Min samboer (hun) roter noe aldeles forferdelig

[Gjest Falckoo]

Hei alle!

Jeg skriver dette innlegget i full fortvilelse og frustrasjon, og jeg aner rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er en mann med en samboer og vi har ett barn sammen og nummer to er like rundt hjørnet. Vi har vært sammen i snart 5 år og vi har vell våre problemer som alle andre. Men, jeg (vi) har ett STORT problem med at hun aldri rydder etter seg. Uansett hvilken dør, skuff eller skap jeg åpner er det rot, søppel å griseri som ligger. Hun kan starte på ett prosjekt, gjør det halvveis ferdig og forlater. Begynner igjen på ett nytt ett, og slik fortsetter det. Soverommet vårt er til tider bombet, med klær, bleier, etc som ligger å slenger. Rommet til datteren vår er fult av bæreposer, gamle klær, nye klær som bare blir slengt innom døra og ikke satt i system. Kontoret mitt er mellomlager av klær og gud vet hva. Kjøkkenet flyter tidvis over av mat som ikke blir satt på plass og søppel som ikke blir bært ut. Når søppelposen er full inne i skapet, henges en ny en på utsiden på en knagg og fylles opp. Stuen er også ett svare kaos til tider, bæreposer med strikkeutstyr, blad i vinduspostene, planter som ikke blir vannet og dør er dagligdags. Gangen likeså.. Bilen hennes er fylt av gamle matrester, halvfulle tomflasker og klær. Når den ryddes blir alt pakket i poser og inne i garasjen, ikke i søpla eller i tomflaskeposen. Garasjen likeså, hiver ting rundt seg for å finne det hun skal ha, og setter det ikke tilbake. Om det banker på døra og kommer besøk blir det panikk i heimen om det styrtryddes, hiver alt som ikke skal stå frem, inne i ett skap, oppå ett skap og bidrar følgelig til mer rot å kaos. hun vasker aldri klær før det er tomt for feks undertøy og skittentøykurven er full og vell så det. 

Jeg som person er ryddig og liker å ha ting i orden. Jeg er både systematisk og vet veldig godt hvor jeg har alt osv. Vi holder samtidig på med oppussing og jeg har min fylle hyre med det. Jeg holder på hver dag til 22-23 tida med diverse oppussing/vedlikehold og tar i tillegg mye rydding. Hun kan sitte en hel ettermiddag/kveld på telefon å spille spill osv. Nå er hun gravid i 8. mnd med de plagene/ulempene det selvfølgelig det medfører og har lite energi igjen til rydding og husarbeid. Problemet er jo at det er akkurat likedan når hun ikke er gravid. I tillegg så finnes det alltid energi til overs for å dra på shopping, besøke venninner, dra og se på fotballkamp osv. Man skal selvfølgelig prioritere det også, men jeg mener det blir helt feil og skylde på at man er sliten når jeg spør om hun kan ta sin del av ryddingen og husarbeidet, når man velger dette istedenfor. Vi har en datter sammen og det er hun også veldig slepphendt etter min mening. Godteri blir brukt som bestikkelser for å at hun skal feks spise middag. Tannpussen er ikke viktig og blir slurvet med når hun har legging. Vi avtalte for for 1,5 år siden at det var kun vann på flaska ved legging, men når hun legger får dattera vår både melk og saft. Hun gidder ikke å ta kampen som hun sier. 

Jeg kunne fortsatt i evigheter med å fortelle om episoder, men jeg regner med dere skjønner situasjonen. Nå jeg tar dette opp med min samboer blir jeg møtt av at hun går i forsvar og finnes overhode ikke ydmyk eller viser forståelse for situasjonen. Det ender nesten alltid med krangel der jeg står på mitt, og hun står på sitt. Nå har det imidlertid toppet seg skikkelig og i dag tidlig ba jeg henne ryke å reise, at jeg har fått nok. Det har skjedd mange ganger før, men først når vi kommer dit at det er et faktum begynner det å skje noe. Da ryddes det i full panikk osv. 

Så, mitt spørsmål til dere som har orket å lese helt hit, er jeg for kravstor? Er jeg urimelig? Hva i alle dager skal jeg gjøre? Det nytter ikke å snakke, å blir vi enige om noe så blir det aldri holdt. Jeg skulle aller helst ha gjort det slutt, men jeg klarer ikke tanken på å leve uten barna. 

Om noen kan gi meg råd, er i samme situasjon så hadde jeg vært glad for konstruktive tilbakemeldinger. Og så klart, jeg er heller ikke feilfri og perfekt, men akkurat dette er viktig for meg. 

Takk for oppmerksomheten

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at det kaoset er vanskelig å leve i. Det hadde vært helt uholdbart.

Er det et alternativ å gå i terapi sammen for å snakke ut om ting med en nøytral tredjepart? Kanskje få hjelp til å finne en middelvei som dere begge kan leve med. Det er nok lite sannsynlig at du får henne på ditt nivå, men det burde være et nivå der hvor matrester ikke ligger og råtner. Dere har tydeligvis uenigheter om oppdragelse også, så det kan være lurt å ha noen som kan hjelpe samtalen mellom dere. 

Anonymkode: 6fefd...3a6

[Anonym bruker]

Hvis hun er så ille som du sier så ville jeg fått henne med til familievernkontoret for å ta opp ting der også. Der bør du ta opp to ting spesielt. Det ene er hvordan dere kan finne måte å dele på arbeidet på og finne kompromisser når det kommer til hvor ryddig/rotete dere kan ha det og begge likevel være fornøyd. Det andre, som jeg tror er vel så viktig, er at du tar opp det med barnet/barna, det at hun ikke følger opp tannpuss, kjører saft i flaska på kvelden osv. Det hun gjør der er en form for omsorgssvikt, og det kan du ikke godta. Fordelen ved å ta opp bekymringen for barna på fvk er at der vil ting også bli journalført slik at det kan trekkes frem igjen om du skulle få bruk for det senere ved et ev. brudd.

Jeg synes også du skal ta bilder for å dokumentere hvordan det er på det verste, hvis det er så ille og med søppel.

Jeg setter også et spørsmål om din samboer kan ha en diagnose som gjør at hun er slik? Noen med type adhd eller andre lignende diagnoser kan være slik at de begynner på noe, men avslutter ikke, greier ikke sytematisere seg selv osv. Men også andre diagnoser som depresjon eller annet kan føre til at hun ikke greier å ta tak i ting. Har hun alltid vært slik, også før dere fikk barn? Eller kom det etter dere fikk første barnet? Det at hun heller ikke orker å sette grenser for barnet er bekymringsfullt, men det kan være fordi hun ikke greier å sette grenser for seg selv heller.

Jeg synes du skal ringe familievernkontoret her og nå og bestille en time, si dere trenger å komme igang så fort som mulig fordi dere venter nr. to i hvert øyeblikk og du ikke takler situasjonen hjemme lenger, og at du er bekymret for barna (og henne) på sikt. Går dere fra hverandre her og nå synes jeg du skal ta kontakt med barnevernet, for jeg ville vært svært bekymret for om hun greier å ta seg av to barn alene (og det er jo slik at hun får mest samvær, spesielt med minste, så lenge hun ikke er helt uansvarlig som mor - i hvert fall inntil videre).

Anonymkode: 62a42...354

[Gjest Falckoo]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner veldig godt at det kaoset er vanskelig å leve i. Det hadde vært helt uholdbart.

Er det et alternativ å gå i terapi sammen for å snakke ut om ting med en nøytral tredjepart? Kanskje få hjelp til å finne en middelvei som dere begge kan leve med. Det er nok lite sannsynlig at du får henne på ditt nivå, men det burde være et nivå der hvor matrester ikke ligger og råtner. Dere har tydeligvis uenigheter om oppdragelse også, så det kan være lurt å ha noen som kan hjelpe samtalen mellom dere. 

Anonymkode: 6fefd...3a6

Hei og takk for svar.

 

Vi har vært i familieterapi i tre runder. Blir bra med det samme, også sklir det ut igjen. 

[Gjest Falckoo]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis hun er så ille som du sier så ville jeg fått henne med til familievernkontoret for å ta opp ting der også. Der bør du ta opp to ting spesielt. Det ene er hvordan dere kan finne måte å dele på arbeidet på og finne kompromisser når det kommer til hvor ryddig/rotete dere kan ha det og begge likevel være fornøyd. Det andre, som jeg tror er vel så viktig, er at du tar opp det med barnet/barna, det at hun ikke følger opp tannpuss, kjører saft i flaska på kvelden osv. Det hun gjør der er en form for omsorgssvikt, og det kan du ikke godta. Fordelen ved å ta opp bekymringen for barna på fvk er at der vil ting også bli journalført slik at det kan trekkes frem igjen om du skulle få bruk for det senere ved et ev. brudd.

Jeg synes også du skal ta bilder for å dokumentere hvordan det er på det verste, hvis det er så ille og med søppel.

Jeg setter også et spørsmål om din samboer kan ha en diagnose som gjør at hun er slik? Noen med type adhd eller andre lignende diagnoser kan være slik at de begynner på noe, men avslutter ikke, greier ikke sytematisere seg selv osv. Men også andre diagnoser som depresjon eller annet kan føre til at hun ikke greier å ta tak i ting. Har hun alltid vært slik, også før dere fikk barn? Eller kom det etter dere fikk første barnet? Det at hun heller ikke orker å sette grenser for barnet er bekymringsfullt, men det kan være fordi hun ikke greier å sette grenser for seg selv heller.

Jeg synes du skal ringe familievernkontoret her og nå og bestille en time, si dere trenger å komme igang så fort som mulig fordi dere venter nr. to i hvert øyeblikk og du ikke takler situasjonen hjemme lenger, og at du er bekymret for barna (og henne) på sikt. Går dere fra hverandre her og nå synes jeg du skal ta kontakt med barnevernet, for jeg ville vært svært bekymret for om hun greier å ta seg av to barn alene (og det er jo slik at hun får mest samvær, spesielt med minste, så lenge hun ikke er helt uansvarlig som mor - i hvert fall inntil videre).

Anonymkode: 62a42...354

Hei og takk for svar.

Vi har vært i familieterapi i tre runder. Blir bra med det samme, men det sklir ut igjen. Ang diagnose så har tenkt tanken og hun fikk seg utredet for ca tre år siden. Jeg skulle svare på ett skjema som hun hadde med fra psykologen, og hennes mor skulle svare på ett skjema. Tilsynelatende så var svaret fra hennes mor, og meg, forskjellige og når det kom til evalueringen av disse ble mitt skjema aldri levert til psykologen. Jeg fant igjen skjemaet i en kommodeskuff rett etter at hun hadde vært til psyk, og jeg spurte om det også ikke skulle leveres. Fikk til svar at psyk hadde sagt at det ikke var be høvelig med mine svar.. Diagnosen/konklusjonen var da at det ikke var noe spesielt som "feilet" henne. Noe jeg trekker sterkt i tvil. Fikk aldri være med dit, og fikk aldri se noen skriftlige svar.. 

Ang omsorg for barna så er det også en av grunnene til at jeg ikke vil gå fra henne. Er sterkt i tvil på om hun greier å ta seg av barna på en forsvarlig måte.

[Anonym bruker]

Sett oppussing på vent og begynn heller å hjelpe til. Ser du ikke selv at hun gjør alt? Hun har for mye å gjøre og da kan det bli litt overveldende og så blir lite gjort istedet. Dersom du ønsker forandring må du starte med deg selv altså for du kan ikke stikke fra ansvaret for daglige gjøremål på denne måten.

Anonymkode: 5d710...615

[Gjest Falckoo]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Sett oppussing på vent og begynn heller å hjelpe til. Ser du ikke selv at hun gjør alt? Hun har for mye å gjøre og da kan det bli litt overveldende og så blir lite gjort istedet. Dersom du ønsker forandring må du starte med deg selv altså for du kan ikke stikke fra ansvaret for daglige gjøremål på denne måten.

Anonymkode: 5d710...615

Hei og takk for svar.

Oppussingen var nøye diskutert og overveid, FØR vi begynte. Der var vi på forhånd enige om at hun skulle prøve å ta mer. Selv om jeg pusser opp mener jeg at jeg gjør min del å vell så det. Jeg vasker klær, går med søpla, rydder, vasker osv. Henter og levere i bhg. Hun har aldeles ikke for mye å gjøre, med mindre telefon å kaffeslabberas er viktigere enn alt hjemme. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sett oppussing på vent og begynn heller å hjelpe til. Ser du ikke selv at hun gjør alt? Hun har for mye å gjøre og da kan det bli litt overveldende og så blir lite gjort istedet. Dersom du ønsker forandring må du starte med deg selv altså for du kan ikke stikke fra ansvaret for daglige gjøremål på denne måten.

Anonymkode: 5d710...615

Les det han skrev en gang til, du... Han skriver at han tar mye rydding, likevel blir det slik fordi hun tydeligvis er ekstrem til å rote. Hjelper ikke om bare han endrer seg om hun ikke gjør det...

Anonymkode: 62a42...354

[Anonym bruker]

2 barn ja..Hva i alle dager tenkte du med. 

Dette blir ikke bedre. Hun er voksen og endrer seg neppe

Anonymkode: 0f928...fcc

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Falckoo skrev:

Hei og takk for svar.

Vi har vært i familieterapi i tre runder. Blir bra med det samme, men det sklir ut igjen. Ang diagnose så har tenkt tanken og hun fikk seg utredet for ca tre år siden. Jeg skulle svare på ett skjema som hun hadde med fra psykologen, og hennes mor skulle svare på ett skjema. Tilsynelatende så var svaret fra hennes mor, og meg, forskjellige og når det kom til evalueringen av disse ble mitt skjema aldri levert til psykologen. Jeg fant igjen skjemaet i en kommodeskuff rett etter at hun hadde vært til psyk, og jeg spurte om det også ikke skulle leveres. Fikk til svar at psyk hadde sagt at det ikke var be høvelig med mine svar.. Diagnosen/konklusjonen var da at det ikke var noe spesielt som "feilet" henne. Noe jeg trekker sterkt i tvil. Fikk aldri være med dit, og fikk aldri se noen skriftlige svar.. 

Ang omsorg for barna så er det også en av grunnene til at jeg ikke vil gå fra henne. Er sterkt i tvil på om hun greier å ta seg av barna på en forsvarlig måte.

Hm... da er det jo enda vanskeligere...

Jeg synes det virker som om din samboer er psykisk syk, og det virker også som om hun kanskje ikke fulgte opp psykologutredningen/-behandlingen.

Jeg synes dette er vanskelig, for det er jo fremdeles vanskeligere for en far å nå frem når mor ikke har nok omsorgsevne enn motsatt, og det vanskeliggjøres sikkert også ved at det også er et nytt barn på vei som trolig skal ammes.

Jeg synes dette er en veldig vanskelig situasjon. Er det så ille som du forteller (og har ingen grunn til å mistro deg, for du skriver så mange detaljer om det og sier du kunne fortalt mye mer også) så er det ikke bare å gå fra henne, da må du ha en plan mtp. at barna skal sikres ordentlig omsorg fremover også.

Dere har vært tre runder på familievernkontoret uten resultat. Og hun begynte hos en psykolog, men du har god grunn til å mistenke at hun ikke fulgte den utredningen/behandlingen opp. Om jeg var deg tror jeg at jeg ville bestilt en time på familievernkontoret kun for din egen del nå. Der kan du ta opp det at de tre forrige rundene kun har gitt veldig kortvarig bedring før det blir minst like ille igjen, og det at du begynner å mistenke at hun er psykisk syk og at du også har grunn til å tro at hun kanskje ikke fulgte opp utredningen/behandlingen hos psykolog. Jeg tror fvk kan hjelpe deg og råde deg til hvordan du kan sikre barna fremover.

Ellers synes jeg du skal snakke med dine foreldre/søsken eller en god kompis, fortelle helt ærlig hvor mye dere sliter, at du er bekymret for din samboer, at ting er uutholdelige hjemme og at du er veldig bekymret for barna hvis det blir slutt mellom dere. Jeg tror det er viktig for din del at andre ser det samme som du ser, det kan bli viktig for deg og barna hvis du på et senere tidspunkt ev. må be om hovedomsorgen for barna.

Jeg tror faktisk at jeg også hadde ringt psykologen hun gikk hos. Denne har selvfølgelig taushetsplikt og kan ikke si noe om utredningen/behandlingen av din samboer, men jeg ville spurt om rutinene med slike skjemaer som du og hennes mor skulle fylle ut. Siden hun aldri leverte ditt skjema vil jeg tro det er fordi hun ikke ønsket at psykologen skulle se det du skrev. Og det viser at hun er klar over problemene, men ikke vil innrømme dem, og i hvert fall ikke ta ansvar for dem. Så selv om psykologen ikke kan si noe om din samboer så kan psykologen si noen om hvordan denne jobber med slike skjemaer, og om det stemmer at psykologen ikke vil ha inn ene skjemaet hvis to som står pasienten nær har gitt veldig ulike svar (det er jo selvfølgelig bare noe tull som din samboer har funnet på). Vet du mer om dette kan du også bedre bruke det som argument mtp. at din samboer sabotterer egen utredning/behandling, og at det også gjerne er et tegn på alvorligheten på sykdommen.

Jeg tror det er viktig at du gjør disse tingene, for hvis ikke kan du risikere en lang og fortvilende kamp hvor du kanskje ikke greier å hjelpe barna dine nok om dere går fra hverandre. Ved et ev. brudd vil hun da ha erklæring fra psykolog og sin mor som sier hun fungerer bra, din vurdering er aldri blitt nevnt. Hun vil trolig også få støtte av sine venner. Og hvis hun er psykisk syk vil hun trolig bruke mye mot deg (som ikke stemmer) for å ikke avsløre sin egen sviktende omsorgsevne. Derfor kan det også være en idé for deg å begynne å føre en dagbok, gjør det gjerne på jobb slik at hun ikke kan finne den, eller på et sikkert nettsted som hun ikke kan logge seg inn på. En slik bok kan være god til å vise mønsteret i hennes adferd.

Om hun er syk og er villig til å bli utredet og følge opp dette og behandling, da kan det være dere kan greie å få det godt sammen på sikt. Men hvis ikke så tror jeg det er viktig at du gjør ting riktig fremover slik at du lettere kan få hovedomsorgen om hun ikke har god nok omsorgsevne.

Ring familievernkontoret nå og bestill time til deg selv. Jeg synes også at du godt kan ringe barnevernet og be om råd fra dem, hvilke tilbud som ev. finnes til småbarnsfamilier i kommunen.

Lykke til videre

(profilnavnet ditt fikk meg til å sitte og nytte på Jeanny fra Falco )

Anonymkode: 62a42...354

[Anonym bruker]

Du bør uansett tenke langsiktig. Det at hun er gravid nå er f.eks ikke koblet til det at hun bare går i forsvar og ikke vil innrømme at hun ikke bærer sin del av lasset. Slik har det kanskje vært mellom graviditene? Jeg har selv kjent på det samme. Samboer kan ta frem en kaffekopp og lage kaffe, men når det er snakk om å rydde den opp er hun jo så veldig gravid og sliten. 

Hva jeg gjorde. Spoiler alert. Det hjalp ikke. 

Jeg laget en liste over oppgaver som må gjøres hjemme og ba henne sette ansvar på person. Hennes ansvar og mitt. Selv om fordelingen ble litt skjev etter min mening, ble f.eks ryddig av gang, stue, barnerom, vasking til tom skittentøyskurv etc. listet opp og hvor mange ganger pr. uke det skulle være ryddig nok for vasking av gulv, spisestuebord etc. Merk at hun, fikk fordele ansvar.

Deretter ble det bestemt når vi skulle ha utført de forskjellige oppgavene. Jeg vet dette er fremstår som barnslig, militært etc, men jeg klarte ikke å bevise mitt poeng uten å gjøre dette på selv hennes premisser. Jeg tok min del og spurte om dette var tilfredsstillende utført, JEG måtte ta initiativ til å påpeke at hun som vanlig ikke hadde gjort sitt. 

Dette dreide seg ikke om rutinesvikt hos oss, men går på person. Tror ikke det forandrer seg. Jeg er sjofør, kok, jobber, rydder, vasker. Mens jeg lager mat og barnet legges. Kan jeg komme inn og hun sitter med mobilen i hånda og barnet sover ved siden av henne. Jeg sliter meg ihjæl. Synes det er respektløst å ikke bidra når ungen sover for lengst. Det var min frustrasjon. 

Anonymkode: 0f465...4c3

[Anonym bruker]

Dib-politiet er på plass, ser jeg. 

 

MÅ man ha en diagnose, altså være psykisk syk, fordi man er rotete???? Nei, Det må man ikke. 

 

Hva med å se saken fra hennes perspektiv? Kanskje hun er piss lei av å være sammen med et firkantet petimeter med OCD-tendenser;-) Mener ikke du har det, Hi, men kan hende hun opplever deg som rigid. 

 

Så lenge dere ikke vasser i boss, men er to fulltidsarbeidende småbarnforeldre, så er det ikke totalt uvanlig å slite med å få endene til å møtes. 

Anonymkode: de553...e5f

[Anonym bruker]

Stusser også over at Hi oppfordres til p forlate sitt ufødte barn og gravide kone fordi hun er rotete. Det er liksom grunn til å gå, kompromissløst, uten å prøve først? 😱

Anonymkode: de553...e5f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så lenge dere ikke vasser i boss, men er to fulltidsarbeidende småbarnforeldre, så er det ikke totalt uvanlig å slite med å få endene til å møtes. 

Anonymkode: de553...e5f

Du ser helt bort i fra at han faktisk rydder, vasker og pusser og mens hun ikke gjør noenting. Han har ikke flere timer i døgnet enn henne. Et kollektivt ansvar består av 2 personer som trekker i samme retning. Det skjer ikke i det Hi forklarer. Du er jo dib-politi selv, på den måten at dama blir frikjent, når det helt klart er hun som ikke bidrar. 

Anonymkode: 0f465...4c3

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som en diagnose, ville absolutt motivert henne til å fortsette utredningen. 

Jeg har selv adhd, og kan kjenne meg igjen i mye av dette.

Anonymkode: 6cce0...ab7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du ser helt bort i fra at han faktisk rydder, vasker og pusser og mens hun ikke gjør noenting. Han har ikke flere timer i døgnet enn henne. Et kollektivt ansvar består av 2 personer som trekker i samme retning. Det skjer ikke i det Hi forklarer. Du er jo dib-politi selv, på den måten at dama blir frikjent, når det helt klart er hun som ikke bidrar. 

Anonymkode: 0f465...4c3

Frikjenner henne ikke. Men etterlyser at vi ser ting fra flere perspektiv. Hva om hun sitter støkk med bekkenløsning og påtroppende svangerskapsdepresjon som i seg selv kan forklare at hun ikke deler likt med byrdene i huset nå? Hi sier heller ikke noe om fordeling av barn. Han gjør ting i huset. Kanskje hun er med barna dag og natt og helt slitt av det? Et sånt forhold var jeg i og jeg var ikke ryddewoman de årene der. Hvem sin fikk omsorgen da han gikk? Jeg. Og ja. Huset mitt skinner og min nye samboer behandler meg med empati og vi deler felles selv om vi ikke gjør likt av de samme tingene :-)

 

Og kan godt hende Hi sin samboer er syk og jævlig! Savna bare litt skjønnsvurdering her :-) 

Anonymkode: de553...e5f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Frikjenner henne ikke. Men etterlyser at vi ser ting fra flere perspektiv. Hva om hun sitter støkk med bekkenløsning og påtroppende svangerskapsdepresjon som i seg selv kan forklare at hun ikke deler likt med byrdene i huset nå? Hi sier heller ikke noe om fordeling av barn. Han gjør ting i huset. Kanskje hun er med barna dag og natt og helt slitt av det? Et sånt forhold var jeg i og jeg var ikke ryddewoman de årene der. Hvem sin fikk omsorgen da han gikk? Jeg. Og ja. Huset mitt skinner og min nye samboer behandler meg med empati og vi deler felles selv om vi ikke gjør likt av de samme tingene :-)

 

Og kan godt hende Hi sin samboer er syk og jævlig! Savna bare litt skjønnsvurdering her :-) 

Anonymkode: de553...e5f

Jada, alle saker har flere sider. Men har har de jo allerede vært tre runder i parterapi tidligere, noe som fører til svært kortvarig endring fra hennes side før hun fortsetter som før. Hun begynte utredning hos psykolog, men mest trolig fullførte hun ikke dette, og hun holdt tilbake informasjon i den prosessen. Det er heller ikke normalt å f.eks. rydde søppel fra bilen og så lagre dette søplet fremfor å kaste det i søpla.

Og så om hun så sitter "støkk med bekkenløsning og påtroppende svangerskapsdepresjon"? Det må i så fall tas alvorlig - men så ille kan ikke den bekkenløsningen være hvis hun er fullt i stand til å stadig dra på shopping med venninner. Og uansett så forklarer ikke det at hun har vært like ille i så lang tid at de har måttet gå tre runder på fvk om det samme. Man må kunne forvente at en voksen person tar ansvar for egen helse og skaffer seg hjelp når den trenger det.

Anonymkode: 62a42...354

[Anonym bruker]

Du må sette denne oppussingen helt på vent og fokusere på å løse problemene nå før nummer to kommer. Ville også bestilt vaskehjelp, så dere kommer dere litt ovenpå. Bestill time hos fvk til deg selv, tror det hadde vært fint for deg å få luftet alt dette. 

Anonymkode: e6e9b...f40

[Anonym bruker]

Var det slik før første barnet var født? Og hvor gammelt er første barnet?

jeg spør fordi jeg kan være slik som din samboer, og jeg er fullt klar over det. Jeg har en mann som er kjempeflink, noe som gir meg en hel masse dårlig samvittighet. Når jeg har vært gravid, har det vært helt krise, da ble også mine barn bestukket for at jeg skulle komme meg gjennom dagen uten å bryte sammen, så sliten var jeg, både fysisk og mentalt. Og samvær med andre voksne møtte keg bare prioritere av og til for å få luftet hodet. Nå blir minste snart to år, og sakte, men sikkert så blir det bedre. Jeg får sove mer på natta, korttidshukommelsen begynner å virke igjen og overskuddet kommer endelig tilbake. Og jeg blir flinkere til å se rotet rundt meg, og også rydde det opp. 

Jwg unnskylder ikke din samboer på noen måte, men kanskje er det slik hverdagen oppleves for henne også. 

Anonymkode: 0dc2c...02d

[Gjest Falckoo]

Hei. 

Ja, det var slik før første barnet ble født. Vårt barn blir snart 4. Hun var en god del dårlig i starten av begge graviditeter med sykemeldt fra jobb osv. Men, det som er skikkelig irriterende er at det alltid er energi til overs til alt annet enn husarbeid. Jeg har full forståelse for at man blir sliten av graviditet og småbarn, både mor og far, men dessto viktigerer er det da å priotiere hva man bruker tiden sin på. Og ikke minst ha ett bevist forhold til hvordan man oppdrar og håndterer barn. Det finnes mange veier til både suksess å «fiasko» og en god barndom varer hele livet

[Gjest Falckoo]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det høres ut som en diagnose, ville absolutt motivert henne til å fortsette utredningen. 

Jeg har selv adhd, og kan kjenne meg igjen i mye av dette.

Anonymkode: 6cce0...ab7

Hei. 

Hvordan arter din adhd seg, og har du/får du noen form for behandling? ☺️

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Falckoo skrev:

Hei. 

Ja, det var slik før første barnet ble født. Vårt barn blir snart 4. Hun var en god del dårlig i starten av begge graviditeter med sykemeldt fra jobb osv. Men, det som er skikkelig irriterende er at det alltid er energi til overs til alt annet enn husarbeid. Jeg har full forståelse for at man blir sliten av graviditet og småbarn, både mor og far, men dessto viktigerer er det da å priotiere hva man bruker tiden sin på. Og ikke minst ha ett bevist forhold til hvordan man oppdrar og håndterer barn. Det finnes mange veier til både suksess å «fiasko» og en god barndom varer hele livet

Jeg skjønner. Våre har kommet med bare 2 års mellomrom. 

Anonymkode: 0dc2c...02d

[Anonym bruker]

Kjerringa er MØK lat som enkelte damer her inne beskriver sine menn her inne. Må for søren ikke ha en disgnose?! Noen bare er sann dessverre.

Til HI, hadde jeg vært deg. så invester i vaskehjelp  gang i uken og event ei som kan sette ting i system hjemme hos dere.  Og nei man forlater ikke ei gravid dame som noen foreslår.

Anonymkode: 27082...f8e

[Anonym bruker]

Høres ut som min mann dette. Jeg er så frustrert til tider og vi har hatt flere runder på familievernkontoret. Min mann tar ikke vare på ting heller. Har ikke tall på hvor mange ting som har blitt ødelagt i løpet av vårt forhold. Her er det ingen diagnoser fordi han kan når jeg truer med å forlate ham. Det er dessverre lite å gjøre når man er så fundamentalt forskjellig, men jeg er redd for å gå fordi jeg mener at denne mannen ikke kan ta godt vare på våre barn alene.

Har du sagt fra hva som skjer dersom hun ikke skjerper seg? 

Anonymkode: 83a31...401

[Anonym bruker]

3 timer siden, Falckoo skrev:

Hei. 

Hvordan arter din adhd seg, og har du/får du noen form for behandling? ☺️

Ingen medisiner nå lengre, men brukte dem tidligere😊 Da pleide jeg å si at jeg var effektiv, men rolig i hode, klarte mye lettere å fokusere på det som var viktig å fokusere på. Med adhd er det så mye "støy" og tanker i hode på en gang at man ikke klarer å sortere ut hvilke man skal høre på og hvilke man skal overse, vi mangler det filteret som andre har. Jeg sluttet etter ca 3 år pga bivirkninger.

For min del er det vanskelig å ha oversikt, det er vanskelig og tidkrevende fullføre prosjekter ol. Når jeg rydder huset feks, holder jeg på med alle rommene på en gang. Jeg "glemmer" det jeg holder på med om jeg ser eller kommer på noe annet jeg skal gjøre i samme slengen, og jeg hopper derfor fra ting til ting. Mange med adhd blir sett på som late, men det handler ikke om at vi er lat, det er bare vanskelig å komme i gang med oppgaver, og å fullføre dem. For min del er det viktig å ikke ha for mange ting, hadde huset vært proppet med poser og ting over alt hadde jeg ikke klart å komme i gang i det hele tatt.. Så jeg er avhengig av å ha orden og ro rundt meg, da klarer jeg mye lettere å holde det😊

Nå har jeg her bare prøvd å forklare om hus og miljøet mitt, adhd handler om mye mer😊

Anonymkode: 6cce0...ab7