Håpløst forhold

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er noen som har vært oppi samme situasjon som meg og min forlovede.

Vi har to barn sammen på 3 og snart 5 år, og vi har vært sammen i snart 8 år. Vi var 18 og 21 når vi treftes, og fikk barn sammen etter 3 år sammen. Vi har slitt med dårlig økonomi, ustabile jobbforhold og forholdet vårt. Og jeg tror vi har slitt med økonomien så lenge at dette har tatt all energien fra oss, oppå det å få to barn med 20 mnd mellomrom.

Vi har den samme drømmen om å være sammen, og at barna skal slippe å være "skilsmissebarn". Men nå har det vært tøft lenge, og vi har nesten ikke noe mer å gi. Vi elsker hverandre og har fortsatt lyst til å være sammen, men vi får det liksom ikke til akkurat nå, og har ikke fått det til på lenge.

Ønsker råd fra de som har fått til å snu om det, og ikke råd om å gå fra hverandre. For det er ikke et alternativ akkurat nå. 

Anonymkode: 2761d...1f0

[Anonym bruker]

Jeg tror, for å være helt ærlig, ikke at det er noen grunn til å gi opp forholdet på grunn av dårlig økonomi og tøff småbarnstid. Har vært der selv. Vurderte skilsmisse daglig, men det blir bedre. Hvis du tenker på hva forholdet ville vært med stabil økonomi og trygge jobber, og det ville vært et sunt og godt forhold så ville jeg jobbet hardere og mer for å få det til å fungere. Skilsmisse gjør det ikke enklere

Anonymkode: d3a6d...8af

[Anonym bruker]

Prioriter en fast barnevakt en gang i uken. Dere kan for eksempel spørre en anstt i barnas barnehage eller en ungdom i nabolaget. Så bruker dere for eksempel to - tre timer med barnevakt hver torsdag, og den dagen er dere to nødt til å gjøre noe sammen. Gå dere en tur i marka, ta en kopp kaffe på en kafé i nabolaget, osv. Prioriter hverandre den lille stunden hver uke, så får dere snakket ut om ting, slipper stress en stakket stund.
 

Anonymkode: 71b0e...5e4

[Anonym bruker]

Gjør noe med situasjonen som ligger til grunn? Ta utdannelse og få stabile jobber?

Men, kjernen ligger vel i kommunikasjonen og å snakke sammen - så om dere begge er villige til å jobbe for å ikke skille dere så kan kanskje en tur til terapaut være lurt`?

Anonymkode: ebfa4...5e2

[Anonym bruker]

Jeg tenker to ting, egentlig det samme som hun over (5e2) har svart...

Jeg ville gått i parterapi på familievernkontoret.

Og så synes jeg dere skal sette dere ned og virkelig snakke om fremtiden deres. Hvordan kan dere få bedre betalte jobber, hvordan kan dere få mer stabile jobber? Hva må dere ev. gjøre for å oppnå dette? Har dere utdanning, eller trenger en eller begge utdanning for å kunne jobber som gjør tilværelsen deres mer stabil og enklere økonomisk? Om dere trenger utdanning - hvilken, og hvordan kan dere få det til? Må dere f.eks. sette av tre-fem år til hvor dere lever spartansk mens dere studerer? Eller kanskje må dere flytte for å få mer stabile jobber? Hva vil det i så fall "koste" dere forholdsmessig - hvordan kan dere gjøre det til et prosjekt (uansett hva dere må gjøre, om det er utdanning eller flytte eller annet) som er felles og hvordan kan dere sikre at dere greier å ta vare på hverandre oppi dette.

Som 5e2 sier, kommunikasjonen er helt avgjørende for å få et forhold til å fungere. Parterapi kan lære dere å kommunisere bedre med hverandre, og da kan dere takle motgang og problemer langt bedre enn dere gjør i dag.

Ta tak i det. Ikke tenk på parterapi som et nederlag for forholdet - det er tvert om, det er ansvarlighet og med parterapi så tar dere vare på forholdet, lærer å få det bedre med hverandre, og forebygger unødvendige problemer og kanskje brudd i fremtiden.

Anonymkode: 3a9f1...94e