Burde vi gå hver for oss?

[mammatilsøtnos]

Samboeren min og jeg har en gutt sammen på under året. Spesielt etter vi fikk han har vi kranglet jevnt. Greia er at han er mer opptatt av å spille på pc, sove til langt på dag eller jobbe. Han setter heller ikke pris på hva jeg gjør for han. Jeg har hatt en alvorsprat med han mange ganger nå, og det er bare dager siden sist. Og allerede nå er han tilbake der han lovde at han skulle skjerpe seg. Sist sa jeg at NÅ tar vi pause. Han klarte å redde seg inn igjen med å si unnskyld, love forandring på alt som plager meg, inkludert at vi skal prøve å flytte ut. Vi bor nemlig i kjellerleiligheta til foreldrene hans. Noe som i seg selv er utrolig slitsomt når svigermor skal blande seg i alle avgjørelser, ta side med sønnen sin i alt og vil passe sønnen min hele tiden. Jeg føler meg ikke komfortabel med henne i det hele tatt, da hun har psykiske problemer og drikker en del. 

Problemet mitt er at når vi har det bra, så har vi det virkelig bra også. Jeg kan se for meg et godt liv, fint hus og alt på stell. Men jeg er redd for at oppførselens hans kommer til å gjøre at vi vil gå fra hverandre før eller siden, for jeg vet ikke om jeg orker mer snart. Han er en utrolig flott fyr, om man ser bort fra at han har sine tider hvor han er totalt respektløs ovenfor meg, men det blir bare oftere og oftere nå. Grunnen til at jeg er så fortvilet i dag er fordi jeg og minstemann har omgangssyke, så spør samboer meg om han kan få lov til å jobbe natt, han mente det var snakk om å reise hjemmefra klokken 20.30. Ja, det går vell greit sa jeg. For da sover jo minsten. Men etter en samtale med sjefen sa han at han skulle reise hjemmefra 16.30, og han SKULLE sove noen timer før han reiser på jobb. At jeg er syk og sitter alene med syk gutt, nei det er mitt problem for han trenger søvn før jobb. Mens når han var på permisjon kunne han stå opp tidlig, være våken hele dagen og spille hele natta, og repeat. Det orker han uten problem!! 

En annen hendelse var en morgen det var min tur å stå opp i helgen. jeg visste at han kom til å nekte å stå opp før langt på dag, for sånn er det hver gang. Derfor fikk jeg han til å kjøre meg hjem til mor, og sa at han fikk sove hele dagen og gjøre det han ville mens jeg var borte. For det er jo det han vil, heller enn å bruke helgene når vi endelig har tid til hverandre på oss. Så han kjørte meg ganske motvillig hjem til mor. Når han hentet meg senere på dagen sa han at jeg kom til å være hjemme alene for han skulle på ut med venner først og på kino etterpå. Det var ingen spørsmål om det er greit for meg, eller om jeg ville være med. (for jeg hadde muligheten til det.) Jeg tenkte at denne kampen orker jeg ikke å ta nå og lot han reise å kose seg. Han reiste ut klokken 20.00 og filmen begynte ikke før 23.15! Så han var ikke hjemme før langt på natt. Neste morgen var det han sin tur å stå opp med gutten vår. Han stod opp og ga ei flaske, så la de seg igjen. Når de våknet etter morgendubben var klokken 09.30 og han sa at nå kunne jeg stå opp. Greit sa jeg, det var ingen problem. Jeg trenger jo ikke å sove til langt på dag. Stå opp i forveien dere, så kommer jeg etter sa jeg. NEIDA, da skulle han legge seg til å sove noen timer han. Han skulle straffe meg for at han måtte opp å kjøre meg dagen før. Når han fikk HELE dagen til å gjøre det han ville. Det var da det klikket for meg og jeg sa pause. Men jammen redda han seg inn, igjen. 

 

Hva hadde dere gjort? Er så glad i han, men han behandler meg med null respekt.

Ble litt langt, så takk på forhånd til deg som orker å lese! 

 

 

[Anonym bruker]

Sett deg ned og snakk med ham. Spør ham rett ut hvorfor han ikke holder det han lover deg ang. å endre det som ikke fungerer. Og så ville jeg fortalt ham at skal dere greie å redde forholdet så trenger dere hjelp, og at det betyr at dere må lære dere å kommunisere og respektere hverandre og ta ansvar, og at dere derfor må i parterapi på familievernkontoret.

Hadde jeg vært deg ville jeg her og nå ringt familievernkontoret (fvk) og bestilt en time der, og så informert ham om at det er gjort og ev. når dere får time (om du får vite det med det samme eller om det er ventetid så vet du det også). Og hvis han ikke vil være med i parterapi, da hadde jeg ikke orket å gi ham flere sjanser, for han har allerede vist mange ganger at han ikke kan/vil endre seg, selv om han vet at han risikerer å miste familien sin.

Og ang. bosted - hvis dere holder sammen så bør dere absolutt flytte, for han virker å henge i morens forkle fremdeles, og når hun både har psykiske problemer, et alkoholproblem og i tillegg blander seg inn i deres forhold, da er det bare ødeleggende for forholdet deres å bo der.

Ring fvk her og nå, da er du litt forberedt til du kan snakke med ham i morgen.

(han oppfører seg ellers som en tenåring, ikke som en voksen mann med familie)

Anonymkode: 6ff0b...b99

[Anonym bruker]

Husk at småbarnsfasen er slitsom. Tenk deg nøye om før du tar en avgjørelse. På den andre siden, han må skjerpe seg! Han kan ikke sette sine behov foran hele tiden. Først barnet, så dere to likestilt. Du må få gjøre noe med dine venner, han med sine, og dere sammen. Han må sove, men det lå du også. Hvis dere ikke ønsker noe sammen, så må dere tenke over hvorfor der er sammen. Dere må også flytte. Det finnes flere leiligheter til leie der svigermor ikke blander seg.

Anonymkode: 0e814...ff0

[Anonym bruker]

Til hovedspørsmålet ditt, nei, synes ikke dere bør gå fra hverandre sånn helt uten videre. Men som andre her skriver,  så må dere jobbe med forholdet. Samboeren din virker ikke moden for ansvaret som pappa, og det er det jo mange unge menn som ikke er. Han må forstå at han er et forbilde og at dere sammen har ansvar for barnet og for at familielivet skal fungere. At hans mor er psykisk syk  og sliter med alkohol er selvfølgelig trist i seg selv,  men kan dere snakke med henne om hvilke forventninger dere har til henne hvis hun skal passe barnet? Hun vil jo sannsynligvis være en ressurs for dere, og vil kanskje få det enklere hvis hun får deres tillit. Mener selvfølgelig ikke at dere skal gi henne ansvar for barnet hvis hun ikke er skikket for det, men hun kan kanskje få trille litt en dag barnet skal sove, så får du/ dere pause denne stunden. Kanskje det er en fin anledning nå når du er syk, dersom barnet ikke er for syk til å sove ute i vogna.

Anonymkode: 57283...dbf