Tiåring som blåser i alt jeg sier

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 10 år. Hennes far har aldri vært i bilde. Siste månedene er hun blitt så annerledes, hun har plutselig blitt så mye større, fått kviser og kommet i puberteten. Jeg ber henne om lite, hun har alltid vært snill og grei, og vi to har fungert perfekt sammen alene. Nå begynner hun å interesere seg for gutter, vil helst være med venner hver dag etter skolen, og virker som om hun ikke forstår at det betyr at jeg spiser middag alene.

Jeg jobber fast to senvakter hver uke, i turnus, men jeg er ferdig klokken seks og bor i nærheten av jobb så jeg er hjemme kvart over seks. Disse to dagene har vi som avtale at hun skal være hos min barnløse søster som bor like ved skolen. Min datter og min søster har alltid hatt god kjemi, og selv om det ikke er andre barn der, virker hun å alltid ha hatt det fint der. De kan se film, spiser middag sammen, prater og har det fint.

I det siste har datteren min begynt å ringe min søster rett etter skolen, for å si at hun heller vil til venner. Søsteren min legger opp til å få besøk, så da blir hun sittende alene med middag for to. Dette skjer mens jeg jobber, så jeg får ikke sagt noe på det. Både søsteren min og jeg har snakket med min datter om dette, og fortalt at det ikke er riktig av henne å ikke holde avtalen, og at det kun er noen timer to ganger i uken. De andre ettermiddagene, unntatt én dag hun går på svømming, har hun fri etter skolen, og kan være med venner. Det samme gjelder nesten alle helger, nesten alltid. Jeg vil jo også se henne, men hun vil helst være et annet sted.

Jeg tror det er mulig at jeg tar det personlig, og føler meg som en dårlig mor. Jeg har slitt litt med depresjon tidligere, men har alltid klart meg fint med samtaleterapi. Har aldri tatt medisiner. Jeg føler at jeg ikke er bra nok, og at hun er hundre ganger mer tid ute enn hun er hjemme. Hun sier rett ut foran meg og andre at "Jeg vil ikke hjem!". Jeg er ikke så vant med andre barn, og vet ikke om dette er normalt? Er det det?

Hun virker så distré, jeg ber henne alltid sende meg melding når hun går på skolen, fordi når jeg har tidligvakt må jeg reise hjemmefra over en time før henne. Andre dager begynner jeg sent, og er hjemme når hun går på skolen. Ofte i det siste glemmer hun å sende melding. Det er det eneste hun skal på morgenen, jeg lager alltid nisten til henne klar før jeg drar på jobb.

Jeg skjønner at dere nok ikke har "Svaret", men jeg ønsker kanskje å høre om dette er vanlig, om det er en slags tenåringsperiode selv om hun er ti. Hun er i full gang med pubertet, og har synlige kroppslige forandringer nå. Jeg skjønner at hun blir større, men jeg synes hun bare utvikler seg til det verre, ved å ikke holde avtaler, tross samtaler om at det ikke er greit, og hvorfor. Jeg forklarer at tante venter på henne (det er ingen gammel og grå kjedelig tante altså), eller at jeg vil se henne etter jobb, men får bare sure blikk og "Jeg vil jo være med venner også da!", selv om hun er mye mer med venner enn noe annet.

Kan noen gi meg noen gode råd? Jeg er sårbar, vær så snill ikke vær krasse....jeg prøver virkelig så godt jeg kan, men tror jeg gjør alt feil, uten at jeg ser hva jeg kan gjøre med det. Er det vanlig?

Anonymkode: 40dba...09f

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja, det er helt vanlig. Er mye mer spennende og gøy å være med venner enn å sitte inne sammen med mammaen sin.

Hvorfor må hun være hos tanten sin? En 10 åring klarer fint å være hjemme alene noen timer..

Du må gi henne litt space og la hun få finne ut av ting selv.

[Anonym bruker]

Hei, mamman til Will & Ailo. Jeg liker ikke at hun skal være alene hjemme i fire timer minst to ganger i uken når hun "bare" er 10 år, dessuten er jeg redd for at hun bare sitter helt oppslukt av i-pad. Det er en annen ting, hun bruker pad utrolig mye i det siste, og jeg synes hun virker helt avhengig. Kan glemme å gå på do, og plutselig løper hun opp til toalettet og jeg hører at hun har holdt seg ekstremt lenge kan du si. Merker fremdeles innimellom at hun har hatt litt uhell i buksene. Dette skjer når hun er så opptatt med slike ting. Når det gjelder akkurat det så synes jeg hun fremdeles er det lille barnet mitt...

Hun svarer meg innimellom frekt foran andre, og hos oss har det alltid vært en skikkelig uting. Hun er sarkatisk, og tror hun er morsom, vi kan for eksempel sitte med venner, og noen kan si til meg noe som "ja for du er jo akuttsykepleier, du er sikkert flink med å blablabla" så kan hun skyte inn, sarkatisk og tror hun er morsom, at "mamma kan INGEN TING", hadde det bare stoppet der kunne vi ledd alle sammen, men hun drar den så langt, og jeg sier til slutt at det holder nå, men hun fortsetter, og det er ingen som synes det er gøy lengre, man merker det jo på de andre som sitter der. Har pratet med henne om slikt i etterkant, men hun gjør det igjen etter en stund. Jeg er nok redd for at hun skal ende opp med å bli helt uspiselig, og det kan hende jeg krisemaksimerer her, men jeg liker ikke den brå forandringen til det verre. Spesielt ikke det at hun ignorerer avtaler, uansett om vi har snakket skikkelig om det i etterkant, flere ganger..

Anonymkode: 40dba...09f

[Anonym bruker]

Selvsagt vil hun heller være med venner enn hjemme med sin "gamle mamma". Det er helt normalt å det er ett sunnhetstegn at hun er mye sosial med venner. Du er egoistisk som vil tvinge ungdommen til å være hjemme å spise middag bare for at du skal slippe å spise alene. Vil du ikke spise alene så innviter dine venner på besøk istedet da!  Å hvorfor må hun være hos tante når hun helt tydlig ikke har lyst?? Du er ikke ett lite barn på 4 år som teenger konstant tilsyn! Vil hun heller være med venner så la hun gjøre det da,det blir bare mye dårligere forhold til henne når du tvinger hun til å være hos tante når dette ikke er noe hun ønsker og faktisk ikke heller trenger.

Anonymkode: 3a1eb...7c5

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt vil hun heller være med venner enn hjemme med sin "gamle mamma". Det er helt normalt å det er ett sunnhetstegn at hun er mye sosial med venner. Du er egoistisk som vil tvinge ungdommen til å være hjemme å spise middag bare for at du skal slippe å spise alene. Vil du ikke spise alene så innviter dine venner på besøk istedet da!  Å hvorfor må hun være hos tante når hun helt tydlig ikke har lyst?? Du er ikke ett lite barn på 4 år som teenger konstant tilsyn! Vil hun heller være med venner så la hun gjøre det da,det blir bare mye dårligere forhold til henne når du tvinger hun til å være hos tante når dette ikke er noe hun ønsker og faktisk ikke heller trenger.

Anonymkode: 3a1eb...7c5

Okey da ikke ungdom,men en 10 åring klarer seg fint i 4 timer uten tilsyn.

Anonymkode: 3a1eb...7c5

[Anonym bruker]

Hun er enebarn? 

Da har hun et behov for å være med andre barn og ikke bare sitte hjemme med voksne. Hva med å la henne ha med venner hjem de dagene du jobber sent? La henne ha med en venn til tanten? 

Behovet for andre barn blir større med at barnet blir større og ikke har hun søsken å være sammen med heller, så det blir nok ensomt for henne å bare være hjemme med voksne. 

 

Anonymkode: 13d42...049

[Anonym bruker]

Skjønner at du synes det er vemodig. Hun blir større og du mister litt kontroll på hva hun driver med. Det er livets gang dessverre. Det at hun begynner å bli uspiselig i oppførselen må du fortsette å jobbe med. Det er visst ganske vanlig før den alderen, men allikevel greit å prøve å få de til å holde seg innenfor normene. Om noen år kommer hun tilbake til deg mentalt igjen. 

Anonymkode: c0e97...040

[Anonym bruker]

Synes det er bemerkelsesverdig at du forsøker å gi et barn på 10 år dårlig samvittighet for at du og din søster må spise middag alene. Især når anledningen er at barnet finner sin nye sosiale identitet. Slik du uttaler deg høres det ut som dere har en symbiose-lignende relasjon. På tide å slippe opp tøylene, lene seg tilbake og innse at du har oppdratt et individ med egne ambisjoner! 

Anonymkode: 87634...03a

[Anonym bruker]

Hun er 10 år. Du bestemmer! Så lenge hun ikke følger avtaler bør hun heller ikke få friheten til å gjøre hva hun vil. Det er klart, venner er viktig, og skal også prioriteres. Tror jeg hadde gått for en mellomting her. Lagd en avtale om at hun går til tante etter skolen for å gjøre lekser og spise middag, så kan hun leke med venner etter dette. 

Og når det kommer til «morsomhetene» hennes, hadde jeg kneblet henne der og da. Sagt i fra at nå er det nok, og om hun ikke stopper umiddelbart, går vi. (Dette må du selvfølgelig snakke med henne om i forkant). Kjenner til en unge som holder på slik du beskriver, og du har rett. Ingen synes det er gøy. Ungen er uspiselig. I dette tilfellet synes foreldrene hun er veldig morsom, men de legger aldri merke til at ingen andre enn dem selv smiler søtt og ler av den «sjarmerende» ungen.

 

Anonymkode: d44b4...052

[Anonym bruker]

2 timer siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Ja, det er helt vanlig. Er mye mer spennende og gøy å være med venner enn å sitte inne sammen med mammaen sin.

Hvorfor må hun være hos tanten sin? En 10 åring klarer fint å være hjemme alene noen timer..

Du må gi henne litt space og la hun få finne ut av ting selv.

Dette. Gjør heller avtale om at hun og du spiser sammen etter seks. En av dagene kan hun ha i oppgave å lage maten også. La henne ha en venninne med seg hjem og be dem f eks steke pannekaker og lage posesuppe. 

Anonymkode: 189dd...76d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter på 10 år. Hennes far har aldri vært i bilde. Siste månedene er hun blitt så annerledes, hun har plutselig blitt så mye større, fått kviser og kommet i puberteten. Jeg ber henne om lite, hun har alltid vært snill og grei, og vi to har fungert perfekt sammen alene. Nå begynner hun å interesere seg for gutter, vil helst være med venner hver dag etter skolen, og virker som om hun ikke forstår at det betyr at jeg spiser middag alene.

Jeg jobber fast to senvakter hver uke, i turnus, men jeg er ferdig klokken seks og bor i nærheten av jobb så jeg er hjemme kvart over seks. Disse to dagene har vi som avtale at hun skal være hos min barnløse søster som bor like ved skolen. Min datter og min søster har alltid hatt god kjemi, og selv om det ikke er andre barn der, virker hun å alltid ha hatt det fint der. De kan se film, spiser middag sammen, prater og har det fint.

I det siste har datteren min begynt å ringe min søster rett etter skolen, for å si at hun heller vil til venner. Søsteren min legger opp til å få besøk, så da blir hun sittende alene med middag for to. Dette skjer mens jeg jobber, så jeg får ikke sagt noe på det. Både søsteren min og jeg har snakket med min datter om dette, og fortalt at det ikke er riktig av henne å ikke holde avtalen, og at det kun er noen timer to ganger i uken. De andre ettermiddagene, unntatt én dag hun går på svømming, har hun fri etter skolen, og kan være med venner. Det samme gjelder nesten alle helger, nesten alltid. Jeg vil jo også se henne, men hun vil helst være et annet sted.

Jeg tror det er mulig at jeg tar det personlig, og føler meg som en dårlig mor. Jeg har slitt litt med depresjon tidligere, men har alltid klart meg fint med samtaleterapi. Har aldri tatt medisiner. Jeg føler at jeg ikke er bra nok, og at hun er hundre ganger mer tid ute enn hun er hjemme. Hun sier rett ut foran meg og andre at "Jeg vil ikke hjem!". Jeg er ikke så vant med andre barn, og vet ikke om dette er normalt? Er det det?

Hun virker så distré, jeg ber henne alltid sende meg melding når hun går på skolen, fordi når jeg har tidligvakt må jeg reise hjemmefra over en time før henne. Andre dager begynner jeg sent, og er hjemme når hun går på skolen. Ofte i det siste glemmer hun å sende melding. Det er det eneste hun skal på morgenen, jeg lager alltid nisten til henne klar før jeg drar på jobb.

Jeg skjønner at dere nok ikke har "Svaret", men jeg ønsker kanskje å høre om dette er vanlig, om det er en slags tenåringsperiode selv om hun er ti. Hun er i full gang med pubertet, og har synlige kroppslige forandringer nå. Jeg skjønner at hun blir større, men jeg synes hun bare utvikler seg til det verre, ved å ikke holde avtaler, tross samtaler om at det ikke er greit, og hvorfor. Jeg forklarer at tante venter på henne (det er ingen gammel og grå kjedelig tante altså), eller at jeg vil se henne etter jobb, men får bare sure blikk og "Jeg vil jo være med venner også da!", selv om hun er mye mer med venner enn noe annet.

Kan noen gi meg noen gode råd? Jeg er sårbar, vær så snill ikke vær krasse....jeg prøver virkelig så godt jeg kan, men tror jeg gjør alt feil, uten at jeg ser hva jeg kan gjøre med det. Er det vanlig?

Anonymkode: 40dba...09f

Hvis hun er av den sosiale typen, så er det helt vanlig at de vil være mest mulig sammen med venner fra nå av og langt ut i tenårene. Vær raus og si ja når du kan, men ha også noen dager i blant som er øremerket kvalitetstid for dere to. Foreslå at hun også har med venner hjem oftere, og fortell tante at hun ikke skal vente med varm mat, men heller lage noe enkelt de dagene hun kommer.

Anonymkode: 7270d...5cb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun er 10 år. Du bestemmer! Så lenge hun ikke følger avtaler bør hun heller ikke få friheten til å gjøre hva hun vil. Det er klart, venner er viktig, og skal også prioriteres. Tror jeg hadde gått for en mellomting her. Lagd en avtale om at hun går til tante etter skolen for å gjøre lekser og spise middag, så kan hun leke med venner etter dette. 

Og når det kommer til «morsomhetene» hennes, hadde jeg kneblet henne der og da. Sagt i fra at nå er det nok, og om hun ikke stopper umiddelbart, går vi. (Dette må du selvfølgelig snakke med henne om i forkant). Kjenner til en unge som holder på slik du beskriver, og du har rett. Ingen synes det er gøy. Ungen er uspiselig. I dette tilfellet synes foreldrene hun er veldig morsom, men de legger aldri merke til at ingen andre enn dem selv smiler søtt og ler av den «sjarmerende» ungen.

 

Anonymkode: d44b4...052

Datteren har da ikke akseptert noen avtale? Så lenge hun følger opp forpliktelsene sine som lekser og aktiviteter, så ser jeg ingen grunn til å nekte vennetid. 

Og hvilke morsomheter og uspiseligheter? Det er da ingen ting som tyder på det.

Anonymkode: 7270d...5cb

[Anonym bruker]

Jeg fikk mensen da jeg var 10 år. Mye hormoner. Kanskje hos jenta di nå også. 

Du må nok innse at hun begynner å løsrive seg litt fra deg, og det er jo det de skal. La henne være med venner så mye som mulig. Hun kan fort bli utenfor hvis du holder igjen. Du er hennes mamma, den nærmeste , klart det blir uenigheter og småkrangling. 

Og det med den middagen..Du klarer vel å spise alene? Eller så får du finne deg en kjæreste hvis du er ensom 😊 Dattern din høres helt normal ut 😊

Anonymkode: 489b7...798

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Datteren har da ikke akseptert noen avtale? Så lenge hun følger opp forpliktelsene sine som lekser og aktiviteter, så ser jeg ingen grunn til å nekte vennetid. 

Og hvilke morsomheter og uspiseligheter? Det er da ingen ting som tyder på det.

Anonymkode: 7270d...5cb

Skjønner ikke hva du mener med «Datteren har da ikke akseptert noen avtaler?» Hun skriver i innlegget at datteren ikke holder avtaler, det har jeg svart på. Og om du leser hennes neste innlegg ser du hva hun skriver om morsomheter.

Anonymkode: d44b4...052

[Anonym bruker]

Vel, jeg har selv en aktiv 10 åring som elsker å være med venninner. Hun må likevel hjem å spise middag og gjøre lekser først etter skoletid. Så "streng" er jeg. Hun får ikke løpe fritt selv om hun begynner å vokse til. Hun er ingen ungdom. 

Anonymkode: f0aeb...547

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg har selv en aktiv 10 åring som elsker å være med venninner. Hun må likevel hjem å spise middag og gjøre lekser først etter skoletid. Så "streng" er jeg. Hun får ikke løpe fritt selv om hun begynner å vokse til. Hun er ingen ungdom. 

Anonymkode: f0aeb...547

Da får mor pelle seg hjem og sjekke at det blir gjort, da. For så lenge hun jobber som hun gjør, blir det merkelig å overlate rollen som regelrytter til tanta. 

Anonymkode: 189dd...76d

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg har selv en aktiv 10 åring som elsker å være med venninner. Hun må likevel hjem å spise middag og gjøre lekser først etter skoletid. Så "streng" er jeg. Hun får ikke løpe fritt selv om hun begynner å vokse til. Hun er ingen ungdom. 

Anonymkode: f0aeb...547

Og min snart 10-åring får lov å spise middag og gjøre lekser hos venninner de dagene det ikke er treninger.

Anonymkode: 13d42...049

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner ikke hva du mener med «Datteren har da ikke akseptert noen avtaler?» Hun skriver i innlegget at datteren ikke holder avtaler, det har jeg svart på. Og om du leser hennes neste innlegg ser du hva hun skriver om morsomheter.

Anonymkode: d44b4...052

Ut fra det jeg leser meg til så er det mer snakk om et påbud om å være hos tante fremfor en gjensidig avtale. Dialog med datteren om hva hun egentlig vil er løsningen her tenker jeg. 

Ser ellers hva du mener med morsomheter i det andre innlegget. Dette er naturligvis ikke greit. Kan det tenkes at datteren selv får høre slikt på skolen, eller at datteren er redd for å være upopulær og tror hun fremstår som kul når hun oppfører seg slik? 

Anonymkode: 7270d...5cb

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest hele tråden hi, og til det du skrev i hovedinnlegget, så tenker jeg ikke at du skal forvente at en 9 - 10-åring har utviklet en bevissthet om moren hennes må spise middag alene eller ikke, om hun besøker venner. Det krever en analytisk evne norske barn på den alderen som oftest ikke har utviklet enda. Så da tenker jeg du stiller noen urealistiske forventninger til henne. 

Ang. det at hun driter deg ut så tenker jeg helt klart at du skal sette ned foten. Det er ikke greit, og du må gi henne en konsekvens, hvis hun fortsetter etter du har sagt at det er nok. Da må besøket gå hjem eller så må dere gå fra selskapet eller slike ting. Hvert fall hvis det er en vane hun har og ikke bare en engangshendelse.

Ang. det med tanten, så tenker jeg kanskje de skal få løse det som de vil? Det er tanten som har ansvaret for henne når du er på jobb, så tanten må bestemme og kommunisere med barnet omkring middager og når hun skal komme dit eller være med venner. Uansett tenker jeg kanskje tanten din ikke trenger å stå der med to middager, hvis hun bare ringer datteren din før hun begynner å lage mat. Eller så kan barnet spise middagen til kveldsmat senere. Det finnes tusen måter å løse det der på. 

Når det gjelder det at datteren din vil være med venner, så er det sunt og normalt og fint. Ha en viss oversikt over hvem hun er venner med, inviter de hjem og bli litt kjent, så juni ikke bare flyr ute og du mister oversikten. Men jeg hadde forsøkt å legge til rette for at hun skulle ha venner, og være mye med dem, om jeg var deg.

Til sist er det det med at du er så skjør. Jeg skjønner at det ikke er enkelt å være deprimert og at du har ditt å stri med, men prøv å ikke ta redselen din for alt som kan være galt ut på datteren din. Hun har behov for at du er den sterke voksne og hun må få lov til å være det svakere barnet. Det er ikke sikkert hun føler det nå, og at det kanskje er derfor hun er stygg med deg, for å utfordre deg, og se hva du tåler. 

Jeg får en følelse av at du er veldig problemorientert? Og om det stemmer, så er jo ikke det noe hyggelig stemning å ha hjemme, så kanskje ta tak i akkurat det...?

Anonymkode: 19cd1...a21

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter på 10 år. Hennes far har aldri vært i bilde. Siste månedene er hun blitt så annerledes, hun har plutselig blitt så mye større, fått kviser og kommet i puberteten. Jeg ber henne om lite, hun har alltid vært snill og grei, og vi to har fungert perfekt sammen alene. Nå begynner hun å interesere seg for gutter, vil helst være med venner hver dag etter skolen, og virker som om hun ikke forstår at det betyr at jeg spiser middag alene.

Jeg jobber fast to senvakter hver uke, i turnus, men jeg er ferdig klokken seks og bor i nærheten av jobb så jeg er hjemme kvart over seks. Disse to dagene har vi som avtale at hun skal være hos min barnløse søster som bor like ved skolen. Min datter og min søster har alltid hatt god kjemi, og selv om det ikke er andre barn der, virker hun å alltid ha hatt det fint der. De kan se film, spiser middag sammen, prater og har det fint.

I det siste har datteren min begynt å ringe min søster rett etter skolen, for å si at hun heller vil til venner. Søsteren min legger opp til å få besøk, så da blir hun sittende alene med middag for to. Dette skjer mens jeg jobber, så jeg får ikke sagt noe på det. Både søsteren min og jeg har snakket med min datter om dette, og fortalt at det ikke er riktig av henne å ikke holde avtalen, og at det kun er noen timer to ganger i uken. De andre ettermiddagene, unntatt én dag hun går på svømming, har hun fri etter skolen, og kan være med venner. Det samme gjelder nesten alle helger, nesten alltid. Jeg vil jo også se henne, men hun vil helst være et annet sted.

Jeg tror det er mulig at jeg tar det personlig, og føler meg som en dårlig mor. Jeg har slitt litt med depresjon tidligere, men har alltid klart meg fint med samtaleterapi. Har aldri tatt medisiner. Jeg føler at jeg ikke er bra nok, og at hun er hundre ganger mer tid ute enn hun er hjemme. Hun sier rett ut foran meg og andre at "Jeg vil ikke hjem!". Jeg er ikke så vant med andre barn, og vet ikke om dette er normalt? Er det det?

Hun virker så distré, jeg ber henne alltid sende meg melding når hun går på skolen, fordi når jeg har tidligvakt må jeg reise hjemmefra over en time før henne. Andre dager begynner jeg sent, og er hjemme når hun går på skolen. Ofte i det siste glemmer hun å sende melding. Det er det eneste hun skal på morgenen, jeg lager alltid nisten til henne klar før jeg drar på jobb.

Jeg skjønner at dere nok ikke har "Svaret", men jeg ønsker kanskje å høre om dette er vanlig, om det er en slags tenåringsperiode selv om hun er ti. Hun er i full gang med pubertet, og har synlige kroppslige forandringer nå. Jeg skjønner at hun blir større, men jeg synes hun bare utvikler seg til det verre, ved å ikke holde avtaler, tross samtaler om at det ikke er greit, og hvorfor. Jeg forklarer at tante venter på henne (det er ingen gammel og grå kjedelig tante altså), eller at jeg vil se henne etter jobb, men får bare sure blikk og "Jeg vil jo være med venner også da!", selv om hun er mye mer med venner enn noe annet.

Kan noen gi meg noen gode råd? Jeg er sårbar, vær så snill ikke vær krasse....jeg prøver virkelig så godt jeg kan, men tror jeg gjør alt feil, uten at jeg ser hva jeg kan gjøre med det. Er det vanlig?

Anonymkode: 40dba...09f

Det jeg reagerte mest på har jeg streket under. Det er IKKE din datters ansvar at du spiser middag alene. Hun er på vei inn i puberteten og det sosiale kommer til å ta større og større plass i livet hennes - og det er riktig, normalt og sunt! Det som ikke er sunt er å holde henne igjen for å holde deg med selskap. En 10 åring kan fint være alene i 4 timer. I det store og det hele synes jeg du holder henne for hardt, som om du ikke ønsker at hun skal vokse opp og la deg sitte igjen alene? 

Jeg vil tro at hun vil slutte og opponere så mye hvis du gir henne litt mer frihet under ansvar. Frekkhetene må slås ned på. Jeg ville gladd irettesatt henne i plenum, hvis det var min datter. 

Anonymkode: 5eef1...bd2

[Anonym bruker]

Beklager, men det er ikke datteren din sin jobb å holde deg og tanta med selskap. Hun skal leve sitt liv, og venner er en stor del av det. Det er sunt for en tiåring å være sammen med venner! 

 

Anonymkode: 0a34f...77d

[Anonym bruker]

Dette er helt vanlig! Jeg har en 13 åring jeg snart har glemt hvordan ser ut. La henne finne ut av dette. La henne være alene hjemme til du kommer hjem. Sønnen min på snart 11 er hjemme hele dagen når det er skoleferie og det har han vært siden han var 9. Ikke pakk henne inn, la henne finne ut av dette på egenhånd. Det er nå løsrivelsen starter  

Anonymkode: dcc42...41a

[Anonym bruker]

Selv min 7 åring er alene 3 timer hver dag etter skolen,da kan barnet ditt på 10 år klare å være alene 4 timer til du er kommet hjem!

Anonymkode: 3a1eb...7c5

[Anonym bruker]

Jeg hadde også blåst i det du sier, om du hadde lagt ansvaret for at du og tante ikke føler dere ensomme, over på den 10 år gamle meg. Selvfølgelig vil hun være med venner. Du skriver hun får være med venner så mye hun vil, unntatt de to dagene hun skal være hos tante og den ene dagen med svømming. Dvs 3 av 5 hverdager får hun ikke være med venner. 

Tante er sikkert kul hun, men venner er enda kulere. La henne heller invitere med seg 1-2 venner hjem de dagene du jobber sent. Med avtale om at leksene er gjort før du kommer hjem. 

Anonymkode: 530cb...5a1

[Anonym bruker]

Jeg sliter med fokuset ditt. Du fokuserer ikke på din datter, men på deg selv. Klart hun gir blaffen i om du må spise middag alene. Og nei, 4 timer alene for en 10 åring er ikke krise. Din psykiske helse er heller ikke hennes ansvar. 

Anonymkode: 0be09...c1d