Hva er det verste du opplever i livet ditt akkurat nå?

[Anonym bruker]

At jeg har angioødem, at vi leier en leilighet med mugg så alle blir syke, men greier ikke å komme oss bort herfra. Barnehagen er dårlig, hjelper ikke å si ifra. Men det verste er vel at vi ikke får huslån fordi kun mannen min jobber, jeg går på aap og det regnes ikke som inntekt. Det går ut i juni og da veit jeg ikke hva som skjer, er dritstressa pga det. Har snakka med nav, men de sier bare at de vil ha erklæring fra fastlege og psykolog, noe jeg ordnet denne uken. 

Anonymkode: 5430f...147

[Anonym bruker]

Det som er vanskeligst i livet er pcos, som gjør at jeg ikke blir gravid og som gjør at jeg ikke går ned i vekt som igjen gjør at jeg ikke kan få hjelp til å bli gravid. 

Det beste er at det snart er sommer og ferie! Det gleder jeg meg til.

Anonymkode: f10d4...448

[Anonym bruker]

Dårlig ekteskap. Vurderer å gå. Men tør ikke. Selv om jeg tjener godt og har stort nettverk. Redd for å bli alene. Hater tanken på å flytte fra huset som jeg elsker, men som ingen av oss kan beholde. Hater tanken på barn som blir lei seg.

Det beste er flotte, friske barn. Gode venner og god økonomi.

Anonymkode: 29f4b...c37

[LillaGorilla♥♥]

- mamma er død

- ungene mine 

 

[Anonym bruker]

Det verste er at jeg sliter med angst. Prøver å tenke rasjonelt og på alt jeg har å være takknemlig for, men i perioder med mye press tar det helt overhånd. Jeg gråter når ingen ser meg og har det skikkelig kjipt. Men det er ingen som vet det da. 

Det beste er at jeg har god fysisk helse, et koselig hus, greie barn, er gift med en veldig snill mann og bekymrer meg aldri for økonomien. 

 

Anonymkode: 050c7...e2c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

synes faktisk synd på mannen din, virker som du har lite sympati at han sliter

Anonymkode: b96aa...e7d

Jeg har brukt mange år på å hjelpe han. Når han da tar det ut på oss med å rope, hive ting, slå i veggen o.l så er det faktisk ikke til å leve med. Vi har forsøkt medisiner, terapi, parterapi, familieterapi, jeg har betalt all gjelden hans, han fikk reise utenlands på lang ferie alene for å hente seg inn mens jeg sto i det her hjemme med ungene. Takken er å bli rakket ned på og få høre hvordan all dritten i verden er min skyld. Jeg tåler det, men når han begynner å ødelegge ungene så har det gått altfor langt, da må han ut. Om ikke annet så til han klarer å styre seg. Jeg har selv vært både deprimert og suicidal da jeg var yngre, så jeg tar ikke lett på dette. Men ingen diagnose i verden kan forsvare å ødelegge andres liv. 

Men ja, jeg er enig i at det er synd på han.

Anonymkode: c4c49...706

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har brukt mange år på å hjelpe han. Når han da tar det ut på oss med å rope, hive ting, slå i veggen o.l så er det faktisk ikke til å leve med. Vi har forsøkt medisiner, terapi, parterapi, familieterapi, jeg har betalt all gjelden hans, han fikk reise utenlands på lang ferie alene for å hente seg inn mens jeg sto i det her hjemme med ungene. Takken er å bli rakket ned på og få høre hvordan all dritten i verden er min skyld. Jeg tåler det, men når han begynner å ødelegge ungene så har det gått altfor langt, da må han ut. Om ikke annet så til han klarer å styre seg. Jeg har selv vært både deprimert og suicidal da jeg var yngre, så jeg tar ikke lett på dette. Men ingen diagnose i verden kan forsvare å ødelegge andres liv. 

Men ja, jeg er enig i at det er synd på han.

Anonymkode: c4c49...706

Heia deg! Klem

Anonymkode: 29f4b...c37

[Anonym bruker]

Har det egentlig bra supert jeg 😀

Trenger 1-3 ganger i uka, god og snill mann, supergod unge, dyrene har det bra og jeg har en jobb jeg trives med 👏👏

 

 

Anonymkode: b22c2...863

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har brukt mange år på å hjelpe han. Når han da tar det ut på oss med å rope, hive ting, slå i veggen o.l så er det faktisk ikke til å leve med. Vi har forsøkt medisiner, terapi, parterapi, familieterapi, jeg har betalt all gjelden hans, han fikk reise utenlands på lang ferie alene for å hente seg inn mens jeg sto i det her hjemme med ungene. Takken er å bli rakket ned på og få høre hvordan all dritten i verden er min skyld. Jeg tåler det, men når han begynner å ødelegge ungene så har det gått altfor langt, da må han ut. Om ikke annet så til han klarer å styre seg. Jeg har selv vært både deprimert og suicidal da jeg var yngre, så jeg tar ikke lett på dette. Men ingen diagnose i verden kan forsvare å ødelegge andres liv. 

Men ja, jeg er enig i at det er synd på han.

Anonymkode: c4c49...706

Du har så rett. Sykdom gir ingen blankofullmakt til å ødelegge for andre. I neste tur er det jo ungene og du selv som blir syke. Hva skjer videre da? Får ungene da rett til å ødelegge for sine framtidige barn og ektefeller? 

Anonymkode: c7057...571

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har brukt mange år på å hjelpe han. Når han da tar det ut på oss med å rope, hive ting, slå i veggen o.l så er det faktisk ikke til å leve med. Vi har forsøkt medisiner, terapi, parterapi, familieterapi, jeg har betalt all gjelden hans, han fikk reise utenlands på lang ferie alene for å hente seg inn mens jeg sto i det her hjemme med ungene. Takken er å bli rakket ned på og få høre hvordan all dritten i verden er min skyld. Jeg tåler det, men når han begynner å ødelegge ungene så har det gått altfor langt, da må han ut. Om ikke annet så til han klarer å styre seg. Jeg har selv vært både deprimert og suicidal da jeg var yngre, så jeg tar ikke lett på dette. Men ingen diagnose i verden kan forsvare å ødelegge andres liv. 

Men ja, jeg er enig i at det er synd på han.

Anonymkode: c4c49...706

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

Du er bare dum du. 

Anonymkode: 0dc44...fb4

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det verste er at jeg ennå sliter etter dårlig barndom og seksuelle overgrep, er veldig ensom, totalt mangler selvtillit, har ansiktet fullt av kviser som ikke responderer på noen ting (har prøvd i årevis), føler meg ubrukelig på jobben, kommer hjem til tomt hus hver dag og at ingen egentlig ser meg eller er noe særlig glad i meg.

Det beste er at jeg ikke har kreft eller noe sånt, og det er bra, for jeg har ingen til å ta vare på meg uansett. Er livredd for å få en alvorlig sykdom, har ikke noen nærmeste pårørende engang.

Anonymkode: 2a486...c41

Bare ett lite tips  har du prøvd elixir hudpleie serien? Eneste som har fungert på meg, gått fra kjempe stygg hud til nærmest normal hud

Anonymkode: 829fa...bb2

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

Er du seriøs? Skal man la seg bli tråkket på mener du ?

Anonymkode: 829fa...bb2

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

Så hun skal bli og både hun og barna skal tåle alt mannen finner på av dritt? Skilsmisse burde ikke vært lov da kanskje? Hadde dette vært min mann hadde han vært ute av døra for lenge siden.

Anonymkode: 26593...9d2

[LRiefenstahl]

Sliter veldig med å se noe positivt i framtiden, sliter også med forferdelige tvangstanker. Noe av det beste er når jeg får sånn impulsive tanker om at alt kommer til å gå bra uansett hva som skjer.

[Anonym bruker]

Vi sliter i forholdet. Jeg føler oppførselen hans ikke er normal, men jeg kan jo ikke stille en diagnose. Føler meg ikke elsket. Og vi har to små barn 😪 føler meg allikevel heldig som har to friske og nydelige barn.... 

Anonymkode: 7c650...a75

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

Hva i alle dager?

Skal hun selv bli syk/psyk og ungene kun for å hjelpe en annen? Bruke ungene? På hvilken måte?

Hun bør og skal flytte for å beskytte ungene mot en som psykisk mishandler de. Tar ikke ungene skade av det?

Hvor mange år av livet mener du man skal gi opp for å hjelpe noen som tydelig ikke vil og klarer å ta imot hjelp?

Det er helt utrolig hva folk klarer å si altså. Hårreisende er det.

Anonymkode: 43c2d...7d4

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det verste er definitivt at jeg har kreft med spredning, og lever sannsynligvis bare ett år eller to. Og behandlingen er ikke så lett, heller.

Det beste er min fantastiske familie som stiller opp for meg. Og mitt fantastiske barn som jeg elsker over alt på jord. 

Anonymkode: fc866...ca3

Det var trist å høre ♥️

Anonymkode: 3ab57...d62

[Anonym bruker]

At sønnens bestevenn gjennom alle år skal flytte til utlandet. De sørger begge to..

 

At jeg har unger, mann og annen god familie rundt meg..♥️

Anonymkode: 3ab57...d62

[Anonym bruker]

Det verste er å se sitt barn og dets samboer ta de mest idiotiske beslutninger nå, som vil gi alvorlige negative konsekvenser for deres livssituasjon. Den ene kun for å tekkes den andre. Dypt skuffet og forbannet. Tror bare et mirakel kan endre det standpunktet de er i ferd med å sette nå.

Hadde enda løsninga vært tatt på fornuft.

Anonymkode: 7a2c7...ec0

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dårlig ekteskap. Vurderer å gå. Men tør ikke. Selv om jeg tjener godt og har stort nettverk. Redd for å bli alene. Hater tanken på å flytte fra huset som jeg elsker, men som ingen av oss kan beholde. Hater tanken på barn som blir lei seg.

Det beste er flotte, friske barn. Gode venner og god økonomi.

Anonymkode: 29f4b...c37

Dette kunne jeg skrevet. Har det veldig dårlig, men liksom ingen gode nok grunner til å gå enda. Blir i perioder behandlet dårlig, men også helt ok i perioder. Har ikke hatt det bra på mange år og slapper aldri helt av hjemme. Men klarer liksom ikke å ofre barna mine for det

Anonymkode: b9de9...8f9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

slemt av deg og gi opp. teit unnskylding og bruke ungene

Anonymkode: b96aa...e7d

Du mener vel "slutt og sutre", din yndlingsreplikk? 

Anonymkode: c7057...571

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette kunne jeg skrevet. Har det veldig dårlig, men liksom ingen gode nok grunner til å gå enda. Blir i perioder behandlet dårlig, men også helt ok i perioder. Har ikke hatt det bra på mange år og slapper aldri helt av hjemme. Men klarer liksom ikke å ofre barna mine for det

Anonymkode: b9de9...8f9

Tror du virkelig ikke de merker det...? 

Anonymkode: c7057...571

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det verste er å se sitt barn og dets samboer ta de mest idiotiske beslutninger nå, som vil gi alvorlige negative konsekvenser for deres livssituasjon. Den ene kun for å tekkes den andre. Dypt skuffet og forbannet. Tror bare et mirakel kan endre det standpunktet de er i ferd med å sette nå.

Hadde enda løsninga vært tatt på fornuft.

Anonymkode: 7a2c7...ec0

Hvilken beslutning da, da? 

Anonymkode: c7057...571

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva i alle dager?

Skal hun selv bli syk/psyk og ungene kun for å hjelpe en annen? Bruke ungene? På hvilken måte?

Hun bør og skal flytte for å beskytte ungene mot en som psykisk mishandler de. Tar ikke ungene skade av det?

Hvor mange år av livet mener du man skal gi opp for å hjelpe noen som tydelig ikke vil og klarer å ta imot hjelp?

Det er helt utrolig hva folk klarer å si altså. Hårreisende er det.

Anonymkode: 43c2d...7d4

Men den brukeren er jo med ganske romslig margin undermåls. Har du ikke lagt merke til henne? Svarer kun sånne ting som det der i hver eneste tråd.

Anonymkode: c7057...571