Høysensetive barn

[Anonym bruker]

Mistenker at 3åringen er høysensitiv. Noen som vet om noen gode bøker om dette? 

Hvilke hensyn er de viktigste dere tar med deres høysensetive barn? 

Anonymkode: ce2f7...555

[Anonym bruker]

Har en høysensitiv 5 åring. Legger til rette for pauser i hverdagen, der hun ikke får bruke skjerm. Stille lek, høytlesing eller lydbok fungerer godt. 

Vi må også begrense antall aktiviteter. Barnehage er nok på hverdager. I helgen kan vi gjerne ha besøk, gå på kino eller kafé, men ikke alt på samme helg. 

Er et helvete å gå ut, fordi hun ikke fikser å kle på seg, men når vi først er ute gjør det henne godt. Utetid, sammen med oss, er gull. 

Har selv fått tips om boken «Hjerteforeldre», men ikke rukket å lese den ennå. 

Anonymkode: ff5c3...c50

[MMP]

Jeg har ikke peiling... men har bare en tanke. Jeg tror ikke det er så lurt å skjerme høysensitive barn 100%. De må utsettes litt for hverdagen de møter en dag som voksen, og tror gradvis tilvenning kanskje er viktig. 

MEN, det kan være jeg tar helt feil.

[Anonym bruker]

1 time siden, MMP skrev:

Jeg har ikke peiling... men har bare en tanke. Jeg tror ikke det er så lurt å skjerme høysensitive barn 100%. De må utsettes litt for hverdagen de møter en dag som voksen, og tror gradvis tilvenning kanskje er viktig. 

MEN, det kan være jeg tar helt feil.

Jeg er det. Og de må ikke skjermes 100%. For de må lære seg å takle situasjoner som de ikke er helt komfortable med. Så mener du har helt rett 

Anonymkode: a152f...e6e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mistenker at 3åringen er høysensitiv. Noen som vet om noen gode bøker om dette? 

Hvilke hensyn er de viktigste dere tar med deres høysensetive barn? 

Anonymkode: ce2f7...555

Vi skjermet barnet vårt litt før mye. Fordi jeg selv er høysensitiv, og hadde en tøff barndom hvor ingen skjønte meg. 

Barnehagen og vi var på samme "lag", men da vi var på møte med ei fra kommunen pga noen utfordringer , sa hun " Husk at barnet deres er robust også!" 

Etter at vi behandlet henne som vanlig, gikk alt så mye bedre med henne.

Men ! De tar hensyn i bhg. Hun får lov til å ha fast plass. Får konkrete og tydelige beskjeder. Bhg er suverene! De og vi tar hensyn, men ikke dyrker at hun er høysensitiv. 

Hun får beskjeder i god tid, feks. når de har vært ute og skal inn og motsatt. Forberede overganger. 

Om 5 min skal du kle på deg feks. 

Anonymkode: 21686...673

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mistenker at 3åringen er høysensitiv. Noen som vet om noen gode bøker om dette? 

Hvilke hensyn er de viktigste dere tar med deres høysensetive barn? 

Anonymkode: ce2f7...555

Skjerming fra bråk og stress, f eks i form av gode pauser etter barnehagedagene. Fjerne unødige stimuli (radio og tv som står på o.l.)

Forberede henne på endringer og nye ting. Innarbeide rutiner og forutsigbarhet i enda større grad enn for andre barn.

Ha tid, være lyttende, lære deg hennes signaler mht når hun har fått nok og trenger time-out. Lære hennes normale toleransegrense og avslutt aktiviteter, besøk etc FØR hun når den grensen. 

 

Anonymkode: 8a9fc...eb4

[Anonym bruker]

8 timer siden, MMP skrev:

Jeg har ikke peiling... men har bare en tanke. Jeg tror ikke det er så lurt å skjerme høysensitive barn 100%. De må utsettes litt for hverdagen de møter en dag som voksen, og tror gradvis tilvenning kanskje er viktig. 

MEN, det kan være jeg tar helt feil.

Hensikten er absolutt ikke å skjerme 100%, men jeg ser at å behandle henne som et "vanlig" barn resulterer i frustrasjon og gråting. Jeg kjenner henne så godt at jeg leser signalene hennes til len hver tid, men øvrig familie mener dette er baaare tull og at hun er sånn fordi jeg duller. Jeg tenker som deg : gradvis tilvenning. Men jeg tenker også at det skal foregå på hennes premisser sånn at hun føler mestring i situasjoner hvor hun føler seg utrygg, og at komfortsonen dermed må utvides med museskritt for hver gang.

Kan hende JEG tar feil også, men derfor ønsker jeg bøker og erfaringer på tema 😄

Hi

Anonymkode: ce2f7...555

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en høysensitiv 5 åring. Legger til rette for pauser i hverdagen, der hun ikke får bruke skjerm. Stille lek, høytlesing eller lydbok fungerer godt. 

Vi må også begrense antall aktiviteter. Barnehage er nok på hverdager. I helgen kan vi gjerne ha besøk, gå på kino eller kafé, men ikke alt på samme helg. 

Er et helvete å gå ut, fordi hun ikke fikser å kle på seg, men når vi først er ute gjør det henne godt. Utetid, sammen med oss, er gull. 

Har selv fått tips om boken «Hjerteforeldre», men ikke rukket å lese den ennå. 

Anonymkode: ff5c3...c50

Jeg mener heller ikke at hun skal skjermes 100%, mener at vi må hjelpe henne til å forstå egne reaksjoner, og gi henne noen verktøy for å takle hverdagen. 

Og vi går ut altså, hver gang. 

Anonymkode: ff5c3...c50

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hensikten er absolutt ikke å skjerme 100%, men jeg ser at å behandle henne som et "vanlig" barn resulterer i frustrasjon og gråting. Jeg kjenner henne så godt at jeg leser signalene hennes til len hver tid, men øvrig familie mener dette er baaare tull og at hun er sånn fordi jeg duller. Jeg tenker som deg : gradvis tilvenning. Men jeg tenker også at det skal foregå på hennes premisser sånn at hun føler mestring i situasjoner hvor hun føler seg utrygg, og at komfortsonen dermed må utvides med museskritt for hver gang.

Kan hende JEG tar feil også, men derfor ønsker jeg bøker og erfaringer på tema 😄

Hi

Anonymkode: ce2f7...555

Du gjør det riktige ! 😃❤ Jenta vår hadde en litt dårlig periode fra 3 - 4 1/2 år. Nå er hun 5 år. Hun har utviklet seg ENORMT ! Skolen vet at hun trenger litt ekstra , men hun har blitt en skikkelig tøffing ! Familien har alltid himlet med øynene når hun har vært redd i familieselskaper... og de er superoverasket over at hun er så tøff nå..

Det beste er å stille opp for dattern din. Ikke bry deg om at andre syns du duller. Du gir kjærlighet og trygghet.

Vi fikk hjelp fra bhg og de tok også inn en 3. Part. Alt løste seg 😊

Jeg så foresten en episode på innskrivningsdagen. Barnet vårt ville at en av vi ďforeldrene skulle bli med inn i klasserommet. Det skulle egentlig bare være barna. Far ble med. Han gikk senere ut igjen. Da en annen gruppe barn skulle inn i et annet rom, var det ei jente som gråt . En helt forferdelig gråt. Hun var redd. Mammaen sa ingenting. Virket som hun syns det var flaut at barnet holdt rundt bena hennes. Mora prøvde å dytte bort barnet. Jeg fikk tårer i øynene. Mora ble med jenta. Men det ble en dårlig opplevelse for jenta. Hun trengte trygghet, ikke skam. 

Anonymkode: 21686...673

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da en annen gruppe barn skulle inn i et annet rom, var det ei jente som gråt . En helt forferdelig gråt. Hun var redd. Mammaen sa ingenting. Virket som hun syns det var flaut at barnet holdt rundt bena hennes. Mora prøvde å dytte bort barnet. Jeg fikk tårer i øynene. Mora ble med jenta. Men det ble en dårlig opplevelse for jenta. Hun trengte trygghet, ikke skam. 

Anonymkode: 21686...673

Hjerteskjærende. Man tenker vel at dette er en av de mødrene som har opplevd igjen og igjen at storfamilie, venner og naboer himler med øynene og er forståsegpåere som bare syns at mor duller for mye og at jenta må gjøres tøffere ved å slenges ut på dypt vann igjen og igjen. Og på den måten blir hun aldri egentlig trygg, for hun tvinges stadig til å gjøre noe som er et nummer for stort for henne. Selvforsterkende. I stedet burde moren ha fulgt mammahjertet og gitt dobbelt så mye trygghet.

HI; et annet tips som kan høres banalt ut, men som er bra for høysensitive barn: la henne ha undertøy, stillongs og sokker på vranga! Min sensitive bror gikk nesten amok av sømmer, vaskelapper og innbretter som klødde og stakk. 

 

Anonymkode: 8a9fc...eb4

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

HI; et annet tips som kan høres banalt ut, men som er bra for høysensitive barn: la henne ha undertøy, stillongs og sokker på vranga! Min sensitive bror gikk nesten amok av sømmer, vaskelapper og innbretter som klødde og stakk. 

 

Anonymkode: 8a9fc...eb4

Det var jo HELT genialt. Det rabler for min lille frøken hver morgen, selv om jeg ser at hun mobiliserer all sin styrke for å kle på seg. 

Anonymkode: ff5c3...c50

[Anonym bruker]

Jeg er sensitiv selv og har fått en datter som er det. 

Det er ikke noe problem å leve med, så lenge man kjenner seg selv og lytter litt til seg selv. 

Datteren min har alltid trengt tid for seg selv etter å ha vært sammen med mange, så etter barnehage og etterhvert skole er det rommet sitt helt alene som gjelder. Hun trekker seg tilbake og bare er alene, nynner, leker litt med noen bamser, bare nyter ro rundt seg. Etter en stund er hun klar for å være sammen med folk igjen.

Hun fikk også helt fnatt av fritidsaktiviteter i stor hall, det ble for mye støy når hun egentlig var litt sliten på ettermiddagen. Selv ballett ble slitsomt for henne, hun kom gråtende ut med hendene for ørene fordi den klassiske musikken var så høy. Nå går hun på turning, der stortrives hun. Turnhallen er mer dempet, kanskje pga alle mattene og trampilinene, men også fordi trenerne der har mer tuktus og er strengere, det er ikke lov å frese rundt med hyl og skrik på turnapparatene.

Hun synes skolestarten var slitsom, alt det nye, nye rom, nye mennesker, osv, hun gikk ned i vekt, var blek og sliten første halvåret på skolen. Men så gikk det seg til også og hun er veldig glad i skolen i dag.

Hun har hatt noen perioder med seperasjonsangst, sist da hun var rundt 8 år (3.klasse). Da gråt hun om morgenen og ville ikke på skolen, turte ikke gå i bursdager, ville bare ha venninner på besøk men nektet å gå på besøk osv. Jeg fulgte henne. Lot henne ikke slippe, men var noen skritt bak henne. Sendte med henne en liten veske med mobil i når hun skulle i bursdag og lovet at jeg bare skulle gå en tur i nærmiljøet rundt bursdagen mens hun var der og at hun kunne ringe meg om det var noe. Gradvis gikk det over, nå går hun i 5.klasse og finnes ikke engstelig for å være borte fra meg lenger. Var med en venninne på hytta forrige helg..

Noe av det verste hun vet er kjøpesentere, ser hun blir helt blek og mistrives veldig der. Derfor drar vi ikke dit for å kose oss en lørdag formiddag liksom, vi tilbringer ikke timevis på senteret. Men hun kan ikke helt slippe unna heller, man må bare lære seg å overleve ting man ikke liker også. Så trenger hun en bukse drar vi på senteret og prøver noen bukser, handler og reiser hjem igjen. Såpass må hun bare læret seg å tåle, og det går fint.

Anonymkode: 9fae6...8e0

[Anonym bruker]

Guri malla...

 

Anonymkode: 61606...889

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Guri malla...

 

Anonymkode: 61606...889

Hva er problemet ditt? Skjønner ikke at alle barn er forskjellige? Tror du sitter på fasiten fordi du har fire barn og dermed kan aaalt om alle andre sine også? 

Anonymkode: ce2f7...555

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noe av det verste hun vet er kjøpesentere, ser hun blir helt blek og mistrives veldig der. Derfor drar vi ikke dit for å kose oss en lørdag formiddag liksom, vi tilbringer ikke timevis på senteret. Men hun kan ikke helt slippe unna heller, man må bare lære seg å overleve ting man ikke liker også. Så trenger hun en bukse drar vi på senteret og prøver noen bukser, handler og reiser hjem igjen. Såpass må hun bare læret seg å tåle, og det går fint.

Anonymkode: 9fae6...8e0

Jeg er IKKE høysensitiv, men hater kjøpesentrene likevel...!

Anonymkode: 8a9fc...eb4

[Anonym bruker]

hva vil det si ? og være høysensitiv

Anonymkode: e712a...46f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere bare må fortsette å pakke ungene i bomull og bobleplast, men husk at ungene etter hvert blir ungdommer og voksne. Trøkken de da får, når de da møter virkeligheten, den blir tøff. Den er tøff for mange uten bomull og bobleplast, fy flate så brutalt det blir for dem som tidligere har vært innpakket og skjermet. 

Ungdomsskole og videregående er én ting, men studenttilværelse og arbeidsliv... 

Med tanke på at det blir færre og færre mennesker her i landet til å fylle alle jobbene, og til å ta vare på alle de eldre, så er det skremmende å tenke på at mange har levd så beskyttet og fjernt fra livets tøffe hverdag. 

Jeg mener det er viktig å la ungene få kjenne på virkeligheten, selvsagt litt etter hvert, men å skjerme, tilpasse og beskytte i n'te potens - det er å gjøre ungene bjørnetjenester og ris til egen bak. 

Anonymkode: 61606...889

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hva vil det si ? og være høysensitiv

Anonymkode: e712a...46f

Det vil si at man ikke tåler den virkelige verden, det er barn som overbeskyttes og skjermes for alt som kanskje i verste fall kan tenkes å være litt ubehagelig. 

Anonymkode: 61606...889

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hva vil det si ? og være høysensitiv

Anonymkode: e712a...46f

Det er et personlighetstrekk.

https://www.aftenposten.no/norge/i/G1wGm/Barna-som-ikke-bare-kan-ta-seg-sammen

Anonymkode: 9fae6...8e0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vil si at man ikke tåler den virkelige verden, det er barn som overbeskyttes og skjermes for alt som kanskje i verste fall kan tenkes å være litt ubehagelig. 

Anonymkode: 61606...889

For et idiotisk svar, det er da slett ikke sånn.

 

Anonymkode: 9fae6...8e0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er et personlighetstrekk.

https://www.aftenposten.no/norge/i/G1wGm/Barna-som-ikke-bare-kan-ta-seg-sammen

Anonymkode: 9fae6...8e0

takk for svar

Anonymkode: e712a...46f

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For et idiotisk svar, det er da slett ikke sånn.

 

Anonymkode: 9fae6...8e0

Nja... Jeg er nå slett ikke så sikker på det, du... 

Jeg observerer slike beskyttede aspeløv omtrent daglig. 

Anonymkode: 61606...889

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vil si at man ikke tåler den virkelige verden, det er barn som overbeskyttes og skjermes for alt som kanskje i verste fall kan tenkes å være litt ubehagelig. 

Anonymkode: 61606...889

Det handler om å tilpasse. Mine foreldre gjorde det for meg. Det har gjort at jeg har lært å kjenne mine egne grenser, og kan tilpasse for meg selv i hverdagen som voksen. Jeg var veldig sensitiv som barn. Er fortsatt sensitiv for mange ting, men har med meg gode strategier som gjør at jeg fungerer godt.

Jeg tåler den virkelige verden. Har høy utdanning og en til tider ganske stressende jobb. Følger opp barna mine, bedre enn mange andre. 

Det ene barnet mitt er også veldig sensitiv. Ganske lik meg, egentlig. Kjenner meg igjen i barnets væremåte og måte å tenke på. Så vi tilpasser for barnet, som vi ville gjort uansett hva slags utfordringer det skulle hatt. Barnehagen var, og nå skolen, er flinke.

Barnet er også det som kan defineres som evnerik. Sikkert derfor det har vært lett å få skolen til å tilpasse, enn å komme med ord som «høysensitiv». Selv bruker jeg ikke «høysensitiv» da det er så vagt, og det møtes med fordommer. Sikkert fordi det er «selvdiagnostisert».

Det er ingen sammenheng mellom høysensitivitet og evnenivå, men mange av mitt barnets behov kan heldigvis knyttes til det å være evnerik, med en litt annen måte å oppleve verden på. 

Anonymkode: 32a01...c58

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nja... Jeg er nå slett ikke så sikker på det, du... 

Jeg observerer slike beskyttede aspeløv omtrent daglig. 

Anonymkode: 61606...889

At det finnes overbeskyttede barn der du ferdes, betyr ikke at de barna er sensitive. Og det betyr heller ikke at de sensitive barna blir overbeskyttet. Sjansen er stor for at de du observerer og kaller aspeløv, bare har helikoptermødre; mens de som faktisk er sensitive merker du ikke overhodet...

Anonymkode: 8a9fc...eb4

[Anonym bruker]

Mye sv det dom nevnes her er da helt ordinært; å ikke trives på kjøpesentre, å ikke trives u støyete idrettshaller, å ha behov for egentid etter barnehage, å begrense aktiviteter, å gi rom for stille aktiviteter osv

Dett trenger man virkelig ikje sette en diagnose på!

Anonymkode: c1312...810