! 

Anonymkode: 30838...880

Tull!! Det ser du bare på skolen..har 2 skolebarn og fyy så frekke unger er!

Anonymkode: e87e1...d99

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forresten.. Umulige unger har ikke noe med pedagogikk i bhg å gjøre. Det handler om foreldre som ikke setter grenser. 

Anonymkode: 30838...880

Neivell? Hvor er det barna er mest i løpet av dagene? 

Anonymkode: e87e1...d99

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull!! Det ser du bare på skolen..har 2 skolebarn og fyy så frekke unger er!

Anonymkode: e87e1...d99

Og det mener du er pedagogenes feil? hva med foreldrene?

Anonymkode: 84dc7...f55

[Anonym bruker]

HI her.

Okei, dette er kanskje litt på siden, men hva mener dere pedagoger om «fri oppdragelse,» da?

Eksempel: naboene hadde ei lita jente på 4 år på besøk. Denne lille jenta fløy rundt som en stikk, inn til oss, inn til de andre naboene, åpnet skuffer og skap, ba om mat og drikke, lekte med våre barns leker, tok de med ut, kastet de fra seg, og løp videre. Foreldrene var ikke å se, og vi hadde vår fulle hyre med å passe på. Hun ble ikke snakket til av noen andre enn oss, og de andre naboene som ble invadert. Etter to dager med dette, sa vi ifra til jenta på en bestemt, men rolig måte. Det hjalp ingenting, hun fortsatte på samme måte de neste dagene og.

Hva hadde vært pedagogisk korrekt av meg å gjøre i denne situasjonen, sånn egentlig, for å få stoppet henne?

Anonymkode: 866e7...dcb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her.

Okei, dette er kanskje litt på siden, men hva mener dere pedagoger om «fri oppdragelse,» da?

Eksempel: naboene hadde ei lita jente på 4 år på besøk. Denne lille jenta fløy rundt som en stikk, inn til oss, inn til de andre naboene, åpnet skuffer og skap, ba om mat og drikke, lekte med våre barns leker, tok de med ut, kastet de fra seg, og løp videre. Foreldrene var ikke å se, og vi hadde vår fulle hyre med å passe på. Hun ble ikke snakket til av noen andre enn oss, og de andre naboene som ble invadert. Etter to dager med dette, sa vi ifra til jenta på en bestemt, men rolig måte. Det hjalp ingenting, hun fortsatte på samme måte de neste dagene og.

Hva hadde vært pedagogisk korrekt av meg å gjøre i denne situasjonen, sånn egentlig, for å få stoppet henne?

Anonymkode: 866e7...dcb

Sikker på at det var fri oppdragelse som var problemet? Og ikke en diagnose?

De få barna som ikke oppfører seg hos oss er det noe med (uavhengig av diagnostisert eller ei). For de fleste barn har gått i barnehage og på skole, og skjønner godt når de har voksne rundt seg som setter grenser. Men har de en utviklingsforstyrrelse feks, så mangler de evnen til å tyde andres kroppsspråk og ting som sies mellom linjene.

Anonymkode: 1075f...e97

[Anonym bruker]

Blir litt matt av noen av svarene du får.. Barna i dag skal visst mestre det meste,men ikke få noe veiledning på veien 🧐

Og at ped.leder korrigerer deg mens barna hører på er visst ok!

Jeg er selv ped.leder og kunne ikke tenkt meg å korrigere voksne foran barna. Jeg kan korrigere både barn og voksne ,men da på en diskré måte.

 

Det er faktisk vår oppgave som voksne i bhg å rettlede barna.

Anonymkode: ffc15...467

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sikker på at det var fri oppdragelse som var problemet? Og ikke en diagnose?

De få barna som ikke oppfører seg hos oss er det noe med (uavhengig av diagnostisert eller ei). For de fleste barn har gått i barnehage og på skole, og skjønner godt når de har voksne rundt seg som setter grenser. Men har de en utviklingsforstyrrelse feks, så mangler de evnen til å tyde andres kroppsspråk og ting som sies mellom linjene.

Anonymkode: 1075f...e97

Hvis barnet har en diagnose, så bør vel foreldrene følge litt ekstra med? 

Har selv en med adhd.. Fungerer greit nå med medisinering, men har jo vært noen harde tak mens det har vært utprøvinger på de. Når han var på det "værste" så lot jeg han da aldri løpe rundt og plage naboene! Det har jeg forsåvidt heller ikke latt de andre barna gjøre. Når de var 4, så hadde jeg da alltid kontroll på hvor de var.

 

En diagnose er forresten ikke noen unnskyldning til å la unga løpe inn og forsyne seg av leker og mat hos andre! Det er en forklaring på hvorfor barnet kanskje ikke tar imot beskjeder på lik linje med resten av flokken, men det er da jammen mitt ansvar som mor at det ikke går utover andre

Anonymkode: 32977...6dd

[Anonym bruker]

Et stort spørsmål når det gjelder rettledning, er jo barnas virkeldighetsopofattelse. Jeg tror ikke alltid vi voksne tar inn over oss eller forstår at en 5årings verdensbilde ser kollosalt annerledes ut enn vårt eget. At retting kan gå ut over selvfølelsen er én ting, men å «forstyrre» barns virkelighetskonstruksjon tenker jeg er en annen, som vi voksne driver med ofte. 

F.eks. kan min 5åring komme hjem og si at det finnes en rosa hulk også og at den gule og den rosa hulken kjemper med den grønne. Han har ikke tenkt så mye på hvor dette skjer, eller om det er på ekte eller bare i hans hode. For han er ikke det så nøye enda. Poenget er at det finnes to-tre hulker, og de kjemper, og det er spennende. For handler det om hva som skjer hulkene i mellom. Om kamp mellom godt og ondt, relasjon, motorikk. Han utvikler forestillingsevner, fordypningsevner og kreativitet. Det er der han er. Å, sier jeg. Og prøver å ikke forstyrre den historien for mye. Jeg spør og graver ikke, men lar den leve videre på hans premisser. Og ser at han spacer ut ved middagsbordet. Jeg kan se at han sitter og ser på disse hulkene, og at for han er det enormt spennende. Jeg spør kanskje litt om hva som skjer, men jeg lar han drive den historien.

Malt for mange voksne ville hoppet inn og begynt å fortelle om sin virkelighetsverden. De ville forklart at hulken er en TV-figur, at han ikke finnes på ordentlig, kanskje forklart litt om historien bak hulken og moralisert litt om at det ikke er ok å sloss. Det er i og for seg greit å gjøre det av og til. Men i vår kultur er det vanlig å konsekvent møte barna på den måten, og da fratar vi dem en dimensjon i livet og en mulighet til vekst som er ganske viktig. 

Når vi velger den tilnærmingsmåten, så ødelegger vi noe for barna. De skal få lov til å være der de er. Det er jo derfor det er så fælt med denne alt for tidlige skolestarten. En 5åring er på en helt annen planet enn en 7-åring. Og om vi skal begynne å klargjøre dem til denne skolestarten, så får skolen og voksnes virkelighetskonstruksjoner hender ned i bhg, og det synes jeg i hvert fall ikke den skal ha. 

Anonymkode: 34df6...726

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Neivell? Hvor er det barna er mest i løpet av dagene? 

Anonymkode: e87e1...d99

Jeg har et barn som hadde problemer i en periode. Vi hadde møter med forskjellige instanser.. guess what.. alt ble bra etter at vi foreldrene ble flinkere med grensesetting. Bhg gjorde alt riktig. Vi har en god, fin, snill , omsorgsfull og empatisk unge. Men hun oppførte seg litt.. Ja.. umulig. Ville ha viljen sin b.l.a. 

Nå er hun og vi harmoniske og alt er bra. Fordi vi foreldrene har skjerpet oss. 

De i bhg gjør en formidabel jobb. 

Anonymkode: 30838...880

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et stort spørsmål når det gjelder rettledning, er jo barnas virkeldighetsopofattelse. Jeg tror ikke alltid vi voksne tar inn over oss eller forstår at en 5årings verdensbilde ser kollosalt annerledes ut enn vårt eget. At retting kan gå ut over selvfølelsen er én ting, men å «forstyrre» barns virkelighetskonstruksjon tenker jeg er en annen, som vi voksne driver med ofte. 

F.eks. kan min 5åring komme hjem og si at det finnes en rosa hulk også og at den gule og den rosa hulken kjemper med den grønne. Han har ikke tenkt så mye på hvor dette skjer, eller om det er på ekte eller bare i hans hode. For han er ikke det så nøye enda. Poenget er at det finnes to-tre hulker, og de kjemper, og det er spennende. For handler det om hva som skjer hulkene i mellom. Om kamp mellom godt og ondt, relasjon, motorikk. Han utvikler forestillingsevner, fordypningsevner og kreativitet. Det er der han er. Å, sier jeg. Og prøver å ikke forstyrre den historien for mye. Jeg spør og graver ikke, men lar den leve videre på hans premisser. Og ser at han spacer ut ved middagsbordet. Jeg kan se at han sitter og ser på disse hulkene, og at for han er det enormt spennende. Jeg spør kanskje litt om hva som skjer, men jeg lar han drive den historien.

Malt for mange voksne ville hoppet inn og begynt å fortelle om sin virkelighetsverden. De ville forklart at hulken er en TV-figur, at han ikke finnes på ordentlig, kanskje forklart litt om historien bak hulken og moralisert litt om at det ikke er ok å sloss. Det er i og for seg greit å gjøre det av og til. Men i vår kultur er det vanlig å konsekvent møte barna på den måten, og da fratar vi dem en dimensjon i livet og en mulighet til vekst som er ganske viktig. 

Når vi velger den tilnærmingsmåten, så ødelegger vi noe for barna. De skal få lov til å være der de er. Det er jo derfor det er så fælt med denne alt for tidlige skolestarten. En 5åring er på en helt annen planet enn en 7-åring. Og om vi skal begynne å klargjøre dem til denne skolestarten, så får skolen og voksnes virkelighetskonstruksjoner hender ned i bhg, og det synes jeg i hvert fall ikke den skal ha. 

Anonymkode: 34df6...726

Det er jo ikke sammenlignbart! Min sønn har to søsken som gjør mye rart. (Fantasisøsken) han forteller om de hver dag! Og jeg spiller med og lar han fantasere. Men jeg korrigerer han om han hopper over et tall i rekka eller uttaler et ord feil likevel. 

Anonymkode: 685ec...5da

[Anonym bruker]

Som mor mener jeg du har rett, hva som er «pedagogisk riktig» vet jeg ikke. Min sønn er 3år å jeg gjør som deg. Sier han «jeg gikk til barnehagen i morgen» sier jeg»ja, vi gikk til barnehagen i går». Jeg påpeker aldri at han sier det feil men jeg gjentar det riktig. Ser i henting galt i det. At skoene sitter galt er heller ikke heldig for føttene. For at barna skal lære må msn også vise de hva som er rett. For at de skal lære seg å telle må de også lære ved at man teller riktig sammen med dem. 

Anonymkode: 8e195...76c

[Anonym bruker]

Det handler mye om måten det blir sagt på, synes jeg. I barnehagen der jeg jobbet som støttepedagog, hadde vi en avtale om at vi voksne kunne rettlede på en positiv måte. Vi kalte skoene for venner eller uvenner. Hvis de er på feil fot peker de fra hverandre. Vi kunne da si til barna: «Vil ikke den ene foten leke med den andre?» eller «Å, så gode venner føttene dine er i dag, det var jammen hyggelig». Dette ble da sagt med en humoristisk tone. Barna lo, vi lo og det styrket relasjonen vår med barna. 😊

Anonymkode: f577f...418

[Anonym bruker]

Greit å stille spørsmål her i tillegg til å spørre pedagogen på din arbeidsplass. 

Anonymkode: 83a7f...6d5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, la oss droppe all utdanning til både barnehage og skole. Hva skal vi egentlig med lærere og barnehagelærere? La oss bare gå tilbake til da man irettesettelse barn med ris. Ingen tok skade av det heller, blåmerkene forsvant jo fort og ungen gjorde aldri det igjen. 

Skjønner du ikke at pedagogikk er basert på lange undersøkelser og forsking? Det er ikke noe man bare har funnet på, alt er bevist å være til det beste for barnet. Du er nok så gammeldags at du ikke ønsker å åpne øynene for at oppdragelsen du ga for 30 år siden kanskje ikke var den beste, men trøst deg med at den var nok det beste ut i fra det du visste ds. Men idag vet vi heldigvis bedre. 

Anonymkode: 5d3e0...807

Om denne måten er så fantastisk: hvorfor er det da så mange unge som sliter psykisk? Og hvordan er vi sikre på at alle pedagoger oppfatter alt pensum rett? Synes du eksemplet i dette innlegget er OK? Å irettesette den voksne høylytt foran alle barna?

Jeg har flere bekjente som har fått påprakket diagnoser på barna sine (barn ned i 2-3 års alderen), der pedleder i barnehagen mener det må være noe «unormalt». Dette er unger som er helt normale og har blitt flotte barn som eldre. Jeg har også flere bekjente som er pedagoger, der ungene er ufordragelige, klager høylytt over at de ikke liker maten og ekstremt lite selvstendige. Skal alltid henge rundt de voksne, og har problemer med å passe inn i barneflokken. Alt skal gjøres på deres måte, og får de ikke viljen sin, trekker de seg unna. 

Verden er ikke pedagogisk korrekt, og da blir det fort tøft for de som har blitt behandlet med silkehansker hele barndommen..

Anonymkode: 630c2...a47

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke sammenlignbart! Min sønn har to søsken som gjør mye rart. (Fantasisøsken) han forteller om de hver dag! Og jeg spiller med og lar han fantasere. Men jeg korrigerer han om han hopper over et tall i rekka eller uttaler et ord feil likevel. 

Anonymkode: 685ec...5da

Joda. Om Hi har denne tilnærmingsmåten hver gang, så er det det. Nå er jo ikke jeg i bhg til hi, og det er vanskelig å si noe om hva som skjer der, men om det er sånn at hun alltid henger seg opp i de voksnes virkelighet, så kan det gå på bekostning av noe annet. Det var poenget mitt. 

Anonymkode: 34df6...726

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda. Om Hi har denne tilnærmingsmåten hver gang, så er det det. Nå er jo ikke jeg i bhg til hi, og det er vanskelig å si noe om hva som skjer der, men om det er sånn at hun alltid henger seg opp i de voksnes virkelighet, så kan det gå på bekostning av noe annet. Det var poenget mitt. 

Anonymkode: 34df6...726

Neida, det gjør jeg ikke. 😉 

HI

Anonymkode: 866e7...dcb