Skilsmisse—synes dere jeg er slem?

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barna? I disse 50/50 tider er det liksom ikke lov å mene at 50/50 er bad med mindre den ene er mindre egnet. Du kan stå for at du vil ha hovedomsorg fordi du mener 50/50 er en dårlig løsning for barn generelt. Uavhengig av egnethet:-) Helt innafor mener jeg. Jeg syns 50/50 som utgangspunkt er dårlig ide, fordi jeg mener barn trenger ett fast hjem og en bostedsbase. Og ja, jeg vet jeg er en utdødende rase, men likevel lov å mene og jobbe ut fra det perspektivet. 

 

Har far 9-16 jobb som gjør at han kan ha 50%? Har du noe annet å «ta» ham på? Hvis det noe av dette, bruk det... for å fremme ett hjem og et besøkshjem. 

 

Skyr meg gjerne alle dere moderne damer og menn;-)

Anonymkode: face5...bc7

Skyter slett ikke. Er helt enig. 50/50 er en kunstig oppfinnelse som gjennomføres bare for de voksnes skyld. Begge skal liksom ha samme tilgang på barn. 

Anonymkode: b56f2...6b9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre prøvde denne løsningen for å skåne oss, og helt ærlig, det var en elendig løsning. Det ble en slags mellomstasjon. De var ikke skilt men de skulle skilles. Det var ikke noe gøy å leve i limboland. 

Og til du som mener det er uproblematisk for unger og flytte etter samlivsbrudd (Hi?), det er bare drøyt at du en gang tenker det. Det kan godt hende det går greit, men å flytte innebærer MANGE brudd for barn. Bosted er koblet til venner, kjente lukter, steder, alt mulig. Jeg er 30 år nå, og hverken jeg eller søsteren min på 26 klarer å tenke på barndomshjemmet vårt uten å gråte. Det er 18 år siden foreldrene våre skilte seg, og de selv føler det gikk ganske så greit tror jeg. Jeg tror ikke de over hodet klarte eller klarer å ta inn over seg hvor vondt det var for oss. 

Anonymkode: 46ccb...133

Men du er jo ingen fasit. Du mer enn antyder at de voksne ikke klarte å lage en sømløs overgang for dere. Men det betyr ikke at andre må gjøre samme feil som dine foreldre. 

Mor og far hadde en lang periode som "vekslere". Vi som var barn da, oppfattet det ikke som limboland. De gjorde det sånn at pappa tok en jobb der han ukependlet. Mamma var hos oss på hverdagene, og så kom pappa fredag ettermiddag og overtok. Lagde søndagsmiddager og hadde hygge med oss. Hendte jo jeg savnet han i ukedagene, men å skulle måtte flytte med dit han var i uka, ville ha vært mye mer brysomt for meg. Mye mer invaderende i en niårings liv.

Anonymkode: b56f2...6b9

[Anonym bruker]

Å slite fysisk og psykisk var veldig vagt. Uklart om det er for å beskytte han eller om det er lite håndfast her. Er han så sliten at han bør slippe å flytte? Diagnoser? Jeg har sett nok av tråder her hvor uføretrygdede lurer på om de skal ha barn nr. 3 og 4. Det var få detaljer her. 

Dere passer ikke som par lenger. Det er som det er. Ønsker du ikke at han skal ha like mye tid med barna? Far til dine barn? Dersom du mot hans vilje først forlater forholdet, får presset gjennom huset, mer tid med barna, en litt deppa far som er sliten fysisk og psykisk må flytte. hmm .. spørs om du kommer så godt ut av dette på sikt. Høres veldig meg meg meg ut. 

Anonymkode: 31357...c4a

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere passer ikke som par lenger. Det er som det er. Ønsker du ikke at han skal ha like mye tid med barna? Far til dine barn? Dersom du mot hans vilje først forlater forholdet, får presset gjennom huset, mer tid med barna, en litt deppa far som er sliten fysisk og psykisk må flytte. hmm .. spørs om du kommer så godt ut av dette på sikt. Høres veldig meg meg meg ut. 

Anonymkode: 31357...c4a

Av en eller annen grunn får jeg en følelse av at du mener det er snillere og mer høyverdig å sabotere sitt eget ekteskap i det stille (som mange "uforskyldt forlatte" menn gjør) enn å faktisk ta ansvar for alles velferd og avslutte noe som er dårlig. 

Anonymkode: b56f2...6b9

[Anonym bruker]

På 13.5.2018 den 17.43, Anonym bruker skrev:

Hei alle damer! 

Nå er jeg i skilsmisse etter mange år med hard jobbing. Jeg ser at vi ikke klarer å fungere greit som par og kjærester og derfor vil jeg ut. Min mann vil fortsette..vet ikke helt hvorfor, fordi følelser mellom oss ble borte for lenge siden..

nå kom vi til fordeling av samvær med barn og hus. Grunnet mannens psykisk og fysisk helse vil jeg ha mer enn 50% med barn..jeg er rett og slett bekymret for at 50% klarer ikke min man..mens han selv synes han kan ha barna 50%. Når det kommer til huset så vil min mann beholde huset for seg selv og kjøpe meg ut. Jeg vil det samme og har råd til det.. bana skal være sammen med meg mr og trenger hjem de er vant til..

så nå sier min mannat jeg er slem..at jeg tar barna fra ham og kaster han ut av huset...

er det virkelig så slemt? 

Anonymkode: 5a5f8...8d5

Han vil vel ha barna han og. Kva synest du om han var slik som deg med krava?

Anonymkode: 68a3b...e65

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du mener det er en dårlig idé...

Jeg hadde naturligvis bosatt meg i samme område. Barna hadde vært best ivaretatt hos meg, og det viktigste for meg hadde vært at de er mest hos meg. Uavhengig av hvor jeg bodde. Men nå jeg er av det inntrykket at mine barn hadde taklet at vi flyttet så lenge de ble godt ivaretatt i prosessen. Jeg kjenner flere som har gått fra hverandre, og at en av foreldrene har fått ny bolig har ikke vært et problem. Hverdagen forandres såpass mye når foreldrene ikke skal bo sammen mer, det har vel vært der utfordringene har lagt. Ikke hvor de har bodd.

Anonymkode: bce71...bb6

Mor kan ikkje barre si at du skal slik og slik med barna. Han har krav på barna 50 % dersom ønske er der. Det er mykje som skal til før at far misser retten til barna.

Anonymkode: 68a3b...e65

[Anonym bruker]

Det viktigste her er barnas og ikke mor eller far! Hvis det ikke er bra for barna at far har dem 50%, så bør barna få slippe det. Hvis det du skriver,HI, stemmer, så bør du ha barna mer og da kan det være det beste for dem at du beholder huset. 

Anonymkode: 48527...905

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mor kan ikkje barre si at du skal slik og slik med barna. Han har krav på barna 50 % dersom ønske er der. Det er mykje som skal til før at far misser retten til barna.

Anonymkode: 68a3b...e65

50% samvær etter brudd ER ikke en menneskerett hos voksne mennesker! Hverken kvinner eller menn. KAN folk forstå det snart 🙉 Han har ikke krav på barna 50%. Men han kan ønske seg det og om mor og ønsker seg det og begge er egnet og har yrker som gjør at de er der for barna i samværstiden så kan en mekler hjelpe til å få partnerne til å enes om 50% samvær hos begge. Hvis barnas beste er noe annet, kan far pelle seg til skogs med sine «krav» om 50/50. 

Anonymkode: face5...bc7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mor kan ikkje barre si at du skal slik og slik med barna. Han har krav på barna 50 % dersom ønske er der. Det er mykje som skal til før at far misser retten til barna.

Anonymkode: 68a3b...e65

Far, eller mor, har ikke krav på noe som helst! Du har virkelig ikke peiling! Det er ikke dyr eller gjenstander det er snakk om, men barn med rettigheter. 

Sånn ellers er det greit å gå utfra at det hi skriver stemmer, og svare utfra det, ikke tillegge henne eller mannen ting som ikke står. Merkelig at uansett hva tråder handler om her inne, så er det hi som får gjennomgå og det vris på ting og det blir spydd ut galle fra sure og bitre kvinner som endelig har funnet en plattform der de kan få ut all gruffen de sitter inne med.

Anonymkode: e15e4...a81

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mor kan ikkje barre si at du skal slik og slik med barna. Han har krav på barna 50 % dersom ønske er der. Det er mykje som skal til før at far misser retten til barna.

Anonymkode: 68a3b...e65

Feil. Ingen har "retten til barna". Barna har krav på samvær med begge foreldre. Men det er noe annet.

Anonymkode: b56f2...6b9

[Anonym bruker]

Jeg mener at om man greier å beholde huset så bør man kjøpe ut den andre parten om man ønsker det. Men om mannen din Hi også kan kjøpe ut deg, og dere ikke greier å enes, så får dere heller selge.

Er du bekymret for din manns psykiske helse ville jeg tatt dette opp på Familievern kontoret. Så får dere og de ta det derfra å evnt stadfeste dette om du ikke har bevis å slå i bordet med.

Ikke gå i fella som jeg gjorde: Jeg kunne kjøpe ut eksmannen, men gav han huset og 3 biler mot barna. Jeg ville gjort det igjen for barnas del, men økonomisk burde jeg ikke gjort det på denne måten. Har aldri kommet meg opp igjen etter at jeg måtte betale ut kredittkortene han hadde tatt på oss.

Gjør det som er best for barna
Lykke til Hi  

Anonymkode: 66067...349