Har min sønn ingen rettigheter her ?

[Anonym bruker]

For en lei situasjon! Men ser ikke noe problem med at du hjelper til så lenge du har muligheten til det og at barnet vokser opp med sin far og mor. Ikke noe som tilsier at de ikke skal klare det. Barnet kommer til å bli høyt elsket uansett

 

Masse lykke til! 

Anonymkode: 66eb5...3ba

[Anonym bruker]

tusen takk for alle gode ord.

vert på møte i dag, foreldrene til jenta står på sitt om og adoptere bort barnet,men hun som hjalp oss sa at det var ikke aktuelt at det ble adoptert bort da min sønn ikke skriver under.

Så nå skal de unge få videre hjelp og hun må skrive under på at hun ikke ønsker noe kontakt med barnet hvis det er dette hun ønsker, håper virkelig at de får hjelp og at hvis hun vil være i barnets liv så må hun gå i mot sine foreldre

Anonymkode: 47630...4f2

[Anonym bruker]

Sønnen din kommer sikkert til å være flink til å ta ansvar de første ukene når du går hjemme, men hvordan tror du det blir når han må være hjemme fra skolen for å passe en syk toåring eller stå opp hver morgen klokka 5 når barnet båkner på den tiden og hva når han må si nei til å være med russen fordi det er sommeravslutning i barnehagen.

Hvordan blir det når han må droppe å ta lappen fordi barnet trenger vinterdress og hvor lett tror du det blir for ham å sørge for at alt går bra med skolestart når han er 21?

Hvordan skal han få penger til alt barnet trenger og Tror du det er mange jenter som vil være kjæreste med en gutt som bor hjemme hos mor og aldri kan gå ut uten en unge på slep.

Hva om foreldrene til jente får ansvaret for barnet og sønnen din må betale bidrag i hele ungdomstiden?

Anonymkode: bc782...1d6

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Sønnen din kommer sikkert til å være flink til å ta ansvar de første ukene når du går hjemme, men hvordan tror du det blir når han må være hjemme fra skolen for å passe en syk toåring eller stå opp hver morgen klokka 5 når barnet båkner på den tiden og hva når han må si nei til å være med russen fordi det er sommeravslutning i barnehagen.

Hvordan blir det når han må droppe å ta lappen fordi barnet trenger vinterdress og hvor lett tror du det blir for ham å sørge for at alt går bra med skolestart når han er 21?

Hvordan skal han få penger til alt barnet trenger og Tror du det er mange jenter som vil være kjæreste med en gutt som bor hjemme hos mor og aldri kan gå ut uten en unge på slep.

Hva om foreldrene til jente får ansvaret for barnet og sønnen din må betale bidrag i hele ungdomstiden?

Anonymkode: bc782...1d6

Dette er umulig å si noe om. Kan hende det går fint.

Foreldrene til jenta ønsker jo ikke barnet. Hvorfor skulle de få omsorgen da?? All den tid hi faktisk ønsker å bidra? 

Tror de fleste vil være enige at det ikke er ideelt å få barn så tidlig. Men ser ikke hvorfor det skulle være verre for en gutt å bli det, enn ei jente.

Anonymkode: 66021...f45

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er umulig å si noe om. Kan hende det går fint.

Foreldrene til jenta ønsker jo ikke barnet. Hvorfor skulle de få omsorgen da?? All den tid hi faktisk ønsker å bidra? 

Tror de fleste vil være enige at det ikke er ideelt å få barn så tidlig. Men ser ikke hvorfor det skulle være verre for en gutt å bli det, enn ei jente.

Anonymkode: 66021...f45

Jeg hadde vært like negativ om det hadde vært en jente. Så unge gutter og jenter er rett og slett ikke modne nok til å være foreldre. Jeg har aldri vært borte i noen som har klart det.

Hvis besteforeldrene tar ansvaret og opptrer som de egentlige foreldrene i hele oppveksten kan de jo gå bra, men jeg synes det er dårlig gjort mot barnet å ta sjansen.

Anonymkode: bc782...1d6

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste for dette barnet er å bli adoptert bort til en stabil familie. Det er mange som vil ta imot en nyfødt baby som skal adopteres bort.

Skjønner at gutten din synes dette er leit, men aner han i det hele tatt hvor mye som kreves for å bli pappa. De færreste jenter er klare for å bli mamma som tenåringer, og enda færre gutter. Om gutten din får hovedomsorgen, så er det jo i praksis du som fungere som barnets mamma. Du sier at du er alenemor, ønsker du ikke at gutten din skal unngå å starte livet sitt som alenepappa?

Anonymkode: fc0e1...21d

[Anonym bruker]

Jeg tror sønnen din klarer dette helt fint jeg! Å så fantastisk at du vil støtte han! Jeg x fingrene for dere. 

 

Anonymkode: 8caa3...98e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

tusen takk for alle gode ord.

vert på møte i dag, foreldrene til jenta står på sitt om og adoptere bort barnet,men hun som hjalp oss sa at det var ikke aktuelt at det ble adoptert bort da min sønn ikke skriver under.

Så nå skal de unge få videre hjelp og hun må skrive under på at hun ikke ønsker noe kontakt med barnet hvis det er dette hun ønsker, håper virkelig at de får hjelp og at hvis hun vil være i barnets liv så må hun gå i mot sine foreldre

Anonymkode: 47630...4f2

Vær klar på at dere ønsker jenta velkommen. Skal barnet bo hos deg og sønnen din så kan jenta komme på samvær når hun vil.

Før eller siden vil hun flytte hjemmefra, og selv om hun ikke vil være hovedomsorgsgiver vil hun helt sikkert (ihvertfall etterhvert) ha samvær.

Anonymkode: 200f2...54b

[Anonym bruker]

Vanskelig sak. Det jeg syns enkelte glemmer litt, er hvordan dette vil utvikle seg i det lange løp. Hva skader relasjoner og preger unge liv mest/minst både psykisk og fysisk, og hva kan ofre for at alle kommer best mulig utav dette. En sekstenåring er  om 4 år tjue. 4 år er ikke så lang tid, og ungdommer utvikler seg enormt fram til de er 25-30. 

Det er sannsynlig at de vil trenge mye hjelp de første årene, hvis de får et barn. Er dere alle rause med hverandre, og stiller opp for hverandre, er det ganske sannsynlig at dere vil få et nytt type bånd/forhold/bånd mellom dere, og dere vil være gode forbilder for ungdommene så lenge dere jobber for å være velfungerende og ha god kommunikasjon. Og barnet kan vise seg å bety veldig mye for veldig mange med tiden. Et menneske og familiemedlem det vil være utenkelig å ikke ha tilstede. Det TRENGER jo ikke bli sånn, det kan bli mange kamper også men ingenting er kun en dans på roser.

Hva er sannsynlig at vil skje ved at barnet blir bortadoptert? Det barnet vil ikke bli visket bort fra hukommelsen hos noen av dere, selv om det ikke er der lengre. Kanskje vil begge ungdommene klandre dere og tenke at dere ikke stilte opp når det virkelig trengtes. Hvorfor var ikke det lille mennesket verd dét? Og hvorfor var ikke DE verdt det? Selv om de har vært veldig uheldig/uforsiktig. Og jeg tror ikke noen av oss kan forestille oss hvordan det er å vite at man har et barn der ute et sted som man ikke får vite noe om, beskyttet eller gledet seg over. Skal man pålegge to ungdommer et liv med evt slike tanker? Dårlig samvittighet? Folk er selvsagt forskjellig, men jeg tror det kan være veldig ødeleggende følelsesmessig, og for utviklingen til å bli et voksent menneske som forventes å ta ansvar for sine handlinger.

Så har vi barnet - hvordan vil det få det med vissheten om at det ble adoptert bort? I Norge - et rikt land hvor det skjer svært sjelden. Det er ikke sikkert at barnet noen gang får vite at det er adoptert, men min erfaring er at sannheten kommer fram til slutt uansett. Uvisshet og hemmeligheter er sjeldent en god ting.

Min egen mann ble født av en 16-åring, og det var kompliserte forhold i starten. Jeg kan levende forestille meg at det ikke var lett der og da, men han er en flott mann som gir mye glede til hele storfamilien. Det hadde vært helt annerledes uten han, og han er en ressurs for alle. Jeg tenker at mange liv ville vært fattigere uten han, og jeg syns også synd på den andre delen av hans biologiske familie, som valgte/ble tvunget til å velge han bort. 

I mitt hode er muligheten for at det vil bli utrolig bra å beholde barnet og hjelpe med å ta vare på det MYE større enn muligheten for at det vil være BEDRE å adoptere bort. Faktisk gjelder faktisk dette også dersom din sønns kjæreste ikke ønsker å beholde barnet - hadde jeg vært deg ville jeg gjort ALT for at sønnen ikke måtte gi fra seg barnet sitt og ditt barnebarn. Lykke til - og husk at situasjonen vil være helt annerledes om 1 år, 3 år, 5 år, 18 år osv! 🙂

Anonymkode: cdc12...095

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt kontakt med barnevernet og hørt om du kunne være fosterhjem for barnet den første tiden, da vil du bli frikjøpt fra din jobb ihvertfall det første året. Så kan sønnen din ta mer og mer ansvar etterhvert som han blir eldre og mer voksen.

Anonymkode: 9e35e...5fb

[Anonym bruker]

Kjempe flott at du kan hjelpe og kjempe flott at han tar ansvar. Jeg tenker at du kjenner din sønn best og vet hva han kan få til med litt hjelp. 

For de som skrev noe om bidrag så er han ikke bidragspliktig når han studerer og ikke har vært i jobb enda, da ville det vært staten som sto for den delen. 

Jeg er sikker på at dere klarer å få det til slik at han kan være far, student og kompis av og til. Ønsker dere lykke til. 

Anonymkode: a49c6...943

[Anonym bruker]

På 26.5.2018 den 22.51, Anonym bruker skrev:

Støtter den, så lenge du har ressurser til det.

Anonymkode: 6985a...7a4

Som f.eks fosterforeldre, så får man jo en liten sum for dette for å dekke kostnader i forbindelse med et barn. Jeg kjenner noen i omgangskretsen min som er fosterforeldre for barnebarnet sitt og de biologiske foreldrene til ungen, har barnet et par helger per mnd.

Anonymkode: 3e023...19e

[Anonym bruker]

Gutten din er flott og moden og modig! Og han er heldigere med sine foreldre enn denne stakkars jenta! Dette kommer til å gå fint på alle mulige måter💕

Anonymkode: 072f8...054

[Anonym bruker]

Jeg håper du har gjort det klinkende klart for jenta at du har åpne armer for henne. At om hun velger å trosse sine foreldre, så har hun et hjem hos deg og din sønn. At dette skal dere få til sammen, og at hun dessverre må bli voksen og kanskje ta det vanskeligste valget hun noen gang kommer til å måtte ta. Men at du er der for henne, uansett. Og om hun i første omgang lar seg kue av foreldrene, så ikke avis henne om tre måneder eller tre år om hun velger å snu. 

Prøv å snakk med hennes foreldre, og si at her er dere unge spreke besteforeldre som alle kan trå til å hjelpe disse ungdommene og babyen til å få dette til, om dere trår til sammen. Men at du er klar til å ta jobben alene.

Lykke til!

Anonymkode: acd5d...2da

[Anonym bruker]

vi skal beholde barnet. hvordan det blir ennå vet jeg jo ikke.

Men jenta er alltid velkommen til oss uansett om 2 år eller 4 år om hun vil komme tilbake til min sønn og sitt barn, døra står oppe.

Sønnen min vil ta ansvar for barnet sitt, og selvom han er ung skal han få prøve selvom han er ung for alderen. Det kan gå veldig bra.

Synd at så mange er så negative her

Anonymkode: 47630...4f2

[Anniedoug]

Jeg tror dette vil gå veldig bra. Du virker å ha et realistisk bilde av hva dette vil kreve både av sønnen din og deg, og det er utrolig hva man klarer om man må! Jeg tør spå at både jenta og hennes foreldre vil ønske kontakt når barnet er født. Høres ut for meg som barnet vil bli møtt med mye kjærlighet og omsorg! 

[Hjertefru]

På 29.5.2018 den 21.53, Anonym bruker skrev:

Vanskelig sak. Det jeg syns enkelte glemmer litt, er hvordan dette vil utvikle seg i det lange løp. Hva skader relasjoner og preger unge liv mest/minst både psykisk og fysisk, og hva kan ofre for at alle kommer best mulig utav dette. En sekstenåring er  om 4 år tjue. 4 år er ikke så lang tid, og ungdommer utvikler seg enormt fram til de er 25-30. 

Det er sannsynlig at de vil trenge mye hjelp de første årene, hvis de får et barn. Er dere alle rause med hverandre, og stiller opp for hverandre, er det ganske sannsynlig at dere vil få et nytt type bånd/forhold/bånd mellom dere, og dere vil være gode forbilder for ungdommene så lenge dere jobber for å være velfungerende og ha god kommunikasjon. Og barnet kan vise seg å bety veldig mye for veldig mange med tiden. Et menneske og familiemedlem det vil være utenkelig å ikke ha tilstede. Det TRENGER jo ikke bli sånn, det kan bli mange kamper også men ingenting er kun en dans på roser.

Hva er sannsynlig at vil skje ved at barnet blir bortadoptert? Det barnet vil ikke bli visket bort fra hukommelsen hos noen av dere, selv om det ikke er der lengre. Kanskje vil begge ungdommene klandre dere og tenke at dere ikke stilte opp når det virkelig trengtes. Hvorfor var ikke det lille mennesket verd dét? Og hvorfor var ikke DE verdt det? Selv om de har vært veldig uheldig/uforsiktig. Og jeg tror ikke noen av oss kan forestille oss hvordan det er å vite at man har et barn der ute et sted som man ikke får vite noe om, beskyttet eller gledet seg over. Skal man pålegge to ungdommer et liv med evt slike tanker? Dårlig samvittighet? Folk er selvsagt forskjellig, men jeg tror det kan være veldig ødeleggende følelsesmessig, og for utviklingen til å bli et voksent menneske som forventes å ta ansvar for sine handlinger.

Så har vi barnet - hvordan vil det få det med vissheten om at det ble adoptert bort? I Norge - et rikt land hvor det skjer svært sjelden. Det er ikke sikkert at barnet noen gang får vite at det er adoptert, men min erfaring er at sannheten kommer fram til slutt uansett. Uvisshet og hemmeligheter er sjeldent en god ting.

Min egen mann ble født av en 16-åring, og det var kompliserte forhold i starten. Jeg kan levende forestille meg at det ikke var lett der og da, men han er en flott mann som gir mye glede til hele storfamilien. Det hadde vært helt annerledes uten han, og han er en ressurs for alle. Jeg tenker at mange liv ville vært fattigere uten han, og jeg syns også synd på den andre delen av hans biologiske familie, som valgte/ble tvunget til å velge han bort. 

I mitt hode er muligheten for at det vil bli utrolig bra å beholde barnet og hjelpe med å ta vare på det MYE større enn muligheten for at det vil være BEDRE å adoptere bort. Faktisk gjelder faktisk dette også dersom din sønns kjæreste ikke ønsker å beholde barnet - hadde jeg vært deg ville jeg gjort ALT for at sønnen ikke måtte gi fra seg barnet sitt og ditt barnebarn. Lykke til - og husk at situasjonen vil være helt annerledes om 1 år, 3 år, 5 år, 18 år osv! 🙂

Anonymkode: cdc12...095

Så bra at du satte ord på dette. Nei, selv om barnet blir bortadoptert viskes det ikke vekk. 

Ser ingen grunn til at ikke hi og familien skal greie dette sammen. Blod er tykkere enn vann.... Klisje, men sant i de aller fleste tilfeller.