16 åringen vil ikke hjem fra far

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare si at du ikke leverer flyttemelding før han har vært hjemme å pakket tingene sine og pratet med læreren. 

 

At far tar 16 åringens mobil og at han fortsatt vil bo der tror jeg ingenting på. Jeg har selv en 15 åring. Far kommer ikke inn på telefonen uten at 16 åringen selv vil.

 

sånn som 16 åringen har vært i oppførselen med deg vitner om at dere to ikke har særlig god relasjon. Du kjenner heller ikke foreldrene til vennene hans. Kanskje det er bra at flyttet til far så far kan følge han opp?

 

jada jeg har lest at du mener han er manipulerende men en sak har minst 3 sider.

Anonymkode: 0b31f...660

Da har du ikke lest alt
Jeg skrev nemlig lenger opp at jeg ikke tror at han har tatt telefonen fra gutten og skrevet dette uten hans vilje, men at han har hjulpet han å formulere seg skriftlig. Søsteren hans har også kommunisert med han samme dagen, og reagerte på at han skrev "rart". Bruker formuleringer som jeg kjenner fra faren, ord og uttrykk jeg aldri har hørt han si. Så den kan jeg ta gift på.

Og han har fått en del nye venner det siste året på ungdomsskolen. Er det vanlig at man skal kjenne foreldrene til 16-åringers venner? Det gjorde ihvertfall ikke mine foreldre om mine venner på ungdomsskolen. Det er ikke som på barneskolen da.

Og at han er manipulerende: Er ikke noe som kommer bare fra meg. Det er dette min datter oppgir som årsaken til at hun ikke vil opp dit lenger. Det er dette som er årsaken til at hjemmebaserte tjenester måtte rotere folkene de sendte til han. Dette var et av tingene som han snakket om i terapien på Dps, der en unnskyldning til meg for hva jeg hadde måtte gå igjennom var en del av denne prosessen. "Manipulasjon er alt jeg kan", sa han når han unnskyldte seg til meg for hva han hadde gjort mot meg dengang, og viste til sin egen oppvekst. 

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

Jeg tror ellers at det neste som skjer i saken er at far gjennom advokaten sin sender inn til Lagmannsretten en begjæring om midlertidig overføring av omsorg for de andre barna, basert på årsaken til at guttungen ønsker å flytte til far. Dette prøvde han seg på i fjor også. Jeg vet ikke hvilken historie de vil kjøre, men jeg tror at denne gangen har han store muligheter for å få dette gjennom.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da har du ikke lest alt
Jeg skrev nemlig lenger opp at jeg ikke tror at han har tatt telefonen fra gutten og skrevet dette uten hans vilje, men at han har hjulpet han å formulere seg skriftlig. Søsteren hans har også kommunisert med han samme dagen, og reagerte på at han skrev "rart". Bruker formuleringer som jeg kjenner fra faren, ord og uttrykk jeg aldri har hørt han si. Så den kan jeg ta gift på.

Og han har fått en del nye venner det siste året på ungdomsskolen. Er det vanlig at man skal kjenne foreldrene til 16-åringers venner? Det gjorde ihvertfall ikke mine foreldre om mine venner på ungdomsskolen. Det er ikke som på barneskolen da.

Og at han er manipulerende: Er ikke noe som kommer bare fra meg. Det er dette min datter oppgir som årsaken til at hun ikke vil opp dit lenger. Det er dette som er årsaken til at hjemmebaserte tjenester måtte rotere folkene de sendte til han. Dette var et av tingene som han snakket om i terapien på Dps, der en unnskyldning til meg for hva jeg hadde måtte gå igjennom var en del av denne prosessen. "Manipulasjon er alt jeg kan", sa han når han unnskyldte seg til meg for hva han hadde gjort mot meg dengang, og viste til sin egen oppvekst. 

Anonymkode: 4fed4...ab0

Vel jenta nekter å besøke far og gutten nekter reise hjem til mor. Det høres ut som om dere kjemper en kamp og bruker barna begge to.

 

 

Anonymkode: 0b31f...660

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel jenta nekter å besøke far og gutten nekter reise hjem til mor. Det høres ut som om dere kjemper en kamp og bruker barna begge to.

 

 

Anonymkode: 0b31f...660

Det er løgn.
Den eneste som har brukt barna er far. Jeg har aldri sagt et negativt ord om faren. Jenta har fortalt at grunnen til at hun ikke vil opp er at far snakker så mye stygt om meg, og at det er vanskelig å se meg i øynene når hun kommer hjem. Sånn vil hun ikke ha det. Han presser også hele tiden på at hun skal bo hos ham, noe hun synes er vanskelig. Det er altså ikke som følge av noe jeg har gjort eller sagt som er årsaken til at hun ikke vil til far. Hver gang min sønn har kommet hjem far samvær med far har han vært ufin mot meg, og brukt kalleord på meg og mitt liv som ellers er noe jeg bare har hørt fra far. Far har jobbet hardt for å ødelegge barnas forhold til mor, og har lyktes med min eldste sønn. Alt dette har jeg skrevet før i tråden. 

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er løgn.
Den eneste som har brukt barna er far. Jeg har aldri sagt et negativt ord om faren. Jenta har fortalt at grunnen til at hun ikke vil opp er at far snakker så mye stygt om meg, og at det er vanskelig å se meg i øynene når hun kommer hjem. Sånn vil hun ikke ha det. Han presser også hele tiden på at hun skal bo hos ham, noe hun synes er vanskelig. Det er altså ikke som følge av noe jeg har gjort eller sagt som er årsaken til at hun ikke vil til far. Hver gang min sønn har kommet hjem far samvær med far har han vært ufin mot meg, og brukt kalleord på meg og mitt liv som ellers er noe jeg bare har hørt fra far. Far har jobbet hardt for å ødelegge barnas forhold til mor, og har lyktes med min eldste sønn. Alt dette har jeg skrevet før i tråden. 

Anonymkode: 4fed4...ab0

Nettopp dette du forteller om nå, er hva jeg vil si er omsorgssvikt. Han plasserer dem i en lojalitetskonflikt, og det er ødeleggende for barns psykiske helse. En ansvarlig forelder ville ikke finne på noe sånt.

Anonymkode: 33d73...140

[simbafar]

Hei anonym, jeg skulle gjerne kommet i kontakt med deg da jeg dessverre har en eks som er som din. Kanskje vi kan støtte hverandre? 

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å komme sønnen din i møte. 

Han er en tenåringsgutt som trenger en mann å identifisere seg med. Dessverre er far en mindre ideell rollefigur, men det fjerner ikke guttens behov for å knytte seg nærmere faren. 

Hvis du har is i magen, opptrer voksent og lar ham gjøre seg egne erfaringer nå vil han føle seg respektert og sett av deg. Jeg tror det er den beste investeringen i deres forhold nå. På sikt vil han se denne situasjonen i et helt annet lys og forhåpentligvis komme «tilbake» til deg i voksen alder.

La ham flytte, fortell gjerne at du vil savne ham men ikke tving han til å bli hos deg. Det vil bare skape en større kløft. 

Anonymkode: e2961...c4e

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å komme sønnen din i møte. 

Han er en tenåringsgutt som trenger en mann å identifisere seg med. Dessverre er far en mindre ideell rollefigur, men det fjerner ikke guttens behov for å knytte seg nærmere faren. 

Hvis du har is i magen, opptrer voksent og lar ham gjøre seg egne erfaringer nå vil han føle seg respektert og sett av deg. Jeg tror det er den beste investeringen i deres forhold nå. På sikt vil han se denne situasjonen i et helt annet lys og forhåpentligvis komme «tilbake» til deg i voksen alder.

La ham flytte, fortell gjerne at du vil savne ham men ikke tving han til å bli hos deg. Det vil bare skape en større kløft. 

Anonymkode: e2961...c4e

Ja, du har sikkert rett. Jeg gir han uansett aldri opp, er glad i han uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

Jeg har ellers stor uro for at barnevernet skal hente de andre ungene som følge av dette, som følge av hva far har formidlet at guttungen forteller om meg. At det skal skapes et bilde her av meg som gjør at de andre barna må reddes vekk. Vet at han snakket med dem på tirsdag. Eller at det skal sendes en begjæring til lagmannsretten om midlertidig omsorgsovertagelse, basert på det som har skjedd. Og at de får medhold. Sover dårlig og tenker bare på hva det neste som skjer vil være.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt han flytte til far, men ikke før skoleåret var ferdig. Hva med vgs? Har han ikke søkt der du bor? Får han flytte over søknaden til et annet fylke? Hvis ikke,  hva skal han gjøre det neste året da? Freder far de to minste barna hvis eldste flytter? Og datteren din må jo bare blokke faren på alle plan. (Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er da) Men det må ihvertfall være slitsomt for henne...

Anonymkode: dddf4...31b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde latt han flytte til far, men ikke før skoleåret var ferdig. Hva med vgs? Har han ikke søkt der du bor? Får han flytte over søknaden til et annet fylke? Hvis ikke,  hva skal han gjøre det neste året da? Freder far de to minste barna hvis eldste flytter? Og datteren din må jo bare blokke faren på alle plan. (Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er da) Men det må ihvertfall være slitsomt for henne...

Anonymkode: dddf4...31b

 

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ellers stor uro for at barnevernet skal hente de andre ungene som følge av dette, som følge av hva far har formidlet at guttungen forteller om meg. At det skal skapes et bilde her av meg som gjør at de andre barna må reddes vekk. Vet at han snakket med dem på tirsdag. Eller at det skal sendes en begjæring til lagmannsretten om midlertidig omsorgsovertagelse, basert på det som har skjedd. Og at de får medhold. Sover dårlig og tenker bare på hva det neste som skjer vil være.

Anonymkode: 4fed4...ab0

Jeg skjønner uroen din godt, men dette er ikke første gang bv eller lagmannsrett opplever en Kramer vs Kramer. De menneskene som tidligere har avslørt din eks som manipulerende må kunne vitne eller komme med uttalelser. Hvor gammel er din datter? Be om full åpenhet fra alle. Samle alle bevis fra tidligere korrespondanse med og om din mann og barna. Be om å få utlevert barnas journaler fra aktuelle instanser. Still beredt overalt. 

Anonymkode: fac4a...112

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skjønner uroen din godt, men dette er ikke første gang bv eller lagmannsrett opplever en Kramer vs Kramer. De menneskene som tidligere har avslørt din eks som manipulerende må kunne vitne eller komme med uttalelser. Hvor gammel er din datter? Be om full åpenhet fra alle. Samle alle bevis fra tidligere korrespondanse med og om din mann og barna. Be om å få utlevert barnas journaler fra aktuelle instanser. Still beredt overalt. 

Anonymkode: fac4a...112

Mente ikke å sitere det første innlegget. 

Anonymkode: fac4a...112

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde latt han flytte til far, men ikke før skoleåret var ferdig. Hva med vgs? Har han ikke søkt der du bor? Får han flytte over søknaden til et annet fylke? Hvis ikke,  hva skal han gjøre det neste året da? Freder far de to minste barna hvis eldste flytter? Og datteren din må jo bare blokke faren på alle plan. (Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er da) Men det må ihvertfall være slitsomt for henne...

Anonymkode: dddf4...31b

Advokaten min sier at det er lite jeg kan gjøre, han er gammel nok til å ta egne beslutninger. Synes også han burde vente til vgs. Han har søkt både nord og sør. Men iom at man blir prioritert i fylket man tilhører, så er det vel viktig å flytte først.

Hans agenda er å overta omsorgen for alle barna, så han freder nok ikke de minste. Vi venter på at saken skal opp i lagmannsretten.

Jenta er 14 år, og hun har uttalt at hun aldri vil treffe sin far igjen, så lenge hun lever. Så sånn er det. Tøft for henne ja, men lettere nå som hun har blokkert hans kommunikasjon.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skjønner uroen din godt, men dette er ikke første gang bv eller lagmannsrett opplever en Kramer vs Kramer. De menneskene som tidligere har avslørt din eks som manipulerende må kunne vitne eller komme med uttalelser. Hvor gammel er din datter? Be om full åpenhet fra alle. Samle alle bevis fra tidligere korrespondanse med og om din mann og barna. Be om å få utlevert barnas journaler fra aktuelle instanser. Still beredt overalt. 

Anonymkode: fac4a...112

Hun er 14 nå. Det er mest muntlig kommunikasjon, men jeg har noe skriftlig. Ja, mange kan avsløre at han er manipulerende, men vet ikke hvorvidt de kommer til orde i en slik midlertidig omplassering av barna, som kan skje før rettssaken. Vet ikke hvor kjapt de gjør slike avgjørelser, og tror det da bare er dommeren som skal vurdere.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Nyttårs barn]

Herregud for et sirkus. Mulig at eksen din er en manipulerende drittsekk, hvordan kunne du få fire barn med en slik mann? Er du i jobb HI, kan du egentlig forsørge barna dine?

Og om det du sier stemmer, så må jo dette være svært traumatiserende for hele ungeflokken. Dere ødelegger barna med denne drakampen.

Jeg ville latt sønnen flytte til far, det er tydelig at han føler en form for lojalitetskonflikt. En gutt trenger en far og selv om din eks ikke akkurat er et praktekseplar så er det pappaen til sønnen din. Han skal nå bli en mann og trenger et forbilde.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Advokaten min sier at det er lite jeg kan gjøre, han er gammel nok til å ta egne beslutninger. Synes også han burde vente til vgs. Han har søkt både nord og sør. Men iom at man blir prioritert i fylket man tilhører, så er det vel viktig å flytte først.

Hans agenda er å overta omsorgen for alle barna, så han freder nok ikke de minste. Vi venter på at saken skal opp i lagmannsretten.

Jenta er 14 år, og hun har uttalt at hun aldri vil treffe sin far igjen, så lenge hun lever. Så sånn er det. Tøft for henne ja, men lettere nå som hun har blokkert hans kommunikasjon.

Anonymkode: 4fed4...ab0

dersom hans agenda er og overta barna korleis skal han klare det når din 14 åring sier slik. Det er klinisk umulig for far da. 14 åringen sin uttalelse teller kjempemykje.

 

Anonymkode: 0ad2e...a54

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Herregud for et sirkus. Mulig at eksen din er en manipulerende drittsekk, hvordan kunne du få fire barn med en slik mann? Er du i jobb HI, kan du egentlig forsørge barna dine?

Og om det du sier stemmer, så må jo dette være svært traumatiserende for hele ungeflokken. Dere ødelegger barna med denne drakampen.

Jeg ville latt sønnen flytte til far, det er tydelig at han føler en form for lojalitetskonflikt. En gutt trenger en far og selv om din eks ikke akkurat er et praktekseplar så er det pappaen til sønnen din. Han skal nå bli en mann og trenger et forbilde.

Jeg er i jobb ja, hvorfor spør du om det? Tenker du at jeg er ressurssvak? Jeg har lederstilling i en organisasjon.

Kommer ikke å nekte han å flytte, for jeg har ikke mulighet til å gjøre det.

Hvordan jeg kune få fire barn med en slik mann... Ja, der kom den. Bruk mot meg de valg jeg gjorde som naiv 20-åring.

Jeg vet at jeg trenger ikke å svare, men det er faktisk litt terapeutisk for meg å skrive om dette. Så les den som gidder.

Det kom inn en karismatisk mann i mitt liv for mange år siden. Alt han sa var fantastisk og smart. Alt han gjorde var utrolig. Alle menneskene han traff gjennom meg var henført av denne fantastiske mannen. Alt han sa trodde vi på. Alle planene han la. Men etterhvert viste det seg å være korthus, alt sammen. Min familie avslørte han lenge før meg, men det hadde ikke nyttet å si noe til meg, for jeg var den mest lojale hustru du kan tenke deg. Hvis hans himmel var rosa, ble min himmel rosa. Hvis gresset i hans verden var blått, var det blått for meg også. Jeg var så lojal at når jeg havnet på sykehuset pga han, og politiet ville snakke med meg, så nektet jeg for alt. Jeg så ikke selv at jeg ble mishandlet, jeg var jo en sterkt ressursterk utdannet kvinne som ville satt ned foten hvis noe sånt skjedde med meg, i mine egne øyne. Selv ikke da han prøvde å dytte meg ut av vinduet i 2 etasje forsto jeg at jeg var i en voldelig relasjon. Når han slo inn veggen bak meg, så tenkte jeg ikke at det var vold iom at han hadde slått veggen og ikke meg. Og når jeg i alle årene etterpå gikk på tå hev for å ikke irritere han, så så jeg ikke selv at det var en selvdestruktiv adferd.

Det gikk 15 år før jeg begynte å forstå. Jeg vet ikke om noen kan se for seg hvordan det er å forstå at du er blitt løyet for i så mange år. Ikke bevisst løyet for, siden han selv trodde på fantasiene sine. Men ingenting av det han hadde fortalt var sant. Jeg måtte rekonstruere alle disse årene vi hadde sammen, og se alt med nye øyne. Når han hadde fortalt at han ikke kunne ha noe med sin mor å gjøre fordi hun var så manipulerende - og jeg dermed hadde tatt avstand fra henne selv - var hun virkelig manipulerende? Hadde min relasjon til henne vært bygd på en løgn? Var hun kanskje en flott dame jeg kunne ha blitt kjent med og som kunne vært et positivt tilskudd til vår familie? Alle historiene han hadde fortalt fra sin barndom, var de sanne? Alle små og større historier han hadde fortalt gjennom våre år sammen - hva var egentlig sant? Det var først rett før han ble innlagt på DPS for blant annet paranoia at ting begynte å falle på plass. Da tok fantasiene hans nye høyder, og han hadde ideer om at noen var inne i huset vårt om natten og puttet gift i melka hans. Da skjønte jeg at han ikke var frisk. Men bare for noen år før dette, så husker jeg at trodde på han, når han fortalte at han hørte et ekstra klikk på telefonen, og at han høyst sannsynlig ble avlyttet pga hans ytringer om korrupsjon i kommunen. At det var en konspirasjon rundt oss, og at vi derfor måtte flytte. Ja, jeg trodde på alt i 15 år. Eller lukket øynene.

Men jeg forsøkte å dra mange ganger. Jeg forsøkte rett før jeg fødte min første, og året etter det igjen, og året etter det igjen. Jeg planla mange ganger, men jeg trodde ikke at jeg kunne få det til. Jeg kan riste på hodet nå, for i dag hadde jeg ikke tatt dritt fra noen. Men jeg vet nå at fra den dagen jeg traff han ble jeg mindre og mindre verdt i egne øyne, slik at jeg til slutt ikke eide noen selvtillitt. Det gikk først opp for meg når han var innlagt på psykiatrisk, hvor godt jeg hadde det. Og så gikk det opp for meg hvorfor: De var de daglige spydighetene mot meg, stikkene, som jeg ikke kunne kjenne lenger. Jeg hadde blitt så vant med dem, at jeg alltid gikk i forsvar. Alltid klar til å håndtere et verbalt stikk som gikk på min person, noe som gjorde at jeg krympet litt for hver dag. Og først når han ikke var der, kunne jeg kjenne behaget av å ikke skulle håndtere disse angrepene hele tiden. Jeg hadde aldri akseptert å bli behandlet slik i dag, men jeg var på 20 år når jeg traff han, jeg trodde jeg var smart og sterk og alt det der, men jeg var bare en naiv jentunge som visste ingenting om livet og om menn. Og som var skikkelig uheldig med sin første ordentlige erfaring med en mann. Slik at jeg i dag ikke kan se for meg hvordan en vanlig relasjon er. Og det er nok derfor velger å leve enslig, å ikke risikere noe gjennom å treffe en ny mann.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

dersom hans agenda er og overta barna korleis skal han klare det når din 14 åring sier slik. Det er klinisk umulig for far da. 14 åringen sin uttalelse teller kjempemykje.

 

Anonymkode: 0ad2e...a54

Ja håper det. Men i tingretten ble det tolket som at jeg hadde manipulert henne til å ikke ville til far, slik at dette ble brukt mot meg der. Det passet i hans narrativ om at jeg var manipulerende, og hadde manipulert han i alle år. Forskjellen da i forhold til nå, er at hun ikke ønsket å fortelle hvorfor hun ikke ville til far. Nå vil hun fortelle alt.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i jobb ja, hvorfor spør du om det? Tenker du at jeg er ressurssvak? Jeg har lederstilling i en organisasjon.

Kommer ikke å nekte han å flytte, for jeg har ikke mulighet til å gjøre det.

Hvordan jeg kune få fire barn med en slik mann... Ja, der kom den. Bruk mot meg de valg jeg gjorde som naiv 20-åring.

Jeg vet at jeg trenger ikke å svare, men det er faktisk litt terapeutisk for meg å skrive om dette. Så les den som gidder.

Det kom inn en karismatisk mann i mitt liv for mange år siden. Alt han sa var fantastisk og smart. Alt han gjorde var utrolig. Alle menneskene han traff gjennom meg var henført av denne fantastiske mannen. Alt han sa trodde vi på. Alle planene han la. Men etterhvert viste det seg å være korthus, alt sammen. Min familie avslørte han lenge før meg, men det hadde ikke nyttet å si noe til meg, for jeg var den mest lojale hustru du kan tenke deg. Hvis hans himmel var rosa, ble min himmel rosa. Hvis gresset i hans verden var blått, var det blått for meg også. Jeg var så lojal at når jeg havnet på sykehuset pga han, og politiet ville snakke med meg, så nektet jeg for alt. Jeg så ikke selv at jeg ble mishandlet, jeg var jo en sterkt ressursterk utdannet kvinne som ville satt ned foten hvis noe sånt skjedde med meg, i mine egne øyne. Selv ikke da han prøvde å dytte meg ut av vinduet i 2 etasje forsto jeg at jeg var i en voldelig relasjon. Når han slo inn veggen bak meg, så tenkte jeg ikke at det var vold iom at han hadde slått veggen og ikke meg. Og når jeg i alle årene etterpå gikk på tå hev for å ikke irritere han, så så jeg ikke selv at det var en selvdestruktiv adferd.

Det gikk 15 år før jeg begynte å forstå. Jeg vet ikke om noen kan se for seg hvordan det er å forstå at du er blitt løyet for i så mange år. Ikke bevisst løyet for, siden han selv trodde på fantasiene sine. Men ingenting av det han hadde fortalt var sant. Jeg måtte rekonstruere alle disse årene vi hadde sammen, og se alt med nye øyne. Når han hadde fortalt at han ikke kunne ha noe med sin mor å gjøre fordi hun var så manipulerende - og jeg dermed hadde tatt avstand fra henne selv - var hun virkelig manipulerende? Hadde min relasjon til henne vært bygd på en løgn? Var hun kanskje en flott dame jeg kunne ha blitt kjent med og som kunne vært et positivt tilskudd til vår familie? Alle historiene han hadde fortalt fra sin barndom, var de sanne? Alle små og større historier han hadde fortalt gjennom våre år sammen - hva var egentlig sant? Det var først rett før han ble innlagt på DPS for blant annet paranoia at ting begynte å falle på plass. Da tok fantasiene hans nye høyder, og han hadde ideer om at noen var inne i huset vårt om natten og puttet gift i melka hans. Da skjønte jeg at han ikke var frisk. Men bare for noen år før dette, så husker jeg at trodde på han, når han fortalte at han hørte et ekstra klikk på telefonen, og at han høyst sannsynlig ble avlyttet pga hans ytringer om korrupsjon i kommunen. At det var en konspirasjon rundt oss, og at vi derfor måtte flytte. Ja, jeg trodde på alt i 15 år. Eller lukket øynene.

Men jeg forsøkte å dra mange ganger. Jeg forsøkte rett før jeg fødte min første, og året etter det igjen, og året etter det igjen. Jeg planla mange ganger, men jeg trodde ikke at jeg kunne få det til. Jeg kan riste på hodet nå, for i dag hadde jeg ikke tatt dritt fra noen. Men jeg vet nå at fra den dagen jeg traff han ble jeg mindre og mindre verdt i egne øyne, slik at jeg til slutt ikke eide noen selvtillitt. Det gikk først opp for meg når han var innlagt på psykiatrisk, hvor godt jeg hadde det. Og så gikk det opp for meg hvorfor: De var de daglige spydighetene mot meg, stikkene, som jeg ikke kunne kjenne lenger. Jeg hadde blitt så vant med dem, at jeg alltid gikk i forsvar. Alltid klar til å håndtere et verbalt stikk som gikk på min person, noe som gjorde at jeg krympet litt for hver dag. Og først når han ikke var der, kunne jeg kjenne behaget av å ikke skulle håndtere disse angrepene hele tiden. Jeg hadde aldri akseptert å bli behandlet slik i dag, men jeg var på 20 år når jeg traff han, jeg trodde jeg var smart og sterk og alt det der, men jeg var bare en naiv jentunge som visste ingenting om livet og om menn. Og som var skikkelig uheldig med sin første ordentlige erfaring med en mann. Slik at jeg i dag ikke kan se for meg hvordan en vanlig relasjon er. Og det er nok derfor velger å leve enslig, å ikke risikere noe gjennom å treffe en ny mann.

Anonymkode: 4fed4...ab0

Jeg opplevde samme. Men jeg slapp ut etter 8 år. Skjønner veldig godt hva du mener.

Min store skrekk er også hva som skjer når barna blir tenåringer.

Sender en klem!

Anonymkode: b7f2f...798

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg tidligere i tråden og i tidligere tråder, Hi.

Vil bare minne deg en gang til på å være forsiktig med å legge ut for mye informasjon, for det du legger ut er jo offentlig og kan bli gjenkjent, også av din eks.

Jeg kan ikke forstå annet enn at din manns sykehistorie må kunne brukes som beviser i saken siden dette går direkte på hvorfor han ikke er egnet til å ha omsorg for sine barn. Veldig viktig at dette blir tatt opp.

Og veldig bra at din datter nå også er villig til å prate om årsaken til at hun ikke vil til far.

Fortsett å være sterk og gjør det rette, Hi. <3

Anonymkode: be9c6...d6b

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart deg tidligere i tråden og i tidligere tråder, Hi.

Vil bare minne deg en gang til på å være forsiktig med å legge ut for mye informasjon, for det du legger ut er jo offentlig og kan bli gjenkjent, også av din eks.

Jeg kan ikke forstå annet enn at din manns sykehistorie må kunne brukes som beviser i saken siden dette går direkte på hvorfor han ikke er egnet til å ha omsorg for sine barn. Veldig viktig at dette blir tatt opp.

Og veldig bra at din datter nå også er villig til å prate om årsaken til at hun ikke vil til far.

Fortsett å være sterk og gjør det rette, Hi. <3

Anonymkode: be9c6...d6b

Takk for påminnelse, jeg skal ikke gi mer detaljer nå. Jeg skriver for meg selv for å få ned historien, slik at det blir lettere å dele dette med både advokat og retten når den tid kommer.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for påminnelse, jeg skal ikke gi mer detaljer nå. Jeg skriver for meg selv for å få ned historien, slik at det blir lettere å dele dette med både advokat og retten når den tid kommer.

Anonymkode: 4fed4...ab0

Det er sikkert lurt å skrive ned alt. Og jeg håper du fører en form for journal/dagbok over alt som har skjedd de siste årene, hva som sies/gjøres, avtaler som brytes, at han nekter ene barnet helsehjelp, hans sykehistorie, sms'er, mailer, barnas reaksjoner når de har hatt kontakt med ham eller vært på samvær.

Men ikke gi mer detaljer, for du har allerede gitt for mange av dem her, spesielt med ett tidligere svar i tråden (hadde jeg vært deg ville jeg spurt adm. om å få slette akkurat det som går på sted - vet ikke om du får det slettet, men jeg synes du bør forsøke).

Lykke til videre!

Anonymkode: be9c6...d6b

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er sikkert lurt å skrive ned alt. Og jeg håper du fører en form for journal/dagbok over alt som har skjedd de siste årene, hva som sies/gjøres, avtaler som brytes, at han nekter ene barnet helsehjelp, hans sykehistorie, sms'er, mailer, barnas reaksjoner når de har hatt kontakt med ham eller vært på samvær.

Men ikke gi mer detaljer, for du har allerede gitt for mange av dem her, spesielt med ett tidligere svar i tråden (hadde jeg vært deg ville jeg spurt adm. om å få slette akkurat det som går på sted - vet ikke om du får det slettet, men jeg synes du bør forsøke).

Lykke til videre!

Anonymkode: be9c6...d6b

Det skal jeg gjøre, takk for tips.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

HI her igjen

I dag har jeg vært i samtale med advokat og guttens rektor. Siden gutten står i fare for å ikke få vitnemål må jeg bare sende den flyttemeldinga for han. Det handler om å sette barnes beste først etc, så det kan vel oppfattes som sabotasje hvis jeg ikke sender den inn. Opprinnelig hadde jeg krevd å snakke med han med Familievernkontoret før jeg sendte inn meldinga, men dette kan slå uheldig ut for min del. Så jeg har sendt inn flyttemeldinga, litt over en uke etter at jeg fikk beskjed om at han ikke kommer tilbake. Kan ikke gjøre annet.

Men som jeg antok, så forsvant dermed også min muligheten til å få snakket med gutten. Fra å i forrige uke si at han kun vil snakke med meg med en tredjepart tilstede, så forteller han nå at han ikke pliktig å møte meg, og ikke har behov for det heller. Jeg har svart at det handler ikke om hva han må eller ikke, men hva som er best her, slik at vi får en grei avslutning, og ikke minst får snakket om det han sier "jeg er klar over", dvs grunnene, som jeg ikke er klar over. 

Har fortalt han at det er ingenting han kan si eller gjøre som får meg til å noensinne slutte å være glad i han. Håper det kan ligge i bakhodet den dagen han føler at han trenger meg.

Kommer til å reise oppover til den timen på FVK uansett om han kommer eller ei. Hadde faren vært normal, hadde han selvsagt oppmuntret gutten til å delta på møtet, men siden det er han som visker i øret hans at han ikke er pliktig til å møte, så er det jo rimelig håpløst.

Jeg er ennå ikke fullt overbevist om at det er dette han virkelig vil, iom at det kom så plutselig, og vi til og med hadde planer for når han kom hjem. Jeg er tvert om overbevist om at far har jobbet knallhardt for å vende gutten mot meg, og at dette har eskalert i det siste, og at samtaler de første dagene på påskesamværet har dyttet han i denne retningen. Husker jo selv hvordan det var når han snakket til meg, ble overbevist om alt. Men jeg får bare forholde meg til det som blir kommunisert, uansett.

Ellers er de andre to barna kommet hjem nå, de fikk vite at storebror skulle bli boende hos faren rett før de reiste på mandag. Veldig preget av det selvsagt. Vondt for alle. Men livet går videre.

Anonymkode: 4fed4...ab0

[Anonym bruker]

På 31. mars 2018 den 17.18, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart deg tidligere i tråden og i tidligere tråder, Hi.

Vil bare minne deg en gang til på å være forsiktig med å legge ut for mye informasjon, for det du legger ut er jo offentlig og kan bli gjenkjent, også av din eks.

Jeg kan ikke forstå annet enn at din manns sykehistorie må kunne brukes som beviser i saken siden dette går direkte på hvorfor han ikke er egnet til å ha omsorg for sine barn. Veldig viktig at dette blir tatt opp.

Og veldig bra at din datter nå også er villig til å prate om årsaken til at hun ikke vil til far.

Fortsett å være sterk og gjør det rette, Hi. <3

Anonymkode: be9c6...d6b

Dette. 

All mulig styrke til deg, Hi. Akkurat nå ser sønnen din også rosa himmel og blått gress, men det vil ikke vedvare...

Anonymkode: 33d73...140