Ubudne gjester/nieser og kjærester

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor frekk er det mulig å være? For hi er dette et problem, og din personlige mening om dette er totalt uinteressant. Hi spør hvordan hun skal nå frem med sitt budskap om at invitasjonen gjelder familie og ikke tilfeldige kjærester, og klarer du ikke svare på det kan du rett og slett la være å kommentere da din personlige mening ikke er ønsket.

Anonymkode: acbb8...cd8

Mitt råd er at hun bør gi blaffen i det og heller fokusere på at hun har en familie å feire med og ikke henge seg opp i småting, livet er for kort til det. Om man ikke ønsker råd får man la være å spørre på nettet om det, alle råd her er forøvrig personlige meninger, ikke noe frekt med det og såpass får man tåle. 

Anonymkode: f0fa4...99c

[Anonym bruker]

Syns faktisk det er frekt å ta med seg ekstra gjester når verten gir klart utrykk for at det er dårlig plass. 

Mener man ikke tar med plutselige ekstra gjester med i et selskap ved mindre det er høyst nødvendig .

Rart at alle mener Hi skal bøye seg frem og ta i mot i sitt eget hjem. Makan...

Anonymkode: 42c81...55b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

Jeg vil gi deg min uforbeholdne støtte. Jeg har størst plass i verden, elsker gjester og regner meg for ganske spontan og løsningsorientert. Men at mine gjester tar med flere enn dem JEG selv har bedt, det får meg til å koke!

Det verste eksempelet er min egen mor. Hun ville omtrent overstyre gjestelista i min sønns konfirmasjon fordi naboen hennes ikke var bedt... (Sønnen min har ikke noe forhold til den naboen, så det virket totalt unaturlig for meg.) Da sa jeg i fra.

Det blir jo bare kleint hvis det kommer en som er bedt via-via noen andre og vertinnen ikke aner at de kommer, og ikke har dekket på til dem engang. Det er vertskapet som skal be folk, ikke gjestene. De kan bestemme når selskapet er hos dem, så det kan du si til din søster. Si det tydelig før festen: "Husk at det er kun du, mannen din og niese X som er invitert, og dermed ikke noen av X sine venner eller kjærester!" 

Anonymkode: e01b1...f16

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ærlig talt ikke bli snurt fordi du ikke liker svarene. Og det er jo ingen her som er tankeleere og kunne vite at dere var 19 personer til bords som det er plass til 14 rundt, og huset er 86kvm.

Anonymkode: 7f310...34f

Spiller ingen rolle om huset er stort eller lite. De som ikke er bedt skal jo ikke klemmes inn der uansett! 

Anonymkode: e01b1...f16

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde digget å bli kjent med min nieses kjæreste, også fordi det er å bli bedre kjent med henne. 

Anonymkode: 18d84...9d3

Det er begrensa hvor godt kjent man blir med folk som enten kliner med hverandre eller med mobilen. De har neppe noe i selskap å gjøre før hjernen er ferdig med ombyggingen...

Anonymkode: e01b1...f16

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mitt råd er at hun bør gi blaffen i det og heller fokusere på at hun har en familie å feire med og ikke henge seg opp i småting, livet er for kort til det. Om man ikke ønsker råd får man la være å spørre på nettet om det, alle råd her er forøvrig personlige meninger, ikke noe frekt med det og såpass får man tåle. 

Anonymkode: f0fa4...99c

Når du definerer et problem som er høyst reelt for hi som trivielt så er du frekk, at du ikke klarer å se det er egentlig ganske utrolig.

Anonymkode: acbb8...cd8

[Yellow Brick Road]

Dette er jo et problem med en utrolig enkel løsning: "Vi skal ferie bursdag for Ola Kari på søndag, men vi synes at det ble litt for fullt sist gang, så denne gangen inviterer vi Knut og Mari uten kjærester. " Jeg forutsetter at dette dreier dette dreier seg om ungdommer med forholdsvis ferske kjærester, ikke forloveder eller samboere etc.

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når du skriver på et slikt forum så vil det alltid være noen som sier ting i det de selv mener er klartekst, og du vil også møte de som er uenig med deg eller at du tar feil. Det er risikoen man tar med å skrive på slike forum. Du må nesten selv velge å lese de som svarer konstruktivt og forholde deg til dem og ikke ta de mer ufine kommentaren personlig.

Dette er et problem du har hatt i flere år, og jeg tror kanskje det er der problemet ligger. Dette har blitt en vanlig praksis for din søster og familien hennes. Hun ser nok også på disse kjærestene som mer familie enn du gjør, for hun har de sikkert gående inn og ut av eget hjem hele tiden slik at kjærestene til barna blir en del av familien. Indirekte er jo dette en slags kompliment til deg som søster/familie og venninne... det er alltid så koselig å komme til deg, du finner alltid plass til alle...

Men det hjelper jo ikke når du blir sint og lei deg og føler deg overkjørt og også at du skuffer dine egne barn fordi bursdagsfeiringen deres ikke blir hyggelig nok for dem.

Jeg tror noe av problemet er at du har gjort som du har gjort overfor din søster - du sier det selv, du har hintet... Det sier meg at du er konfliktsky og du sier jo også det selv, at du synes det er vanskelig å si fra. Etter flere år er det trygt å si at din søster ikke tar hint, og også at du ikke har greid å formidle at dette ikke fungerer for deg/dere.

Nå er du fortvilt, det sier meg at enten er det en slik bursdagsfeiring som er over, eller at du nå gruer deg til en nært forestående lignende bursdagsfeiring.

Det eneste du egentlig kan gjøre er å bli tydelig. Men da er det også viktig at du nå ikke gjør det med alle de følelsene du har samlet opp over flere år (sinne, bitterhet, at du er lei deg og kanskje føler du blir nedprioritert eller ikke respektert). Bli tydelig, men ikke gå inn i det følelsesmessig og bli "overtydelig", for jeg tror ikke du ønsker å skape større avstand til din søster og familien. Og det ønsker du ikke, for tross alt har dere en familie hvor dere har mye fint sammen også.

Jeg ville tatt en prat med søsteren din, på en rolig måte, ikke i forbindelse med en invitasjon. F.eks. "Du, jeg synes det er kjempehyggelig når familien samles, men jeg tror du selv også så sist vi var samlet at vi ikke har plass til så mange hjemme hos oss. Det er synd, men vi har jo bare den plassen vi har, og neste gang ønsker jeg selv å også kunne sitte og spise ved bordet. Jeg har nevnt det før, men jeg tror rett og slett ikke ungdommene kan ta med seg kjæresten sine til familieselskapene våre. Hadde vi hatt mer plass hadde de selvfølgelig vært mer enn velkomne. Hvordan synes du vi kan løse dette?"

Om dere har hage/veranda kan du komme din søster/familien i møte og si at hvis det er fint vær så må ungdommene spise ute hvis de har med kjærestene sine. Det vil jo fungere midt på sommeren i hvert fall.

Jeg husker fra min barndom. Stor familie! At min bestemor aldri klikket, forstår jeg egentlig ikke. Om hun hadde laget middag til fire og det dukket opp seks til (gjerne ikke samtidig en gang) så greide hun alltid å trylle frem mat til alle. Om vi var langt flere i utgangspunktet og det egentlig ikke plass til flere til å spise, da ble et enkelt campingbord funnet frem, og hun hadde alltid lette, superenkle krakker stablet i kjelleren, så da tok det tre minutter så hadde hun plutselig plass til mange flere, selv om det selvfølgelig var trangt. Hadde hun bedt de fleste, da ordnet vi det slik at vi satt i ulike rom, gjerne barnebord og ungdomsbord litt avskilt fra de voksne, eller en god blanding på alle bordene. Jeg vet at noen av mine slektninger ikke alltid var like begeistret når det plutselig dukket opp flere "slengere" til middag eller sammenkomst, og jeg husker såvidt hvisking om det et par ganger. Likevel - det rare er at etter at min bestemor døde er det disse sammenkomstene som bli trukket frem som noe av det hyggeligste, at hun alltid hadde et åpent hjem, at hun alltid fant plass, alltid inkluderte. Det er dette de selv ønsker å leve opp til, dette de ser på som noe av det viktigste de kan ta med seg videre. Ser vi tilbake på det var det fantastisk å sitte tett, det ga en veldig samholdsfølelse. Etter at min kjære bestemor gikk bort ble det et enormt tomrom, "ingen" hadde plass til å samle hele familien, "ingen" kunne ta ting på sparket om det dukket opp noen ekstra. Det tok noen år før de innså hvor enormt mye de savnet den følelsen bestemor hadde gitt. Vi ønsket alltid å lage plass til bestemor ved hovedbordet, og en god plass også, men ofte valgte hun selv å sette seg helt på hjørnet på en krakk, og jeg husker fremdeles at hun en gang satt på en pinnestol med middagstallerkenen i fanget slik du gjorde sist, Hi. Hun var lykkelig fordi hun så at hun gjorde andre glade, at hun greide å samle familien og andre som var viktige for oss.

Jeg sier ikke at du skal gjøre deg selv usynlig eller gjøre ting som ikke er bra for hverken deg eller dine unger. Men tenk litt gjennom hva du reagerer mest på. Jeg hadde gjerne spist på et hjørne eller med tallerkenen i fanget om alle hadde det hyggelig. Men jeg hadde ikke akseptert at noen (hverken voksne, barn eller tenåringer) satt med mobilen ved matbordet. Og å sitte og kline ved matbordet, det lar man heller ikke tenåringene gjøre. Begge disse tingene har med helt normal folkeskikk og respekt å gjøre. Kanskje reagerer du mer på oppførselen til tenåringene enn det at det blir trangt? Kanskje går det an å sette tenåringer til å spise ved sofaen? Eller kanskje dere kan ha et campingbord/stoler på lur? Eller kanskje du reagerer på at du får mye mer å gjøre når det dukker opp så mange flere? I så fall må du bli flinkere til å delegere "hei, folkens, nå er vi så mange at alle må bidra... xx, du får gjøre slik...yy, du får ordne sånn, zz, du har nå ansvar for slik... aa og bb, dere må gjøre sånn..." Og etter maten er det bare å få dem med på dugnaden med oppryddingen og forberede kaffe/kaker om dere har det etterpå. Hvis dere f.eks. plasserer tenåringene i sofaen eller ved et campingbord så vil det kanskje også bli mer håndterbart for dine barn?

Lag eget hjem - lag en mobilkurv hvor alle legger sine mobiler under måltider og sammenkomster. Dere er sammen for å hygge dere sammen, ikke for å kommunisere med hele resten av verden. Ungdommene kan ev. få tilbake mobilene etter måltidet, om det er "krise" uten. Har dere ikke campingbord/-stoler - få søsteren eller foreldrene dine til å ta med, eller flytt ungdommene ved et utebord om det er varmt nok. Tenk løsninger og bli tydelig.

Se også på dette som en læring for din egen del, du må lære deg å bli tydeligere, ikke være konfliktsky, men også det å være løsningsorientert. Og kanskje også se at indirekte gir din søster og hennes familie deg et stort kompliment ved at de alle ønsker å komme til dere - selv om du ikke føler det slik, og selv om tenåringene hennes trenger å få justert sine bordmanerer...

 

Anonymkode: 50388...0a6

Hei.

-og takk for et veldig fint innlegg. Det som "fortviler" meg mest, er at opp igjennom årene, har fokuset i hver eneste familiebursdag, vært på mine nieser og deres nye kjærester. Det er klining ved matbordet, stor bruk av mobiltelefon, både for å "like" alle andres innlegg diverse steder og for å ta "selfies" hvert 2. minutt. Når mine nieser har ankommet med sine kjærester, gratulerer de ikke engang bursdagsbarnet, de setter seg gjerne rett til bords, flytter gjerne rundt slik at de selv får god plass. Det er kjedelig når de som er mest velkomne, som barnas beste- og oldeforeldre må sitte i et annet rom sammen med meg med maten i fanget. Det er også et stort fokus på disse kjæresteparene fra foreldrenes side, alt er godtatt. Disse parene blir fotografert og filmet, uten at det blir knipset et eneste bilde av bursdagsbarnet. Og det kan jeg si er hjerteskjærende når bursdagsbarnet, spesielt da de var veldig små, å ikke blir sett på sin egen bursdag! 

I min søsters bursdag, er det oppstilling, familiefotografering og sang, har forsøkt meg på dette hjemme hos oss også, men en del av familien blir alltid sittende igjen. En gang, tror det var da min yngste fylte 3, ble det til at vi måtte avslutte bursdagssangen, fordi min søster og hennes ene datter og kjæreste var så opptatt med å kommentere, le og lage grimaser under en serie "selfies" som bare måtte tas da vi annonserte at det var på tide med kake og en liten bursdagssang.

En annen ting må også sies: min søster er EKSTREMT langsint, og kan være ganske stri. Det har hun alltid vært, bare det å ikke være enige om kaken er god eller ikke, kan føre til at hun overser sms'er og oppringinger i en måned etterpå. Det er vel kanskje det som gjøre fortvilelsen stor, det at selv småting fører til fullstendig taushet og syrlige bemerkninger i lang tid etterpå...

Dessverre har vi bittelite hus, og ingen hage det er plass til særlig mange mennesker, og man kjøper seg ikke hus etter hva man trenger til fest, man kjøper seg hus etter hva man trenger til hverdags. Det er ikke alltid stort hjerterom er nok! Jeg har flere ganger prøvd meg med "barnebord" og voksenbord", selv om man ganske nøye forteller hvor barna skal sitte, havner de på voksenbordet, det er jo bare å gråte litt, så flytter mamma tallerkenen til bestemor og oldefar osv vekk slik at jenter og kjærester får viljen sin....

(Det er mange som mener jeg er surmaget, gammel jomfru, ugjestmild osv osv, men dere kjenner ikke situasjonen. Neste gang dere svarer på et innlegg, sjekk hva som ønskes, er det et enkelt tips, eller er det en uvitende kommentar på hvem dere trur jeg er som person?? Om noen trenger hjelp til å bytte et punktert dekk, hjelper det ikke å fortelle at vedkommende har ti tommeltotter!! Et nyttig råd vil derfor være å fortelle hva som må til for å bytte dekk)

Vel, uansett til deg som skrev dette innlegget:

Jeg ønsket meg kun råd og tips, og det fikk jeg av deg!!

Tusen takk!!

 

Anonymkode: e470d...a86

[Mostly Harmless]

Nieser gamle nok til å ha kjærester som gråter om de ikke får sitte der de vil? Høres ut som hele storfamilien er redd søstera di, når dere lar henne fortrenge beste- og oldeforeldre fordi lille dattergull vil ha den beste plassen.

Jeg kan bare ikke forestille meg en slik oppførsel du beskriver over. Noe må være skikkelig dysfunksjonelt i familien om dere ikke bare kan si at her skal oldemor sitte og der har vi dekket på til ungdommene. Og nå må dere legge vekk mobilene for nå skal vi spise/er det bursdagssang.

Hva kan skje om du setter grenser da? Søstera di blir sur og nekter å snakke med dere? Kanskje det hadde vært like greit?

Endret 9. mai 2018 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

Men er ikke dette kun en ekstra person da? Kan ikke skjønne at en ekstra skal bety forskjellen på himmel og helvete her altså.

Anonymkode: b15d9...06f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei.

-og takk for et veldig fint innlegg. Det som "fortviler" meg mest, er at opp igjennom årene, har fokuset i hver eneste familiebursdag, vært på mine nieser og deres nye kjærester. Det er klining ved matbordet, stor bruk av mobiltelefon, både for å "like" alle andres innlegg diverse steder og for å ta "selfies" hvert 2. minutt. Når mine nieser har ankommet med sine kjærester, gratulerer de ikke engang bursdagsbarnet, de setter seg gjerne rett til bords, flytter gjerne rundt slik at de selv får god plass. Det er kjedelig når de som er mest velkomne, som barnas beste- og oldeforeldre må sitte i et annet rom sammen med meg med maten i fanget. Det er også et stort fokus på disse kjæresteparene fra foreldrenes side, alt er godtatt. Disse parene blir fotografert og filmet, uten at det blir knipset et eneste bilde av bursdagsbarnet. Og det kan jeg si er hjerteskjærende når bursdagsbarnet, spesielt da de var veldig små, å ikke blir sett på sin egen bursdag! 

I min søsters bursdag, er det oppstilling, familiefotografering og sang, har forsøkt meg på dette hjemme hos oss også, men en del av familien blir alltid sittende igjen. En gang, tror det var da min yngste fylte 3, ble det til at vi måtte avslutte bursdagssangen, fordi min søster og hennes ene datter og kjæreste var så opptatt med å kommentere, le og lage grimaser under en serie "selfies" som bare måtte tas da vi annonserte at det var på tide med kake og en liten bursdagssang.

En annen ting må også sies: min søster er EKSTREMT langsint, og kan være ganske stri. Det har hun alltid vært, bare det å ikke være enige om kaken er god eller ikke, kan føre til at hun overser sms'er og oppringinger i en måned etterpå. Det er vel kanskje det som gjøre fortvilelsen stor, det at selv småting fører til fullstendig taushet og syrlige bemerkninger i lang tid etterpå...

Dessverre har vi bittelite hus, og ingen hage det er plass til særlig mange mennesker, og man kjøper seg ikke hus etter hva man trenger til fest, man kjøper seg hus etter hva man trenger til hverdags. Det er ikke alltid stort hjerterom er nok! Jeg har flere ganger prøvd meg med "barnebord" og voksenbord", selv om man ganske nøye forteller hvor barna skal sitte, havner de på voksenbordet, det er jo bare å gråte litt, så flytter mamma tallerkenen til bestemor og oldefar osv vekk slik at jenter og kjærester får viljen sin....

(Det er mange som mener jeg er surmaget, gammel jomfru, ugjestmild osv osv, men dere kjenner ikke situasjonen. Neste gang dere svarer på et innlegg, sjekk hva som ønskes, er det et enkelt tips, eller er det en uvitende kommentar på hvem dere trur jeg er som person?? Om noen trenger hjelp til å bytte et punktert dekk, hjelper det ikke å fortelle at vedkommende har ti tommeltotter!! Et nyttig råd vil derfor være å fortelle hva som må til for å bytte dekk)

Vel, uansett til deg som skrev dette innlegget:

Jeg ønsket meg kun råd og tips, og det fikk jeg av deg!!

Tusen takk!!

 

Anonymkode: e470d...a86

Meg med det lange innlegget igjen. Det du forteller her er jo vesentlig tilleggsinformasjon. Og ikke minst forklarer det enda bedre hvorfor du er så fortvilt over situasjonen.

Din søster oppfører seg uakseptabelt. Det virker som om hun mener at verden roterer rundt henne og hennes barn. Det er ikke rart at hennes tenåringer er så uhøflige når hun selv ikke eier høflighet og folkeskikk. Du forklarer jo her bedre hvorfor dette oppleves så sårt for dine barn også, og måten hun oppfører seg på og lar sine tenåringer oppføre seg på er nesten demonstrativ elendig. Din søster reagerer i tillegg så urimelig på bagateller (som å være sint en måned pga. ulik smak på en kake) at det første jeg tenker er at din søster må ha psykiske problemer.

Men, din søster er som hun er. Jeg tror ikke du skal ha noen som helst forhåpninger om å få henne til å endre seg. Derfor er det eneste du kan gjøre å endre deg selv. Etter det du forteller her tenker jeg at du og din familie ikke har mye å miste ved å ikke be henne til dine barns bursdag. Jeg tror rett og slett at jeg hadde latt være å be din søster og hennes familie neste barnebursdag. Spør hun hvorfor så synes jeg du skal være dønn ærlig, fortelle henne at det ikke er noe koselig for hverken deg eller dine unger når de ikke viser bursdagsbarnet den minste oppmerksomhet, men er mer opptatt av seg selv og sitt, og også at du er lei av at hun tar mer flere som ikke er bedt, at de sitter med mobil til og med under måltider og at hun overstyrer deg mtp. plassering. Si at du synes det er hensynsløst når hun forflytter oldeforeldre bort fra bordet for å gi plass til egne større unger. Jeg tror ikke du har noe å tape. Kanskje snakker hun ikke til deg på evigheter - men vil det egentlig være et stort tap for deg?

Og hvis du likevel skal be henne og ungene så må du være veldig tydelig på forhånd - mobiltelefoner legges igjen i en mobilkurv i gangen, du vil ikke lenger ha noe av at de er på mobilene under måltidene og at de er mer opptatt av sosiale medier enn av selskapet, og også at bordplasseringen respekteres, og at det ikke kommer flere enn de du har bedt. Du må sette grenser for deg selv. Ja, det kan bli ubehagelig, men så lenge du gjør det på en ordentlig måte tror jeg det er bedre for både deg og familien din på sikt. Og om din søster så trekker seg helt unna, da er det hennes valg, ikke ditt. Familie er familie, men man skal ikke la seg behandle respektløst av dem likevel.

Det er merkelig at dine foreldre og besteforeldre aksepterer at din søster og hennes barn oppfører seg som de gjør. Vil tro hun er en såpass dominerende person at det blir "lettere" å unngå å sette henne på plass? Problemet med det er at hun får herje på som hun vil, og det er jo tydelig at hun ikke tar noen hensyn i slike selskap. Jeg synes du skal ta dette opp med dine foreldre og besteforeldre, si fra til dem hvordan du kommer til å gjøre det med familieselskap fremover. Tror det er lurt at du sier fra til dem på forhånd, hvis ikke vil jeg tro din søster vil vrenge på situasjonen til foreldre/besteforeldre før du får forklart noe. Er de ærlige, vil jeg tro de egentlig er enige med deg.

For deg handler jo ikke dette "bare" om bursdagsselskap og ubudne gjester, det handler om at din søster oppfører seg uakseptabelt, at hun er uhøflig og respektløs og at hun dessverre heller ikke har greid å oppdra sine barn til å være høflige og vise normal folkeskikk. Dette handler om at du føler deg tråkket på i eget hjem, og at du ser at heller ikke dine barn blir sett eller respektert i eget hjem av henne og hennes familie, selv ikke på dine barns bursdager. Jeg vil tro at det ligger en lengre historie bak med din søster og deg også. Det sårer, og det kan også bryte deg ned. Snu ditt eget mønster i relasjonen, sett grenser for deg selv og din familie, forlang å bli hørt og respektert. Fortell din søster at du er glad i henne og ønsker å ha et godt forhold til henne, men at da må hun begynne å respektere dine grenser i ditt eget hjem.

Uansett hva du velger mtp. din søster, om det er å ikke å be henne/dem i neste selskap, eller om du setter helt klare grenser for både hvem som kan komme og mobilbruk i selskapet - stå opp for deg selv og gjør det som er riktig for deg og dine barn. Det er viktig at du gjør det, for om du ikke greier å stå opp for deg og dine blir det vanskeligere for dine barn å lære å gjøre det også. Så stol på deg selv, du vet hva som er riktig for deg og din familie. (og snakk med dine foreldre/besteforeldre før du snakker med søsteren din, slik at hun ikke får spre en feil historie først).

Lykke til igjen

Anonymkode: 50388...0a6

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei.

-og takk for et veldig fint innlegg. Det som "fortviler" meg mest, er at opp igjennom årene, har fokuset i hver eneste familiebursdag, vært på mine nieser og deres nye kjærester. Det er klining ved matbordet, stor bruk av mobiltelefon, både for å "like" alle andres innlegg diverse steder og for å ta "selfies" hvert 2. minutt. Når mine nieser har ankommet med sine kjærester, gratulerer de ikke engang bursdagsbarnet, de setter seg gjerne rett til bords, flytter gjerne rundt slik at de selv får god plass. Det er kjedelig når de som er mest velkomne, som barnas beste- og oldeforeldre må sitte i et annet rom sammen med meg med maten i fanget. Det er også et stort fokus på disse kjæresteparene fra foreldrenes side, alt er godtatt. Disse parene blir fotografert og filmet, uten at det blir knipset et eneste bilde av bursdagsbarnet. Og det kan jeg si er hjerteskjærende når bursdagsbarnet, spesielt da de var veldig små, å ikke blir sett på sin egen bursdag! 

I min søsters bursdag, er det oppstilling, familiefotografering og sang, har forsøkt meg på dette hjemme hos oss også, men en del av familien blir alltid sittende igjen. En gang, tror det var da min yngste fylte 3, ble det til at vi måtte avslutte bursdagssangen, fordi min søster og hennes ene datter og kjæreste var så opptatt med å kommentere, le og lage grimaser under en serie "selfies" som bare måtte tas da vi annonserte at det var på tide med kake og en liten bursdagssang.

En annen ting må også sies: min søster er EKSTREMT langsint, og kan være ganske stri. Det har hun alltid vært, bare det å ikke være enige om kaken er god eller ikke, kan føre til at hun overser sms'er og oppringinger i en måned etterpå. Det er vel kanskje det som gjøre fortvilelsen stor, det at selv småting fører til fullstendig taushet og syrlige bemerkninger i lang tid etterpå...

Dessverre har vi bittelite hus, og ingen hage det er plass til særlig mange mennesker, og man kjøper seg ikke hus etter hva man trenger til fest, man kjøper seg hus etter hva man trenger til hverdags. Det er ikke alltid stort hjerterom er nok! Jeg har flere ganger prøvd meg med "barnebord" og voksenbord", selv om man ganske nøye forteller hvor barna skal sitte, havner de på voksenbordet, det er jo bare å gråte litt, så flytter mamma tallerkenen til bestemor og oldefar osv vekk slik at jenter og kjærester får viljen sin....

(Det er mange som mener jeg er surmaget, gammel jomfru, ugjestmild osv osv, men dere kjenner ikke situasjonen. Neste gang dere svarer på et innlegg, sjekk hva som ønskes, er det et enkelt tips, eller er det en uvitende kommentar på hvem dere trur jeg er som person?? Om noen trenger hjelp til å bytte et punktert dekk, hjelper det ikke å fortelle at vedkommende har ti tommeltotter!! Et nyttig råd vil derfor være å fortelle hva som må til for å bytte dekk)

Vel, uansett til deg som skrev dette innlegget:

Jeg ønsket meg kun råd og tips, og det fikk jeg av deg!!

Tusen takk!!

 

Anonymkode: e470d...a86

Huff. 

Mitt råd vil være å ikke be søsteren din heller... Verken henne eller de snørrhovne ungdommene!

Anonymkode: e01b1...f16

[soleia]

Hjelpes for ein ubehøvla gjeng!  Eg var ein av dei som tenkte at ein ekstra person eller to ikkje kan vere krise, men med slike folk forstår eg deg godt.  Trur eg hadde gjeve klar beskjed om kven som var inviterte, og så fekk heller søstera di bli sint, hvis ho blir det.  Går ikkje an å berre danse etter pipa til slike sære folk når det går ut over resten av familien.

[Yellow Brick Road]

Kjære deg, du må slå i bordet overfor søstra di og de oppdragelsesmanglendebortskjemtedrittungene. Herlighet da dame, det er ditt hus, dine regler. Hadde det vært oldemor som hadde oppført seg sånn, kunne jeg nok vurdert å dikke-dikke litt og tenkt at hun er gammel og senil og vi må ta vare på henne for hun var grei en gang i tida. Men en manipulerende søster som antageligvis skal manipulere og bestemme over deg i mange år ennå, må bare settes på plass. Og blir hun sur og ikke vil ha noe med dere å gjøre, så får det være sånn. Tenk over om du virkelig trenger enn sånn person i livet ditt, eller om du bare tror at du gjør det fordi hun er søsteren din. Du trenger ikke å bryte kontakten, men gi klar beskjed om at i mitt hus er det mine regler og nå er ikke den og den velkomne. Og til "tantebarna med eller uten kjærester" - "Legg bort telefonene og delta i selskapet, hvis dere er her for å være for dere selv, så gå ut i gangen og vær det der." 

[Anonym bruker]

Med disse tilleggsopplysningene stiller det seg annerledes. Hun bør jo egentlig settes på plass, og om hun ikke tåler det så er det hennes problem. Det høres utrolig frekt ut, måten hun og hennes oppfører seg og jeg hadde ikke tolerert det. Hvorfor sier ikke foreldrene deres noe til denne oppførselen?

Anonymkode: 8e6be...568

[Anonym bruker]

På 9. mai 2018 den 17.56, Anonym bruker skrev:

Med disse tilleggsopplysningene stiller det seg annerledes. Hun bør jo egentlig settes på plass, og om hun ikke tåler det så er det hennes problem. Det høres utrolig frekt ut, måten hun og hennes oppfører seg og jeg hadde ikke tolerert det. Hvorfor sier ikke foreldrene deres noe til denne oppførselen?

Anonymkode: 8e6be...568

De er redde for å bli kutta ut av megga.

Anonymkode: e01b1...f16