Huff... litt klein situasjon... "barnebursdag"...

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så vondt å lese. Håper denne stakkars mamman ikke er her inne, for da kjenner hun seg garantert igjen.

Det er jammen ikke enkelt å være utenfor det sosiale og ikke få innpass hos andre. Vi flyttet til et nytt sted for noen år siden, og det er først nå jeg har klart å komme inn i noen sosiale lag. Folk har så nok med de vennene de allerede har, at de har ikke plass for nye venner. 

Anonymkode: bc874...0b2

Tja... selv står jeg i en veldig krevende jobb som i tillegg er turnus, hvor jeg har MYE mennesker rundt meg hele tiden. Jeg er blid og hyggelig på jobb og har gode venner der - og det er mer enn nok. Jeg møter så å si aldri noen utenom jobb. Da vil jeg være hjemme og ha tid med mann og barn. Hater rett og slett å være sosial utenom jobb eller familiearrangementer. Kan en sjelden gang i blant ta en cafetur med en venninne, men det er typ 1 gang i mnd max. Så ja, jeg blir svett av å tenke på å skulle omgås en mor på fritiden som jeg egentlig ikke har et behov for å bli kjent med. Men jeg stiller selvsagt opp i bursdag. 

HI

Anonymkode: 4a612...f6d

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Vel all fysisk vold er selvfølgelig uakseptabelt.

Men jeg tenker og at denne mammaen kanskje kan trenge hjelp til å få jenta litt mer inn i det sosiale, og kanskje føler at dette kan skje via dere.

Da tok hun i såfall feil... min datter er ikke sammen med barna fra bhg på fritiden, og det er heller ikke de andre barna på avd. Mitt barn er som sagt likt av alle og leker med alle, men det vil neppe endre situasjonen til det andre barnet... i tillegg er jenta 1 år yngre enn min, så det er ganske naturlig at mitt barn leker mest med de på samme alder og også at de andre på det årskullet ikke søker til de yngre som i tillegg gjør de vonde ting. 

HI

Anonymkode: 4a612...f6d

[Anonym bruker]

Tenker at moren til det andre barnet har det vondt på vegne av sin datter .. er ikke sikkert det var så lett for henne å be din datter i bursdag .. redd for at du ville takke nei ...

Anonymkode: 12f2a...4d4

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert at barnet utagerer i hjemmet der barnet er trygg da.  Sønnen min utagerte mye i barnehagen mot andre barn,men aldri når vi var på besøk til andre barn når jeg var med. Han følte en trygghet når jeg var med å dermed utagerte han ikke.

Anonymkode: 2539d...f88

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har i hvert fall misforstått. Barnet skal gå, men jeg skjønner ikke hvorfor mor, altså HI, skal gå. Det er vel ikke normalt å invitere med foreldrene til barna i barnebursdager? Jeg har i hvert fall ikke opplevd det der vi har bodd (3 ulike steder).

Anonymkode: 08fda...dc8

Det er helt vanlig her at en av foreldrene er med i bursdag. T.o.m det siste året. 

Anonymkode: c91c8...250

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da tok hun i såfall feil... min datter er ikke sammen med barna fra bhg på fritiden, og det er heller ikke de andre barna på avd. Mitt barn er som sagt likt av alle og leker med alle, men det vil neppe endre situasjonen til det andre barnet... i tillegg er jenta 1 år yngre enn min, så det er ganske naturlig at mitt barn leker mest med de på samme alder og også at de andre på det årskullet ikke søker til de yngre som i tillegg gjør de vonde ting. 

HI

Anonymkode: 4a612...f6d

Jeg tenker at mamman til dette barnet tar helt feil. Hun vil bli kjent med deg, men du virker ikke spesielt hyggelig. 

Anonymkode: c91c8...250

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at mamman til dette barnet tar helt feil. Hun vil bli kjent med deg, men du virker ikke spesielt hyggelig. 

Anonymkode: c91c8...250

Det har du delvis rett i!  Jeg er veldig hyggelig mot de jeg kjenner og de jeg er venn med (og som jeg har valgt meg som venner). Men jeg er ikke veldig mottagelig for nye vennskap og ikke særlig flink til å pleie vennskap med folk jeg ikke kjenner noe særlig og ikke ser naturlig ofte (slik som på jobb). Så jeg er absolutt helt feil menneske å prøve å bli venn med ut av det blå. Jobber opptil 14 timers skift med barn og ungdom med spesielle behov. Gir ALT på jobb og til mine barn og mann. Har ikke ressurser til å bruke tid på folk jeg ikke kjenner. 

Anonymkode: 4a612...f6d

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har du delvis rett i!  Jeg er veldig hyggelig mot de jeg kjenner og de jeg er venn med (og som jeg har valgt meg som venner). Men jeg er ikke veldig mottagelig for nye vennskap og ikke særlig flink til å pleie vennskap med folk jeg ikke kjenner noe særlig og ikke ser naturlig ofte (slik som på jobb). Så jeg er absolutt helt feil menneske å prøve å bli venn med ut av det blå. Jobber opptil 14 timers skift med barn og ungdom med spesielle behov. Gir ALT på jobb og til mine barn og mann. Har ikke ressurser til å bruke tid på folk jeg ikke kjenner. 

Anonymkode: 4a612...f6d

Dere er blitt inviterte til ett bursdagsselskap - ca to timer av av livet ditt, ikke et kjempeoffer med andre ord.... Hva som evt kommer etter kan du vel bare se an? Så mye drama for så lite...

Anonymkode: b7416...01d

[Anonym bruker]

I slike situasjoner tenker jeg ofte hva jeg ville gjort hvis det var mitt barn som sleit. 

I barnehagen hadde mitt barn litt sosiale problemer (ingen diagnose men litt treg med språkforståelse) han var derimot aldri slem med andre men noen kunne lett være slem med han. Han hdde noen få venner og det gikk fint. Men var ofte bekymret for hvordan han ville klare seg på skolen. 

Nå er han skolegutt og klassemiljøet er veldig tøft lg mange tiltak må bli satt inn. Ser at det er en del barn som sliter (min gjør ikke det lenger) og vi prøver å invitere noen hjem og slikt. Vi er 4 mødre nå som bytter på og vi merker allerede en bedring for barna blir mer kjent. Jeg har og fått 3 gode venninner. 

Foreldrenettverk er viktig slik at man kan klare å løse situasjoner. I klassen vår er det utrolig vanskelig å få igang for det er mange som tenker som deg hi at det er ikke de sin oppgave at andre skal trives. Det eneste det gjør er å hjelpe å skape et klassemiljø som kam være vanskelig å få godt. 

Som sagt jeg tenker stort sett alltid hva kan jeg som mamma gjøre for at det skal fungere i klassen og betyr det å tilbringe tid sammen med andre foreldre så gjør jeg det. Det handler om å se mer enn kun seg selv. 

For å si det slik jeg er og en som jobber mye m, greit nok ikke turnus men ofte 50-60 timer overtid i mnd i perioder så er ikke en som bare er hjemme heller. 

Anonymkode: e43c3...12f

[Anonym bruker]

Jeg syns synd i barn som ikke får til å leke og etablere vennskap. Men jeg ser ikke at HI eller hennes barn skal få funksjon av støttekontakt likevel. 

Må innrømme at jeg selv ikke heller gidder å bli venn med foreldre til ungenes lekekamerater. Det er så overflatisk. Det er ikke et vennskap basert på noe felles, annet enn at vi har omtrent like gamle barn.

Anonymkode: fd205...921

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns synd i barn som ikke får til å leke og etablere vennskap. Men jeg ser ikke at HI eller hennes barn skal få funksjon av støttekontakt likevel. 

Må innrømme at jeg selv ikke heller gidder å bli venn med foreldre til ungenes lekekamerater. Det er så overflatisk. Det er ikke et vennskap basert på noe felles, annet enn at vi har omtrent like gamle barn.

Anonymkode: fd205...921

Men det er jo stor forskjell på det å fungere som en slags støttekontakt og det å bruke litt tid nå og da på barn (og voksne) som ikke har noen venner, men som ønsker seg dette.    

Opp igjennom min egen oppvekst og barnas oppvekst har det dukket opp personer som har vært ensomme. Ikke alltid jeg har hatt så mye felles med disse, men jeg har alltid prøvd å hjelpe dem på vei. Jeg har f.eks. tatt dem med på aktiviteter der det er en del andre og hjulpet dem inn i grupperinger der. Neste uten unntak har de etterhvert funnet seg gode venner med felles interesser, men før de har kommet så langt har jeg brukt tid på dem fordi de ikke hadde noen andre. Jeg vet hvor vondt det er å være alene (ble holdt utenfor på deler av barne- og ungdomsskolen) og prøver derfor å hjelpe andre. Det å være ensom for barn og unge kan ofte bli en vond sirkel. De går glipp av sosial læring og -trygghet og kan slite med å få venner i fremtiden. Det å få være med noen andre av og til kan i slike sammenhenger være veldig viktig. Men jeg synes at det i samfunnet nå er flere og flere som har nok med seg og sine. Er man opptatt av at man selv isolert sett skal ha det best mulig, er det ikke sikkert man orker å investere i andre der man (i alle fall i perioder) gir mer enn man får. Jeg synes det er trist.

Men jeg synes også at der går en grense. Barn (og voksne) skal ikke fungere som støttekontakter og bli spist opp av andre. Har man ikke noe til felles med dem kan man være med dem av og til, men ikke alltid. Man må få lov til å pleie egne vennskap der med virkelig har noe til felles. Man skal ikke være 100% ansvarlig for andres lykke. I tillegg er det foreldre som er alt for ivrig på vennskap for barna deres i alt for ung alder. Jeg synes ikke man mangler noe om man ikke er med noen hjem etter barnehagen når man er < 4 - 5 år da er man som regel sliten og skal snart i seng. Det kan selvsagt være kjekt å finne på noe med noen i helgene, men mye fellesskap kan man her også finne på lekeplassene.     

 

Anonymkode: 1a9a7...f70

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo stor forskjell på det å fungere som en slags støttekontakt og det å bruke litt tid nå og da på barn (og voksne) som ikke har noen venner, men som ønsker seg dette.    
 

Anonymkode: 1a9a7...f70

Hvis man selv ikke har verken lyst, overskudd eller noen spesiell kjemi med personen, så er den eneste forskjellen at en støttekontakt kan ta seg betalt.

Anonymkode: fd205...921

[Anonym bruker]

Jeg som mor til barn med spesielle utfordringer legger ikke noe krav på andre foreldre. Vi har ingen omgang med klassen.

ser ingen poeng å tvinge mitt barn på andre. 

I skole stvasjon er de tvunget  til og være sammen mitt  barn i klasserommet men ikke å være venner .  Så  hun har venner som vil være sammen henne  fra andre steder.

Anonymkode: c52cd...da7

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at ingen leker med denne jenta i barnehagen? At hun ikke har venner i nabolaget?  Og at hun ikke er snill med de andre i barnehagen?

 

Du sier du fikk melding fra mor om bursdag. Hvordan vet du at kun dere er invitert? Og hvordan vet du at mor inviterer dere for å bli kjent å finne på ting på fritiden?

 

jeg syns du overanalyserer situasjonen. Selvsagt går dere i bursdag, send mannen om du ikke klarer å være hyggelig mot ukjente selv. 

Anonymkode: 08d49...666

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan vet du at ingen leker med denne jenta i barnehagen? At hun ikke har venner i nabolaget?  Og at hun ikke er snill med de andre i barnehagen?

 

Du sier du fikk melding fra mor om bursdag. Hvordan vet du at kun dere er invitert? Og hvordan vet du at mor inviterer dere for å bli kjent å finne på ting på fritiden?

 

jeg syns du overanalyserer situasjonen. Selvsagt går dere i bursdag, send mannen om du ikke klarer å være hyggelig mot ukjente selv. 

Anonymkode: 08d49...666

Enkelt og greit fordi hun skrev at det bare var vi som var invitert og at det kunne være hyggelig å møtes utenfor bhg flere ganger... og fordi jenta har en voksen på seg hele tiden i bhg, aldri sett henne leke med de andre, men har sett at så fort hun kommer i nærheten av andre er det dytting, kloring osv... i tillegg til at mitt barn har sagt at kloremerker osv kommer fra jenta, eller at jenta dyttet den ene eller andre. Jeg vet også at en venninne av meg har vært innom å jobbet med jenta ift atferd. Min venninne sa ikke noe om det til meg, men jeg vet hva hun jobber med, og når jeg da ser henne sammen med jenta alene i bhg så er det ikke vanskelig å skjønne. Er ikke vanskeligere enn det... om hun har venner på fritiden vet jeg ikke noe om, og har heller ikke sagt noe om. Jeg snakker om bhg. 

HI

Anonymkode: 4a612...f6d

[3 i april]

Jeg forstår faktisk hi her.

Denne andre moren er nok fortvilet og vil nok det beste for sitt barn, selv om hun gjør det på en litt merkelig måte. Hun burde jo heller invitert barna på hennes eget barns alderstrinn og heller prøvd å bli venner med de foreldrene. 

Å invitere et barn i bursdag er jo litt kleint.. å hva skal ligsom hi gjøre når moren begynner å hinte om å møtes ? Hi har verken tid,ork eller lyst. 

Jeg mener at enten så må hi gi beskjed på en skånsom, men bestemt sånn at det ikke kan mistolkes at det dessverre ikke blir noe vennskap utover at de er bekjente eller så må hi takke ja til å treffes innimellom. Å takke ja men å alltid komme med unnskyldninger når spørsmål om tidspunkt kommer blir bare kleint.

[Nyttårs barn]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns synd i barn som ikke får til å leke og etablere vennskap. Men jeg ser ikke at HI eller hennes barn skal få funksjon av støttekontakt likevel. 

Må innrømme at jeg selv ikke heller gidder å bli venn med foreldre til ungenes lekekamerater. Det er så overflatisk. Det er ikke et vennskap basert på noe felles, annet enn at vi har omtrent like gamle barn.

Anonymkode: fd205...921

Jo det kan du si, men dette gjelder ofte andre vennskap også som kommer i stand via jobb eller utdannelse. Der har du gjerne mer felles interesser, men det har en jo i barna også. Mye av de samme tingene som en skal møte på i årene fremover.

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jo det kan du si, men dette gjelder ofte andre vennskap også som kommer i stand via jobb eller utdannelse. Der har du gjerne mer felles interesser, men det har en jo i barna også. Mye av de samme tingene som en skal møte på i årene fremover.

Nei, jeg føler det slett ikke sånn. Jeg er mor, men ikke generelt interessert i barn. Jeg er opptatt av mine egne barn, og oppfatter det som at andre mødre også oftest er interessert i sine egne. Der stopper fellesskapet.

Anonymkode: fd205...921

[Anonym bruker]

1 time siden, 3 i april skrev:

Jeg forstår faktisk hi her.

Denne andre moren er nok fortvilet og vil nok det beste for sitt barn, selv om hun gjør det på en litt merkelig måte. Hun burde jo heller invitert barna på hennes eget barns alderstrinn og heller prøvd å bli venner med de foreldrene. 

Å invitere et barn i bursdag er jo litt kleint.. å hva skal ligsom hi gjøre når moren begynner å hinte om å møtes ? Hi har verken tid,ork eller lyst. 

Jeg mener at enten så må hi gi beskjed på en skånsom, men bestemt sånn at det ikke kan mistolkes at det dessverre ikke blir noe vennskap utover at de er bekjente eller så må hi takke ja til å treffes innimellom. Å takke ja men å alltid komme med unnskyldninger når spørsmål om tidspunkt kommer blir bare kleint.

Enig. Folk som kommer med påtatte unnskyldninger er jo bare falske.

Anonymkode: fd205...921

[Nyttårs barn]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg føler det slett ikke sånn. Jeg er mor, men ikke generelt interessert i barn. Jeg er opptatt av mine egne barn, og oppfatter det som at andre mødre også oftest er interessert i sine egne. Der stopper fellesskapet.

Anonymkode: fd205...921

Sier bare at et vennskap kan oppstå i mange settinger, hvor det gjerne er noe fellesskap mellom personene. I min barselgruppe har noen blitt mine venner, mens for de fleste er fellesskapet kun at vi har barn på samme alder. For veldig mange mennesker vil barna og deres skole/fritid være så viktig at de også ser verdien i også å interessere seg for barna rundt og der blir en jo gjerne kjent med foreldrene.

Det krever jo og at en ønsker og er åpen for å bli kjent.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Sier bare at et vennskap kan oppstå i mange settinger, hvor det gjerne er noe fellesskap mellom personene. I min barselgruppe har noen blitt mine venner, mens for de fleste er fellesskapet kun at vi har barn på samme alder. For veldig mange mennesker vil barna og deres skole/fritid være så viktig at de også ser verdien i også å interessere seg for barna rundt og der blir en jo gjerne kjent med foreldrene.

Det krever jo og at en ønsker og er åpen for å bli kjent.

HI er jo ikke det. Hun bruker kreftene på jobb og familie. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men på dib råder det en slags subkultur der man straks er dømmende hvis folk ønsker å bare ha den sosiale kontakten de allerede har. Det er slemt å ikke ville ha flere venner, liksom, for da vil noen bli gående uten venner? Logikken er at man skal ha samvær med folk man ikke i utgangspunktet liker eller savner, fordi da får de det bedre. Selv får du det kanskje dårligere, men pyttsan. Ikke logisk for meg! 

Anonymkode: fd205...921

[Anonym bruker]

Jeg har vært borte i en lignende situasjon, men da var det jeg som var moren til det utfordrende barnet. Barnet mitt slet de siste årene i barnehagen, og ble nok stemplet som "slem" av de andre barna (og foreldrene). Barnet hadde blant annet behov for sosial trening, og en av de ansatte foreslo at jeg skulle kontakte foreldrene til et av de andre barna for å høre om ungene kunne leke sammen på fritiden. Disse lekte nemlig fint sammen i barnehagen, og den ansatte mente dette kunne hjelpe barnet mitt med å få positive lekeopplevelser og føle mestring. Jeg kontaktet aldri den andre familien, da jeg ikke ville tvinge meg og barnet mitt på dem og spesielt siden barnet mitt kunne være utfordrende. I tillegg var jeg redd for å bli avvist dersom jeg hadde prøvd å kontakte dem. 

Når jeg ser tilbake på denne tiden nå, ser jeg at forslaget fra den ansatte i barnehagen nok kunne hatt noe for seg og kunne bedret situasjonen vi var i den gang for oss betraktelig. 

Anonymkode: 07d99...3fd

[Anonym bruker]

Av og til blir jeg litt matt av å lese tilbakemeldingene på et innlegg. Det må være hi. sitt valg om hun skal stille opp for en annen familie, det må være hi. sitt valg om hun har tid og krefter til å stille opp for et barn som et stygg mot hennes barn. Barnet hennes stiller selvsagt i bursdagen, hun stiller kanskje selv også. Man kan ikke forvente mer. Ja, det er hyggelig av henne hvis hun bruker tid på dette barnet, som er stygg mot hennes barn, men det kan ikke forventes.

Anonymkode: 1638d...f38

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en helt lik situasjon med min sønn. Fra han var 1 1/2 år har vi hatt noen foreldre på "nakken". Det startet forsiktig med en invitasjon. Nå er guttene over 3 år og foreldrene spør hele tiden. Jeg har sagt rett ut at vi har mere enn nok for tiden og at guttene leker jo sammen hele dagen i bhg. Ser virkelig ikke vitsen med å treffes på fritiden? En sjelden gang er hyggelig, men ikke når det blir en fast greie. De spiser oss opp rett å slett. Så hvis jeg var det så hadde jeg godt i bursdagen også holdt avstand:)

Anonymkode: 99ffa...f24

[Anonym bruker]

empati er en fin ting, din er helt borte... stakkars lille jenta og hennes mamma

Anonymkode: 90514...567