Gå til innhold

Storebror blir lei seg og mener jeg bare kjefter på han.


Anbefalte innlegg

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det var enklere å gjøre det før, men nå har han loftseng, så det er ikke like lett å sette seg på sengekanten.

Legger jeg meg ned og stryker på han til han sovner, så sovner jeg også. Jeg satt ved senga hans og sang for han til han sovna da han var yngre. Men sovner jeg der, så går hele kvelden min der, og så våkner jeg midt på natta og må stå opp og ordne meg og legge meg. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Du får sette på alarm på telefonen da. Han vil bare ha litt mammakos, vet du. 😊

Anonymkode: 871ab...4a5

Videoannonse
Annonse
Skrevet
35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du får sette på alarm på telefonen da. Han vil bare ha litt mammakos, vet du. 😊

Anonymkode: 871ab...4a5

Hallo. Snakk om og gi henne unødvendig dårlig samvitighet. En 11 åring kan fint få en liten snakk på sengekanten og legge seg for og sove. Men og ligge sammen med han til han sovner er vel de færreste foreldre har tid til. Her må f.eks klær vaskes , gjøre ting klart til i morgen osv osv. Jeg tenker , ikke ha så dårlig samvitighet. It is what it is. Snakk med han. Si at grunnen til at han får mer irettesettelse ( regner med at det ikke er full kjefting) er for han er dårlige til og høre etter. Og at du skjønner at han syns det er urettferdig og slitsomt , og du syns også det er slitsomt. Men at du er akkurat like glad i begge . « Hva kan vi gjøre med det»? . Så får han sette ord på løsning og forhåpentligvis reflektert litt. Men om det ikke funker så tenker jeg, da er det sånn det er en periode. Og lurt at du velger dine kamper med han. Lykke til. Styrkeklem fra en uperfekt mamma ❤️.

Skrevet
6 minutter siden, Hellejenta skrev:

Hallo. Snakk om og gi henne unødvendig dårlig samvitighet. En 11 åring kan fint få en liten snakk på sengekanten og legge seg for og sove. Men og ligge sammen med han til han sovner er vel de færreste foreldre har tid til. Her må f.eks klær vaskes , gjøre ting klart til i morgen osv osv. Jeg tenker , ikke ha så dårlig samvitighet. It is what it is. Snakk med han. Si at grunnen til at han får mer irettesettelse ( regner med at det ikke er full kjefting) er for han er dårlige til og høre etter. Og at du skjønner at han syns det er urettferdig og slitsomt , og du syns også det er slitsomt. Men at du er akkurat like glad i begge . « Hva kan vi gjøre med det»? . Så får han sette ord på løsning og forhåpentligvis reflektert litt. Men om det ikke funker så tenker jeg, da er det sånn det er en periode. Og lurt at du velger dine kamper med han. Lykke til. Styrkeklem fra en uperfekt mamma ❤️.

Vi har alle ulike prioriteringer. Det viktigste for meg er å ha en god, nær og tett relasjon til barna mine. Klesvasken går ingen steder, men sønnen min blir snart voksen. Jeg forsøker å se etter årsaker til oppførselen. Er han urolig og ikke finner roen i senga, så legger jeg meg der en liten stund. Han vil bare ha litt ekte kjemi og kontakt. Det går faktisk fortere enn at han skal vandre ut av rommet hele kvelden. Jeg synes også det er godt når mannen min og jeg legger oss samtidig og prater litt om dagen som har vært. 

Anonymkode: 871ab...4a5

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har alle ulike prioriteringer. Det viktigste for meg er å ha en god, nær og tett relasjon til barna mine. Klesvasken går ingen steder, men sønnen min blir snart voksen. Jeg forsøker å se etter årsaker til oppførselen. Er han urolig og ikke finner roen i senga, så legger jeg meg der en liten stund. Han vil bare ha litt ekte kjemi og kontakt. Det går faktisk fortere enn at han skal vandre ut av rommet hele kvelden. Jeg synes også det er godt når mannen min og jeg legger oss samtidig og prater litt om dagen som har vært. 

Anonymkode: 871ab...4a5

 Bra for deg at du klarer det 👏. Jeg tenker at i en travel periode av livet så prøver man så godt man kan, og det er godt nok. Og at vi mammaer må slutte og gi oss selv dårlig samvitighet . Vi er ikke perfekte og livet er ikke perfekt. Og det er sant, klesvasken går dessverre ingen plass så om mine barn skal ha rene klær så må jeg vaske de og jeg nekter og ha dårlig samvitighet for det . Og jeg prøver og utvikle et nært og godt forhold til mine barn på andre områder enn og ligge med de største til de sovner ( når de er små har jeg vært der til de sovnet ). Så vil tiden vise om jeg lykkes. Og for all del, i den perfekte verden ville jeg og mannen ha meningsfulle samtaler til vi sovner, men i min verden ligger jeg da og ammer minste ( noe jeg forsåvidt syns er perfekt akkurat for meg akkurat nå)  så da får ti minutter prat med mannen rundt middagsbordet være godt nok 👍💙.  

Skrevet
1 time siden, Hellejenta skrev:

 Bra for deg at du klarer det 👏. Jeg tenker at i en travel periode av livet så prøver man så godt man kan, og det er godt nok. Og at vi mammaer må slutte og gi oss selv dårlig samvitighet . Vi er ikke perfekte og livet er ikke perfekt. Og det er sant, klesvasken går dessverre ingen plass så om mine barn skal ha rene klær så må jeg vaske de og jeg nekter og ha dårlig samvitighet for det . Og jeg prøver og utvikle et nært og godt forhold til mine barn på andre områder enn og ligge med de største til de sovner ( når de er små har jeg vært der til de sovnet ). Så vil tiden vise om jeg lykkes. Og for all del, i den perfekte verden ville jeg og mannen ha meningsfulle samtaler til vi sovner, men i min verden ligger jeg da og ammer minste ( noe jeg forsåvidt syns er perfekt akkurat for meg akkurat nå)  så da får ti minutter prat med mannen rundt middagsbordet være godt nok 👍💙.  

Selvfølgelig. Jeg er egentlig enig med deg i det, men når HI sier at sønnen hennes oppfører seg dårlig og av og til ikke finner roen, så kan faktisk litt ekstra oppmerksomhet og kos være løsningen. Ikke lett å være 11 år, midt mellom barn og ungdom. Regner med at hun spurte om råd og det er mitt råd, fordi det fungerer her og det gjør dagene så uendelig mye bedre enn å være kjeftemamma hele dagen😊 

Anonymkode: 871ab...4a5

Skrevet
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han får masse kos og oppmerksomhet i løpet av dagen. Jeg har nok litt dårlig samvittighet for at jeg burde brukt mer tid på han, men ettermiddagene går fort med aktiviteter, middagslaging, legging av lillesøster osv. Jeg er også ofte alene med de, så det blir meg som må følge opp det meste. 

Men jeg har nok kanskje litt å jobbe med selv også, men iblant gjør han meg bare veldig sint og lei meg. Når han bare nekter å gjøre alt jeg ber han om, så blir jeg veldig rådløs.

HI

 

Anonymkode: c79de...793

Tror vi har litt av kjernen her. Du har ikke mye overskudd. Og nettopp da er det at barna blir ekstra krevende. For de merker at de blir avspist med smuler, og at de ikke burde syns eller høres.

Tror du må få mannen din på banen - elleveåringer trenger en far. Og så tror jeg som noen her sier, at en kosestund om kvelden kan løse mye. Ikke kom med unnskyldninger om at "hvis jeg sovner selv blir alt så dumt". Det er bare utflukter. Start i dag. 

Når tingene blir bedre, kan du korte inn på lengden, men ikke snyt ham for en god avslutning på dagen. 

Anonymkode: 2d92c...424

Skrevet
43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror vi har litt av kjernen her. Du har ikke mye overskudd. Og nettopp da er det at barna blir ekstra krevende. For de merker at de blir avspist med smuler, og at de ikke burde syns eller høres.

Tror du må få mannen din på banen - elleveåringer trenger en far. Og så tror jeg som noen her sier, at en kosestund om kvelden kan løse mye. Ikke kom med unnskyldninger om at "hvis jeg sovner selv blir alt så dumt". Det er bare utflukter. Start i dag. 

Når tingene blir bedre, kan du korte inn på lengden, men ikke snyt ham for en god avslutning på dagen. 

Anonymkode: 2d92c...424

Nei, jeg har ikke veldig mye overskudd. Dagene går altfor fort for meg med mye å gjøre på jobb og i tillegg å kjøre 11-åringen hit og dit. 11-åringen er hos faren annenhver helg, men fra sommeren flytter faren til England, så da blir det nok enda mer på meg. 

Det blir veldig dumt hvis jeg sovner selv, da jeg både må jobbe på kveldene (jeg kommer sent og drar tidlig fra jobb pga henting og levering i bhg, så jeg må ta igjen jobb på kveldene) og kanskje gjøre litt husarbeid. Men som jeg skrev lengre opp, kan jeg forsøke å få til å lese litt for han. Men da må han komme seg i seng i tide. 

Jeg skal snakke med han om det i kveld. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Skrevet
På ‎25‎.‎04‎.‎2018 den 14.36, Anonym bruker skrev:

Mitt yngste barn har alltid vært en nøtt. Det har vært vanskelig å nå igjennom med argumenter, forandringer har vært helt katastrofalt til tider. Jeg kan vel si at jeg kjenner igjen barnet mitt i noe av det barnet ditt og du har problemer med. Etter hvert ble mitt barn henvist til bup, og før det har jeg hatt god nytte av De utrolige årene. Det viste seg at mitt barn har autisme. Autismespekterforstyrrelse-feltet er ganske stort og bredt, og jeg hadde liten om ingen mistanke om den diagnosen. Men jeg har lært at alle med autisme er like forskjellige som de uten autisme. Jeg sier ikke at barnet ditt har diagnosen, men muligheten er der.

Anonymkode: e5210...954

Nå må du gi deg.

Anonymkode: a8111...e31

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg har ikke veldig mye overskudd. Dagene går altfor fort for meg med mye å gjøre på jobb og i tillegg å kjøre 11-åringen hit og dit. 11-åringen er hos faren annenhver helg, men fra sommeren flytter faren til England, så da blir det nok enda mer på meg. 

Det blir veldig dumt hvis jeg sovner selv, da jeg både må jobbe på kveldene (jeg kommer sent og drar tidlig fra jobb pga henting og levering i bhg, så jeg må ta igjen jobb på kveldene) og kanskje gjøre litt husarbeid. Men som jeg skrev lengre opp, kan jeg forsøke å få til å lese litt for han. Men da må han komme seg i seng i tide. 

Jeg skal snakke med han om det i kveld. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Eller kanskje tvert imot, at du ikke skal snakke med ham. Men heller være den voksne, skaffe deg det overskuddet du mangler og gi ham det han trenger. 

Og f eks sørge for at han bor 50/50 med far fram til sommeren? 

Anonymkode: 2d92c...424

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Eller kanskje tvert imot, at du ikke skal snakke med ham. Men heller være den voksne, skaffe deg det overskuddet du mangler og gi ham det han trenger. 

Og f eks sørge for at han bor 50/50 med far fram til sommeren? 

Anonymkode: 2d92c...424

Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det for å få mer overskudd. Det måtte isåfall bli å bytte jobb. Jeg gjør muligens det etterhvert, men det er ikke rett tidspunkt for det akkurat nå.

Det er ikke mulig at han bor 50/50 med far. Han har aldri fulgt gutten på noen aktiviteter eller gjort lekser med han. Ikke har han bil heller, slik at hver gang sønnen min skal ut på noe han må kjøres til de helgene han er hos faren, så er det jeg som må kjøre han. 

Ikke finner far på noe med sønnen vår heller, slik at de helgene han er der, ringer sønnen min meg, og spør om ikke jeg kan høre med noen om han kan komme på besøk på de. Faren bruker heller ingen penger på han, slik at hvis sønnen min har lyst til å ut på noe, ringer han meg for å spørre om penger. Faren hans bor bare 10 min å gå unna oss, så sønnen kan gå dit hvis han vil, men han går aldri dit utenom samværshelgene. Og hvis han finner kamerater å besøke i samværshelgene, drar han heller til de. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det for å få mer overskudd. Det måtte isåfall bli å bytte jobb. Jeg gjør muligens det etterhvert, men det er ikke rett tidspunkt for det akkurat nå.

Det er ikke mulig at han bor 50/50 med far. Han har aldri fulgt gutten på noen aktiviteter eller gjort lekser med han. Ikke har han bil heller, slik at hver gang sønnen min skal ut på noe han må kjøres til de helgene han er hos faren, så er det jeg som må kjøre han. 

Ikke finner far på noe med sønnen vår heller, slik at de helgene han er der, ringer sønnen min meg, og spør om ikke jeg kan høre med noen om han kan komme på besøk på de. Faren bruker heller ingen penger på han, slik at hvis sønnen min har lyst til å ut på noe, ringer han meg for å spørre om penger. Faren hans bor bare 10 min å gå unna oss, så sønnen kan gå dit hvis han vil, men han går aldri dit utenom samværshelgene. Og hvis han finner kamerater å besøke i samværshelgene, drar han heller til de. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Det er vel ikke så rart om han vantrives generelt da? Hvordan syns du hans liv ser ut, hvis du prøver å se det fra fugleperspektivet? Det minste problemet er vel "mamma vil at jeg skal gjøre som hun sier"? 

Anonymkode: 2d92c...424

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ikke så rart om han vantrives generelt da? Hvordan syns du hans liv ser ut, hvis du prøver å se det fra fugleperspektivet? Det minste problemet er vel "mamma vil at jeg skal gjøre som hun sier"? 

Anonymkode: 2d92c...424

Hvordan faren hans er, er ikke noe jeg får gjort noe med. Jeg må bare gjøre det beste jeg kan for han. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan faren hans er, er ikke noe jeg får gjort noe med. Jeg må bare gjøre det beste jeg kan for han. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Og hvordan syns du selv det går med den saken? 

Anonymkode: 2d92c...424

Skrevet

Kanskje du kan snakke med gutten og høre hvordan han ser for seg at kvelden ender, ideelt sett. Når skal han legge seg, skal du lese for ham, skal han få et ostesmørbrød til kvelds osv.

Lytt til det han ønsker og pass på å si at for at ting skal bli på denne måten må han ta sin del av ansvaret ved å følge de avtalene dere gjør.

Skrevet

Egentlig er dette veldig positivt. 

1. Han har god kontakt med egne følelser og kjenner at relasjonen deres føles lei og av og til urettferdig 

2. Han klarer også å sette ord på hva han føler. 

3. Han tør formidle det til deg, og stiller egentlig krav til deg. Han vil du skal ta grep og forandre dynamikken. Han har sånn tillit til deg!!! 

Høres ut som en klok og fin gutt synes jeg. Prøv å endre taktikk og se om det fungerer bedre. Sett deg ned med ham og fortell hva du synes et vanskelig og at du gjerne hører hans opplevelse av kranglingen. 

Anonymkode: ef2c2...8de

Skrevet
På 28.4.2018 den 0.50, Nyttårs barn skrev:

Kanskje du kan snakke med gutten og høre hvordan han ser for seg at kvelden ender, ideelt sett. Når skal han legge seg, skal du lese for ham, skal han få et ostesmørbrød til kvelds osv.

Lytt til det han ønsker og pass på å si at for at ting skal bli på denne måten må han ta sin del av ansvaret ved å følge de avtalene dere gjør.

Takk for råd. Jeg skal se om jeg får til endringer på legging. Hvis han kommer seg i sengs i tide, har vi iallfall én mindre kilde til konflikt. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Skrevet
På 28.4.2018 den 21.00, Anonym bruker skrev:

Egentlig er dette veldig positivt. 

1. Han har god kontakt med egne følelser og kjenner at relasjonen deres føles lei og av og til urettferdig 

2. Han klarer også å sette ord på hva han føler. 

3. Han tør formidle det til deg, og stiller egentlig krav til deg. Han vil du skal ta grep og forandre dynamikken. Han har sånn tillit til deg!!! 

Høres ut som en klok og fin gutt synes jeg. Prøv å endre taktikk og se om det fungerer bedre. Sett deg ned med ham og fortell hva du synes et vanskelig og at du gjerne hører hans opplevelse av kranglingen. 

Anonymkode: ef2c2...8de

Tusen takk for gode ord. Han ER en veldig fin gutt. Selv om han iblant gjør meg gal ved at han hele tiden erter søstra si slik at hun begynner å gråte, så er han også veldig omtenktsom overfor henne. Han er også veldig omtenktsom overfor meg. Han er også en smart gutt. 

Jeg skal forsøke å få endret på ting. Jeg blir jo lei meg jeg også av konfliktene. Jeg er også fullstendig klar over at endringene nok må starte med meg. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...