Positive historier om førstegangsfødsel?

[Anonym bruker]

Kan jeg få positive (men reAlistiske) historier om hvordan det er å føde for første gang? Finnes forhåpentligvis, men syns jeg hører veldig mye skremsel og hvor utrolig jææææævlig det var. Skjønner jo at det ikke er en dans på roser, og forventer at det skal være vondt, men er det så jævlig og uutholdelig for alle alltid? Er skikkelig redd for å revne etc og, vet ikke hvor vanlig det er? Ønsker ikke sugarcoating, og kanskje det alltid er positivt og negativt i en fødsel, men vil gjerne høre fra deg som ikke nødvendigvis syns det var helvete på jord å føde, eller som har en positiv vinkling på det hele. 

Takk  

Anonymkode: fc11f...130

[Anonym bruker]

Sånn tenkte jeg også før fødselen. Men jeg synes i grunnen ikke det er så ille å føde jeg da... Har jo fått tre barn 😄

Har aldri hatt smertestillende og har aldri hatt komplikasjoner eller revnet. 

Det går stort sett helt fint, men det er det jo ingen som gidder å fortelle historier om!

Anonymkode: 4bd15...2c1

[Anonym bruker]

Det tok ganske lang tid, det var det eneste negative. Selvfølgelig gjør det vondt, er jo ikke positivt det, men jeg trodde det skulle skje noe fra 4 til 10 cm litt kjappere. Jeg valgte epidural til slutt siden det trakk ut, og det kan også ha stoppet opp litt, men var så glad for det valget. Pressriene var ingenting når det først kom til stykket, og det tok litt tid det og, men alt gikk bra. Jeg sitter her høygravid og gleder meg mer til å føde igjen enn å grue meg, rett og slett fordi det i seg selv er en opplevelse. Det vonde glemte jeg fort.

Anonymkode: 0b991...484

[Anonym bruker]

Jeg hadde en positiv opplevelse. Var i utgangspunktet innstilt på at det skulle være helt forferdelig og bestemte meg tidlig i svangerskapet for at jeg måtte stole på at kroppen selv visste hva den skulle gjøre. Fødsel tok ca 12 timer fra riene startet skikkelig. Var hjemme en god stund før vi dro til sykehuset og jeg hadde 4-5 cm åpning da vi ankom. Fikk epidural ganske fort og var glad for det etter å ha fokusert på pusten i 6 timer hjemme først. Følte meg godt ivaretatt hele tiden, selv om fødsel hos meg endte med tang fordi babyen satt fast og ikke roterte skikkelig ned i bekkenet og i tillegg var stjernekikker. Tang var selvfølgelig vondt, men det gikk fort over. Jeg fikk en innvendig rift som ble sydd av gyn rett etter at babyen var ute og jeg sa allerede da at jeg godt kunne født på nytt i morgen 😅 Det står jeg for ennå, 2 år etter 😉.  Så selv om det ikke var noen rettfremfødsel så satt jeg igjen med en god opplevelse der jeg hele tiden følte meg trygg og passet på av folk som kan jobben sin. Jeg er nå gravid på nytt og er ikke redd for ny fødsel ☺ Det kommer nok til å gå kjempefint med din fødsel også 😄

Anonymkode: af58c...152

[Anonym bruker]

Riene var mye vondere enn jeg hadde forestillt meg,å når du itellegg kaster opp på ganske mange av riene pga smerten så blir du fort utslitt. Når jeg først epidural så var det som å komme til himmelen! Det var så ubeskrivelig deilig å slippe smerten! Dessverre skrur de den av når du begynner å presse. Det var ekstremt vondt å presse babyen ut,vondere en  jeg hadde trodd. Men alt i alt hadde jeg egentlig en grei fødsel. Første rie begynte ca 22.00 å 7.15 neste morgen ble han født.Han ble foresten født en uke før termin.

Anonymkode: c4c94...23f

[Anonym bruker]

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at det ikke gjorde vondt å føde. Hadde heller ikke en følelse av at det gjorde det, selv om det nok var vondt. Men det er så rart med fødselssmerter, de er glemt med en gang ungen er ute. Har kun positive minner fra begge mine fødsler. 

Anonymkode: 1c966...6e8

[Anonym bruker]

Jeg var 21 år gammel. Tre timer aktiv fødsel, kun lystgass, baby på 4,2 kg, ingen rifter. Det ble en styrtblødning når morkaken skulle ut, men utenom det var fødselen fin den

Anonymkode: 5d376...79d

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var veldig vondt frem til jeg fikk epidural, og det var ikke glemt så fort ungen var ute. Har ikke glemt det enda heller, 7 år senere. Husker jeg tenkte etterpå at det var modig gjort å utsette seg for det der flere ganger når man visste hva man gikk til.

Men fra jeg fikk epidural så gikk det som en lek. Hadde bestemt meg på forhånd for å ikke ha det av en eller annen grunn, men måtte gi opp den tanken.

Kjente ikke pressriene, men da jeg fikk beskjed om å presse var babyen ute på 2 press. Revnet ikke i det hele tatt.

Syntes fødselen var helt grei alt i alt, men om jeg skulle gjort det igjen så hadde jeg tatt imot epidural med en gang jeg kunne få det. Det er en genial oppfinnelse.

Anonymkode: ca37d...65c

[Anonym bruker]

 Noen år siden jeg har født, men jeg har hele tida i etterkant tenkt at jeg ikke ville vært fødslene foruten. Hvis jeg kunne ha valgt å få barna uten å ha født dem selv, så ville jeg ikke valgt det.

Skal ikke si at det ikke gjør vondt, for det gjør det, men du blir ivaretatt på sykehuset, og smertene går jo over. Og tenk på alle andre som har gjort dette før deg. Jeg har hatt to lette fødsler. Første gang var jeg på sykehuset i tre timer, ventet jo en del timer hjemme før vi dro dit. 

Anonymkode: 6711d...37e

[Anonym bruker]

Folk hadde ikke fått flere barn om det var så grusomt, og det er jo få enebarn egentlig, de fleste får flere barn

Selv har jeg fire stykker.

Hadde nok ganske tøffe fødsler i forhold til mange andre, men likevel har jeg valgt å få fire stykker.

Jeg hadde en litt lang førstefødsel, og det endte med sugekopp og en del revning, men det gikk helt fint likevel, jeg grodde fort og greit sammen igjen og var to år sendere helt klar for å prøve igjen.

Anonymkode: 10cb2...aee

[Anonym bruker]

Min var veldig fin egentlig. Vannet gikk da jeg skulle legge meg om kvelden. Kort tid etter kunne jeg kjenne at riene kom. Gjorde ikke så veldig vondt da, mer som menssmerter som kom og gikk med noen minutters mellomrom. Men det økte jo i intensitet og hyppighet. Kom inn på sykehuset og rakk ikke så mye smertelindring, fikk en pinex. Ingen skriking fra min side, men jeg husker jeg var sliten på slutten, med rier på ett drøyt minutt og nesten bare ett minutts pause. Da jordmor sa jeg kunne presse var det en lettelse, det var godt å få lov å jobbe med riene, da får de liksom mer mening med en gang. Og selv om det brenner litt i åpningen akkurat når hodet presser på så er det likevel godt å presse. Og for meg var all smerte over det sekundet ungen var ute. Fra vannet gikk til ungen var ute tok det 7 timer. Tiden gikk i grunn ganske fort. Innbiller meg at det var en fødsel "etter boka". Fikk et par pynte sting, men merket ikke at jeg trengte det under fødselen.

Lykke til til deg. Håper du får en fin opplevelse. Husk at det kan ikke være så ille når folk stadig får flere enn 1 barn

Anonymkode: bd3e6...ccb

[Tøystykke]

Jeg har en positiv førstegangsfødsel Fikk rier på natten, på termin (så slapp å vente ), og da jeg kom på sykehuset med moderate smerter var det hele 5 cm åpning. Jeg tenkte at dette går jo greit, da! Jeg er jo halvveis  

Jeg taklet riene greit, de satt mest i magen og for meg er det mye bedre at de sitter i magen enn i ryggen Jeg fikk bruke badekar, og det hjalp endel med det varme vannet. Jeg brukte lystgass og det hjalp meg veldig. Brukte ikke smertestillende. 

Den var litt langdryg, fra 5-10 cm tok det 11 timer. Da hadde jeg hatt rier i 5 timer hjemme først. Men bortsett fra det gikk det helt greit, ingen traumer, det var en fin opplevelse. Det var ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg det heller.

[Anonym bruker]

Fødte første for nesten ett år siden, om neste fødsel blir lik gjør jeg det gjerne igjen:)

Var hjemme helt til pressriene begynte, jordmødrene i telefonen trodde nemlig ikke at noen fødsel var nært forestående, fordi jeg hadde ujevne rier, og ikke syntes det var så veldig ille. Hadde jo hørt historier om hvor vondt det kan gjøre, så trodde jo på de. Hadde da hatt rier i 16 timer ca. Var jo trøtt og sliten etter hvert, men klarte meg fint med en varmepute for å lindre smertene. Og ja det stemte for meg at man er helt smertefri i mellom hver ri. Hadde pressrier i litt over en time, og de var vel egentlig ikke vonde. Deilig å være hjemme så lenge egentlig, kanskje det blir hjemmefødsel neste gang? Følte meg aldri redd eller at jeg mistet kontrollen, mannen var nok stresset til tusen da, han så nok for seg at han brått måtte trå til som jordfar.

Var superstøl dagen etter da, en fødsel er jammen litt av en treningsøkt.

Synes egentlig at å amme med såre brystvorter er mye verre enn en fødsel (stramt tungebånd på mini, som ble oppdaget etter en mnd, au, au, au).

Lykke til:)

Anonymkode: 1d4c7...356

[Anonym bruker]

Tusen takk, setter pris på så mange og varierte historier!  er litt nysgjerrig på hvordan smertene kan beskrives- om noen vil si noe om det? Er det i samme gate som mens smerter? Eller noe annet? Og gjør pressriene vondt på en annen måte? 

Anonymkode: fc11f...130

[Anonym bruker]

Det begynner som menssmerter men så blir smerten utholdelig.

Anonymkode: c4c94...23f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, setter pris på så mange og varierte historier!  er litt nysgjerrig på hvordan smertene kan beskrives- om noen vil si noe om det? Er det i samme gate som mens smerter? Eller noe annet? Og gjør pressriene vondt på en annen måte? 

Anonymkode: fc11f...130

Åpningsrier er som veldig kraftige menssmerter. Pressrier er det vanskelig å beskrive. Har sett mange beskruve det som å måtte bæsje. Jeg tenkte at set føltes som om kroppen faktisk ville vrenge seg ut-inn. Voldsomme krefter i omløp!

Det å føde er veldig vondt, det lar seg ikke mente for. Men det var likevel ikke en grusom opplevelse. Det var merkelig å oppleve at kroppen liksom tilpasset seg smertene, og at jeg tålte stadig mer. Verdens største mestringsfølelse!

Må legge til at jeg fødte helt uten en rift første gangen! (Og andre.)

Anonymkode: 42bf1...7ff

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, setter pris på så mange og varierte historier!  er litt nysgjerrig på hvordan smertene kan beskrives- om noen vil si noe om det? Er det i samme gate som mens smerter? Eller noe annet? Og gjør pressriene vondt på en annen måte? 

Anonymkode: fc11f...130

Starten er nok som menssmerter, men så blir det til noe som vanskelig kan sammenlignes med noe annet. Det er jo veldige krefter, veldige smerter i omløp, men det er smerter du vet ikke er farlige og som du vet vil drive ungen ut. Så det er ikke skremmende. Samme smertene i andre sammenhenger ville jo skremt vettet av oss, men akkurat i denne sammenhengen vet vi at smerten er ufarlig og at vi bare må "følge strømmen" også vil resultatet bli et barn....

Du kjenner egentlig aldri samme type smerte, ikke før du blir gravid igjen og neste fødsel kommer til samme punkt. Da angrer du egentlig litt, herregud, nå husker jeg hva jeg har begitt meg ut på

Men man gjør det igjen og igjen, man får jo bare 2, 3 og 4 barn, mestringsfølelsen er deluxe, helt vannvittig, og når du får babyen på brystet er alt annet enn den mestringen glemt.

 

Anonymkode: 10cb2...aee

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, setter pris på så mange og varierte historier!  er litt nysgjerrig på hvordan smertene kan beskrives- om noen vil si noe om det? Er det i samme gate som mens smerter? Eller noe annet? Og gjør pressriene vondt på en annen måte? 

Anonymkode: fc11f...130

Da jeg pressa ungen ut kjentes det ut som jeg spjæret... Men jeg gjorde ikke det altså  😂

Anonymkode: 4bd15...2c1

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, setter pris på så mange og varierte historier!  er litt nysgjerrig på hvordan smertene kan beskrives- om noen vil si noe om det? Er det i samme gate som mens smerter? Eller noe annet? Og gjør pressriene vondt på en annen måte? 

Anonymkode: fc11f...130

De begynner som noe som minner om menssmerter. Hos meg kjentes det mest i ryggen. Så spredde det seg fram mot magen og ned mot lårene. Når riene kom ble magen stram og det føltes som om riene lå som ett stramt belte rundt magen for så å trekke seg bakover igjen. Etterhvert ble det mer intenst og smerten ble av en slik art som ikke er mulig å beskrive. Med første hadde jeg bare lystgass så da kjente jeg alt. Pressriene er annerledes enn de vanlige riene, jeg synes de føles "lettere" fordi man endelig får gjøre noe. Når toppen av hodet til babyen er i åpningen kjennes det som ett trykk der nede og det svir ganske. Men når hodet først var ute så bare gled resten etter.

Fødsel nr 2 var med epidural. Da var riene intense fram til det og kort tid etter epiduralen var satt kom babyen. Det eneste jeg kjente da var ett mildt ubehag.

Anonymkode: 5d376...79d

[skjotta]

Mitt beste tips er å stole på kroppen din. Selv om du aldri har født så vet kroppen instinktivt hva den skal gjøre. Husker jeg syntes det var fasinerende første gangen. Spesielt når pressriene kom. Jeg bare visste at "nå må du presse!" Nesten som om kroppen startet en prosess og krevde at jeg skulle fullføre. 

[Anonym bruker]

Hadde en fantastisk fødsel med nr 1. Gikk fort (4 timer), hadde en utrolig flink og god jordmor, og klarte smertene fint uten smertelindring. Brukte mye prekestol siden det var best for bekkenet som var veldig vondt. Med nr 1 synes jeg nesten de utrolige smertene av bekkenløsningen var verst 🙈 hadde en vondere og lengre fødsel med nr 2, men også overkommelig uten smertelindring (brukte badekar, men opplevde bare at riene roet seg da).  

Anonymkode: d1cd2...c47

[Anonym bruker]

Min første og eneste fødsel. Gikk raskt, jeg fødte uten smertestillende. Ja jeg revnet litt. Men ikke noe særlig dypt. Jeg vil ha flere barn og da naturligvis føde igjen 

Anonymkode: 2e9ea...ea9

[Anonym bruker]

Jeg var 20 år da jeg fødte. Selve fødselen var ingen sak, sykehuset regnet fødselen til 7 timer. Hadde da hatt vonde kynnere i to døgn. De 7 timene var egentlig ikke så ille. Altså, riene var vonde, men overkommelig. Det beste med fødselen var pressriene. Det var som en befrielse å endelig få lov til å presse! Hadde jeg kunne være garantert en så fin fødsel ville jeg gjort det igjen både 10 og 12 ganger! 

Anonymkode: bfb8e...5d6

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig glad jeg kun bet meg merke i min mors kommentar om fødsel: den kan være jævelig, men samtidig flott. Hvorfor skal du bruke ni mnd på å grue deg til noe som ingen kan forberede deg til, ingen kan si hvordan det blir på godt eller vondt. Ta det som det kommer. 

Og jeg er utrolig glad for hvordan hun sa det, det gjorde at jeg lot andres skrekkhistorier og meninger snakke for lukkede ører. 

Jeg hadde en fantastisk fødsel og det var først når legen tilbudte meg psykologhjelp ved samtalen vi hadde før jeg skulle hjem det gikk opp for meg at fødselen kanskje ikke hadde vært normal. Jeg hadde latt jordmor og lege styre alt, så at barnet fortsatt turnet rundt i magen når jeg hadde full åpning hadde jeg ikke tenkt over at var unormalt. At ungen måtte hjelpes ut med vakum hadde jeg ikke tenkt på som unormalt. At jeg revnet fra a til å gjorde meg ingen ting, det var jo bare å sy. For meg er det bare gode minner, jeg fikk en perfekt liten jente. Jeg har ikke hatt problemer i ettertiden heller. 

Hadde jeg lest om alt dette i forkant hadde jeg nok muligens blitt stressa og fått hetta, men jeg stolte på at legene gjorde det de skulle. For meg var ikke noe normalt eller unormalt, for jeg hadde jo ikek vært gjennom en fødsel før. Det eneste jeg ble overrasket over var at jeg ikke hadde så vondt, jeg ble bare sliten etter å ikke ha fått i meg næring på mange timer. Jeg ble veldig overrasket når jeg fødte for andre gang. Vistnok en ett og enkel drømmefødsel, jeg mener noe annet for jeg føler første var bedre. Andre gang gikk alt som det skulle og jeg kunne ikke bar gi meg helt henn til jordmor og lege, de komanderte meg ikke rundt som ved første fødsel. 

Ta ting som de kommer, lukk ørene for hva andr sier. Din fødsel, din kropp, hvorfan du føler dette får du først vite da. Jordmor hjelper deg igjennom det du trenger å vite, så ingen vits å lese seg opp på alt som kan skje og ikke skje. 

Anonymkode: 565ff...673

[Anonym bruker]

Riene hos meg var mildere enn menssmerter, jeg var usikker på om jeg hadde rier. Siden de var jevnlige og kom tettere på, og litt blødning så ville sykehuset jeg skulle komme for en sjekk. Når jeg kom inn hadde jeg 8 cm åpning, det var jeg ikke forberedt på siden det ikke gjorde noe spesielt vondt. Kort tid etterpå fødte jeg, pressingen var vondere og tok bare 10-15 min. Revnet ikke. Den dagen var jeg i besøk mens jeg hadde rier, vi satt og spiste pizza og jeg trodde det var bare modning pga menssmertelignende smerter (men mildere). 

Jeg trodde fødselen ville gjøre sinnsykt ondt, heldigvis fikk jeg en fin fødselsopplevelse. Fødsel nr 2 var vondere men gikk mye fortere. Fødte halv time etter 4 cm åpning.  

Anonymkode: cce16...0a2