Litt ugrei situasjon med vennepar og deres datter.

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar vi treffer innimellom. Har hatt mange fine turer sammen og brukt å treffes litt i feriene. Vi har begge døtre på ca samme alder, de har ei jente på 14 og vi ei på 15. Jentene er veldig forskjellige, som natt og dag egentlig. Ingen forkleinelse for noen her, men de har lite til felles. Dette er noe jeg og min venninne også har pratet om, siden vi var på tur med dem for et par år siden, og det da ble litt tumulter jentene imellom. Deres datter en veldig barnslig, og kan fremdeles grine over den minste lille ting. Hun er vant til å få viljen sin, og jeg hører foreldrene prater til henne som om hun fremdeles er 5 år. Min datter synes det er så kjipt at hun alltid må gi seg, siden den andre skal ha viljen sin. Får hun ikke det, går hun som regel fremdeles til moren og sier ifra.....Det blir alltid slik jenta deres vil, for moren synes nok det er det enkleste. Og så synes hun synd på henne. Hun sliter litt med venner. 

Nyttårsaften var vi bedt på feiring hos dem. Vi takket ja, men sa at jenta vår skulle noe annet sammen med venner denne gangen. Det synes venninnen min var litt dumt, men hun forstod det sa hun. Det ordnet seg greit, og datteren deres fikk en venninne på besøk. 

I påska reiste vi også på besøk en dag, og først skulle jenta vår være med, noe vi bekreftet. Men så dukket det opp noe annet for henne, så da ville hun heller det. Jeg prøvde på alle mulige måter å få henne med, men hun blånektet. Det var ingen bønn å få henne med. Jeg måtte melde min venninne og hun ble litt sur. Da vi kom på besøk,gikk det ikke lange tiden før vi fikk høre det. De syntes det var kjipt gjort, at ikke datteren vår var med, at vi burde ha tvunget henne med siden hun hadde sagt hun skulle. Nå var deres datter så lei seg, og lurte på om det var noe galt med henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg beklaget og beklaget, og sa at de måtte jo bare ha funnet på noe annet sammen med andre venner  hvis det passet bedre. Men det gikk jo på at datteren deres var skuffet. 

Først fikk jeg veldig dårlig samvittighet, og tenkte at vi bare burde ha tvunget med oss 15-åringen på besøk. Men så ble jeg litt irritert. Hvorfor er det alltid så viktig at DERES datter skal bli fornøyd. Hvorfor legger de ikke to og to sammen, når det vet at jentene er sååå forskjellige, og samtidig så store at de har sitt eget sosiale liv nå?

Hva tenker dere? Var det dumt av oss, eller hvordan hadde dere gjort det?

Anonymkode: 74b56...b74

[Anonym bruker]

Når de er små, kan de leke med hvem som helst. Når de blir 7-8+ er det ikke gitt at barna er venner bare fordi foreldrene er venner. Det er det mange foreldre som ikke forstår. Spesielt når de er 14 + er det ikke å forvente. Jeg ville latt det som har skjedd ligge, men neste gang bare si at det ikke kan forventes at jentene skal være gode venner bare fordi dere er det.

Om det er noe galt med deres barn? Kanskje de heller skal lære jenta si at hun ikke kan få det som hun vil hele tiden, og slutte å sutre om det. Vennskap og gode relasjoner handler om å få, men også gi. I hennes alder bør hun ha forståelse for det, så lenge det ikke er en diagnose i bildet.

Anonymkode: 65f1a...ebc

[Anonym bruker]

Jeg tenker at selv om hun er 15 år, så er det fortsatt dere som er foreldre og dere som bestemmer. Så ja- dere kunne tvunget henne med. 

De er nok veldig sta begge to. Hennes datter vil ha viljen sin- og får den. Deres datter vil ha viljen sin- og får den. Er de begge enebarn?

Anonymkode: a8976...fc8

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har et vennepar vi treffer innimellom. Har hatt mange fine turer sammen og brukt å treffes litt i feriene. Vi har begge døtre på ca samme alder, de har ei jente på 14 og vi ei på 15. Jentene er veldig forskjellige, som natt og dag egentlig. Ingen forkleinelse for noen her, men de har lite til felles. Dette er noe jeg og min venninne også har pratet om, siden vi var på tur med dem for et par år siden, og det da ble litt tumulter jentene imellom. Deres datter en veldig barnslig, og kan fremdeles grine over den minste lille ting. Hun er vant til å få viljen sin, og jeg hører foreldrene prater til henne som om hun fremdeles er 5 år. Min datter synes det er så kjipt at hun alltid må gi seg, siden den andre skal ha viljen sin. Får hun ikke det, går hun som regel fremdeles til moren og sier ifra.....Det blir alltid slik jenta deres vil, for moren synes nok det er det enkleste. Og så synes hun synd på henne. Hun sliter litt med venner. 

Nyttårsaften var vi bedt på feiring hos dem. Vi takket ja, men sa at jenta vår skulle noe annet sammen med venner denne gangen. Det synes venninnen min var litt dumt, men hun forstod det sa hun. Det ordnet seg greit, og datteren deres fikk en venninne på besøk. 

I påska reiste vi også på besøk en dag, og først skulle jenta vår være med, noe vi bekreftet. Men så dukket det opp noe annet for henne, så da ville hun heller det. Jeg prøvde på alle mulige måter å få henne med, men hun blånektet. Det var ingen bønn å få henne med. Jeg måtte melde min venninne og hun ble litt sur. Da vi kom på besøk,gikk det ikke lange tiden før vi fikk høre det. De syntes det var kjipt gjort, at ikke datteren vår var med, at vi burde ha tvunget henne med siden hun hadde sagt hun skulle. Nå var deres datter så lei seg, og lurte på om det var noe galt med henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg beklaget og beklaget, og sa at de måtte jo bare ha funnet på noe annet sammen med andre venner  hvis det passet bedre. Men det gikk jo på at datteren deres var skuffet. 

Først fikk jeg veldig dårlig samvittighet, og tenkte at vi bare burde ha tvunget med oss 15-åringen på besøk. Men så ble jeg litt irritert. Hvorfor er det alltid så viktig at DERES datter skal bli fornøyd. Hvorfor legger de ikke to og to sammen, når det vet at jentene er sååå forskjellige, og samtidig så store at de har sitt eget sosiale liv nå?

Hva tenker dere? Var det dumt av oss, eller hvordan hadde dere gjort det?

Anonymkode: 74b56...b74

Jeg tenker at det å trekke seg fra en avtale fordi noe bedre dukker opp, er en uting. Dere burde spurt jenta først om hun ville, før dere takket ja på hennes vegne. 

Anonymkode: b6266...78e

[Anonym bruker]

Tenker det samme som anonym over. Hun er tross alt et barn, og dere er voksne. Jeg synes ikke at man bare kan dra dit vinden blåser, når man skal være med på noe. Det virker jo som at datteren deres også bestemmer mye selv, og får viljen sin til å gjøre sine ting.

Anonymkode: 94a43...dd6

[Anonym bruker]

Datteren vår ville i utgangspunktet ikke. Vi måtte mase og mase så hun til slutt sa ja. 

Anonymkode: 74b56...b74

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Datteren vår ville i utgangspunktet ikke. Vi måtte mase og mase så hun til slutt sa ja. 

Anonymkode: 74b56...b74

Jeg synes som de andre at man melder ikke avbud til noe fordi man får et bedre tilbud. Og som de andre sier virker det som datteren deres får bestemme mye. Dere skulle jo ikke trenge å mase og mase til hun tilslutt sa ja. Har dere bestemt at dere som en familie skal et sted så er det jo ikke noe man diskutere eller trenger å mase om. Da drar dere som familie. Som del av en familie så blir man av og til med på arrangement selv om man heller vil noe annet. 

Anonymkode: 102a5...69b

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes som de andre at man melder ikke avbud til noe fordi man får et bedre tilbud. Og som de andre sier virker det som datteren deres får bestemme mye. Dere skulle jo ikke trenge å mase og mase til hun tilslutt sa ja. Har dere bestemt at dere som en familie skal et sted så er det jo ikke noe man diskutere eller trenger å mase om. Da drar dere som familie. Som del av en familie så blir man av og til med på arrangement selv om man heller vil noe annet. 

Anonymkode: 102a5...69b

Problemet er at når hun blir tvunget med på noe, så klarer hun heller ikke helt å ta seg sammen og late som om hun koser seg. Det kan bli ubehagelig. 

Anonymkode: 74b56...b74

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg synes ikke man skal tvinge en 15 åring med på besøk. Det er de for store til. Hun må få velge selv om hun vil være sammen med den andre jenta. Ikke bare gjøre som de voksne sier, fordi den andre jenta skal bli fornøyd. På ett tidspunkt bør man kunne si stopp. 

[Anonym bruker]

Standarfrase på alle fremtidige spørsmål: Dere kommer gjerne, men er usikre på om jenta har planer så dere får høre med henne først. Selvfølgelig skal jenta deres få bestemme selv om hun vil være med dere. 

Sånn til sammenligning, jeg flyttet ut da jeg var 15 år. Skulle tatt seg ut om jeg måtte være med moren min på besøk for å underholde datteren til venninnen..

Anonymkode: 47258...83b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er at når hun blir tvunget med på noe, så klarer hun heller ikke helt å ta seg sammen og late som om hun koser seg. Det kan bli ubehagelig. 

Anonymkode: 74b56...b74

Det her beviser jo at hun også er vant til å få det som hun vil. Det kan virke som at de er mer like enn natt og dag i alle fall. Inviter de hjem til dere da og så kan du bestemme at det er datteren din som bestemmer der?

Anonymkode: a8976...fc8

[Anonym bruker]

Synes ikke man avbryter avtaler, bare fordi man finner på noe kjekkere. 

Men, jeg ville nok vært ganske ærlig med disse foreldrene. Fortalt akkurat hva jeg mente og tenkte. Men der er vi kanskje forskjellige ;-)

Anonymkode: 1a195...8ca

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det her beviser jo at hun også er vant til å få det som hun vil. Det kan virke som at de er mer like enn natt og dag i alle fall. Inviter de hjem til dere da og så kan du bestemme at det er datteren din som bestemmer der?

Anonymkode: a8976...fc8

Hun er en trassig tenåring for tiden. Har vært veldig føyelig i alle år, men vi merker nå at hun opponerer. Det jeg mente med ulikheter jentene imellom, er at personlighetene er veldig forskjellige. De har helt forskjellige interesser og er på ulike stadier rett og slett. Den andre jenta har stort sett grine seg til viljen sin før, jenta vår har gitt seg for å ha fred. 

Anonymkode: 74b56...b74

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg i at din datter ikke skal  være selskapspike for denne jenta og f.eks avlyse planer på nyttårsaften for å bli med. Om den andre jenta er mindre moden, så har hun kanskje ikke et sammenlignbart sosialt liv slik at foreldrene ikke skjønner hvordan det fungerer?

Samtidig, når avtalen først er lager burde dere ikke bryte den for et bedre tilbud. Det lærer ungdommene at en ikke trenger å respektere de en ikke syns er kule. 

Anonymkode: cda25...4e4

[Anonym bruker]

Altså, datteren din får det jo som hun vil hun også. JO, man kan tvinge en på femten med. Jeg hadde nok som deg ikke giddet å tvinge henne. 

Du må bare slutte å påpeke at vennenes datter alltid får viljen sin, din datter ser også ut til å ha kontroll på dere. 😊

Anonymkode: 2ce80...b28

[litekreativtbrukernavn]

Når jeg var 16 så flyttet jeg for meg selv, mine foreldre sluttet å forvente mitt oppmøte i deres avtaler fra jeg var ca 14

Det er jo foreldrene som har en avtale, og når du er 15 så burde man få gjøre noe mer gøy en å henge med «gamlingene» om det dukker opp. Det er jo det som er å være ung. Joda, man skal stille krav men det et ikke denne arenaen jeg ville ha satt ned foten i allefall.

[Anonym bruker]

Prat med henne og få henne til å forstå at noen ganger bør man bli med fordi det er verdifullt for hele familien, dessuten forandrer folk seg, den andre jenta kan falle mer i smak nå. Hun må slutte å være forutinntatt og klare gi andre nye sjanser. Dernest, har hun først sakt ja, er det ja, men da kan jo selvfølgelig ikke dere mase dere til viljen dere. Til og med ungdom må innimellom finne seg i å balansere livet og gjøre litt annet enn det man aller helst vil. Hva om dette var en gutt som prioriterte Play Station, tipper de fleste hadde bedt deg ta han under armen da 

Anonymkode: 095ea...045

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er at når hun blir tvunget med på noe, så klarer hun heller ikke helt å ta seg sammen og late som om hun koser seg. Det kan bli ubehagelig. 

Anonymkode: 74b56...b74

Så ikke tving henne da... Men poenget er at hun sa Ja, men så så nei. Det er veldig dårlig gjort. 

Anonymkode: 6c9d3...a8d

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, datteren din får det jo som hun vil hun også. JO, man kan tvinge en på femten med. Jeg hadde nok som deg ikke giddet å tvinge henne. 

Du må bare slutte å påpeke at vennenes datter alltid får viljen sin, din datter ser også ut til å ha kontroll på dere. 😊

Anonymkode: 2ce80...b28

Poenget mitt er når jentene er sammen. Det går kun en vei, og der er på den andre jentas premisser. Selvsagt er datteren min også trassig hjemme, men hele greia går jo på når de to er sammen. 

Anonymkode: 74b56...b74

[Anonym bruker]

Ville aldri mast til hun sa ja en gang. Å i hvertfall ikke gitt henne noe dårlig samvittighet for å ikke ville være med. I ungdomstiden er man jo gjerne i en løsrivningsfase og man kan ikke forvente at hun vil være med til deres venner pluss en jevnaldrende som hun på alle disse årene ikke har blitt venn med utenom de voksnes samvær. Jeg er egentlig ganske konfliktsky, men kunne nok ha fått nok av disse foreldrene å faktisk sagt noe. F eks at nå som barnet deres er 15 år så har hun somregel andre planer enn å være med foreldrene på besøk til deres venner, men at hun enten ønsker å være litt alene hjemme eller med venner. Om moren da sier noe om at disse to jentene kan være sammen under besøket kan du jo kanskje si noe om at de er ganske forskjellige og at dere tilbyr henne å være med, men at hun er så stor at dette styrer hun selv. 

Anonymkode: 1d865...ee3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Poenget mitt er når jentene er sammen. Det går kun en vei, og der er på den andre jentas premisser. Selvsagt er datteren min også trassig hjemme, men hele greia går jo på når de to er sammen. 

Anonymkode: 74b56...b74

Hvorfor forsvarer ikke dere deres jente på samme måte som de foreldrene gjør med sin da? Så kan de kjenne på hvordan det er andre veien

 

Anonymkode: 1d865...ee3

[Anonym bruker]

Jeg husker innlegget ditt fra nyttårstider.

Jeg syns vel det er på tide at du river plasterlappen av såret og sier som det er: de to jentene har aldri vært venninner og kommer aldri til å bli det. Din datter kommer ikke til å bli med for å holde hennes med selskap mer - hvis hun unntaksvis blir med er det for å være sammen med sin familie.

Anonymkode: d381c...df0

[Yellow Brick Road]

En 15 år gammel jente bør i stor grad selv få bestemme om hun vil være med for å besøke foreldrenes venner med barn, man må bare innse at man kommer til et punkt hvor ungene er for store til tvangssosialisering med enkelte andre barn. Og dette er et eksempel på det. Men, det er et stort MEN. Feil nummer 1 er at dere overtalte henne til å være med. Hvorfor i alle dager gjorde dere det? For deres skyld? For jentas skyld? Er det noe i framtiden som gjør at det kan være viktig for henne å holde kontakten med denne jenta som hun ikke liker å være sammen med? Om svaret på det er "Nei", så burde hun aldri vært presset til å bli med. Feil nummer 2 er at når hun først hadde sagt ja til å være med og dere har avtalt det med vennene, så burde hun ha fått beskjed om å være med og stå for det hun har sagt, selv om det dukker opp andre mer interessante ting. Selv om din datter ikke liker denne jenta dere skulle besøke, så kan det jo henne at jenta liker din datter og gledet seg til besøk, og har man sagt ja, så har man sagt ja. 

Dere burde ha tatt henne med, og heller hatt en alvorsprat om at dere heretter lover å ikke overtale henne til å dra dit, samtidig som at hun må lære seg at hun må stå for det hun har sagt og at det å avlyse fordi noe annet mer spennende dukker opp, ikke er akseptabelt. At dere ikke har klart å oppdra jenta til å oppføre seg ordentlig når hun ikke får viljen sin, er et annet problem. Mine jenter hadde fått klar beskjed om at gjort er gjort og spist er spist, jeg skjønner at du / dere ikke har dette høyeste på ønskelista i dag, men sånn blir det, lær av det og oppfør dere ordentlig når vi kommer fram.

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at selv om hun er 15 år, så er det fortsatt dere som er foreldre og dere som bestemmer. Så ja- dere kunne tvunget henne med. 

De er nok veldig sta begge to. Hennes datter vil ha viljen sin- og får den. Deres datter vil ha viljen sin- og får den. Er de begge enebarn?

Anonymkode: a8976...fc8

Støtter denne 😁

Anonymkode: 48c3f...bd2

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Poenget mitt er når jentene er sammen. Det går kun en vei, og der er på den andre jentas premisser. Selvsagt er datteren min også trassig hjemme, men hele greia går jo på når de to er sammen. 

Anonymkode: 74b56...b74

Hvorfor har ikke du brutt inn og tatt din datters side hvis det har skjedd flere ganger når dere er sammen. 

Å si «Nå har du fått bestemme tre ganger Anne, nå synes jeg Bente kam få avgjøre dette»

I tillegg så går det fint å si til din venninne, Bente har ikke lyst å være med Anne siden hun alltid legger føringer på hva som skal gjøres. I tillegg opplever hun det som leit at du alltid bryter inn og tvinger henne til å gjøre som Anne vil. 

Blir din venninne sur så får hun bli det. 

Uansett, poenget med mitt svar var at du fremstilte venninnens datter som en bortskjemt unge som alltid får viljen sin. Din datter virker jo også å være et slikt barn. Det så bare litt dumt ut, at hun blir dominert av dette andre barnet er ikke OK, men DU burde tatt det opp for lenge siden.  

Anonymkode: 2ce80...b28