Har min sønn ingen rettigheter her ?

[Anonym bruker]

Min sønn har dessverre kommet i en situsjon som er vanskelig for oss alle, han har hatt samme kjæreste siden han var 12 og nå er hun gravid i 6mnd, de er 15 år, de sa i fra så sent at man ikke kunne ta abort, foreldrene hennes vil adoptere vekk barnet,noe min sønn er helt i mot.

Datteren tør ikke og gå mot foreldrene sine her, har de noe og si når de er under seksuell lavalder og ikke myndig, eller er det jentas foreldre som har alt makten her ?

Dette er jo selvsagt ingen drømme situsjon for verken meg eller min sønn, som begynner i 10 til høsten,men han vil stå for hva han har gjort og han elsker både sitt barn og kjæreste.

være så snill og ikke døm oss, vi er i en svært vanskelig situsjon. Håper på gode råd og ikke noe spydige kommentarer

Anonymkode: 47630...4f2

[Anonym bruker]

Nei det har han ikke. Og det er ikke bare bare å adoptere bort et barn i Norge heller. Hva om dere overtar omsorgen for barnet? Da selvsagt du og din eventuelle mann. 

Anonymkode: 9383c...990

[klg,2 boys now:)]

Vil du ta over ansvaret?at de alle 3 kan bo hos deg

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Min sønn har dessverre kommet i en situsjon som er vanskelig for oss alle, han har hatt samme kjæreste siden han var 12 og nå er hun gravid i 6mnd, de er 15 år, de sa i fra så sent at man ikke kunne ta abort, foreldrene hennes vil adoptere vekk barnet,noe min sønn er helt i mot.

Datteren tør ikke og gå mot foreldrene sine her, har de noe og si når de er under seksuell lavalder og ikke myndig, eller er det jentas foreldre som har alt makten her ?

Dette er jo selvsagt ingen drømme situsjon for verken meg eller min sønn, som begynner i 10 til høsten,men han vil stå for hva han har gjort og han elsker både sitt barn og kjæreste.

være så snill og ikke døm oss, vi er i en svært vanskelig situsjon. Håper på gode råd og ikke noe spydige kommentarer

Anonymkode: 47630...4f2

Barnet kan ikke adopteres uten foreldrenes signatur, men begge foreldrene er jo umyndige. Så dere må søke juridisk bistand. Og kanskje må du oppnevnes som verge for ditt barnebarn midlertidig hvis din sønn vil ha barnet hjem og oppdra det. Men hun kan altså ikke adoptere barnet bort uten at han også samtykker.

Anonymkode: 3a505...f4e

[Anonym bruker]

Ingen av dem er gamle nok til å ha ansvaret for barnet, men dere kan jo kontakte barnevernet og be om at han blir registrert som får og får omsorgen for barnet mot at dere hjelper til så mye som nødvendig. 

Er han klar for å ta et år permisjon fra skolen, nattevåk, aldri fri om kvelden osv?

Anonymkode: bc782...1d6

[Anonym bruker]

Nei, de kan ikke adoptere bort barnet, det skal litt til å få det i Norge, og begge foreldrenes underskrift må til.

Du kan bli fostermor kanskje? Eller han må ta ansvaret med deg som "backup".

Ring Amathea og start der, dere må nok uansett ha jurisisk bistand her.

Anonymkode: 200f2...54b

[Anonym bruker]

Vondt nå, men på sikt er det det beste.

Anonymkode: 93d52...e1e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vondt nå, men på sikt er det det beste.

Anonymkode: 93d52...e1e

Hva er det beste? 

Anonymkode: 2e05f...21e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva er det beste? 

Anonymkode: 2e05f...21e

Det kan du vel tenke deg til?? Hun mener selvsagt at en bør adoptere bort babyen

Anonymkode: b2022...c6c

[Anonym bruker]

Du må skaffe deg juridisk hjelp. Barnet vil ikke bli adoptert bort, men hvis ingen av besteforeldrene kan/vil ta ansvaret for barnet vil det komme i fosterhjem. De blir ikke nektet kontakt med barnet grunnet alder. 

Anonymkode: 9a8fe...8c5

[Anonym bruker]

Jo, han har rettigheter.

Det er Bufdir som håndterer samtykkeadopsjoner innenlands, dere kan kontakte dem for veiledning om regelverket. Dersom det er en kjent far og denne ikke samtykker, skal det veldig mye til at det blir en adopsjon - og det vil ikke bli en rask og enkel prosess som det kunne vært om de begge var enige (da kan det hele være endelig på ca seks måneder etter fødsel).

Om hun og/eller hennes foreldre/andre i nettverket ikke ser for seg å ha omsorgen for barnet, må far - altså din sønn - evt dere eller noen i deres nettverk vurdere om dere ser for dere å kunne ha omsorg for barnet. Alternativet om ingen gjør det vil jo være fosterhjem, dersom far ikke samtykker til adopsjon.

Det kan være hensiktsmessig for dere å kontakte en advokat for veiledning. Ikke med tanke på gå til "krig" mot denne jentas foreldre, de er sannsynligvis også fortvilet og dere bør sette alt inn på å få til en løsning dere alle kan leve med også om ti og femten år, men for å klargjøre rettigheter og alternativer underveis.

Lykke til.

Anonymkode: ff9ed...927

[Anonym bruker]

For barnet er adopsjon bedre enn fosterhjem og det beste for barn er voksne omsorgspersoner. Barn som skal oppfostre barn er sjelden en god idé. 

Dere burde realitetsorientere barnet deres slik at adopsjon kan gjennomføres 

Anonymkode: 41aa2...7ee

[Eliseflisa]

Hadde dette vært mitt barn og barnebarn hadde jeg tatt over omsorgen

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Eliseflisa skrev:

Hadde dette vært mitt barn og barnebarn hadde jeg tatt over omsorgen

Støtter den, så lenge du har ressurser til det.

Anonymkode: 6985a...7a4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan utsette et lite barn for en start i livet hvor en knapt 15 år gammel gutt tror han skal være pappa. Stakkars unger, både de vordende foreldrene og den som er på vei. 

Anonymkode: 59448...b29

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan du kan utsette et lite barn for en start i livet hvor en knapt 15 år gammel gutt tror han skal være pappa. Stakkars unger, både de vordende foreldrene og den som er på vei. 

Anonymkode: 59448...b29

Jeg er ikke HI, men tenker likens som HI. Jeg har for øvrig vært 15 år selv også, jeg var ikke gravid da(og var ingenting som tilsa at jeg kunne bli det heller), men jeg hadde samtaler med venninner om hva jeg ville gjøre dersom jeg ble gravid. Jeg var allerede da abortmotstander, og jeg vet at jeg aldri hadde tilgitt den/dem som hadde tvingt meg til en abort eller tvingt meg til å adoptere bort mitt barn.
Tenker at en situasjon hvor du/dere som besteforeldre eller det andre paret besteforeldre kan ha hovedomsorgen for barnet til foreldrene er ferdig med skole, og klar for å ha ansvaret er en fin løsning på utfordringen.

Anonymkode: 6985a...7a4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke HI, men tenker likens som HI. Jeg har for øvrig vært 15 år selv også, jeg var ikke gravid da(og var ingenting som tilsa at jeg kunne bli det heller), men jeg hadde samtaler med venninner om hva jeg ville gjøre dersom jeg ble gravid. Jeg var allerede da abortmotstander, og jeg vet at jeg aldri hadde tilgitt den/dem som hadde tvingt meg til en abort eller tvingt meg til å adoptere bort mitt barn.
Tenker at en situasjon hvor du/dere som besteforeldre eller det andre paret besteforeldre kan ha hovedomsorgen for barnet til foreldrene er ferdig med skole, og klar for å ha ansvaret er en fin løsning på utfordringen.

Anonymkode: 6985a...7a4

Og hvordan tenker du at den helt uskyldige parten i dette, barnet, skal få den beste starten? Dette er ren egoisme.

Anonymkode: 59448...b29

[Anonym bruker]

Det er ikke din sønns rettigheter men barnets som burde veie tyngst.

Anonymkode: 59448...b29

[Anonym bruker]

Min venninne fødte et barn 15 år gammel. Hun beholdt barnet, og fullførte skolegang og høgskole uten pauser med mye støtte fra forledre samt barnets (også svært unge) far. Barnet har fått alt det har trengt av omsorg, trygghet og kjærlighet og er i dag en flott tenåring. Ingen tvil om at disse to gikk inn for å bli gode foreldre- og de klarte det! 

Det er fullt mulig å beholde barnet, men det vil kreve kloke voksne som går ganske tungt inn som omsorgspersoner slik at tenåringene med tid kan vokse inn i rollen. Feks jobbe deltid noen år.

Å tvangsadoptere bort noens barn er en ganske grusom ting å gjøre, særlig dersom en ser løsninger i familien. 

Anonymkode: fe28e...80c

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvordan tenker du at den helt uskyldige parten i dette, barnet, skal få den beste starten? Dette er ren egoisme.

Anonymkode: 59448...b29

Barnet kan vel få en god start hos besteforeldre som elsker det, tenker ikke HI skal ta til seg barnet hvis hun egentlig ikke vil, men det virket ikke som det var problemet.
Det må selvfølgelig være en overgang for barnet når det skal begynne å være mer med foreldrene, men tenker at dette kan gå veldig bra bare man samarbeider om det.
jeg hadde aldri tilgitt min mor eller min svigermor om de hadde tvunget meg til å adoptere bort mitt barn. De er også bare barn, hvilke barn skal man ta hensyn til? De som er 15 år og gleder seg til å få barn, eller barnet som ikke vet om noe annet liv uansett hvilket liv det får. Det kan dessuten bli et bra liv. Man vet uansett ikke noe om adoptivforeldre selv om de slipper igjennom "kontrollen".

Tenker at om barnet har besteforeldre som er gode omsorgspersoner, så kan det være vel så bra som noe annet. Fikk selv barn ganske ung, jeg var 18 da, og ja, jeg vet at det er stor forskjell på en 15/16 åring og en 18 åring, men jeg hadde ingen nære omsorgspersoner oppi meg og barnet, og var mye mer alene enn disse unge foreldrene blir. Jeg var også alenemor, det var mye kun meg og barnet i hverdagen.

Anonymkode: 6985a...7a4

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

For barnet er adopsjon bedre enn fosterhjem

 

Anonymkode: 41aa2...7ee

Det var da veldig kategorisk. Mange psykologer vil være uenig med deg i dette, på grunn av at man da fratar barnet all form for tilknytning. 

Anonymkode: 3a505...f4e

[Anonym bruker]

Jeg er selv 38 år, og mor til en 16 åring. Hadde hun blitt gravid, funnet ut av det for sent. Så hadde jeg selvfølgelig hjulpet henne alt jeg kunne. Jeg skulle jo ikke være mor til barnet, men jeg kunne fint hjulpet 50%, og latt de bo hjemme de første årene. Så lenge dette var noe min datter ønsket. Og jeg tenker det må da være bedre enn at barnet skal adopteres bort. Og selv om man får barn tidlig, kan man bli gode foreldre, og selvfølgelig hjelper det hvis da barnet/barna får god hjelp av sine foreldre og.

Og kjenner en som var adoptert, og han vokste opp hos en fantastisk familie, han sa det selv og, at de hadde gjort alt de kunne for at han skulle ha det bra, gitt han kjærlighet som han var deres. Men han følte seg alltid annerledes, en som ikke passet inn med de. Og han slet alvorlig psykisk, og prøvde å ta livet av seg mange ganger. 

Anonymkode: ea28e...dbf

[Anonym bruker]

Ikke bare bare å bli adoptert bort heller. Jeg hadde hjulpet barnet og barnebarnet mitt. 

Anonymkode: 053b1...803

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Jeg har selv tenkt og være hjemme med barnet til det begynner på barnehagen og vil hjelpe sønnen min mest mulig.

Skjønner dere som sier dette ikke er for barnets beste eller min sønns beste eller barnet, men likevel vil sønnen likevel ta være på barnet sitt.

Så jeg tenker at vi skal få til dette sammen. pappan hans er ikke i bilde og jeg er alenemor til han og søsteren på 19.

Anonymkode: 47630...4f2

[Anonym bruker]

Tror foreldrene til jenta vil beholde når de får vite at de ikke kan nekte dere å overta omsorgen for barnet. Fordi de alltid vil måtte ha barnet i sine omgivelser så vil de nok føle det blir såpass nært at det ville være merkelig å ikke ha noe å gjøre med ungen. 

Snakk med jenta slik at du kan se hvordan hun stiller seg. Når foreldrene hennes får vite at din sønn faktisk har rettigheter (via deg) så vil nok pipa få en annen lyd, bare du se. 

Anonymkode: e3998...a51