Barnefar prøver å true meg til abort..

[Anonym bruker]

Jeg har det utrolig vanskelig nå og trenger råd fra noen som har vært i lignende situasjoner.

Jeg ble uplanlagt gravid, jeg og barnefar har bare datet så det har ikke vært noe seriøst mellom oss.

Nå som jeg har innsett at jeg ikke klarer å ta abort så prøver han å nesten true meg til å ta abort. Han mener at jeg ødelegger livet hans og livet til hans barn og familie, at jeg er egoistisk og at jeg bare kommer til å ende opp med å få en løsunge som ikke har far. Han prøver virkelig å presse meg mot veggen og det er sykt sårende og vanskelig.. jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen og er redd for at stresset kommer til å gå utover den lille i magen ( er 10 uker på vei)

Er det noen her som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere og hvordan endte det?

Anonymkode: 80281...ad9

[Anonym bruker]

Du har tatt ditt valg, vær trygg i valget. Alle kan være stresset, men det stresset legger seg.

Jeg valgte å beholde. Faren var sint( hadde ikke flere barn), og til og med hans familie tok kontakt for meg for å si at de ønsket abort. Jeg var 23, han var 27 og vi hadde datet et par måneder, men seriøst. Jeg valgte å beholde likevel. Etter en stund brøt han kontakten, noe som var for det beste siden jeg samtidig hadde sterke følelser for ham. Det var vondt, men jeg fikk en pause til å glede meg over svangerskapet. Plutselig kom han tilbake, men da med trusler om å ha hovedomsorgen. Barnet ble født, han var ikke til stede under fødselen, men kom dagen etter. De første ukene kom han innom av og til.

De neste årene så vi lite til ham, kanskje en gang i måneden. Da barnet var tre år begynte vi forsiktig med samvær, og nå er barnet åtte og fast annenhver helg hos far. Far er singel, jeg er gift og har ett barn til. Familien til barnet elsker barnet, og spør hele tiden om å ha barnet en helg. De får lov innimellom, men det må få være hjemme i helgene å 😂

Er det noe jeg angrer på, så er det alle bekymringene og tårene jeg hadde. Lett å si nå selvfølgelig. Men hadde ikke barnet fått kontakt med sin far, så har det uansett en stefar og en stefamilie som er der på samme måte, og jeg og min familie. Jeg lot far komme og gå de to første årene, da satt jeg ned foten. Burde gjort det mye før.

Anonymkode: 10f80...9d7

[Anonym bruker]

Er han i et annet forhold?

Jeg tror at hvis du skal beholde dette barnet så må du akseptere situasjonen akkurat slik den er. Han som er far til ditt barn ønsker ikke å stille opp og ta ansvar for barnet deres. Han kommer trolig til å gjøre livet ditt vanskelig, ikke bare nå, men kanskje nesten 20 år fremover. Kanskje må barnet ditt vokse opp uten å kjenne sin far og sine halvsøsken og sine besteforeldre/tanter/onkler på fars side. Så du bør innstille deg på at det blir situasjonen, du bør ikke forvente deg noe fra han som er far - og så tar du det heller som en positiv overraskelse om han skulle endre mening og ønske å stille opp for sitt barn. Men ikke gå inn i dette med noen illusjoner, for da blir du bare mer såret og skuffet. Økonomiske ting (bidrag) tar du gjennom Nav hvis den tid kommer slik at han ikke kan bruke det økonomiske som et pressmiddel overfor deg.

Jeg ville vurdert grundig om jeg orket å forholde meg til en så egoistisk mann i 20 år fremover, og hva det innebærer for et barn å vokse opp uønsket av sin far, men en familie og søsken barnet kanskje aldri får møte.

Hvis du likevel beholder, som det virker som du vil, da synes jeg du skal fokusere på deg selv og ditt liv. Planlegg, sikre deg selv, passe på nettverket ditt, ev. bygge et sterkere nettverk. Slutter du å forvente noe av han som er far til ditt barn så kan han heller ikke stresse eller såre deg så mye. Men du må bare ta vare på deg selv og ta ansvar for ditt eget liv og gjøre det beste for deg.

Lykke til!

Anonymkode: 223f8...172

[Anonym bruker]

Hvis du fortsatt har mulighet: TA ABORT. 

Jeg var kommet én måned for langt til å kunne gjøre det da min (utro) kjæreste gjorde det slutt. Vi hadde kjent hverandre for kort tid, han ønsket ikke å starte familie med meg der og da, og hele storfamilien rundt ham var som et vepsebol jeg dessverre i vanvare stakk hånden inn i (ekskona m.m). 

Barnet vårt er nå snart 20 og ting har jo gått seg til. Men jeg vil ikke unne noen å måtte leve i det jeg har levd i. Saboterende far, stadige bidragsrunder med NAV, anklagende farmor som tror at jeg har nektet hennes prektige sønn kontakt med barnet når sannheten er at han alltid avlyser og tror jeg skal hoppe når han sjelden gang sier hopp...

Mange, mange år med dette. Først da barnet var 11 år begynte det å roe seg, fordi det da ble mer naturlig at kontakten ikke gikk via meg. (Og da skal jeg si at far fikk igjen for ikke å ha engasjert seg - da var det hans tur til å bli avvist og avlyst igjen og igjen av ungdommen. Karma is a bitch!)

Men hvis du altså har noen som helst mulighet til å slippe å bli i familie med en motvillig mann, så grip den muligheten nå. Husk at dere vil måtte ha kontakt på livstid. Husk at du vil få nye sjanser til å etablere deg og få barn. Og at du og den eventuelle nye mannen da vil være på like fot. Jeg etablerte meg på nytt og mitt barn har en stefar, men det er virkelig IKKE en idealsituasjon det heller! Å ha kun felles barn ville ha vært mye, mye, MYE lettere...

Anonymkode: daf9c...99a

[Anonym bruker]

Han har barn fra et tidligere forhold.

Jeg gikk noen runder med meg selv når det kom til abort og kom frem til at jeg var blitt for glad i dette barnet som vokser i magen min, om jeg nå tar abort så vil jeg aldri klare å leve med meg selv, såpass vet jeg.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen.. det mest sårende er at han påstår at jeg har lurt han, vel vitende om at jeg gikk på prevensjon hele veien..

Anonymkode: 80281...ad9

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Han har barn fra et tidligere forhold.

Jeg gikk noen runder med meg selv når det kom til abort og kom frem til at jeg var blitt for glad i dette barnet som vokser i magen min, om jeg nå tar abort så vil jeg aldri klare å leve med meg selv, såpass vet jeg.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen.. det mest sårende er at han påstår at jeg har lurt han, vel vitende om at jeg gikk på prevensjon hele veien..

Anonymkode: 80281...ad9

Da må du bare slutte å omgås ham, og slutte å investere følelser i ham. 

Mitt liv hadde sett radikalt annerledes ut hvis jeg hadde fått vite noe tidligere at min eks ville avslutte forholdet. Da ville jeg ikke ha blitt mor på et så dårlig tidspunkt og med en så stor konflikt i bunnen. Det ødela så mye for meg, både psykisk, men også praktisk.

Hadde jeg ikke fått barn da, hadde veldig mye av det jeg ble nødt til å gjøre etterpå (bosteds- jobb- og utdanningsvalg) ha sett HELT annerledes ut. Jeg ville ha levd det livet jeg hadde planlagt å leve. Nå først skal jeg det - etter 20 år. 

Anonymkode: daf9c...99a

[Anonym bruker]

Nå var jeg og far kjærester, men forholdet var ferskt, graviditeten uplanlagt og han følte seg ikke klar for å bli familiefar. Jeg fikk et valg mellom ham eller barnet. Jeg kunne ikke vite om det bare var noe han sa for å få meg til å ta abort, og jeg tvilte om jeg ville kunne være lykkelig med ham om jeg valgte abort dersom det ikke kjentes riktig. Tenkte noen få dager, og bestemte meg for å beholde barnet, og det har jeg aldri angret på. Han vinglet i forhold til hva han følte for meg halve svangerskapet, men endret ikke mening om barn, og til slutt sa jeg at vi måtte sette endelig strek for oss to. Følte en lettelse da. Da kunne jeg endelig se fremover, begynne og glede meg ordentlig over barnet, og samtidig bearbeide sorgen over et forhold som kanskje kunne ha blitt noe bra.

Vi beholdt en god tone, og jeg strakk meg langt for å tilrettelegge for at han og barnet fikk møttes jevnlig de første årene. I dag har de en fin relasjon, og han har fast samvær som han følger bra opp. Vi har nye partnere begge to. 

Anonymkode: fc8e7...bb8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå var jeg og far kjærester, men forholdet var ferskt, graviditeten uplanlagt og han følte seg ikke klar for å bli familiefar. Jeg fikk et valg mellom ham eller barnet. Jeg kunne ikke vite om det bare var noe han sa for å få meg til å ta abort, og jeg tvilte om jeg ville kunne være lykkelig med ham om jeg valgte abort dersom det ikke kjentes riktig. Tenkte noen få dager, og bestemte meg for å beholde barnet, og det har jeg aldri angret på. Han vinglet i forhold til hva han følte for meg halve svangerskapet, men endret ikke mening om barn, og til slutt sa jeg at vi måtte sette endelig strek for oss to. Følte en lettelse da. Da kunne jeg endelig se fremover, begynne og glede meg ordentlig over barnet, og samtidig bearbeide sorgen over et forhold som kanskje kunne ha blitt noe bra.

Vi beholdt en god tone, og jeg strakk meg langt for å tilrettelegge for at han og barnet fikk møttes jevnlig de første årene. I dag har de en fin relasjon, og han har fast samvær som han følger bra opp. Vi har nye partnere begge to. 

Anonymkode: fc8e7...bb8

Mitt barn tror forresten at jeg dumpet far da jeg var gravid, og jeg lar henne mye heller tro det enn å fortelle henne at det ble slutt fordi hun var i magen min og pappa ikke ville ha barn, for å si det sånn...

Anonymkode: fc8e7...bb8

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mitt barn tror forresten at jeg dumpet far da jeg var gravid, og jeg lar henne mye heller tro det enn å fortelle henne at det ble slutt fordi hun var i magen min og pappa ikke ville ha barn, for å si det sånn...

Anonymkode: fc8e7...bb8

Mitt har fått vite sannheten. Jeg gidder ikke ta på meg skyld for noe jeg ikke har andel i. For når alt kommer til alt, så gjorde jeg jo bare én gal ting: jeg forelsket meg i en person. Flere synder begikk jeg ikke.

Anonymkode: daf9c...99a

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at en mann også bør få bestemme om han skal bli far og kan skjønne fortvilelsen ved å få et barn og et livslangt forhold han ikke er klar for. Han har alt barn han ikke er sammen med 100 % og er nok stresset over tanken på mer samvær og "styr".

En vond situasjon for dere begge, men jeg synes far også må få forståelse for sitt syn. 

Anonymkode: a6daa...b13

[Anonym bruker]

Hva i all verden er en «barnefar»? Hva er dette for uord? Det heter far, ikke barnefar.

Anonymkode: 44c9d...356

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes faktisk at en mann også bør få bestemme om han skal bli far og kan skjønne fortvilelsen ved å få et barn og et livslangt forhold han ikke er klar for. Han har alt barn han ikke er sammen med 100 % og er nok stresset over tanken på mer samvær og "styr".

En vond situasjon for dere begge, men jeg synes far også må få forståelse for sitt syn. 

Anonymkode: a6daa...b13

Ser poenget ditt, selv om jeg ikke er enig. 

Men hvordan i alle dager kan noen se på er nytt barn med fortvilelse? Noen gang? Fordi man ikke er «klar for det??» MAN BLIR ALDRI KLAR FOR Å BLI FORELDER.

Også i Norge da, verdens letteste og beste land å være forelder i... rart det ikke tyter ut masse unger i alle hus 😄

Et barn er aldri en fortvilelse.

Anonymkode: f698c...5d0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes faktisk at en mann også bør få bestemme om han skal bli far og kan skjønne fortvilelsen ved å få et barn og et livslangt forhold han ikke er klar for. Han har alt barn han ikke er sammen med 100 % og er nok stresset over tanken på mer samvær og "styr".

En vond situasjon for dere begge, men jeg synes far også må få forståelse for sitt syn. 

Anonymkode: a6daa...b13

Så du mener far bør kunne trumfe gjennom en abort, altså et medisinsk eller kirurgisk inngrep på et annet menneske? Hvordan tenker du det skal foregå? At den som ikke vil ha barn alltid trumfer den som vil ha barnet? Hvis far vil beholde og mor ikke vil, skal hans stemme da også da vinne? Burde i det hele tatt mannen alltid ha mest å si? Siden vi kvinner er litt dumme og ikke helt vet vårt eget og mannens beste...

Anonymkode: 29926...216

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener far bør kunne trumfe gjennom en abort, altså et medisinsk eller kirurgisk inngrep på et annet menneske? Hvordan tenker du det skal foregå? At den som ikke vil ha barn alltid trumfer den som vil ha barnet? Hvis far vil beholde og mor ikke vil, skal hans stemme da også da vinne? Burde i det hele tatt mannen alltid ha mest å si? Siden vi kvinner er litt dumme og ikke helt vet vårt eget og mannens beste...

Anonymkode: 29926...216

Så du mener...er bare så elendig diskusjonsteknikk. Men resten av innlegget ditt er ikke så mye å skryte av heller, så du kan vel ikke bedre?

Jeg mener faktisk at den som ikke vil ha barn bør trumfe dette, faktisk. Å sette et liv til verden er et stort ansvar og bør være resultat av enighet mellom de som har ansvar for å gi et barn et godt liv. 

Anonymkode: a6daa...b13

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser poenget ditt, selv om jeg ikke er enig. 

Men hvordan i alle dager kan noen se på er nytt barn med fortvilelse? Noen gang? Fordi man ikke er «klar for det??» MAN BLIR ALDRI KLAR FOR Å BLI FORELDER.

Også i Norge da, verdens letteste og beste land å være forelder i... rart det ikke tyter ut masse unger i alle hus 😄

Et barn er aldri en fortvilelse.

Anonymkode: f698c...5d0

Selvsagt kan man være klar for å bli foreldre og selvsagt kan det å få barn være en fortvilelse. Man hadde jo ikke hatt aborter om du hadde rett her. 

Anonymkode: a6daa...b13

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener...er bare så elendig diskusjonsteknikk. Men resten av innlegget ditt er ikke så mye å skryte av heller, så du kan vel ikke bedre?

Jeg mener faktisk at den som ikke vil ha barn bør trumfe dette, faktisk. Å sette et liv til verden er et stort ansvar og bør være resultat av enighet mellom de som har ansvar for å gi et barn et godt liv. 

Anonymkode: a6daa...b13

Din diskusjonsteknikk er ikke så mye bedre. Jeg synes man bør prøve å svare saklig. Jeg er forsåvidt enig i at «så du mener at» bør unngås, men setning nr 2 slår det hele litt i hjel.

Selv mener jeg at kvinnen må ha siste ord, så lenge det er kvinnens kropp det dreier seg om, så må kvinnen ha det siste ordet. Mannen kan sikre seg ved å bruke kondom.

 

Anonymkode: c648e...e21

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ser poenget ditt, selv om jeg ikke er enig. 

Men hvordan i alle dager kan noen se på er nytt barn med fortvilelse? Noen gang? Fordi man ikke er «klar for det??» MAN BLIR ALDRI KLAR FOR Å BLI FORELDER.

Også i Norge da, verdens letteste og beste land å være forelder i... rart det ikke tyter ut masse unger i alle hus 😄

Et barn er aldri en fortvilelse.

Anonymkode: f698c...5d0

Men med den tankegangen din, hvorfor skal damer kunne ta abort og bestemme at de ikke vil ha barn nå mens mannen bare må godta det dama bestemmer?

 

jeg mener mannen bør kunne si sin mening ogvil han ikke ha barn så får dama ta ansvar for barnet alene, både samvær og økonomisk. 

Anonymkode: 49ab3...f31

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener...er bare så elendig diskusjonsteknikk. Men resten av innlegget ditt er ikke så mye å skryte av heller, så du kan vel ikke bedre?

Jeg mener faktisk at den som ikke vil ha barn bør trumfe dette, faktisk. Å sette et liv til verden er et stort ansvar og bør være resultat av enighet mellom de som har ansvar for å gi et barn et godt liv. 

Anonymkode: a6daa...b13

Din resoneringsevne og konsekvensforståelse er så begredelig at mine eventuelle manglende diskusjonsevner blir ubetydelige. 

Man har full råderett over egen kropp (med mindre man kan bruke nødverge-paragraf pga fare for liv). Noe annet er helt utenkelig i en moderne sivilisasjon. Skal mor tvinges i narkose eller holdes fast til hun svelger abortpillen? For det er det forslaget ditt medfører. Hvordan ellers tenker du at mor kan tvinges til abort mot sin vilje? Trussel om bøter og fengsling? 

Kan du fortelle meg hvordan du ser for deg at dette skulle løses helt praktisk? Skulle vi belaste rettssystemet? Skulle helsepersonell bruke tvang?

Anonymkode: 29926...216

[Anonym bruker]

Livet har ingen garantier. Far til mitt planlagte barn var like dritt mot meg når det ble slutt som det enkelte i tråden her har opplevd ved uplanlagt barn.

Kutt ut kontakten med han så godt det lar seg gjøre mot fødsel. Så får han heller ta kontakt om han roer seg og finner ut at han vil ha noe med barnet å gjøre.

Anonymkode: 33d2b...89a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men med den tankegangen din, hvorfor skal damer kunne ta abort og bestemme at de ikke vil ha barn nå mens mannen bare må godta det dama bestemmer?

 

jeg mener mannen bør kunne si sin mening ogvil han ikke ha barn så får dama ta ansvar for barnet alene, både samvær og økonomisk. 

Anonymkode: 49ab3...f31

Man har jo tilnærmet den muligheten i Norge i dag da. Far trenger ikke gjøre noe mer enn å bidra økonomisk. Dvs. ta ansvar for handlingene sine på et slags minimumsnivå. Han har fullt ut mulighet til å si fra seg foreldreansvaret og dermed også de lovmessige pliktene han har ihht berneloven, og gi det i sin helhet til mor, om de skulle ønske det. Jeg synes det er en ganske «raus» ordning, til hans fordel jeg. Det er ikke mye ansvar vi krever av menn, om de ikke vil det selv. 

Den moralske plikten, med andre ord, den blir han ikke kvitt like lett. Det er shady å droppe barnet sitt på den måten og det blir sett ned på. Og det synes jeg er greit. 

Grunnen til at damen bestemmer er fordi det er hennes kropp som må gjennom den enorme påkjenningen det er å enten ta abort eller å bære fram et barn. 

«Valgkjeden» ser altså sånn ut:

1. De bestemmer begge om de vil ligge med hverandre eller ikke

Obs det ble foster ut av det.

2. Hun bestemmer hvilket kroppslig fenomen som skal skje, og om hun ønsker å bli mor. 

3. Han bestemmer om han ønsker å bli far eller om han bare vil betale bidrag, som en konsekvens av valg 1. 

Det er da egentlig en ganske så grei ordning? Jeg syns til og med far er den som kommer best ut av det her, med flest valgalternativer og gråsoner. Han kan bestemme om han vil se ungen sin i alt fra 1 dag i året til annenhver dag. Hun blir dermot Mor med stor M, og må ta all den byrden han skulle velge å ikke ta. 

 

Anonymkode: f1eb9...76e

[Anonym bruker]

Ut fra hva du skriver kan jeg ikke se at faren har kommet med noen utilbørlige trusler. Det er faktisk viktig at han forteller deg tydelig hvor lite han ønsker dette barnet og at du må belage deg på at han ikke kommer til å gjøre noe mer enn det han blir tvunget til.

Det er du som må bestemme om du vil beholde eller ikke, men valget ditt påvirker mange mennesker. Du må veie argumentene opp mot hverandre og fars økonomiske situasjon og hvordan barnet vil påvrke hans forhold til sin familie er vesenlige argumenter. Det er du som bestemmer, men det dreier seg ikke bare om hva du føler.

Anonymkode: 3daf5...342

[Anonym bruker]

Vil du virkelig ha barn med denne mannen? Skal man få barn for en hver pris? Og med en mann man ikke kjenner? Man må forholde seg til denne mannen de neste 18 årene og han kan når som helst komme og si han vil ha samvær. Du kan gjerne nekte samvær, men vil du nekte barnet ditt faren sin? 

Jeg ville tatt abort. Hadde ikke orket et liv hvor jeg måtte fortelle barnet mitt om faren som ikke ville ha det og jeg som tvang han til å bli far. Sikkert veldig fint for et barn å vite at det er uønsket av faren.

Anonymkode: c9ef8...626

[Anonym bruker]

Jeg ville ha tatt abort likevel. Du ser frem mot evig lang konflikt med en mann som du kommer til å hate. Det er bare et helvetes strev. Å bli forelder er ikke en romantisk ide om å ha omsorg for et barn, det er store bekymringer, slitsomme dager, søvndeprivasjon, frustrasjoner og engstelse. De små lykkestundene du får innimellom har du ikke en gang noen å dele med fordi faren ikke er tilstede. Nei, forelder kan du bli når som helst, i en planlagt og god setting. Ikke med et hvilket som helst mannfolk som ikke lenger liker deg. 

 

Anonymkode: e7bf2...1fe

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man har jo tilnærmet den muligheten i Norge i dag da. Far trenger ikke gjøre noe mer enn å bidra økonomisk. Dvs. ta ansvar for handlingene sine på et slags minimumsnivå. Han har fullt ut mulighet til å si fra seg foreldreansvaret og dermed også de lovmessige pliktene han har ihht berneloven, og gi det i sin helhet til mor, om de skulle ønske det. Jeg synes det er en ganske «raus» ordning, til hans fordel jeg. Det er ikke mye ansvar vi krever av menn, om de ikke vil det selv. 

Den moralske plikten, med andre ord, den blir han ikke kvitt like lett. Det er shady å droppe barnet sitt på den måten og det blir sett ned på. Og det synes jeg er greit. 

Grunnen til at damen bestemmer er fordi det er hennes kropp som må gjennom den enorme påkjenningen det er å enten ta abort eller å bære fram et barn. 

«Valgkjeden» ser altså sånn ut:

1. De bestemmer begge om de vil ligge med hverandre eller ikke

Obs det ble foster ut av det.

2. Hun bestemmer hvilket kroppslig fenomen som skal skje, og om hun ønsker å bli mor. 

3. Han bestemmer om han ønsker å bli far eller om han bare vil betale bidrag, som en konsekvens av valg 1. 

Det er da egentlig en ganske så grei ordning? Jeg syns til og med far er den som kommer best ut av det her, med flest valgalternativer og gråsoner. Han kan bestemme om han vil se ungen sin i alt fra 1 dag i året til annenhver dag. Hun blir dermot Mor med stor M, og må ta all den byrden han skulle velge å ikke ta. 

 

Anonymkode: f1eb9...76e

Du glemte et punkt mellom nr 1 og 2

-Prenvansjon!

Hun sier hun brukte prevansjon og ble gravid likevel, mannen kunne valgt å bruke kondom for å sikre seg mot sånt. Er man livredd for å få barn bruker man dobbel prevansjon, for alle vet at prevansjon kan svikte.

1. Han valgte å pule

2. Han valgte å stole på hennes prevansjon

3. Han har tatt sine valg, resten er opp til henne.

Anonymkode: c5de7...122

[skjotta]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du glemte et punkt mellom nr 1 og 2

-Prenvansjon!

Hun sier hun brukte prevansjon og ble gravid likevel, mannen kunne valgt å bruke kondom for å sikre seg mot sånt. Er man livredd for å få barn bruker man dobbel prevansjon, for alle vet at prevansjon kan svikte.

1. Han valgte å pule

2. Han valgte å stole på hennes prevansjon

3. Han har tatt sine valg, resten er opp til henne.

Anonymkode: c5de7...122

Så om han hadde brukt kondom som sprakk, ville han kunnet tvinge henne til abort?

Kvinnens kropp = kvinnens valg.

Jeg ville valgt (og har gjort det) abort.