Storebror blir lei seg og mener jeg bare kjefter på han.

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 11 og ei jente på 5. Gutten er og har alltid vært veldig sta. Han tester grenser hele tiden, blir sint, bryter regler osv. 

Så er det lillesøster som stortsett hører etter og er stortsett veldig grei å ha med å gjøre.

I går klaget han over at jeg bare kjefter på han og ikke på lillesøstra. Det stemmer jo at jeg kjefter mye mer på han enn på henne. Det er jo av den grunnen at hun hører mye mer etter enn han. I tillegg så forventer jeg jo mer av han siden han er noen år eldre. De reagerer også veldig ulikt når jeg blir sint på de. Lillesøster blir lei seg og begynner å gråte, mens storebror blir sint, går ut av rommet, og slamrer med døra.

Jeg syns jo ikke det er noe ok at han føler det slik, men vet ikke helt om det er noe å gjøre med det heller? Jeg føler ofte at jeg har feila i oppdragelsen med han... 

Hvordan er det hos dere andre som har barn med ganske ulik personlighet?

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

Må du bli sint da? Forebygging er kanskje bedre. Altså unngå situasjoner der du blir sint. Det er lett å gå i sintefella, men det hjelper egentlig ingenting.

Anonymkode: e5210...954

[Anonym bruker]

Egentlig så trenger man ikke å kjefte på noen. Du må jobbe med dine egne triggere. De følelsene du får inni deg når du blir sint handler om deg og ditt, ikke om han. Dine følelser som han trigger ved sin oppførsel må du finne en måte å regulere på. Disse følelsene gir deg ikke rett til å kjefte. Skift fokus fra deg selv og ditt eget indre opprør og spør deg selv om hva han trenger. Som oftest er svaret kos, oppmerksomhet og ekte nærvær av en rolig mamma. 

Anonymkode: 871ab...4a5

[Anonym bruker]

Her må vi ta oss i å gi ros, skryt og oppmerksomhet når eldstemann ikke gjør noe som helst. Vi er i imøtekommende. Forebyggende , som nevnt over. Er jeg hyggelig først, svever barnet på skyer fordi det føler seg sett og hørt. 

Men vi glemmer, og da blir eldstemann " bøllete " , hører ikke etter. 

Så det er jo egentlig vi foreldrene som har skylda. 

Anonymkode: ef31c...213

[Anonym bruker]

Jeg har forresten lyst å tipse deg om De utrolige årene. Jeg gikk på kurset, og der er det mange verktøy du kan ha stor nytte av. Det blir litt sånn at man kjører seg fast i et mønster man ikke klarer å bryte selv. 

Anonymkode: e5210...954

[Anonym bruker]

man må faktisk kjefte på barnet av og til

Anonymkode: ec089...cf7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

man må faktisk kjefte på barnet av og til

Anonymkode: ec089...cf7

Hvorfor det?

Anonymkode: e5210...954

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

man må faktisk kjefte på barnet av og til

Anonymkode: ec089...cf7

Ja, hvorfor det?

Anonymkode: 871ab...4a5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Egentlig så trenger man ikke å kjefte på noen. Du må jobbe med dine egne triggere. De følelsene du får inni deg når du blir sint handler om deg og ditt, ikke om han. Dine følelser som han trigger ved sin oppførsel må du finne en måte å regulere på. Disse følelsene gir deg ikke rett til å kjefte. Skift fokus fra deg selv og ditt eget indre opprør og spør deg selv om hva han trenger. Som oftest er svaret kos, oppmerksomhet og ekte nærvær av en rolig mamma. 

Anonymkode: 871ab...4a5

Eller kanskje normalreaksjoner fra en ærlig mamma...?

Kjefting virker neppe. Men å leke happy families hjelper heller ikke, hvis det innebærer å viske ut sine egne standarder.

Anonymkode: 2d92c...424

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

man må faktisk kjefte på barnet av og til

Anonymkode: ec089...cf7

Du mener "slutt og sutre", vel? 

Anonymkode: 2d92c...424

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

man må faktisk kjefte på barnet av og til

Anonymkode: ec089...cf7

Man kan prate til barnet, fortelle at det ikke skal gjøre sånt. Fordi «...» Gi en forklaring. 

Man trenger ikke å kjefte på barn. Jeg kan kjefte på mannen min i blant fordi jeg er uenig i noe. Jeg har aldri kjeftet på barna mine. Jeg har vært streng med dem, satt grenser og fortalt forskjell på rett og galt. 

Anonymkode: f4339...fc9

[Mamma_til_2]

Då må du rett og slett snu trenden og gi han positiv oppmerksomhet. 

Han ser jo at du virkelig forskjellsbehandler han og lillesøster og det er vondt for han, du skriver til og med at jenta er så snill og gråter om hun får kjeft ( hva gjør du da, trøster du eller lar du henne gråte?) 

Det hjelper veldig og snakke til han som den store gutten han er, prat rolig men bestemt, hør på han og ros det han gjør som er bra og heller prøv og overse noe av det gale, velg dine kamper. 

Han er i brytningen mellom barn og ungdom og har hormoner i kroppen og klarer ikke helt og styre alle reaksjoner.

 

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan prate til barnet, fortelle at det ikke skal gjøre sånt. Fordi «...» Gi en forklaring. 

Man trenger ikke å kjefte på barn. Jeg kan kjefte på mannen min i blant fordi jeg er uenig i noe. Jeg har aldri kjeftet på barna mine. Jeg har vært streng med dem, satt grenser og fortalt forskjell på rett og galt. 

Anonymkode: f4339...fc9

Så heldig du er som er så perfekt!!!

Anonymkode: 58217...b0b

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så heldig du er som er så perfekt!!!

Anonymkode: 58217...b0b

Perfekt? Jeg? 

Haha, som mange andre klarer jeg å skille mellom å kjefte og prate med barna mine. Vet du hva kjefting er? Står du å roper i sinne til barna dine? Jeg har ikke tenåringsbarn, så skal ikke uttale meg om det. Men i småbarns kategorien kan jeg med hånda på hjerte si at jeg aldri har stått i sinne å ropt til barna mine. Det er hva jeg betenger å kjefte. 

Perfekt? Er jeg perfekt fordi jeg klarer å beherske meg ovenfor barna? Tusen takk.

Anonymkode: f4339...fc9

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor det?

Anonymkode: e5210...954

Hos noen barn funker det ikke med dilling og dulling. 

Jeg har prøvd begge deler over lengre perioder.

Anonymkode: 70736...87d

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke kjefter på barnet ditt så mye som du tror, men det at du kjefter i seg selv setter et hard nok støkk i han. Jeg syns ikke man skal kjefte på barn og bli sint, det gjør barna mer aggressiv. Du er jo et forbilde som forelder og dette videreføres. 

I cos praksis er det noe som kalles å være «større, sterkere, klokere og god» der man må lære seg balansen mellom det å fremtred slemt eller svakt ellers blir barna usikre.Det er ingen som liker å bli kjeftet på, ikke engang oss voksne. For å sette det i perspektiv - Du lar barnet ditt sove i bilen mens du er på butikken i 15-20min, når du er ferdig kommer det noen å kjefter på deg hudenfull for at du har latt barnet sove i bilen fordi du tydeligvis ikke er klar over hvor mye som kan skje på den tiden du er borte. Da blir man jo enten å føle seg liten og som en forferdelig mor eller at man blir forbanna tilbake. Kjefter og slamrer bildøra igjen idet du drar. Imotsetning til at en kommer bort til deg, forteller deg rolig og informerende om farene ved å la et barn ligge alene i bilen i nesten en halvtime. Da er man gjerne mer mottakelig for det som blir sagt, kontra det å bli kjefta på. Sånn er det med barn også og det er sikkert derfor det eldste barnet ditt blir sint istedenfor å høre på deg. Jeg hadde revurdert mine måter med barna hvis de kom bort å sa at de føler de blir kjefta på for mye/at de blir lei seg. Det virker som at når det går så langt at du blir sur og kjefter så er det haimusikken din som trigges frem og det går det an å jobbe med. 

Jeg prøver ikke å fortelle deg hvordan du skal oppdra dine barn eller påstå at jeg vet noe som helst om deg eller dine barn, men råder deg likevel til å prøve cos (circle of security) kurs👍 Jeg selv syns det var veldig nyttig. 

Anonymkode: d33c4...bda

[Anonym bruker]

^ det var meg anonym som skrev over her. Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal bli sint. Alle foreldre opplever å bli sint, oppgitt, frustrert, lei, men at man håndterer det på andre måter enn å kjefte. Da det sjeldent fører til noe bra.

Anonymkode: d33c4...bda

[Anonym bruker]

På 24.4.2018 den 12.53, Anonym bruker skrev:

Må du bli sint da? Forebygging er kanskje bedre. Altså unngå situasjoner der du blir sint. Det er lett å gå i sintefella, men det hjelper egentlig ingenting.

Anonymkode: e5210...954

Om jeg må bli sint... Vel.... Man blir jo det etterhvert. Det er meget mulig at det fins bedre måter å gjøre ting på, men jeg har vel ikke funnet de enda. Sønnen min er utrolig sta og har vært det helt siden han var liten. 

F.eks. leggetid er en situasjon der jeg ofte ender opp med å bli sint etterhvert. Han drøyer alt så lenge han kan, og så når han da endelig kommer seg i seng, så står han opp igjen x antall ganger for x antall ulike grunner. Han er tørst, han står opp for å si han ikke får sove, han står opp for å fortelle meg et eller annet som gjerne er helt uviktig, han står opp og setter seg og bygger lego osv. Han har leggetid klokka 21, så når klokka da blir 22 og 23, så blir jeg mer og mer stressa av at han ikke legger seg og sover og blir sint etterhvert, og gjerne sintere for hver gang han kommer opp, da jeg vet at han ender opp med for lite søvn. Han er ofte vanskelig å få ut av senga på morgenen. 

Situasjonen der han kommenterte at jeg kjefta på han mer enn søstra, var vel egentlig ikke en situasjon der jeg kjefta på han. Jeg fikk melding fra læreren om at han hadde kastet en kartong med sur melk på ei jente i klassa, slik at hun fikk det i håret, og læreren ville at jeg skulle snakke med han. Så jeg snakket med han uten at jeg var sint på han om hvorfor han gjorde det. Men han liker ikke at man snakker med han om ting han har gjort galt. 

HI

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

På 24.4.2018 den 13.11, Anonym bruker skrev:

Egentlig så trenger man ikke å kjefte på noen. Du må jobbe med dine egne triggere. De følelsene du får inni deg når du blir sint handler om deg og ditt, ikke om han. Dine følelser som han trigger ved sin oppførsel må du finne en måte å regulere på. Disse følelsene gir deg ikke rett til å kjefte. Skift fokus fra deg selv og ditt eget indre opprør og spør deg selv om hva han trenger. Som oftest er svaret kos, oppmerksomhet og ekte nærvær av en rolig mamma. 

Anonymkode: 871ab...4a5

Han får masse kos og oppmerksomhet i løpet av dagen. Jeg har nok litt dårlig samvittighet for at jeg burde brukt mer tid på han, men ettermiddagene går fort med aktiviteter, middagslaging, legging av lillesøster osv. Jeg er også ofte alene med de, så det blir meg som må følge opp det meste. 

Men jeg har nok kanskje litt å jobbe med selv også, men iblant gjør han meg bare veldig sint og lei meg. Når han bare nekter å gjøre alt jeg ber han om, så blir jeg veldig rådløs.

HI

 

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man kan prate til barnet, fortelle at det ikke skal gjøre sånt. Fordi «...» Gi en forklaring. 

Man trenger ikke å kjefte på barn. Jeg kan kjefte på mannen min i blant fordi jeg er uenig i noe. Jeg har aldri kjeftet på barna mine. Jeg har vært streng med dem, satt grenser og fortalt forskjell på rett og galt. 

Anonymkode: f4339...fc9

Jeg har da forklart hundre ganger at han må gjøre slik fordi... Men hva gjør man da når han ikke bryr seg om det? 

Når jeg sier til han at nå MÅ du gå og legge deg, for du blir så trøtt i morra, men han allikevel kommer opp x antall ganger til. Jeg har forklart han mange ganger hvor viktig det er at han får nok søvn. 

Tingen er at det er stor forskjell på barn! Med lillesøster trenger jeg ofte ikke bli sur, på grunn av at hun hører etter når jeg forklarer ting. Men storebror gjør ikke det! Så hvis barna dine er like enkle som dattera mi skjønner jeg at du ikke har kjeftet på de. 

HI

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

18 timer siden, Mamma_til_2 skrev:

Då må du rett og slett snu trenden og gi han positiv oppmerksomhet. 

Han ser jo at du virkelig forskjellsbehandler han og lillesøster og det er vondt for han, du skriver til og med at jenta er så snill og gråter om hun får kjeft ( hva gjør du da, trøster du eller lar du henne gråte?) 

Det hjelper veldig og snakke til han som den store gutten han er, prat rolig men bestemt, hør på han og ros det han gjør som er bra og heller prøv og overse noe av det gale, velg dine kamper. 

Han er i brytningen mellom barn og ungdom og har hormoner i kroppen og klarer ikke helt og styre alle reaksjoner.

 

Når lillesøster begynner å gråte så spørs hva jeg gjør på hvorfor hun gråter. Hvis hun har gjort noe veldig galt, som hun vet var galt, så kan jeg la henne gråte litt før jeg går og snakker med henne om det hun har gjort. 

Hvis hun har gjort noe uten at det kanskje egentlig var meningen, så snakker jeg med henne om det med en gang. 

Jeg syns storebror får mye ros. Jeg overser mye av det gale, hvis ikke hadde jeg bare gått rundt og mast og kjeftet på han hele dagen lang. Men det er jo ikke alt man kan overse. 

Det er vanskelig å ikke forskjellsbehandle de når lillesøster stort sett sier "ok" og gjør det når hun får en beskjed, mens han sier "nei" og ikke gjør det. 

HI

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du ikke kjefter på barnet ditt så mye som du tror, men det at du kjefter i seg selv setter et hard nok støkk i han. Jeg syns ikke man skal kjefte på barn og bli sint, det gjør barna mer aggressiv. Du er jo et forbilde som forelder og dette videreføres. 

I cos praksis er det noe som kalles å være «større, sterkere, klokere og god» der man må lære seg balansen mellom det å fremtred slemt eller svakt ellers blir barna usikre.Det er ingen som liker å bli kjeftet på, ikke engang oss voksne. For å sette det i perspektiv - Du lar barnet ditt sove i bilen mens du er på butikken i 15-20min, når du er ferdig kommer det noen å kjefter på deg hudenfull for at du har latt barnet sove i bilen fordi du tydeligvis ikke er klar over hvor mye som kan skje på den tiden du er borte. Da blir man jo enten å føle seg liten og som en forferdelig mor eller at man blir forbanna tilbake. Kjefter og slamrer bildøra igjen idet du drar. Imotsetning til at en kommer bort til deg, forteller deg rolig og informerende om farene ved å la et barn ligge alene i bilen i nesten en halvtime. Da er man gjerne mer mottakelig for det som blir sagt, kontra det å bli kjefta på. Sånn er det med barn også og det er sikkert derfor det eldste barnet ditt blir sint istedenfor å høre på deg. Jeg hadde revurdert mine måter med barna hvis de kom bort å sa at de føler de blir kjefta på for mye/at de blir lei seg. Det virker som at når det går så langt at du blir sur og kjefter så er det haimusikken din som trigges frem og det går det an å jobbe med. 

Jeg prøver ikke å fortelle deg hvordan du skal oppdra dine barn eller påstå at jeg vet noe som helst om deg eller dine barn, men råder deg likevel til å prøve cos (circle of security) kurs👍 Jeg selv syns det var veldig nyttig. 

Anonymkode: d33c4...bda

Du har nok rett i mye her, og det er nok ting jeg kan prøve å jobbe med meg selv med også. Jeg syns samspillet med han er veldig vanskelig til tider. 

Men jeg prøver alltid først å si ting på en vanlig måte til han. Det er ofte når jeg da har sagt det flere ganger uten at han hører etter at jeg blir sint. 

I tillegg er han veldig fæl til å kverulere på alt jeg sier, noe som er veldig slitsomt. Dette gjør det enda vanskeligere å snakke med han om ting. Han nekter også for alt han gjør, og lyver om ting. Til og med når jeg ser at han gjør noe, så nekter han for at han har gjort det. Dette fører av og til til at jeg blir sint for ting som jeg i utgangspunktet ikke var sint på han for. 

Han har jo selvsagt mange gode kvaliteter også, blant annet at han er veldig omsorgsfull. I morges syklet han til skolen, og syklet av gårde mens jeg og lillesøster gikk bak han. Etter et lite stykke snudde han og syklet tilbake til oss, for han hadde glemt å få hadetkos, så da ville han ha klem både av meg og søstra. 

HI

Anonymkode: c79de...793

[Anonym bruker]

Mitt yngste barn har alltid vært en nøtt. Det har vært vanskelig å nå igjennom med argumenter, forandringer har vært helt katastrofalt til tider. Jeg kan vel si at jeg kjenner igjen barnet mitt i noe av det barnet ditt og du har problemer med. Etter hvert ble mitt barn henvist til bup, og før det har jeg hatt god nytte av De utrolige årene. Det viste seg at mitt barn har autisme. Autismespekterforstyrrelse-feltet er ganske stort og bredt, og jeg hadde liten om ingen mistanke om den diagnosen. Men jeg har lært at alle med autisme er like forskjellige som de uten autisme. Jeg sier ikke at barnet ditt har diagnosen, men muligheten er der.

Anonymkode: e5210...954

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg må bli sint... Vel.... Man blir jo det etterhvert. Det er meget mulig at det fins bedre måter å gjøre ting på, men jeg har vel ikke funnet de enda. Sønnen min er utrolig sta og har vært det helt siden han var liten. 

F.eks. leggetid er en situasjon der jeg ofte ender opp med å bli sint etterhvert. Han drøyer alt så lenge han kan, og så når han da endelig kommer seg i seng, så står han opp igjen x antall ganger for x antall ulike grunner. Han er tørst, han står opp for å si han ikke får sove, han står opp for å fortelle meg et eller annet som gjerne er helt uviktig, han står opp og setter seg og bygger lego osv. Han har leggetid klokka 21, så når klokka da blir 22 og 23, så blir jeg mer og mer stressa av at han ikke legger seg og sover og blir sint etterhvert, og gjerne sintere for hver gang han kommer opp, da jeg vet at han ender opp med for lite søvn. Han er ofte vanskelig å få ut av senga på morgenen. 

Situasjonen der han kommenterte at jeg kjefta på han mer enn søstra, var vel egentlig ikke en situasjon der jeg kjefta på han. Jeg fikk melding fra læreren om at han hadde kastet en kartong med sur melk på ei jente i klassa, slik at hun fikk det i håret, og læreren ville at jeg skulle snakke med han. Så jeg snakket med han uten at jeg var sint på han om hvorfor han gjorde det. Men han liker ikke at man snakker med han om ting han har gjort galt. 

HI

Anonymkode: c79de...793

Kan du ikke legge deg litt i senga hans da? Stryke han på ryggen til han sovner? 😊💜

Anonymkode: 871ab...4a5

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke legge deg litt i senga hans da? Stryke han på ryggen til han sovner? 😊💜

Anonymkode: 871ab...4a5

Det var enklere å gjøre det før, men nå har han loftseng, så det er ikke like lett å sette seg på sengekanten.

Legger jeg meg ned og stryker på han til han sovner, så sovner jeg også. Jeg satt ved senga hans og sang for han til han sovna da han var yngre. Men sovner jeg der, så går hele kvelden min der, og så våkner jeg midt på natta og må stå opp og ordne meg og legge meg. 

HI

Anonymkode: c79de...793