Skilsmisse—synes dere jeg er slem?

[Anonym bruker]

Hei alle damer! 

Nå er jeg i skilsmisse etter mange år med hard jobbing. Jeg ser at vi ikke klarer å fungere greit som par og kjærester og derfor vil jeg ut. Min mann vil fortsette..vet ikke helt hvorfor, fordi følelser mellom oss ble borte for lenge siden..

nå kom vi til fordeling av samvær med barn og hus. Grunnet mannens psykisk og fysisk helse vil jeg ha mer enn 50% med barn..jeg er rett og slett bekymret for at 50% klarer ikke min man..mens han selv synes han kan ha barna 50%. Når det kommer til huset så vil min mann beholde huset for seg selv og kjøpe meg ut. Jeg vil det samme og har råd til det.. bana skal være sammen med meg mr og trenger hjem de er vant til..

så nå sier min mannat jeg er slem..at jeg tar barna fra ham og kaster han ut av huset...

er det virkelig så slemt? 

Anonymkode: 5a5f8...8d5

[Anonym bruker]

Ja og nei. Men om du skal ha barna minst 60% så er det naturlig at den som har barna mest får huset.

Men det må være et sant mareritt å miste både familie og hjem. Det er ikke for pyser.

Anonymkode: 3c2e9...e4a

[Anonym bruker]

Altså, du kan ikke bestemme at du skal ha barna mest. Din mann må være enig ellers må det avgjøres i rettssak. Det beste er at den som har barna mest, også har huset, så det første dere må gjøre, er jo å bli enige om barna. Begge må også være enige om hvem som skal ha huset hvis begge vil ha det. Vil begge ha det og dere skal ha barna 50-50, kan dere jo trekke lodd. Greit med vitner da kanskje.

Anonymkode: d1b68...5e3

[Nyttårs barn]

Dere må finne ut hvordan dere gjør det med barna. Om du er den som velger å gå så syns jeg det er feil å "kaste ut" mannen. Men nå kjenner jeg jo ikke til deres forhold, så det er lett for meg å si.

[Anonym bruker]

Velger du å gå og mannen ikke vil, syns jeg det er skikkelig slemt å kreve huset i tillegg. 

Anonymkode: 2513f...12e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Velger du å gå og mannen ikke vil, syns jeg det er skikkelig slemt å kreve huset i tillegg. 

Anonymkode: 2513f...12e

Egentlig enig her i at den som går, flytter ut.

Anonymkode: d1b68...5e3

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg siden det er du som går. Dessuten så er det vel ikke du alene som skal bestemme hvem som skal ha huset og hvor dere skal ha barna, dere må jo bli enige, og det betyr ikke at du skal kjøre enevelde

Anonymkode: 07fdb...d8f

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Egentlig enig her i at den som går, flytter ut.

Anonymkode: d1b68...5e3

Et forhold krever av begge parter. At det ikke fungerer er ikke bare HI sin feil, og ingen kan forvente å være i et forhold som ikke fungerer. Dermed syns jeg det blir helt feil å si at siden hun vil gå må hun flytte. Det er da ingen selvfølge. Men når det er sagt er det selvsagt ingen selvfølge at HI skal beholde hus og barn heller, men om de ikke kan bli enige foreslår jeg at det taes på fvk eller så langt som rettsak, dersom HI oppriktig er bekymret for at fars psykiske helse kan gjøre han til en mindre egnet forelder. 

Anonymkode: 9db9e...8b1

[Anonym bruker]

Jeg ville kjempet for barna og latt huset gå til mannen. 

Anonymkode: bce71...bb6

[Anonym bruker]

Ville også sagt han kan ha huset og barna annenhver torsdag-mandag. Du får det viktigste da og han blir fornøyd med noe:-)

Anonymkode: face5...bc7

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et forhold krever av begge parter. At det ikke fungerer er ikke bare HI sin feil, og ingen kan forvente å være i et forhold som ikke fungerer. Dermed syns jeg det blir helt feil å si at siden hun vil gå må hun flytte. Det er da ingen selvfølge. Men når det er sagt er det selvsagt ingen selvfølge at HI skal beholde hus og barn heller, men om de ikke kan bli enige foreslår jeg at det taes på fvk eller så langt som rettsak, dersom HI oppriktig er bekymret for at fars psykiske helse kan gjøre han til en mindre egnet forelder. 

Anonymkode: 9db9e...8b1

Når hi spør hva vi synes, så må man jo få lov til å svare den meningen man har, uten at noen skal si at det er feil

Anonymkode: 07fdb...d8f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville kjempet for barna og latt huset gå til mannen. 

Anonymkode: bce71...bb6

Dette er en dårlig ide....dersom mannen sitter med huset vil han kunne argumentere med barnas tilknytning og nærmiljø som årsak til  at han skal ha minimum 50%. 

Jeg tenker at dersom mannen ikke klarer å se sine fysiske og psykiske begrensninger i forhold til omsorgsevne må hi kjempe for å få på plass en samværsavtale som ivaretar barnas behov. Det er det viktig nå å skape ro rundt barna og slik sett bør hi sitte med huser og ungene, selv om det oppleves vanskelig siden hun også er den som avslutter forholdet.

dersom jeg var deg hi, ville jeg laget en avtale med mannen om at du fortsetter å bo i huset i mellom et halvt og ett år etter bruddet for å trygge ungene. Etter dette skal huset selges på markedet og kjøpssummen deles. Det er mest rettferdig om begge vil fortsette å bo i huset og kan være den beste løsningen, også for barna på sikt som da får en ny frisk start på en annerledes familiesituasjon. Angående samværsavtale ville jeg krevd at mannen fulgte opp sin egen fysiske og psykiske helse før 50-50 i det hele tatt kan vurderes. Kom gjerne med eksempler til hvordan han ikke klarer å ivareta ungene under mekling og gjør det klinkende klart at du ikke er villig til å gi deg uten kamp her...for ungenes skyld. Jeg ville strukket meg til annenhver helg og en dag k uka om han evner å dekke primærbehovene til barna.

lykke til hi!!!

Anonymkode: f5321...bd5

[Anonym bruker]

50/50 ordning er ikke anbefalt. Og spesielt ikke hvis fars mentale helse er usikker. Stå på!

Anonymkode: 7290e...783

[Tovelov1]

Litt vesentlig hvor gamle barna er.. men du går,og da mener jeg du får flytte.

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er en dårlig ide....dersom mannen sitter med huset vil han kunne argumentere med barnas tilknytning og nærmiljø som årsak til  at han skal ha minimum 50%. 

Jeg tenker at dersom mannen ikke klarer å se sine fysiske og psykiske begrensninger i forhold til omsorgsevne må hi kjempe for å få på plass en samværsavtale som ivaretar barnas behov. Det er det viktig nå å skape ro rundt barna og slik sett bør hi sitte med huser og ungene, selv om det oppleves vanskelig siden hun også er den som avslutter forholdet.

dersom jeg var deg hi, ville jeg laget en avtale med mannen om at du fortsetter å bo i huset i mellom et halvt og ett år etter bruddet for å trygge ungene. Etter dette skal huset selges på markedet og kjøpssummen deles. Det er mest rettferdig om begge vil fortsette å bo i huset og kan være den beste løsningen, også for barna på sikt som da får en ny frisk start på en annerledes familiesituasjon. Angående samværsavtale ville jeg krevd at mannen fulgte opp sin egen fysiske og psykiske helse før 50-50 i det hele tatt kan vurderes. Kom gjerne med eksempler til hvordan han ikke klarer å ivareta ungene under mekling og gjør det klinkende klart at du ikke er villig til å gi deg uten kamp her...for ungenes skyld. Jeg ville strukket meg til annenhver helg og en dag k uka om han evner å dekke primærbehovene til barna.

lykke til hi!!!

Anonymkode: f5321...bd5

Du mener det er en dårlig idé...

Jeg hadde naturligvis bosatt meg i samme område. Barna hadde vært best ivaretatt hos meg, og det viktigste for meg hadde vært at de er mest hos meg. Uavhengig av hvor jeg bodde. Men nå jeg er av det inntrykket at mine barn hadde taklet at vi flyttet så lenge de ble godt ivaretatt i prosessen. Jeg kjenner flere som har gått fra hverandre, og at en av foreldrene har fått ny bolig har ikke vært et problem. Hverdagen forandres såpass mye når foreldrene ikke skal bo sammen mer, det har vel vært der utfordringene har lagt. Ikke hvor de har bodd.

Anonymkode: bce71...bb6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Velger du å gå og mannen ikke vil, syns jeg det er skikkelig slemt å kreve huset i tillegg. 

Anonymkode: 2513f...12e

Ikke enig.

Den som ikke "velger å gå" er også delaktig i å ha avsluttet forholdet. Man er ikke automatisk mer "snill" fordi man ønsker å fortsette et forhold som ikke er godt for partneren. Det kalles å piske en død hest - den kommer seg ikke opp uansett.

Dere må jo i mekling, HI, og finne en løsning alle kan leve med. Hva med å la barna bo i huset og selv flytte på hybel de dagene man ikke har barna? I en overgangsfase, f eks et år, kan det være en løsning som glatter ut rynkene før man tar steget med å selge osv. Der er jo en separasjonsperiode først.

Anonymkode: b56f2...6b9

[Optatium]

Jeg mener i dypet av mitt hjerte at hensynet til barna skal veie tyngst. Hvis det faktisk er best for barna å være mest med mor, så skal mor ha huset. Ungene trenger stabilitet og ro, de skal ikke straffes for at mor avslutter et potensielt skadelig forhold. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du mener det er en dårlig idé...

Jeg hadde naturligvis bosatt meg i samme område. Barna hadde vært best ivaretatt hos meg, og det viktigste for meg hadde vært at de er mest hos meg. Uavhengig av hvor jeg bodde. Men nå jeg er av det inntrykket at mine barn hadde taklet at vi flyttet så lenge de ble godt ivaretatt i prosessen. Jeg kjenner flere som har gått fra hverandre, og at en av foreldrene har fått ny bolig har ikke vært et problem. Hverdagen forandres såpass mye når foreldrene ikke skal bo sammen mer, det har vel vært der utfordringene har lagt. Ikke hvor de har bodd.

Anonymkode: bce71...bb6

Nei, jeg "mener" ikke dette...det ER juridisk en dårlig ide å gi han huset når de er uenige om barnefordeling. Dessuten...om han så blir enig i å ha barna en mindre samværsprosent er det ikke noe som stopper han i å søke om endring med begrunnelse i barnas nærmiljø....og dette vektes tungt.

Blabla du er perfekt og ville bosatt deg megherogder....det er en gang slik at det er ikke mulig eller ønskelig i alle tilfeller. Og barn er forskjellige...noen synes det er trist å skulle fortsette å bo i familiehjemmet som ikke lengre er det samme, mens andre foretrekker dette og synes det er tryggest. Nå har jeg  vært gjennom en skilsmisse, og var nabo med min eksmann i mange år for barnas skyld, men dette er IKKE for alle!

Anonymkode: f5321...bd5

[Anonym bruker]

Ja, du er slem! Det er ditt valg å gå, og det er kun fordi det ikke "føles" rett. Du bør ha en bedre grunn til å gå når dere har barn. Og i tillegg vil du kaste han ut fra hus og hjem, uff.. 

Anonymkode: 9afc8...041

[Anonym bruker]

Ja synes du er veldig slem... og du skal heller ikke avgjøre hvor mye far skal ha barna, det gjør fvk evt retten.

Anonymkode: dc44f...df7

[Anonym bruker]

Fvk avgjør ikke, de er en instans som skal hjelpe foreldre å bli enige. Ingenting skrives under på uten partenes samtykke. Blir man ikke enig blir det enten ufrivillig å møtes på midten med 50/50 eller retten.

Anonymkode: face5...bc7

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei alle damer! 

Nå er jeg i skilsmisse etter mange år med hard jobbing. Jeg ser at vi ikke klarer å fungere greit som par og kjærester og derfor vil jeg ut. Min mann vil fortsette..vet ikke helt hvorfor, fordi følelser mellom oss ble borte for lenge siden..

nå kom vi til fordeling av samvær med barn og hus. Grunnet mannens psykisk og fysisk helse vil jeg ha mer enn 50% med barn..jeg er rett og slett bekymret for at 50% klarer ikke min man..mens han selv synes han kan ha barna 50%. Når det kommer til huset så vil min mann beholde huset for seg selv og kjøpe meg ut. Jeg vil det samme og har råd til det.. bana skal være sammen med meg mr og trenger hjem de er vant til..

så nå sier min mannat jeg er slem..at jeg tar barna fra ham og kaster han ut av huset...

er det virkelig så slemt? 

Anonymkode: 5a5f8...8d5

Du må ta utgangspunkt i det som er best for barna. Jeg tenker at det beste for barna er å ha fast bosted i det huset de alltid har bodd i.

Anonymkode: 46ccb...133

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? I disse 50/50 tider er det liksom ikke lov å mene at 50/50 er bad med mindre den ene er mindre egnet. Du kan stå for at du vil ha hovedomsorg fordi du mener 50/50 er en dårlig løsning for barn generelt. Uavhengig av egnethet:-) Helt innafor mener jeg. Jeg syns 50/50 som utgangspunkt er dårlig ide, fordi jeg mener barn trenger ett fast hjem og en bostedsbase. Og ja, jeg vet jeg er en utdødende rase, men likevel lov å mene og jobbe ut fra det perspektivet. 

 

Har far 9-16 jobb som gjør at han kan ha 50%? Har du noe annet å «ta» ham på? Hvis det noe av dette, bruk det... for å fremme ett hjem og et besøkshjem. 

 

Skyr meg gjerne alle dere moderne damer og menn;-)

Anonymkode: face5...bc7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke enig.

Den som ikke "velger å gå" er også delaktig i å ha avsluttet forholdet. Man er ikke automatisk mer "snill" fordi man ønsker å fortsette et forhold som ikke er godt for partneren. Det kalles å piske en død hest - den kommer seg ikke opp uansett.

Dere må jo i mekling, HI, og finne en løsning alle kan leve med. Hva med å la barna bo i huset og selv flytte på hybel de dagene man ikke har barna? I en overgangsfase, f eks et år, kan det være en løsning som glatter ut rynkene før man tar steget med å selge osv. Der er jo en separasjonsperiode først.

Anonymkode: b56f2...6b9

Mine foreldre prøvde denne løsningen for å skåne oss, og helt ærlig, det var en elendig løsning. Det ble en slags mellomstasjon. De var ikke skilt men de skulle skilles. Det var ikke noe gøy å leve i limboland. 

Og til du som mener det er uproblematisk for unger og flytte etter samlivsbrudd (Hi?), det er bare drøyt at du en gang tenker det. Det kan godt hende det går greit, men å flytte innebærer MANGE brudd for barn. Bosted er koblet til venner, kjente lukter, steder, alt mulig. Jeg er 30 år nå, og hverken jeg eller søsteren min på 26 klarer å tenke på barndomshjemmet vårt uten å gråte. Det er 18 år siden foreldrene våre skilte seg, og de selv føler det gikk ganske så greit tror jeg. Jeg tror ikke de over hodet klarte eller klarer å ta inn over seg hvor vondt det var for oss. 

Anonymkode: 46ccb...133

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei alle damer! 

Nå er jeg i skilsmisse etter mange år med hard jobbing. Jeg ser at vi ikke klarer å fungere greit som par og kjærester og derfor vil jeg ut. Min mann vil fortsette..vet ikke helt hvorfor, fordi følelser mellom oss ble borte for lenge siden..

nå kom vi til fordeling av samvær med barn og hus. Grunnet mannens psykisk og fysisk helse vil jeg ha mer enn 50% med barn..jeg er rett og slett bekymret for at 50% klarer ikke min man..mens han selv synes han kan ha barna 50%. Når det kommer til huset så vil min mann beholde huset for seg selv og kjøpe meg ut. Jeg vil det samme og har råd til det.. bana skal være sammen med meg mr og trenger hjem de er vant til..

så nå sier min mannat jeg er slem..at jeg tar barna fra ham og kaster han ut av huset...

er det virkelig så slemt? 

Anonymkode: 5a5f8...8d5

Kjære deg, din mann har like mye rett på samvær og beholde hus. 

Anonymkode: bae36...8d8