Ubudne gjester/nieser og kjærester

[Anonym bruker]

Trenger råd angående hvordan man håndterer ubudne gjester. Min søster inviterer alltid med seg sine barns kjærester når det arrangeres familiebursdag. Jeg har forsøkt meg på å si at "jeg hadde ikke tenkt å invitere ham..." eller at det er så dårlig plass at det blir vanskelig.... men nei, hun tar ikke hintet. Sist familiebursdag satt jeg med tallerkenen i fanget og spiste, mens min søsters datter og kjæresten hadde god plass ved bordet, hvor klining og mobiltelefonbruk var hovedaktivitetene. Jeg blir sint, men syntes det er fryktelig vanskelig å si fra klart nok! I tillegg reagerer mine barn på at de ikke kjenner disse kjærestene, og ikke ønsker å ha dem der (men jeg kan jo ikke skylde på dem heller.....). Hva gjør jeg??? inviterer jeg til bursdagsfeiring, liker jeg å invitere selv, og mener at når jeg inviterer familien, så er det familien og ikke en masse andre mennesker. ikke har de med seg gave heller, kun spiser, drikker og fjoller, før de går igjen. HJELP!!

Anonymkode: e470d...a86

[Anonym bruker]

Hvor gamle er disse niesene dine?

Anonymkode: 78995...420

[Gurin]

ca konfirmasjonsalder

[Anonym bruker]

Kjære vene du er lite gjestfri altså! Kan du virkelig ikke være litt mer kreativ og sette inn ekstra bord eller plassere alle under 18 ved spisebordet? 

Anonymkode: 861f9...dcf

[Anonym bruker]

Siden hint ikke fungerer så må du jo bare si det som det er... «Og du, la oss holde oss til bare familie.» 

En ting er om det er voksne folk med samboere, men 15-åringer burde klare seg uten kjæresten den dagen.

Om jeg skal være litt rund så kan jeg tenke meg at moren lar de ta med kjærestene fordi det et lettere å få med ungdommmen da. -Ikke at det gjør det mer Ok for meg, men jeg kan til en viss grad se hvorfor.

Anonymkode: 4eb25...8ee

[TinaK 1990]

Oj...hi...du høres ut som en gjestfri og ikke minst raus person🙈

[Anonym bruker]

Høres ut som du er 89 år og jomfru. Så sær høres du ut som. Så hva så om du satt med tallerken i fanget og alle andre hadde det hyggelig?? Prøv å kjenne på ordet raushet.

Anonymkode: ab03e...e44

[Anonym bruker]

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

[Anonym bruker]

For å være ærlig, så skjønner jeg ikke helt problemet. Hvis det var en voksen som kom med ny kjæreste, hadde dine barn sagt det samme, at de ikke vil ha personen der for de kjenner han/hun ikke? Men å oppføre seg ordentlig og ikke stikke tunga langt ned i halsen til kjæresten bør selvfølgelig være et minstekrav til de. Hvor gamle er barna dine?

Anonymkode: 7f310...34f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

Du kan ærlig talt ikke bli snurt fordi du ikke liker svarene. Og det er jo ingen her som er tankeleere og kunne vite at dere var 19 personer til bords som det er plass til 14 rundt, og huset er 86kvm.

Anonymkode: 7f310...34f

[Anonym bruker]

miner er nå 6 og snart 11, men dette har foregått over flere år, min eldste niese er voksen nå. men igjen, må jeg forsvare meg, jeg synes ikke det er stas å invitere til familiebursdag når mine barn ikke syntes de er noe gøy. Kan ikke se at det skal bety at jeg er "gammel jomfru", lite gjestfri osv, er ikke en familiebursdag for å feire mine barn noe MINE barn skal trives med???

Anonymkode: e470d...a86

[Anonym bruker]

Siden dette er din søster så burde du nok bare si det rett ut: Hei, kan vi bare være familie? Skulle barna ta med seg kjæreste så har jeg et godt tips til at DET ikke kommer til å skje på lenge: Sett deg sammen med de og vis pinlige bilder av henne når hun var liten, eller fortell pinlige historier om ting hun har gjort når hun var liten, spør om når de skal forlove seg? og vips så får nok ikke den typen eller andre typer være med neste gang? ;-)

Anonymkode: 82bf7...7a3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ærlig talt ikke bli snurt fordi du ikke liker svarene. Og det er jo ingen her som er tankeleere og kunne vite at dere var 19 personer til bords som det er plass til 14 rundt, og huset er 86kvm.

Anonymkode: 7f310...34f

Men hele poenget her er hvordan fortelle på en ok måte hvem som er invitert eller ikke, ikke hvorvidt en person er gammel jumfru, sur og grinete! Når noen ber om tips og råd, hva med å faktisk svare på dette og ikke henge ut folk? Fortvilet nok som det er

Anonymkode: e470d...a86

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

Hvis det her gjør at du blir så fortvilet, så får du trøste deg med at du har et veldig godt liv. Jeg har en tante hvor kjærester var hjertelig velkomne og det er denne tanten jeg har best kontakt med 20 år senere :-)

Anonymkode: a1bf8...c5a

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for det hjelpsomme svaret, dette er første gang i hele mitt liv jeg er så fortvilet at jeg har søkt hjelp på en slik side som dette, og dette blir også den siste, ser jeg nå! Før du dømmer meg bør du vite følgende:

når man er 19 stk til bords, rundt et bord det er plass til 14 (om man legger godviljen til, og som også for øvrig er det eneste spisebordet vi har i huset!!), i et hus på ca 86m2, med flere fremmede ungdommer rundt bordet, blir det ikke trivelig, etter min smak. Men igjen, takk for svar

Anonymkode: e470d...a86

Hvis det er første gangen i ditt liv du er så fortvilet og denne trivielle årsaken er grunnen til det har du levd et priviligert liv hittil. Sett heller pris på det i stedet for å henge deg opp i bagateller som dette. 

Anonymkode: f0fa4...99c

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg har noen spørsmål. Hvor mange bursdager feirer dere pr år og hvor mange kjærester er det snakk om? 

Om dere ikke inviterer til selskap annenhver uke og det ramler inn 4-5 ekstra gjester skjønner jeg faktisk talt ikke problemet. Dette gjør deg så fortvilet, altså? Mister du generelt fort besinnelsen om noe ikke går helt som planlagt?

Men siden dette er et så stort problem snakker du med din søster og sier at kjærestene ikke er invitert. Hun kjenner deg jo og skjønner sikkert at dette vipper deg av pinnen. Altså, si klart fra, men på en hyggelig måte. 

Anonymkode: b4f18...b46

[Anonym bruker]

Når du skriver på et slikt forum så vil det alltid være noen som sier ting i det de selv mener er klartekst, og du vil også møte de som er uenig med deg eller at du tar feil. Det er risikoen man tar med å skrive på slike forum. Du må nesten selv velge å lese de som svarer konstruktivt og forholde deg til dem og ikke ta de mer ufine kommentaren personlig.

Dette er et problem du har hatt i flere år, og jeg tror kanskje det er der problemet ligger. Dette har blitt en vanlig praksis for din søster og familien hennes. Hun ser nok også på disse kjærestene som mer familie enn du gjør, for hun har de sikkert gående inn og ut av eget hjem hele tiden slik at kjærestene til barna blir en del av familien. Indirekte er jo dette en slags kompliment til deg som søster/familie og venninne... det er alltid så koselig å komme til deg, du finner alltid plass til alle...

Men det hjelper jo ikke når du blir sint og lei deg og føler deg overkjørt og også at du skuffer dine egne barn fordi bursdagsfeiringen deres ikke blir hyggelig nok for dem.

Jeg tror noe av problemet er at du har gjort som du har gjort overfor din søster - du sier det selv, du har hintet... Det sier meg at du er konfliktsky og du sier jo også det selv, at du synes det er vanskelig å si fra. Etter flere år er det trygt å si at din søster ikke tar hint, og også at du ikke har greid å formidle at dette ikke fungerer for deg/dere.

Nå er du fortvilt, det sier meg at enten er det en slik bursdagsfeiring som er over, eller at du nå gruer deg til en nært forestående lignende bursdagsfeiring.

Det eneste du egentlig kan gjøre er å bli tydelig. Men da er det også viktig at du nå ikke gjør det med alle de følelsene du har samlet opp over flere år (sinne, bitterhet, at du er lei deg og kanskje føler du blir nedprioritert eller ikke respektert). Bli tydelig, men ikke gå inn i det følelsesmessig og bli "overtydelig", for jeg tror ikke du ønsker å skape større avstand til din søster og familien. Og det ønsker du ikke, for tross alt har dere en familie hvor dere har mye fint sammen også.

Jeg ville tatt en prat med søsteren din, på en rolig måte, ikke i forbindelse med en invitasjon. F.eks. "Du, jeg synes det er kjempehyggelig når familien samles, men jeg tror du selv også så sist vi var samlet at vi ikke har plass til så mange hjemme hos oss. Det er synd, men vi har jo bare den plassen vi har, og neste gang ønsker jeg selv å også kunne sitte og spise ved bordet. Jeg har nevnt det før, men jeg tror rett og slett ikke ungdommene kan ta med seg kjæresten sine til familieselskapene våre. Hadde vi hatt mer plass hadde de selvfølgelig vært mer enn velkomne. Hvordan synes du vi kan løse dette?"

Om dere har hage/veranda kan du komme din søster/familien i møte og si at hvis det er fint vær så må ungdommene spise ute hvis de har med kjærestene sine. Det vil jo fungere midt på sommeren i hvert fall.

Jeg husker fra min barndom. Stor familie! At min bestemor aldri klikket, forstår jeg egentlig ikke. Om hun hadde laget middag til fire og det dukket opp seks til (gjerne ikke samtidig en gang) så greide hun alltid å trylle frem mat til alle. Om vi var langt flere i utgangspunktet og det egentlig ikke plass til flere til å spise, da ble et enkelt campingbord funnet frem, og hun hadde alltid lette, superenkle krakker stablet i kjelleren, så da tok det tre minutter så hadde hun plutselig plass til mange flere, selv om det selvfølgelig var trangt. Hadde hun bedt de fleste, da ordnet vi det slik at vi satt i ulike rom, gjerne barnebord og ungdomsbord litt avskilt fra de voksne, eller en god blanding på alle bordene. Jeg vet at noen av mine slektninger ikke alltid var like begeistret når det plutselig dukket opp flere "slengere" til middag eller sammenkomst, og jeg husker såvidt hvisking om det et par ganger. Likevel - det rare er at etter at min bestemor døde er det disse sammenkomstene som bli trukket frem som noe av det hyggeligste, at hun alltid hadde et åpent hjem, at hun alltid fant plass, alltid inkluderte. Det er dette de selv ønsker å leve opp til, dette de ser på som noe av det viktigste de kan ta med seg videre. Ser vi tilbake på det var det fantastisk å sitte tett, det ga en veldig samholdsfølelse. Etter at min kjære bestemor gikk bort ble det et enormt tomrom, "ingen" hadde plass til å samle hele familien, "ingen" kunne ta ting på sparket om det dukket opp noen ekstra. Det tok noen år før de innså hvor enormt mye de savnet den følelsen bestemor hadde gitt. Vi ønsket alltid å lage plass til bestemor ved hovedbordet, og en god plass også, men ofte valgte hun selv å sette seg helt på hjørnet på en krakk, og jeg husker fremdeles at hun en gang satt på en pinnestol med middagstallerkenen i fanget slik du gjorde sist, Hi. Hun var lykkelig fordi hun så at hun gjorde andre glade, at hun greide å samle familien og andre som var viktige for oss.

Jeg sier ikke at du skal gjøre deg selv usynlig eller gjøre ting som ikke er bra for hverken deg eller dine unger. Men tenk litt gjennom hva du reagerer mest på. Jeg hadde gjerne spist på et hjørne eller med tallerkenen i fanget om alle hadde det hyggelig. Men jeg hadde ikke akseptert at noen (hverken voksne, barn eller tenåringer) satt med mobilen ved matbordet. Og å sitte og kline ved matbordet, det lar man heller ikke tenåringene gjøre. Begge disse tingene har med helt normal folkeskikk og respekt å gjøre. Kanskje reagerer du mer på oppførselen til tenåringene enn det at det blir trangt? Kanskje går det an å sette tenåringer til å spise ved sofaen? Eller kanskje dere kan ha et campingbord/stoler på lur? Eller kanskje du reagerer på at du får mye mer å gjøre når det dukker opp så mange flere? I så fall må du bli flinkere til å delegere "hei, folkens, nå er vi så mange at alle må bidra... xx, du får gjøre slik...yy, du får ordne sånn, zz, du har nå ansvar for slik... aa og bb, dere må gjøre sånn..." Og etter maten er det bare å få dem med på dugnaden med oppryddingen og forberede kaffe/kaker om dere har det etterpå. Hvis dere f.eks. plasserer tenåringene i sofaen eller ved et campingbord så vil det kanskje også bli mer håndterbart for dine barn?

Lag eget hjem - lag en mobilkurv hvor alle legger sine mobiler under måltider og sammenkomster. Dere er sammen for å hygge dere sammen, ikke for å kommunisere med hele resten av verden. Ungdommene kan ev. få tilbake mobilene etter måltidet, om det er "krise" uten. Har dere ikke campingbord/-stoler - få søsteren eller foreldrene dine til å ta med, eller flytt ungdommene ved et utebord om det er varmt nok. Tenk løsninger og bli tydelig.

Se også på dette som en læring for din egen del, du må lære deg å bli tydeligere, ikke være konfliktsky, men også det å være løsningsorientert. Og kanskje også se at indirekte gir din søster og hennes familie deg et stort kompliment ved at de alle ønsker å komme til dere - selv om du ikke føler det slik, og selv om tenåringene hennes trenger å få justert sine bordmanerer...

 

Anonymkode: 50388...0a6

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er første gangen i ditt liv du er så fortvilet og denne trivielle årsaken er grunnen til det har du levd et priviligert liv hittil. Sett heller pris på det i stedet for å henge deg opp i bagateller som dette. 

Anonymkode: f0fa4...99c

Hvor frekk er det mulig å være? For hi er dette et problem, og din personlige mening om dette er totalt uinteressant. Hi spør hvordan hun skal nå frem med sitt budskap om at invitasjonen gjelder familie og ikke tilfeldige kjærester, og klarer du ikke svare på det kan du rett og slett la være å kommentere da din personlige mening ikke er ønsket.

Anonymkode: acbb8...cd8

[sug lut]

Det er jo bare frekt. Man tar ikke med seg ekstra gjester. Snakk med søsteren din igjen, og gjerne med niesene også. Antakelig kommer tenåringene da ikke, siden hverken de eller mora har folkeskikk,  men da har du brått  også mye bedre plass. Det er ikke et stort tap å ikke omgås folk som tror verden roterer rundt deres navle, familie eller ei.

Endret 8. mai 2018 av sug lut

[Anonym bruker]

Dette var en av minst to merkelige tråder her i dag🙄🤔

Anonymkode: 8e6be...568

[Anonym bruker]

Jeg hadde digget å bli kjent med min nieses kjæreste, også fordi det er å bli bedre kjent med henne. 

Men du er av en annen type, da må du jo si fra. Hei, jeg inviterer den og den, dessverre er det ikke plass til kjærester denne gangen.

Forresten, tror egentlig ikke du vil ha råd, bare bekreftelse på at din reaksjon er rett...

Anonymkode: 18d84...9d3

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når du skriver på et slikt forum så vil det alltid være noen som sier ting i det de selv mener er klartekst, og du vil også møte de som er uenig med deg eller at du tar feil. Det er risikoen man tar med å skrive på slike forum. Du må nesten selv velge å lese de som svarer konstruktivt og forholde deg til dem og ikke ta de mer ufine kommentaren personlig.

Dette er et problem du har hatt i flere år, og jeg tror kanskje det er der problemet ligger. Dette har blitt en vanlig praksis for din søster og familien hennes. Hun ser nok også på disse kjærestene som mer familie enn du gjør, for hun har de sikkert gående inn og ut av eget hjem hele tiden slik at kjærestene til barna blir en del av familien. Indirekte er jo dette en slags kompliment til deg som søster/familie og venninne... det er alltid så koselig å komme til deg, du finner alltid plass til alle...

Men det hjelper jo ikke når du blir sint og lei deg og føler deg overkjørt og også at du skuffer dine egne barn fordi bursdagsfeiringen deres ikke blir hyggelig nok for dem.

Jeg tror noe av problemet er at du har gjort som du har gjort overfor din søster - du sier det selv, du har hintet... Det sier meg at du er konfliktsky og du sier jo også det selv, at du synes det er vanskelig å si fra. Etter flere år er det trygt å si at din søster ikke tar hint, og også at du ikke har greid å formidle at dette ikke fungerer for deg/dere.

Nå er du fortvilt, det sier meg at enten er det en slik bursdagsfeiring som er over, eller at du nå gruer deg til en nært forestående lignende bursdagsfeiring.

Det eneste du egentlig kan gjøre er å bli tydelig. Men da er det også viktig at du nå ikke gjør det med alle de følelsene du har samlet opp over flere år (sinne, bitterhet, at du er lei deg og kanskje føler du blir nedprioritert eller ikke respektert). Bli tydelig, men ikke gå inn i det følelsesmessig og bli "overtydelig", for jeg tror ikke du ønsker å skape større avstand til din søster og familien. Og det ønsker du ikke, for tross alt har dere en familie hvor dere har mye fint sammen også.

Jeg ville tatt en prat med søsteren din, på en rolig måte, ikke i forbindelse med en invitasjon. F.eks. "Du, jeg synes det er kjempehyggelig når familien samles, men jeg tror du selv også så sist vi var samlet at vi ikke har plass til så mange hjemme hos oss. Det er synd, men vi har jo bare den plassen vi har, og neste gang ønsker jeg selv å også kunne sitte og spise ved bordet. Jeg har nevnt det før, men jeg tror rett og slett ikke ungdommene kan ta med seg kjæresten sine til familieselskapene våre. Hadde vi hatt mer plass hadde de selvfølgelig vært mer enn velkomne. Hvordan synes du vi kan løse dette?"

Om dere har hage/veranda kan du komme din søster/familien i møte og si at hvis det er fint vær så må ungdommene spise ute hvis de har med kjærestene sine. Det vil jo fungere midt på sommeren i hvert fall.

Jeg husker fra min barndom. Stor familie! At min bestemor aldri klikket, forstår jeg egentlig ikke. Om hun hadde laget middag til fire og det dukket opp seks til (gjerne ikke samtidig en gang) så greide hun alltid å trylle frem mat til alle. Om vi var langt flere i utgangspunktet og det egentlig ikke plass til flere til å spise, da ble et enkelt campingbord funnet frem, og hun hadde alltid lette, superenkle krakker stablet i kjelleren, så da tok det tre minutter så hadde hun plutselig plass til mange flere, selv om det selvfølgelig var trangt. Hadde hun bedt de fleste, da ordnet vi det slik at vi satt i ulike rom, gjerne barnebord og ungdomsbord litt avskilt fra de voksne, eller en god blanding på alle bordene. Jeg vet at noen av mine slektninger ikke alltid var like begeistret når det plutselig dukket opp flere "slengere" til middag eller sammenkomst, og jeg husker såvidt hvisking om det et par ganger. Likevel - det rare er at etter at min bestemor døde er det disse sammenkomstene som bli trukket frem som noe av det hyggeligste, at hun alltid hadde et åpent hjem, at hun alltid fant plass, alltid inkluderte. Det er dette de selv ønsker å leve opp til, dette de ser på som noe av det viktigste de kan ta med seg videre. Ser vi tilbake på det var det fantastisk å sitte tett, det ga en veldig samholdsfølelse. Etter at min kjære bestemor gikk bort ble det et enormt tomrom, "ingen" hadde plass til å samle hele familien, "ingen" kunne ta ting på sparket om det dukket opp noen ekstra. Det tok noen år før de innså hvor enormt mye de savnet den følelsen bestemor hadde gitt. Vi ønsket alltid å lage plass til bestemor ved hovedbordet, og en god plass også, men ofte valgte hun selv å sette seg helt på hjørnet på en krakk, og jeg husker fremdeles at hun en gang satt på en pinnestol med middagstallerkenen i fanget slik du gjorde sist, Hi. Hun var lykkelig fordi hun så at hun gjorde andre glade, at hun greide å samle familien og andre som var viktige for oss.

Jeg sier ikke at du skal gjøre deg selv usynlig eller gjøre ting som ikke er bra for hverken deg eller dine unger. Men tenk litt gjennom hva du reagerer mest på. Jeg hadde gjerne spist på et hjørne eller med tallerkenen i fanget om alle hadde det hyggelig. Men jeg hadde ikke akseptert at noen (hverken voksne, barn eller tenåringer) satt med mobilen ved matbordet. Og å sitte og kline ved matbordet, det lar man heller ikke tenåringene gjøre. Begge disse tingene har med helt normal folkeskikk og respekt å gjøre. Kanskje reagerer du mer på oppførselen til tenåringene enn det at det blir trangt? Kanskje går det an å sette tenåringer til å spise ved sofaen? Eller kanskje dere kan ha et campingbord/stoler på lur? Eller kanskje du reagerer på at du får mye mer å gjøre når det dukker opp så mange flere? I så fall må du bli flinkere til å delegere "hei, folkens, nå er vi så mange at alle må bidra... xx, du får gjøre slik...yy, du får ordne sånn, zz, du har nå ansvar for slik... aa og bb, dere må gjøre sånn..." Og etter maten er det bare å få dem med på dugnaden med oppryddingen og forberede kaffe/kaker om dere har det etterpå. Hvis dere f.eks. plasserer tenåringene i sofaen eller ved et campingbord så vil det kanskje også bli mer håndterbart for dine barn?

Lag eget hjem - lag en mobilkurv hvor alle legger sine mobiler under måltider og sammenkomster. Dere er sammen for å hygge dere sammen, ikke for å kommunisere med hele resten av verden. Ungdommene kan ev. få tilbake mobilene etter måltidet, om det er "krise" uten. Har dere ikke campingbord/-stoler - få søsteren eller foreldrene dine til å ta med, eller flytt ungdommene ved et utebord om det er varmt nok. Tenk løsninger og bli tydelig.

Se også på dette som en læring for din egen del, du må lære deg å bli tydeligere, ikke være konfliktsky, men også det å være løsningsorientert. Og kanskje også se at indirekte gir din søster og hennes familie deg et stort kompliment ved at de alle ønsker å komme til dere - selv om du ikke føler det slik, og selv om tenåringene hennes trenger å få justert sine bordmanerer...

 

Anonymkode: 50388...0a6

Fascinerende at det er mulig å skrive et evig langt svar for dette...

Anonymkode: 18d84...9d3

[Anonym bruker]

Hvor mange kjærester har egentlig hver niese siden det blir så mange? 

Anonymkode: f1c5f...9e8

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var en av minst to merkelige tråder her i dag🙄🤔

Anonymkode: 8e6be...568

Hvilken tråd er den andre?

Anonymkode: 7f310...34f

[Gulltopp&Lillebjørn]

38 minutter siden, sug lut skrev:

Det er jo bare frekt. Man tar ikke med seg ekstra gjester. Snakk med søsteren din igjen, og gjerne med niesene også. Antakelig kommer tenåringene da ikke, siden hverken de eller mora har folkeskikk,  men da har du brått  også mye bedre plass. Det er ikke et stort tap å ikke omgås folk som tror verden roterer rundt deres navle, familie eller ei.

Dette!