Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #26 Skrevet 11. april 2018 Husker også tråden fra nyttår. Jeg ville vært ærlig med venninnen og sagt at A og B ikke passer så godt sammen nå som de er eldre, og om venninnen blir sur og spør hvorfor ville jeg også tilføyd at A er lei av at B hele tiden blir snurt og griner. På en fin måte. Ser for meg dette er grunnen til at hun har lite venninner så kan være godt med en liten reality check slik at ting kan endres, for jentas egen del. Burde også for flere år siden tatt dette opp, eller forsvart jenta di med «. Nå må A få bestemme litt». Utenom det, hun er 15 år og føler seg sikkert sååå voksen. Selvfølgelig vil hun ikke på hyttetur for å henge med gamliser og den påtvungne jenta som hun har fått presset på seg hele livet, ikke når noe bedre dukker opp. Jeg var svært lite med mine foreldre ifra alderen av, jeg var med venner og gjorde egne ting. Ville tatt opp at ungdommene løsriver seg litt, dere kan ikke garantere jenta deres sin deltagelse, de er ulike og dere voksne som er venner kan heller gjøre ting alene. Hva om A ble med til hytten men bare satt på rommet, da hadde hun vel blitt hentet ut for å være med hun andre. Blir helt feil. Anonymkode: 06f61...082
Nyttårs barn Skrevet 11. april 2018 #27 Skrevet 11. april 2018 Altså, selv om dere voksne er gode venner så betyr ikke det at barna finner hverandre på samme måten. Jeg er selv enebarn, ser noen har trukket den konklusjonen, og mine foreldre hadde også (bevisst) omgangsvenner med barn på samme alder. Noen lekte jeg veldig fint med, og andre ikke like mye. Så synes jeg som andre sier at det er feil å overtale jenta til å bli med, om ikke det er noe viktig som f.eks konfirmasjon. Men jeg synes og at om hun lover å stille opp så må hun nesten gjøre det og. Dere må nesten bare si det som det er, jenta begynner å bli stor og vil ikke lenger bli med på slike besøk. Det er og store variasjoner i den alderen, om den andre jenta er litt umoden så kan det jo godt være at de befinner seg ganske lang fra hverandre
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #28 Skrevet 11. april 2018 Vennskapet betyr mer for deres datter enn for din. Det er alltid vondt og sårt. Du fremstiller deres datter som en "drittunge" og din egen som fornuftig. Din datter må alltid "ofre seg". Her kan du se litt inn i deg selv og se om du alltid tolker situasjonen rett. Husk på at om deres jente har vanskelig med å få seg venner, er hun usikker og tviler på seg selv. Avvisning, ved at din jente stadig velger noen annen, må føles grusomt. Sett seg selv i hennes situasjon. De er tross alt bare barn... Anonymkode: 9dd35...26e
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #29 Skrevet 11. april 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Vennskapet betyr mer for deres datter enn for din. Det er alltid vondt og sårt. Du fremstiller deres datter som en "drittunge" og din egen som fornuftig. Din datter må alltid "ofre seg". Her kan du se litt inn i deg selv og se om du alltid tolker situasjonen rett. Husk på at om deres jente har vanskelig med å få seg venner, er hun usikker og tviler på seg selv. Avvisning, ved at din jente stadig velger noen annen, må føles grusomt. Sett seg selv i hennes situasjon. De er tross alt bare barn... Anonymkode: 9dd35...26e Å herre gud. Nei. De er ikke barn, og dette er jo ikke et vennskap, det er mor og far som har valgt på barnas vegne at de skal være sammen. Anonymkode: d381c...df0
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #30 Skrevet 11. april 2018 La jenta di slippe tenker jeg. Vi voksne hadde ikke latt oss tvinge til å bruke tid med folk vi ikke har kjemi med. Hun er også 15 år og venner blir viktigere og viktigere. Hun er i løsrivelsesfasen. Har tre tenåringer selv, og hadde aldri falt meg inn å tvinge de med til folk de ikke har kjemi med, trives med etc. Med mindre det er familie, det blir noe annet. Men jeg hadde ikke konfrontert denne moren med at det er pga hennes datters adferd. Hadde bare «pakket» det pent inn med at «hun har lagt andre planer» og «du vet venner prioriteres i denne alderen». Anonymkode: 60871...0e6
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #31 Skrevet 12. april 2018 På 10.4.2018 den 22.32, Anonym bruker skrev: Hvorfor forsvarer ikke dere deres jente på samme måte som de foreldrene gjør med sin da? Så kan de kjenne på hvordan det er andre veien Anonymkode: 1d865...ee3 Datteren min gidder ikke oppstyr. Hun sier hun bare må «holde ut» de timene vi er der. Hun er mye mer moden på det feltet enn den andre. Anonymkode: 74b56...b74
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #32 Skrevet 12. april 2018 På 11.4.2018 den 8.49, Anonym bruker skrev: Vennskapet betyr mer for deres datter enn for din. Det er alltid vondt og sårt. Du fremstiller deres datter som en "drittunge" og din egen som fornuftig. Din datter må alltid "ofre seg". Her kan du se litt inn i deg selv og se om du alltid tolker situasjonen rett. Husk på at om deres jente har vanskelig med å få seg venner, er hun usikker og tviler på seg selv. Avvisning, ved at din jente stadig velger noen annen, må føles grusomt. Sett seg selv i hennes situasjon. De er tross alt bare barn... Anonymkode: 9dd35...26e Jeg ser ikke på dem som barn lengre. Det er ikke like lett å få med seg en 15 åring som en 8 åring f.eks. Det at de ikke har kjemi, det er nå bare slik. Og det har blitt mer og mer merkbart etter som årene har gått. Hi Anonymkode: 74b56...b74
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #33 Skrevet 12. april 2018 Jeg forstår godt at venninnen din og datteren din ble skuffet over at dere ikke kom med deres datter. Siden datteren til venninnen din sliter med venner så er det et lite "offer" for din datter å bli med bare for noen timer. Jeg mener at ingen, verken barn eller voksne, har vondt av å gi litt av seg selv. Dette betydde jo tydeligvis masse for din venninnnes datter. Din datter er såpass stor at det ikke vil skade å ta en prat med henne angående de utfordringene din venninnes datter står ovenfor, samtidig som man forklarer at man ikke må være venner. Alle greier å være hyggelig i noen timer, uansett alder, og det er uansett en god lærdom. Dersom vi som familie skal reise en plass, så gjør vi det, og ingen barn får "trekke" fra en avtale seg etter eget godtbefinnende eller dersom noe bedre dukker opp. Det er bare ikke fint. Samtidig mener jeg også, for din datter sin del, at du bør ta opp de tingene du ser er vanskelig for din datter.. F.eks dette med "syting" og at hennes datter ofte får viljen dersom det oppstår en situasjon. Her tenker jeg at man kommer lengst med ærlighet. Anonymkode: f8610...c56
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #34 Skrevet 12. april 2018 Da jeg ungdom,for veldig lenge siden,var jeg i en lignende situasjon. Foreldrenes venner,som hadde ett barn,ønsket så veldig mye at vi skal omgås men jeg ønsket ikke. De prøvde iherdig. Jeg forstod det ikke da men gjør det nå. Jeg var veldig sur pga det,måtte være med på ting jeg ikke ønsket å være med på,måtte ha henne med på tur med mine venner. Det gikk ikke i lengden,og jeg nektet å gjøre det mer. Det hadde ikke så mye med personlighet å gjøre (hennes og min) men jeg ville ikke ha henne i gjengen min rett og slett. Vi var på forskjellige plasser i livet. Sånn er det sånn er livet. Det er på tide å slutte å tvinge datteren din å gjøre ting hun ikke ønsker. MEN on hun har lovet noe som helst,da bør hun gjøre det. Anonymkode: 5f92d...d25
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #35 Skrevet 12. april 2018 59 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da jeg ungdom,for veldig lenge siden,var jeg i en lignende situasjon. Foreldrenes venner,som hadde ett barn,ønsket så veldig mye at vi skal omgås men jeg ønsket ikke. De prøvde iherdig. Jeg forstod det ikke da men gjør det nå. Jeg var veldig sur pga det,måtte være med på ting jeg ikke ønsket å være med på,måtte ha henne med på tur med mine venner. Det gikk ikke i lengden,og jeg nektet å gjøre det mer. Det hadde ikke så mye med personlighet å gjøre (hennes og min) men jeg ville ikke ha henne i gjengen min rett og slett. Vi var på forskjellige plasser i livet. Sånn er det sånn er livet. Det er på tide å slutte å tvinge datteren din å gjøre ting hun ikke ønsker. MEN on hun har lovet noe som helst,da bør hun gjøre det. Anonymkode: 5f92d...d25 Disse to slår hverandre ihjel. Først overtale og presse henne til å si ja, deretter surmule når hun slår kontra og nekter? Hun bør jo ikke gjøre noe son hun ikke ønsket å love seg bort til i utgangspunktet. Anonymkode: d381c...df0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå