Jeg ble litt trist av mammas ord...😢

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke bedre å helle mimimere kontakt? Det høres jo ikke ut som det er så lurt å konfontrere henne - la heller være å ha noen kontakt med henne for din egen del. HItrenger ikke å lete etter diagnoser eller få henne innlagt, du kan bare ta et valg. Valget er å ikke ha kontakt fordi dette ikke er bra for HI:

Anonymkode: fdd90...1de

Samme for meg hva hi velger, det er da ikke opp til oss? Å minimere kontakt er også kontakt. En belastende kontakt. Å sette premisser for eventuell kontakt eller bryte den, vil gi et enkelt liv for hi på sikt, da hun må få moren på avstand følelsesmessig og det fungerer ikke for alle å ha litt kontakt heller om denne kontakten uten unntak inneholder ubekvemsord og psykisk terror

Anonymkode: 86fe9...d7e

[Anonym bruker]

Eksemplene dine er konkrete og forteller at din mor er alt annet enn normal. Om det er lav iq, psykisk sykdom eller hvafan er egentlig irrelevant, hun er sikkert ikke villig til å la seg dissekere og diagnostisere uansett. 

Jeg ville oppsøkt behandling fir bearbeiding og finne en retning på kontakt med henne. 

 

Jeg har en mor selv. Trodde lenge jeg var psykisk syk selv, men viser seg altså å være henne. Min behandler tror hun har Asperger. Som din mor er hun kronisk antenneløs, iskald, uempatisk og frekk. Hun er imidlertid svært ressurssterk i den forstand at hun eier og driver eget firma, er en oppegående bidragsyter til brutto nasjonalproduktet. 

 

Skriv her, få det ut. Det er IKKE deg det er noe galt med (derfor meg at min 11-åring må fylle bensin fordi jeg ikke tør 🤮). 

Anonymkode: 08337...7d7

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

https://www.google.no/amp/www.independent.co.uk/news/science/toxoplasma-gondii-parasite-that-breeds-in-cats-could-affect-human-behaviour-when-it-infects-people-a6861221.html%3famp

Synes synd på deg HI, men her må du faktisk stå opp for deg selv! Syke syke kattemennesker er det bedre å kutte all kontakt med.  Enkelte kattemennesker (sier ikke alle) er så psycho at man rett og slett må holde seg langt vekke fra dem- moren din inkludert. Jeg hadde en eks-samboer og en eks-svigerinne som var slik. Eksen ville ha katten over sitt eget barn og eks-svigerinna burde vært muret inne etter alt det gale hun gjorde for kattene og mot mennesker på vegne av kattene. Ingen av dem er verken i mitt liv eller mitt barns liv- Takk og lov!

Anonymkode: 72e69...c87

Den linken var fæl lesning! Mennesker bør egentlig holde seg unna katter! 

Anonymkode: 6a529...fda

[Anonym bruker]

Jeg forteller henne stort sett i alle samtaler hvor skapet skal stå. Det er en av grunnene til at hun liker meg minst. Vi snakkes per tlf hver 14 dag, ses gjennomsnittlig 6 ganger i året. Vi feirer ikke jul med henne da jeg ikke orker. Mine barn er første pri. Det som er litt rart er at hun skjerper seg rundt mine barn. Da er hun leken, hyggelig og en veldig flink og kjærlig person. Det er sjelden hun blir sur for bagateller. Problemet er da vi er alene, enten i tlf eller ansikt til ansikt. Da kommer drittsnakket frem, klaging, manglende antenner osv. Nå er ungene mine 5 og 3år, så mulig de går så godt sammen med henne fordi de er så små å lekne. At mormor har noen på samme nivå. 

Min bror sliter også, men har kommet seg. Han ser og snakker med mamma to ganger i året, han orker ikke mer. Hun klager bare på han, forteller han hvor feit han er og at han vil dø ung hvis han ikke skjerper seg. Disse uttalelsene hjelper ikke på en som sliter. Til min bror slenger hun dritt om meg, alt jeg gjør galt og at jeg bør oppdra ungene slik og slik. Det er aldri ett positivt ord om noen av oss, kun katta, sønnen min og innimellom min datter. Hun kan også si at datteren min er så mammadalt og kvass. Med dette mener hun bestemt og toneleiet hennes gjør at jeg forstår at det er litt «dritt» hun slenger.  Det stemmer, min datter er bestemt . Vil mormor ha henne med for å leke å hun sier nei, blir mormor fornærmet og føler hun ikke kommer innpå datteren min. Sønnen min blir alltid med. Derfor liker hun han best.

 

misunner dere med normale foreldre.!

 

hi

Anonymkode: 546db...511

[Anonym bruker]

Jeg ser på meg selv som litt sånn crazy Catlady, da jeg er veldig glad i katter og har mer enn en, men ikke f....om kattene betyr mer enn menneskene i livet mitt, så man kan være veldig glad i katter /dyr , uten å være så spesiell som din mor.

Min bestemor og min tante tante passer godt til beskrivelsen din og jeg trodde et øyeblikk du kunne vært min kusine, men min tante har flere enn 2 barn. 

Min bestemor var helt lik, hun favoriserte visse barn og forskjellsbehandlet så det holdt. Jeg hadde nesten ønsket at mine foreldre hadde distansert seg fra henne, for det skapte sjalusi i både min søskenflokk og i forhold til mine fettere og kusiner, noe som har fulgt oss i voksen alder. Så selv om det var den voksne som var årsaken til forskjellsbehandling, så har det ødelagt hele forholdet til alle barna seg i mellom. Ikke en situasjon jeg unner noen andre for å si det sånn...

De som stilte opp mest for min bestemor, er de som er blitt mest baksnakket og beskyldt for ikke å stille opp, selv om folk rundt oss har sett at vi faktisk har vært tilstede for bestemor hele hennes liv og det var veldig sårt for oss som barn og også når vi ble godt voksne, å forholde oss til en sånn person. Min bestemor viste seg å ha en psykisk sykdom, noe som ble klart når hun ble utredet som gammel dame...og det kan kanskje forklare oppførselen hennes livet gjennom..

Det kan egentlig høres ut som om din mor trenger hjelp, men hvis hun ikke innser selv at det er noe som skurrer, så er det dessverre fint lite dere kan bidra med der.. 

Når man oppfører seg på en sånn måte som det din mor gjør, så tror jeg at det beste for deg og dine barn er å distansere seg mest mulig og bare ha kontakt når det er høyst nødvendig.

 

 

Anonymkode: d6ed3...78b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forteller henne stort sett i alle samtaler hvor skapet skal stå. Det er en av grunnene til at hun liker meg minst. Vi snakkes per tlf hver 14 dag, ses gjennomsnittlig 6 ganger i året. Vi feirer ikke jul med henne da jeg ikke orker. Mine barn er første pri. Det som er litt rart er at hun skjerper seg rundt mine barn. Da er hun leken, hyggelig og en veldig flink og kjærlig person. Det er sjelden hun blir sur for bagateller. Problemet er da vi er alene, enten i tlf eller ansikt til ansikt. Da kommer drittsnakket frem, klaging, manglende antenner osv. Nå er ungene mine 5 og 3år, så mulig de går så godt sammen med henne fordi de er så små å lekne. At mormor har noen på samme nivå. 

Min bror sliter også, men har kommet seg. Han ser og snakker med mamma to ganger i året, han orker ikke mer. Hun klager bare på han, forteller han hvor feit han er og at han vil dø ung hvis han ikke skjerper seg. Disse uttalelsene hjelper ikke på en som sliter. Til min bror slenger hun dritt om meg, alt jeg gjør galt og at jeg bør oppdra ungene slik og slik. Det er aldri ett positivt ord om noen av oss, kun katta, sønnen min og innimellom min datter. Hun kan også si at datteren min er så mammadalt og kvass. Med dette mener hun bestemt og toneleiet hennes gjør at jeg forstår at det er litt «dritt» hun slenger.  Det stemmer, min datter er bestemt . Vil mormor ha henne med for å leke å hun sier nei, blir mormor fornærmet og føler hun ikke kommer innpå datteren min. Sønnen min blir alltid med. Derfor liker hun han best.

 

misunner dere med normale foreldre.!

 

hi

Anonymkode: 546db...511

Jeg tenker at dersom du selv mener og ha forsøkt lenge nok, har gitt henne beskjeder og gitt konsekvenser, kan du med god samvittighet kutte kontakten helt.  Fortell henne hvorfor.

Om du vil, kan du jo la henne «komme tilbake» når/hvis hun klarer oppføre seg som folk flest. Det nytter ikke med halvveis løsninger på slike folk dessverre (snakker av erfaring).

«Folka mine» har aldri vært vel bevart, men etter jeg fikk barn fortalte jeg de hva god oppførsel blant andre er og at jeg ville bryte kontakten med de om de ikke ga seg tvert og det praktiserer jeg! Jeg tar tlf når jeg orker, ringer de evt opp når jeg orker osv... Jeg holder de på en armlengdes avstand og sier de ting jeg ikke aksepterer legger jeg på tlf og slår av lyden. De kan nå meg igjen om noen uker når de får tenkt seg om..., eller de kan la vær. Samme for meg! Ta styringen! Eneste måten og ikke bli følelsesmessig utslitt på ❤️ Jeg orker en halvveis løsning, som du ser, men orker du ikke det er det fullt forståelig det også. Uansett løsning, spill ikke kortene (tid, energi, følelser osv) på dette mennesket, men ha ordentlige folk rundt deg. Oppsøk evt hjelp for å håndtere egne følelser rundt moren din 

Anonymkode: 86fe9...d7e

[Anonym bruker]

Hun kommer aldri til å forandre seg. 

Trolig ville hun fått en eller flere diagnoser om hun hadde blir utredet, men det hadde jo ikke forandret så mye. 

Det beste du kan gjøre er kanskje å akseptere tingenes tilstand. Hun vil aldri bli den gode mammaen du innerst inne hadde ønsket deg. Hold henne på en armlengdes avstand og legg all energien din til egne barn og DEG DELV. 

Klem til deg! 

Anonymkode: cb41b...1d7

[Anonym bruker]

På 7.3.2018 den 23.24, Anonym bruker skrev:

Det er din mor. Selvfølgelig gjør det vondt. Men det er jo tydelig at hun har sitt å stri med, og at du nok gjør klokest i å ikke ta alt hun sier personlig. 

Vet det er vanskelig, har selv en far som i tide og utide lirer av seg de merkeligste ting. Å høre en pappa si " jeg skulle ønske jeg aldri fikk barn" er drittvondt, samme om vedkommende er ustabil eller ikke. 

Skjønner deg med andre ord svært godt,

Anonymkode: db5f7...d26

Under en diskusjom så sa jeg til mamma, at man angrer vel aldri på de barna man har fått. Hun svarte ikke, bare snudde seg vekk. Vel......takk for den.  Det stakk godt må jeg si, å høre foreldre si sånt er ikke gøy. Men det føyer seg bare desverre inn i mye annet rart

Klem til deg d26, til deg hi og til alle dere andre med foreldre som gjør sånt

Anonymkode: 5ac12...a14